Bærekraft i utdanningene ved MH-fakultetet: Hvordan komme i gang?
Et nytt steg på veien: seminaret ‘Kom i gang med bærekraft’ for utdanningsledere ved fakultetet!
Tora og Julia har en delt stilling som bærekraftskoordinatorer ved INB/ MH, og Hilde er leder for PLUS (Støtte for pedagogikk, læring og undervisning) ved MH
Det pågår et arbeid for å integrere et bærekraft-perspektiv ved utdanningene på NTNU, i helseutdanningene generelt, og på Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) spesielt, for å bidra til (det tydelige) målet om utdanning for bærekraftig omstilling.
Hvordan ‘implementere’ bærekraft i utdanningene?
Hva bærekraft betyr for ulike fag og utdanninger er ikke ferdig definert, men noe som må analyseres, diskuteres, og (videre)utvikles i tiden fremover. Arbeidet vil måtte skje både innen og på tvers av fagdisipliner og institusjoner. Siden utviklingen skjer raskt og det er behov for rask omstilling, har vi ikke tid til å vente på at ‘noen’ blir eksperter på feltet, skriver lærebøker og utvikler fag og studieplaner før vi omstiller utdanningene – vi må i stedet koble på fra våre ulike ståsteder, komme i gang, og utvikle faglige grunnlag og utdanningsprinsipper sammen mens vi går – universitetsledere, forskere, faglærere, praksis-veiledere og studenter. Å integrere et bærekraft-perspektiv i utdanningene er med andre ord ikke noe som kan ‘rulles ut’ og ‘implementeres’, men noe som må skje gjennom pågående tverrfaglig samskaping.
Hva betyr så bærekraft for mitt fag eller studieretning?
Den store utfordringen er at hvert fag og studieretning til en viss grad må analysere og videreutvikle dette selv. Det er ikke slik at man kan forvente å finne ferdigutviklede, gode og konkrete definisjoner på hva bærekraft betyr for hvert fag. Men, det finnes en stadig voksende mengde av byggesteiner for å utvikle fagspesifikk forståelse av bærekraft, som hvert fag bør støtte seg på og bygge videre på for å sikre kontakt med fagfronten(e) og dermed kvalitet og relevans.
For å komme i gang med å forstå hva bærekraft betyr for eget fag, er det behov for begrepsavklaring og en viss generell kunnskap om bærekraft, og, for oss på MH, hva bærekraft betyr for helseutdanninger. Basert på en slik generell kunnskap, kan fagfeltene utvikle et mangfold av konkrete eksempler på hva bærekraft kan bety i eget fag – med ulik grad av fagspesifisitet og kompleksitet, ulike vinklinger etc. Summen av disse eksemplene, som vil være i stadig utvikling, vil trolig etter hvert gi et godt, oppdatert, nyansert og helhetlig bilde på hva bærekraft betyr for hvert fag, og fremme videre kritisk analyse og fagutvikling.
Bærekraft-seminar 2 for utdanningslederne ved MH: ‘Kom i gang’
Vi arrangerte et første seminar om bærekraft for utdanningsledere ved fakultetet den 15. mai 2023, som du kan lese om i dette blogginnlegget.
I november holdt vi et andre seminar, med temaet ‘Kom i gang’. Hovedfokuset for seminaret var å gi mange ulike eksempler på hvordan et bærekraft-fokus kan integreres i studieprogrammene ved MH, ved å vise frem små og store initiativer fra ulike undervisningsledere, undervisere og studenter (se program her og Figur 1). Målet er at eksemplene skal inspirere til og senke terskelen for å komme i gang, og vise at det er mange ulike måter å tilnærme seg temaet – samtidig kan summen av eksemplene bidra til å utdype forståelsen for hva bærekraft betyr for helseutdanning.
*Forkortelser: Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap (INB), Institutt for helsevitenskap i Gjøvik (IHG), Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM), Institutt for psykisk helse (IPH), Eksperter-i-Teams (EiT).
Det viktigste, og iblant vanskeligste steget er nettopp det første steget for å komme i gang. Eksemplene i seminaret viste at det ikke nødvendigvis skal så mye til for å komme i gang, og begynne å snakke om det – innad i studieprogrammene, og med studentene i undervisning. Det kom også frem at studieprogrammene ofte allerede har mye å bygge på, i form av kompetanser som er relevante for bærekraft. Samtidig må vi ta innover oss at vi ikke er i mål fordi om ordet bærekraft er nevnt noen ganger i studieplanene og vi kan «svare ut» at implementering er igangsatt. Men hvis vi får ballen til å begynne å rulle, og flest mulig til koble seg på og bli med, så er vi i gang!
Ressursbank for bærekraft i utdanningene ved MH
For å ytterligere bidra til å senke terskelen for å komme i gang, til kunnskapsutveksling og faglig koordinering, jobber vi med å etablere en ressursbank for bærekraft i helseutdanningene ved MH. Denne vil i hovedsak lenke videre til andre sentrale ressurs-sider og -banker, som NTNU sitt bærekraft-initiativ, den nasjonale arbeidsgruppa for «bærekraft i helseutdanningene»/ Senter for bærekraft i helseutdanningen (SHE) og sentrale sider som FN og UNESCO, men vil også gi rom for deling av lokalt tilpassede tips og ressurser. Den første versjonen av ressursbanken ble vist frem på seminaret og fikk konstruktive innspill og tilbakemeldinger – banken vil åpnes for alle på MH i løpet av våren.
Få et inntrykk av seminaret med sitater fra noen av innleggs-holdere:
«KD [Kunnskapsdepartemenet] forventer at NTNU utdanner kandidater som kan bidra til bærekraftig samfunnsutvikling for Norge og verden.» Les mer om KD sin utviklingsavtale for NTNU.
Toril Forbord (Dekan for utdanning, Fakultet for medisin og helsevitenskap)
«For helseutdanningene passer utviklingsavtalen med KD godt og spesielt nøkkelkompetansene for bærekraftig utvikling som Unesco har utarbeidet vil være viktig.» Les mer om UNESCO nøkkelkompetansene.
Hilde Grimstad (Professor NTNU, Leder for PLUS (Senter for pedagogikk, læring og undervisning))
«Vi har følt at vi mangler en plattform med reell påvirkningskraft for å engasjere oss. Et grønt kontor kan være en slik plattform som kan å skape et bindeledd mellom oss [studenter] og ledelsen. […] Det Grønne kontoret kan være en arena der studentene og ansatte sammen jobber for å nå universitetets klima- og miljømål gjennom fire hovedsatsnings-områder: bærekraftig utdanning, klimavennlig forskning, engasjement og handling på universitet, utslippskutt i egen drift. […] Veldig mye av styrken ligger i fellesskap og samarbeid.» Les mer om Grønt kontor initiativet ved NTNU.
Siri Dahl Stoknes (Psykologistudent, NTNU) & Jenny Hellebust (Designstudent, NTNU)
«Det vi lærer skal kunne brukes inn mot samfunnet, det skal være nyttig. For oss betyr det at hvis undervisning skal være bærekraftig så må den tilføye nødvendig kompetanse, den må også bidra til å kunne håndtere endring fordi vi ikke vet hva som er morgendagens utfordringer […] og det må være en utdanning som støtter opp under bærekraften.» Les mer om profesjonsutdanningen sitt opprop om målrettete prioriteringer for å utdanne fremtidenes helsearbeidere.
Ruca Maass (Førsteamanuensis, Ergoterapiutdanning, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap)
«Folkehelsearbeid handler veldig mye om bærekraft. Det handler om den systematiske arbeidsmetoden og om å involvere bredt. […] Det handler også om å designe samfunnet på en måte som lar oss håndtere klimakonsekvensene. I tillegg snakker vi mye om å redusere sosial ulikhet.»
«Vi har brukt ordet «bærekraft» bare en gang [i emnebeskrivelsen] og så har vi ellers ikke nevnt det. Det å nevne det virker nesten mot sin hensikt da studentene blir mer fokusert på bærekrafts-målene enn på det store systembildet. Vi vurderer derfor å ta det ut. Studentene skal kunne forstå systemer og se kompleksitet, de skal få med seg verdier, sosial bærekraft, de skal kunne samarbeide, integrert problemløsning.»
Signe Opdahl (Førsteamanuensis, Master i Folkehelse, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie)
«På disseksjonssalene våre har vi Latinske utsagn som reflekterer aktiviteten som foregår på salene. På Anatomisk Samling mangler et slik utsagn, mens vi har ypperlige muligheter der til å sette søkelyset på bærekraft og helse. Kanskje noe som: «Prevention is better than healing – på latinsk: praestat cautela quam sanitatem.» kunne ha vært noe å ha på veggen der? Hvis vi tar dette på alvor, så må vi forhindre å bli syk av vår egen atferd.»
Guus Wellesen (Avdelingsingeniør, Anatomisk samling, Institutt for klinisk og molekylær medisin)
«Det vi opplever er at så snart det blir snakk om studenter med funksjonsnedsettelse, så hører vi utsagn som: Det er ikke noe vi har tid og kunnskap å gjøre noe med, – eller: Vi har ikke slike studenter hos oss. Vi mener at ledelsen må være tydeligere på hvilke krav som gjelder, og om et slags minimum av det vi som lærere skal gjøre. For eksempel, så enkelt som å bruke mikrofon, powerpoint er et viktig verktøy […] men det handler vel så mye om hvordan vi møter studentene og hvilke holdninger vi har. […] Inkluderende undervisning handler om bærekraft – inkluderende og likeverdige utdanningsmuligheter for alle.»
Eli Langørgen (Førsteamanuensis, Ergoterapiutdanning, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU)
Innspill og synspunkter?
Ta gjerne kontakt med bærekraftskoordinatorene Tora og Julia!
Tora Bonnevie
Hilde Grimstad
