Nyfødtmedisinens mor takket av
En hyllest til nyfødtmedisinens matriark: Professor emerita Ann-Mari Brubakk ble hedret på sin 80-årsdag i forbindelse med avslutning av sin imponerende karriere ved NTNU og St. Olavs hospital. En livslang dedikasjonProfessor emerita Ann-Mari Brubakk, en av nyfødtmedisinens fremste talspersoner i Midt-Norge, ble hedret torsdag 9….
Revmatikere burde da ikke trene, eller?
Det er ikke så lenge siden man tenkte at det å trene var direkte farlig for personer med leddgikt (revmatoid artritt). Man var redd for at det kunne skade leddene og forverre grunnsykdommen. Heldigvis vet vi bedre i dag!
Født med lav fødselsvekt – hvordan går det 30 år senere?
Medisinske framskritt har ført til at stadig flere premature overlever. Særlig gjelder dette de aller minste, som også har en økt risiko for fysiske og sosiale problemer. Forskningsgruppen NTNU Low Birth Weight Life har fulgt barn født med lav fødselsvekt gjennom barndom, ungdom og inn…
Lovende markør for å påvise sykdomsaktivitet ved mikroskopisk kolitt
Mikroskopisk kolitt (MC) er en særegen og mindre kjent variant av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) karakterisert av vandig diare uten blod. Sykdommen er svært sosialt invalidiserende. Mange pasienter får feilaktig diagnosen «irritabel tarm syndrom» (IBS) og får dermed ikke tilbudt den riktige behandlingen for MC som er effektiv hos de aller fleste. For å stille diagnosen er man avhengige av å påvise forandringer i vevsprøver fra tykktarm.
Bedre beslutninger om liv og død på levedyktighetsgrensa: Et radikalt forslag
Framskritt innen nyfødtmedisinen har ført til at vi kan hjelpe stadig flere av de aller minste. Grensen for hvor tidlig i svangerskapet det er mulig å redde liv, har krøpet nedover samtidig som vi vet at barnets sårbarhet øker jo tidligere i svangerskapet barnet blir født. Er det alltid riktig å redde liv – eller er det noen ganger riktig å la være?
Medisinsk forskning, nye påstander og bevisbyrde – Betraktninger om vitenskapelig tankegang i urolige tider
Interessen for medisinsk forskning er stor i dag, og dette er positivt. Samtidig mangler mange bakgrunn for å forstå vitenskapelige prosesser, og det kan føre enkelte debatter på villspor. Akademikere har her et opplyseransvar.