Forskerlinjen ved Institutt for marin teknikk

Forskerlinjen ved Institutt for marin teknikk

Om forskerlinjen

Den nystartede Forskerlinjen ved studieprogrammet for marin teknikk skal være et tilbud til spesielt forskningsinteresserte og nysgjerrige studenter som ønsker å bruke mer tid på å dyrke egne faglige interesser. Studenter som vet at de ønsker å ta en doktorgrad etter hvert er midt i målgruppen, da Forskerlinjen vil gi disse nyttig forskererfaring på et tidlig stadium i studiene og samtidig en kick-start på doktorgradsstudiene.

Studenter som har vært tilknyttet UROP (Undergraduate Research Opportunities Program), er spesielt godt forberedt til oppstart på Forskerlinjen.

Forskerlinjen er en prøveordning som vurderes innført ved hele NTNU.

Havbassengeet på Institutt for marin teknikk


Oppbygging Forskerlinjen

Oppbygging Forskerlinjen

Forskerlinjen er organisert som et ekstra «forskningsår» fortrinnsvis mellom 4. og 5. år i det 5-årige studieprogrammet i marin teknikk, men det er også åpning for å søke etter 3. årstrinn. Forskerlinjen består av et fagstudium og et forskerlinjeprosjekt.

Studentene ved Forskerlinjen skal ta fire valgfrie emner á 7,5 studiepoeng (to av disse må være på PhD-nivå, to kan være på masternivå, totalt 30 studiepoeng). Disse emnene velges i samråd med veileder og må være tilknyttet prosjektoppgaven som skal skrives til slutt. I tillegg til disse fire emnene er det obligatorisk å ta IFEL8000 Forskningsmetodikk, vitenskapsteori og etikk (4 studiepoeng). Prosjektoppgaven gir 26 studiepoeng og skal være et forskningsbasert utkast til en internasjonal artikkel og må derfor skrives på engelsk.

Prosjektoppgave (26 sp)

Emne 1

(7,5 sp)

Emne 2

(7,5 sp)

Emne 3

(7,5 sp)

Emne 4

(7,5 sp) 

IFEL8000

Forskningsmetodikk,
vitenskapsteori og
etikk (4 sp)

Til sammen gir Forskerlinjen 60 studiepoeng. Disse telles ikke inn i ordinær grad og studier, men kommer i tillegg. Studentene på Forskerlinjen må påregne en del ekstra arbeid og tid til studier og får derfor en kompensasjon på inntil kr. 100.000 gjennom et stipend finansiert av Norsk forskningsråd, som fordeles over året avhengig av studieprogresjon. Studentene må søke IV-fakultetet om å motta midler når de har blitt tatt opp på Forskerlinjen.

For 2019 er 10 stipender tilgjengelig for forskerlinjepilotene på Bygg og miljøteknikk og Marin teknikk.


Hvem kan søke?

Hvem kan søke?

Målgruppen er studenter i 3. og 4. årskurs på det 5-årige studieprogrammet for marin teknikk. Dette tilbudet omfatter også studener på Ingeniørvitenskap og IKT tilknyttet marin teknikk.

Personlig egnethet, ambisjoner og interesse for forskning er meget viktig.

Kandidater vil bli intervjuet før opptak til Forskerlinjen.


Hva skal søknaden inneholde?

Hva skal søknaden inneholde?

  • Søknadsbrev med faglig bakgrunn og personlig motivasjon
  • CV
  • Karakterutskrift
  • Prosjektbeskrivelse / ønsket tematisk område for forskningen (snakk gjerne med en aktuell veileder eller en av kontaktpersonene om du trenger hjelp)
  • Deltagelse i UROP eller andre forskningsprogram bør nevnes

Prosjektbeskrivelsen utarbeides av student og veileder sammen. Aktuelle veiledere er alle fast vitenskapelige ansatte ved institutt for marin teknikk med god erfaring med veiledning av doktorgradskandiater.

Søknaden sendes på epost til Forskerlinjen. Søknadsfrist er generelt løpende, men for året 2019/20 er det ønskelig med søknad innen 15. august 2019.


Aktuelle forskningstemaer 2019/20

Aktuelle forskningstemaer 2019/20

Vi inviterer studenter til å søke forskerlinjen med forslag til prosjekter i henhold til egen interesse og motivasjon. Vi tror det vil være svært mange av våre professorer som kan tenke seg å veilede en forskerlinje student med et spenstig forslag. Noen av våre hovedtemaer som går ut fra våre tilknyttede forskningssenter og andre større forskningsprosjekter i denne perioden:

  • Autonome skip: Navigering og fartøystyringssystemer, risikomodellering og analyse, høynivå autonom styring med bruk av metoder innen optimalisering, hybride systemer, kunstig intelligens (formelle metoder, maskinlæring, optimalisering, etc.), testing og verifikasjon.
  • Digitale tvillinger: Modelleringsmetodikk av multi-fysiske systemer (hydrodynamikk, marine konstruksjoner, elektro-mekaniske-termiske systemer, simulering,), innsamling av modell- og feltdata, maskinlæring.
  • Grønn skipsfart: Hybride maskinerisystemer inkludert batterier, optimal ruteplanlegging.
  • Offshore vind: Integrert analyse og design inkludert marine konstruksjoner, aerodynamikk, hydrodynamikk, kybernetikk og elektriske systemer, marine operasjoner i forbindelse med installasjon og drift.
  • Marin robotikk: Teknologi og metoder for kartlegging og overvåking av havet og havkonstruksjoner, heterogene robotiserte systemer (satellitt, droner, ubemannede fly, autonome skip og undervannsfarkoster), formasjonsstyring, autonomi, avanserte optiske og akustiske sensorsystemer.
  • Havbruk i eksponerte lokaliteter: Havkonstruksjoner og marine operasjoner for havbruk i eksponerte lokaliteter lengre til havs, overvåking av fiskevelferd og vannkvalitet med avansert sensor systemer og marin robotikk.
  • Arktiske marine operasjoner og skipsfart: Kartlegging av marint miljø inkludert is, konstruksjonsanalyser med islaster, kombinerte is, strøm og bølgelaster, dynamisk posisjonering, ruteplanlegging, sikkerhet og risikoanalyser. 

Disse og andre tema kan være aktuelle. Det gjennomgående er at forskningstema er knyttet til de ulike blå næringene. 

Marine super cluster


Spørsmål og svar

Spørsmål og svar

Nei, Forskerlinjen er formelt sett et 12 måneders tilleggsstudium som består av 4 emner (som velges i samarbeid med veileder), IFEL8000 og en prosjektoppgave. Forskerlinjen inngår ikke formelt i sivilingeniørstudiet og er et supplement til de studentene som er ekstra motivert. Emnene for forskerlinjen kan være på master- eller PhD-nivå og kan inngå i en eventuell fremtidig PhD-grad, ettersom emnene ikke inngår i den ordinære mastergraden. Studenter kan søke opptak til Forskerlinjen etter 3. og 4. årstrinn i det ordinære studieløpet. Studenter som tas opp til Forskerlinjen mister ikke sin studierett til masterprogrammet mens de går på Forskerlinjen. Studentene anbefales å prioritere Forskerlinjen, men har rett til å følge fag som hører til masterprogrammet mens de går på Forskerlinjen. Forskerlinjen skal normalt gi 60 studiepoeng utenom det normale sivilingeniørstudiet. NTNU vil utstede en skriftlig bevitnelse med karakterer ved gjennomført forskerlinjestudium. Karakterene fra Forskerlinjen inngår ikke i beregningen av karaktersnittet for mastergradsutdanningen.

Ja, det er flere institutter ved NTNU som planlegger å sette i gang forskerlinjer og i første omgang er det opprettet Forskerlinje-piloter ved Institutt for bygg og miljøteknikk og Institutt for marin teknikk. Andre institutter vil nok vente med å starte til vi ser hvordan erfaringene våre blir først. Tiltaket ble foreslått av Norges Forskningsråd i 2017 og dette har gitt flere norske universiteter utfordringen med å starte en forskerlinjepilot.

Forskerlinjepiloten er en prøveordning som er tidsbegrenset. Fremtidige forskerlinjer ved IV vil kunne ta opp flere studenter enn 10, men om disse blir tilbudt økonomisk støtte av NFR er usikkert. Vi gjetter på at fremtidige forskerlinjer ved NTNU vil kunne ta sikte på å ta opp ca. 10% av studentene.

Som nevnt over støtter NFR de 10 studentene ved IV som vi tar opp nå. Kostnadene med utvikling og drift av forskerlinjen dekkes foreløpig av instituttene og IV-fakultetet i sin helhet. 

I 2019 får forskerlinjestudenter etter søknad til IV-fakultetet kr. 50.000,- ved starten av hvert semester, totalt kr. 100.000,- i støtte for å delta på Forskerlinjen.

Nei, men man vil stille sterkt i konkurranse med andre søkere, spesielt i de tilfellene temaet for prosjektoppgaven de skriver om på Forskerlinjen er et aktuelt tema for et doktorgradsarbeid. Man vil også komme nærmere på fagmiljøet og bli kjent med professorene ved å delta.

Ved institutt for marin teknikk vektlegger vi at forskningslinje-studentene skal integreres i robuste faggrupper og ha sin arbeidsdag i disse gruppene som da gjerne består av en eller flere professorer, andre forskere og ph.d.-studenter. Studenten vil typisk få sin arbeidsplass i kontorfellesskap med denne faggruppen.

person-portlet

Kontaktpersoner

Anniken Langøigjelten
Rådgiver
anniken.langoigjelten@ntnu.no
73559304
Eilif Pedersen
Professor og studieprogramleder marin teknikk
eilif.pedersen@ntnu.no
73595786
90929242
Asgeir Johan Sørensen
Professor, Direktør AMOS
asgeir.sorensen@ntnu.no
73595534
91897457