Master i innovasjon og bærekraftig samfunnsutvikling
Hva lærer du?
Master i innovasjon og bærekraftig samfunnsutvikling gir aktuell og etterspurt kompetanse innen innovasjon og entreprenørskap som har til formål å bidra til bærekraftig utvikling og omstilling i samfunnet. I studiet jobber studentene tett på arbeidslivet, blant annet gjennom internship og ulike prosjektoppgaver. Du vil få bred forståelse av hvordan innovasjoner i organisasjoner oppstår og utvikles gjennom både interne prosesser og ekstern påvirkning. Studiet har flere kontaktpunkter med entreprenørielle aktører og innovasjonsmiljøer som arbeider med næringsutvikling i sin alminnelighet og særlig bærekraftig samfunnsutvikling.
Studiet bygger på kunnskap fra ulike fagtradisjoner. Masterstudiet er underlagt Institutt for geografi, som gjør at læringsutbyttet er knyttet opp mot viktige tematikker slik som innovasjonsprosesser og samfunnsutvikling på lokale og regionale nivå, som følge av økonomisk globalisering og ny teknologi. Innovasjons-, miljø- og klimapolitikk er sentralt i studiet og gir studentene innføring i aktører som tilrettelegger for innovative løsninger og hvilke strukturer som påvirker utviklingen i samfunnet. Masterstudiet tar også for seg hvordan innovasjon og entreprenørskap kan bidra til økt verdiskapning som svarer til FNs bærekraftsmål.
Gjennom hele studieløpet arbeider studentene med aktuelle aktører og problemstillinger gjennom seminarer, case, prosjektoppgaver, internship og masteroppgave. Koblingen mellom teori og praksis, og evnen til å arbeide analytisk og metodisk gjør studentene godt rustet til en karriere i private, offentlige eller frivillige virksomheter som arbeider med innovasjon og bærekraftig samfunnsutvikling.
studyprogramme-info-portlet
Læringsutbytte
En student som har fullført programmet, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
ha avansert kunnskap om sentrale begreper, teorier og metoder innen innovasjon og bærekraftig utvikling, samt inngående innsikt i avgrensede tema og problemstillinger knyttet til dette feltet
ha avansert kunnskap om sammenhengen mellom innovasjonspolitikk, endringsaktører og bærekraftig omstilling i byer, regioner og bygder
ha bred kunnskap om nyskaping som et tverrfaglig forskningsfelt
Ferdigheter
kan gjennomføre et forskningsprosjekt på feltet innovasjon og bærekraftig utvikling på selvstendig og kritisk vis ved bruk av relevante teorier og metoder
evne til å sette seg inn i og løse konkrete problemstillinger i praksisfeltet
behersker formidling av vitenskapelig arbeid både skriftlig og muntlig
kan gjennomføre et forskningsprosjekt i tråd med etiske normer innen forskning
Generell kompetanse
ha relevant kunnskap for private-, offentlige- og andre aktører som arbeider med nyskaping og omstilling, og bidrar til bærekraftig omstilling i samfunnet
kan anvende faglig kunnskap i kommunikasjon med spesialister så vel som allmennheten
gjennom casebasert undervisning og masteroppgave øves studentene opp til å bli nytenkende og løsningsorienterte, og slik bidra til å løse utfordringer i et fremtidig arbeidsmarked
Synspunkter fra praksisfeltet
Synspunkter fra praksisfeltet
Anne Reinton, seniorrådgiver kommunedirektørens fagstab og prosjektleder innovasjonsdistriktet, Trondheim Kommune.
“Det blir viktigere og viktigere med kunnskap om innovasjon og endringsprosesser med fokus på samfunnsperspektivet”
Anne forteller om et stadig økende behov for tverrfaglig og analytisk kompetanse i arbeids og næringslivet i møte med komplekse problemstillinger og stadig økende krav til utredning og god skriftlig dokumentasjon: “For oss som jobber med utviklingsarbeid er arbeidshverdagen preget av å analysere samfunnsutviklingen, identifisere behov, utfordringer og muligheter, igangsette prosesser og finne mulige løsninger. Det betyr at vi skriver utredninger, driver prosjekt- og prosessledelse, jobber mye tverrfaglig og med eksterne samarbeidspartnere og aktører”.
“Relevansen i utdanningen styrkes gjennom koblingen til arbeids- og næringsliv i praksis, prosjekter og oppgavesamarbeid. Denne særegne koblingen ved studieprogrammet gjør at studentene lærer metoder og fremgangsmåter for hvordan en skal ta tak i en problemstilling, samle empiri, analysere og gi anbefalinger som fører til utvikling innen feltet”
Anne trekker frem to elementer ved masterprogrammet som er av særlig interesse, nemlig sammenkoblingen mellom de ulike perspektivene studiet bygger på, og praksismulighetene studentene får både gjennom prosjektarbeid og internship. Hun understreker videre at kompetansen studentene utvikler innenfor bærekraft, innovasjon, entreprenørskap og omstilling på ulike samfunnsnivå er av nødvendighet for alle fremtidige arbeidsgivere. Anne poengterer videre at kunnskap om nye metoder og prosesser er spesielt gjeldende innen hennes fagfelt, og viser til at “Masterprogrammet er svært relevant for arbeidet med innovasjonsdistrikt, som nettopp baserer seg på triple helix (og pentahelix)-modeller, regional og lokal stedsutvikling, innovasjons- og entreprenøriell tenkning.”
Næringsforeningen i Trondheimsregionen jobber for at midtnorsk næringsliv skal bli landets sterkeste og at Trondheimsregionen skal være det sted hvor det er enklest å starte og drive bedrift. Vi må skape flere levedyktige vekstbedrifter i vår region. Skal vi lykkes med dette er vi avhengige av økt fokus på, og kunnskap om, entreprenørskap og innovasjon. Vi trenger flere idehavere, gründere og entreprenører med skapertrang, pågangsmot og vilje til å lykkes.
Samtidig trenger vi et mer kompetent apparat rundt disse til å bistå på veien fra idé til suksess. Mastergradsstudiet i entreprenørskap, innovasjon og samfunn er derfor et viktig utdanningstilbud.
Mari Grut STFK
Mari Grut jobber som seniorrådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Jeg jobber som seniorrådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Før den tid jobbet i mange år i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og ble ansatt der som nyutdannet geograf. Jeg har også jobbet et år på Kvinneuniversitetet Nord, og i Direktoratet for Arbeidstilsynet. Min erfaring er at arbeidslivet er ute etter personer som har god kompetanse på et område, men som samtidig er fleksibel og raskt kan sette seg inn i nye fagområder. Arbeidslivet ønsker også folk som er gode på å formidle et budskap, både muntlig og skriftlig, og for jobber innenfor offentlig forvaltning er det viktig å ha en viss kunnskap om roller og ansvarsområder til de ulike aktørene. I tillegg er selvsagt de personlige egenskapene viktig; for eksempel evne til å samarbeide med andre.
Dere som ønsker å ta en master i innovasjon, entreprenørskap og samfunn kan jobbe med strategiutvikling på næringsområdet, for eksempel i departement, Innovasjon Norge, SIVA eller Norges forskningsråd, men også i fylkeskommuner eller ulike utviklingsselskap. Litt avhengig av fagsammensetningen, vil noen av studentene også være aktuelle for å jobbe i privat næringsliv, for eksempel på bakgrunn av sin prosjekt- eller plankompetanse.
Jeg tror mange vil oppleve at det blir mindre fokus på faget, og mer fokus på den arbeidsmetodikken de har lært gjennom studietiden i arbeidshverdagen. I mange jobber er det viktig å klare å sortere store mengder informasjon, analysere den, trekke ut de viktigste momentene og deretter presentere en sammenstilling eller analyse.
Det er en stor fordel at studiet er praksisnært. Gjennom både prosjekt entreprenørskap og masteroppgaven, får studentene anledning til å teste ut relevansen av fagkunnskapen i samarbeid med institusjoner og organisasjoner utenfor universitetet. Studiet blir mer relevant på den måten.
For å lykkes i arbeidslivet er det viktig med en god faglig balast, da arbeidslivet blir stadig mer kunnskapsbasert. Samtidig blir nok arbeidslivet mer tverrfaglig orientert også, sånn at det er viktig å være åpen for å finne løsninger sammen med andre med et annet faglig ståsted. Omstilling er det nye ordet; og de fleste av oss må regne med å endre jobbinnhold i løpet av arbeidslivet; en fleksibel innstilling til det er viktig.
CTA bunnlenke - krysspublisert artikkel (ID 1304046982)
