Navigasjon

  • Hopp til innhold
NTNU Hjemmeside

Kybernetikk og robotikk (MTTK)

  • Studier
    • Studieprogram
    • Søk opptak
    • Studere på NTNU
    • Videreutdanning og deltid
    • Forkurs og oppfriskning
  • Forskning og innovasjon
    • Forskning
    • Innovasjon
    • Satsingsområder
    • Toppforskning
    • Ekspertlister
    • Ph.d.
  • Studentliv
    • Student i Gjøvik
    • Student i Trondheim
    • Student i Ålesund
  • Om NTNU
    • Fakulteter og institutter
    • Sentre
    • Bibliotek
    • Kart
    • Ledige stillinger
    • Arrangement
    • Nyheter
    • Kontakt oss
    • Om NTNU
  1. Studier Finn studieprogram Kybernetikk og robotikk (MTTK)
  2. Hva lærer jeg
  3. Miljø og samfunn

Språkvelger

Kybernetikkens betydning for miljø og samfunn - Kybernetikk og robotikk – masterprogram/sivilingeniør – 5-årig – Trondheim

×
  • Studiets startside
  • Hva lærer jeg
    • Hva er kybernetikk?
    • Studentprosjekter
    • Hva lærer du?
    • Miljø og samfunn
    • Kybernetikken i media
    • Kybernetikkens historie
  • Hva kan jeg bli?
  • Studiemiljø
  • Studiets oppbygning
  • Opptak
  • Kontakt
  • Studentintervjuer
MENY

Miljø og samfunn

Kybernetikk og robotikk - masterprogram (sivilingeniør) 5-årig - Trondheim

Miljø og samfunn

Samfunnsnytte

Gode styresystemer er viktige for å utnytte råstoff og energi mest mulig effektivt, for å bedre produktiviteten og øke sikkerheten i komplekse systemer. Avanserte styresystemer innen medisin muliggjør også økt livskvalitet. Bedre styring betyr vanligvis bedre miljø eller samfunnsnytte på annen måte.

Eksempler på kybernetiske bidrag i miljø- og samfunnsspørsmål:

  • Kybernetiske metoder benyttes i utvikling av CO2-fri gasskraftteknologi med høy virkningsgrad. Dette er viktig for at teknologien skal være robust, det vil si at den skal fungere godt over lang tid.
  • Norge vil være kritisk avhengig av olje- og gassproduksjon i mesteparten av dette århundret. Nye metoder som benytter avanserte målesystemer og beregningsmetoder og som er basert på kybernetikken, er viktig for å produsere disse ressursene på en miljøvennlig måte, spesielt i nordområdene.
  • Vi er engasjert i metoder for å effektivisere energibruk i utviklingsland, for eksempel ovner basert på solenergi som kan erstatte lite effektive ovner som benytter trevirke. Pålitelige og enkle metoder som kan fungere under enkle forhold er avgjørende.
  • Rask modellbasert deteksjon av lekkasje i olje- og gassrør reduserer utslipp til miljø og letter feilsøk ved at lekkasjens størrelse og posisjon langs røret angis nøyaktig.
  • Matematisk modellering og regulering av reservoardynamikk og gass-væske dynamikk gir økonomiske, sikkerhetsmessige og miljømessige gevinster i olje- og gassproduksjonen.
  • Regulering av brenselsceller og andre kompakte energibærere vil bli viktig for å gjøre transportsektoren mer miljøvennlig.
  • Reguleringsteknikk spiller en vesentlig rolle innenfor fornybar energi som f.eks. vindmøller til havs, bølgekraftverk, bioenergi og solenergi.
  • Kybernetiske betraktninger om atmosfæredynamikk og den dynamisk balansen av CO2 i hav og atmosfære vil gi oss større innsikt i virkningene av økt utslipp/rensing.
  • Uventede svingninger i produksjonen av olje og gass kan i verste fall gjøre det nødvendig å fakle gass eller å slippe ut ubehandlet vann av sikkerhetshensyn. Avansert regulering og optimalisering av oljeproduksjon kan sikre jevnere og mer forutsigbar drift, som vil kunne redusere slike utslipp.
  • Forbedret regulering av kraftsystemer på skip og plattformer gir både redusert drivstoff-forbruk og mindre risiko for blackout.
  • Gjennom mer nøyaktig og optimal regulering av fremdriftssystemer på skip kan drivstoff-forbruket reduseres.
  • Aktiv regulering av jetmotorer, gassturbiner og kompressorer gir høyere virkningsgrad, og dermed bedre driftsøkonomi og mindre miljøutslipp fra slike maskiner.
  • I havbrukskybernetikk arbeider vi med matematisk modellering, instrumentering og regulering for å oppnå bedre utnyttelse av fôrressursene ved oppdrett av fisk. På denne måten unngås sløsing med verdifulle marine råstoffer og det blir mindre utslipp til naturen rundt havbruksanleggene.
  • Vi på medisinsk kybernetikk som jobber med ultralyddiagnostikk sparer miljøet, og ikke minst pasientene for ulempene med radioaktiv stråling (CT avbildning), og energikrevende utstyr (MR avbildning). Dessuten jobber vi med ultralydscannere i lommeformat, slik at en mye større del av undersøkelser og oppfølging kan gjøres hos primærlegene istedenfor på sykehusene. Dette medfører raskere diagnostisering og reduserte transportkostnader.
  • En annen gren av medisinsk kybernetikk, Biomedisinsk bevegelse, handler om å måle, forstå og styre menneskets bevegelser for å kunne stille bedre diagnoser, måle effekten av behandling og forbedre rehabiliteringen av personer med amputasjoner, lammelser og andre skader. Dette gir mer helse for hver krone og bedre helsetjenester.
  • Vi deltar i forskning på det som sannsynligvis vil bli framtidas løsning for person- og varetransport over korte og middelstore avstander: Transport ved hjelp av magnetisk svevende vogner (PRT, Personal Rapid Transit).
NTNU kunnsap for en bedre verden
Studere
  • Studieprogram
  • Emner
  • Videreutdanning og deltid
  • Jobbmuligheter
  • Karriereutvikling
  • Studentaktiviteter
  • Hvorfor velge NTNU
Kontakt
  • Kontakt oss
  • Finn ansatte
  • Skolebesøk og messer
  • Spør en ekspert
  • For alumni
  • Pressekontakter
Oppdag NTNU
  • Arrangement
  • Jobbe ved NTNU
  • Bilder og video
  • Nyheter
  • Kart
  • NTNU i Gjøvik
  • NTNU i Trondheim
  • NTNU i Ålesund
Om NTNU
  • Strategi
  • Forskning
  • Satsingsområder
  • Innovasjon
  • Utdanningskvalitet
  • Organisasjonskart
  • Om NTNU
Tjenester
  • For ansatte
  • For studenter
  • Blackboard
  • Innsida

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Bruk av informasjonskapsler
Tilgjengelighetserklæring
Personvern
Ansvarlig redaktør
Logg inn