Hva lærer jeg - Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) - masterstudium
Hva lærer jeg?
- Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes?
- Hvordan henger vitenskap og teknologi sammen med nye forståelser, levemåter og institusjoner?
- På hvilken måte er kunnskap og teknologi knyttet til innovasjon, verdispørsmål, forbruk og policyutvikling?
- Er det vi som endres av ny kunnskap og teknologi, eller er det fordi vi forandrer oss at kunnskapen og teknologien endrer seg?
Dette er spørsmål som Masterprogrammet i Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (Science and Technology Studies - STS) beskjeftiger seg med. De ulike emnene i programmet gir kompetanse i å analysere sosiale, kunnskapsmessige, teknologiske og kulturelle samspillsprosesser. Disse er sentrale i for eksempel innovasjon, klimakunnskap og miljøpolitikk, dataspill, bioteknologi og/eller design og forbruk.
Studieprogram i STS er tverrfaglige, og internasjonalt sett er STS et felt i stor vekst. I Masterprogrammet i STS ved NTNU lærer du å bruke mange og ulike perspektiver for å forstå sammenhenger mellom teknologi, vitenskap, innovasjon, og kultur og samfunnsutvikling. Masterprogrammet gir deg teoretiske og metodiske verktøy for å analysere teknososiale prosesser både i arbeidsliv, organisasjonsliv og hverdagsliv. Det er nyttige verktøy som kan belyse politikk- så vel som teknologiutvikling.
Det er et mål at du i tillegg til å beherske sentrale teorier og metoder, også skal tilegne deg ferdigheter i ulike måter å jobbe på i tverrfaglige sammenhenger. Denne erfaringen vil gi god kompetanse med hensyn til å organisere robuste og åpne teknologi-, kunnskaps- og evalueringsprosesser. I tillegg vil du ha grunnlag for å arbeide med detaljerte analyser av teknolog- og kunnskapsprosesser i forskning, næringsliv, utredningsarbeid, politikkutvikling, kunnskapsledelse og innovasjon.
Hva sier studentene?
Bård Torvetjønn Haugland fullførte master i STS våren 2018, og er nå phd-student ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Han meiner dette er eit studie som er av openbar interesse sett i lys av framveksten av eit kunnskapssamfunn og ein kvardag der stadig nye teknologiar kjem til. Her kan du lese om kvifor han søkte master i STS, og korleis han har opplevd studiet så langt.
Kvifor søkte du på MSTS?
Eg hadde gått halvanna år på master i materialteknologi, og hadde berre hatt ei einaste forelesing som handla om korleis teknologi påverkar samfunnet. På det tidspunktet var det openbart for meg at det som interesserte meg ikkje var teknologien i seg sjølv, men kva som skjer når teknologien kjem ut i samfunnet og møter menneskje. Då syntest master i STS å vere eit interessant studie, og det har så absolutt vist seg å stemme!
Kva slags fagbakgrunn har du, og har du fått nytte av den på MSTS?
Eg har ein bachelorgrad i musikkvitskap, i tillegg til nemnde halvanna år på materialteknologi. Eg har ikkje hatt direkte bruk for bachelorgrada mi på MSTS, men eg har sjølvsagt hatt nytte av dei akademiske grunnkunnskapane eg lærte der: akademisk skriving, tekstforståing, gjennomføring av intervju og liknande. Eg har heller ikkje nytta kunnskapen frå materialteknologi i særleg grad, men det er ei moglegheit for at den vil vere til nytte i masteroppgåveskrivinga. Trass i at eg personleg ikkje har hatt særleg bruk for tidlegare studiar, så kan eg likevel lett sjå at det finst interessante måtar å undersøkje både musikk og material gjennom STS.
Kva er det mest interessante du har lært på MSTS?
Det mest interessante (så langt) har vore å bli eksponert for nye måtar å sjå og forstå samspelet mellom vitskap, teknologi og samfunn på.
Kva handlar masteroppgåva di om?
I masteroppgåva mi skal eg sjå nærmare på arkitektar sin miljøpraksis, med spesifikt fokus på val av material. Målsetjinga er å undersøkje korleis arkitektar tek omsyn til konstruksjonsmaterialet sin miljøpåverknad i praksisen sin, og korleis miljøpraksisar vert påverka eller forma av lovverk og standardar.
Kva slags jobb ønsker du deg etter fullført studium?
Eg kunne tenkt meg å arbeide i ein miljøorganisasjon som til dømes Framtiden i våre hender eller Bellona, men kan òg sjå føre meg å jobbe innanfor akademia.
Kva er ditt råd til studentar som vurderer å søke opptak?
Gjer det! Teknologi og vitskap er sentrale aspekt ved samfunnet me lever i, så det å auke si eiga forståing av samspelet mellom samfunn, teknologi og vitskap er veldig nyttig (og interessant!), uavhengig av kva du har tenkt deg etter mastergrada.
Om du skulle framheve berre ein ting du har lært i løpet av studiet, kva skulle det vere? Det kan være noko interessant, noko overraskande, noko som har gitt deg ny innsikt, noko provoserande, noko engasjerande?
Ei innsikt eg fekk i løpet av den fyrste månaden på MSTS fekk eg gjennom Harry Collins og Trevor Pinch si bok The Golem. Vitskap, og spesielt naturvitskap, prøvar gjerne å framstå som ei samling av objektiv, nøytral kunnskap, som sanningar som har lege klare og berre venta på at forskarar skulle hauste dei inn. I The Golem viser Collins og Pinch korleis denne framstillinga openbart er feil: forskarar, òg dei innanfor naturvitskap, jobbar hardt for å overtyde andre om at deira teori er den rette, den ligg ikkje berre klar og ventar på den briljante vitskapsmannen eller -kvinna. Gjennom boka blir ein merksam på kor mykje arbeid forskarar legg ned for å få rett. Dette var eit aspekt ved vitskap og teknologi eg ikkje hadde reflektert over tidlegare, eit aspekt som var overraskande samstundes som det òg kjentest openbart. Denne innsikta var den fyrste av mange aha-opplevingar eg har hatt i løpet av mitt fyrste år på MSTS.
Birgit Karlsen Segtnan leverte masteroppgaven sin i 2011. Etter studiet fikk hun jobb hos Technogarden. Hun sier dette om studiet:
STS-studiet var uten tvil rett studium for meg, jeg opplevde at jeg her fikk samlet alle mine interesser fra media,- kunst, - og samfunnsstudier kombinert med min nysgjerrighet på forskning og vitenskap.
Samfunnet er ikke sort-hvitt, vi kan ikke dele det inn i "teknologi" på den ene siden og "samfunn" på den andre.
Technogarden rekrutterer realfaglig kompetanse til ulike bransjer samt tilbyr prosjektering og planlegging av infrastruktur for telekommunikasjon. Jeg jobber med telekommunikasjon og min hovedoppgave er å inngå leieavtaler med grunneiere for å kunne innstallere antenner for trådløse mobilnett. Manglende samspill mellom mobilprodusentenes innovasjonskappløp, mobilbrukerens økende behov og krav til trådløs dataoverføring, statlige konsesjoner for tildeling av mobilnett og storsamfunnets generelle holdning til utbygging gjør denne bransjen kompleks og utfordrende.
STS er et studie jeg absolutt kan anbefale videre. Det er forskningsintensivt og dynamisk fordi noen av de største STS-teoretikerne fortsatt er aktive. STS blir stadig mer relevant som brobygger mellom ulike perspektiver - det ser jeg også i mitt arbeid i Technogarden og i telecombransjen som er en ingeniørtung bransje: Det er behov for humanistisk kompetanse og et tverrfaglig perspektiv som ser forbi grensene mellom teknologi og samfunn.