Faglig innhold

Tiden rundt år 1900 var preget av store omveltninger i Europa. Romantikken hadde nådd sitt høydepunkt og modernismen stod for døren. Mennesker visste at en ny tid var i vente, hvilket bidro til spenninger mellom det nye og det gamle, men også til stor kreativitet. Tekniske fremskritt og ny kunnskap om mennesket vokste frem sammen med nye ideologier og et mangfold av forskjellige retninger innenfor kunst, arkitektur, litteratur, drama - og musikk. Noen følte på fremtidstro og håp, mens andre opplevde tidene som apokalyptiske. Politisk bevissthet om urettferdigheter og klasseforskjell vokste frem blant marginaliserte grupper. Kvinner og arbeidere begynte å kreve sin rett og ta sin plass.

Wien og Paris var to av de sentrale kunstneriske metropolene, men også i f eks Moskva og London skjedde mye interessant innenfor kunst, litteratur og musikk. I kunstneriske kretser var det mange som oppfattet den turbulente samtiden som at mennesket nå var på vei mot et høyere nivå av selvrealisering og en høyere åndelig modenhet. Sjelen skulle odles gjennom kunst, poesi og musikk. Det var stor interesse for astrologi, numerologi, yoga, spiritisme, okkultisme, mystisisme og slike paranormale fenomener - ikke ulik new-age-bevegelsen i vår egen tid.

I dette kurset nærmer vi oss den musikkestetiske tenkningen i skjæringspunktet mellom romantikk og modernisme, den periode som kalles fin-de-siècle. Mye av musikken var fortsatt preget av romantikkens syn på musikk som «det uutsigeliges» kunstform, unik i sin gestaltning av mystikk, åndelighet, metafysikk og «livets innerste vesen», hvor musikerne og komponister ble, for å låne en ironisk kommentar av Nietzsche: «en telefon til det hinsidige» og «Guds buktaler». Samtidig ble mange påvirket av Freuds teorier om drømtyding og det ubevisste, som åpnet ny forståelse for menneskets mørkere sider.

Vi skal lese om noen av de eksistensielle og ideologiske strømninger som påvirket og inspirerte komponistene ved tiden rundt 1900 i fremfor alt Wien og Paris. Filosofer som Schopenhauer og Nietzsche, psykoanalysens far Sigmund Freud og Hanna Blavatski som grunnet den såkalte teosofien er noen av de innflytelsesrike tenkere vi skal lese og diskutere. Vi ser også på kunst og poetiske strømninger som modernisme og symbolisme. Selvfølgelig skal vi også lytte på musikk, ved å løfte frem noen sentrale musikalske verk av komponister som Gustav Mahler, Alma Schindler- Mahler, Claude Debussy og Alexander Skrjabin, og analysere musikken deres i lyset av disse ideologiene.

Læringsutbytte

Kunnskap:

En kandidat med fullført kvalifikasjon i emnet MUSV3146 kan

• angi noen sentrale filosofer og ideologiske retninger innenfor såkalt «fin-de-siècle»
• forklare forholdet mellom musikk, samfunnsutvikling og tenkning i Europa rundt år 1900
• nevne minst tre sentrale komponister og verk fra perioden, og klare å fortelle hvorfor og hvordan de uttrykker noe av tidens sentrale ideologiske strømninger.

Ferdigheter:

En kandidat med fullført kvalifikasjon i emnet MUSV3146 kan

• formulere sin kunnskap på en sammenhengende og overbevisende måte, både muntlig og skriftlig
• gjøre egne, selvstendige og kritiske refleksjoner på grunnlag av den tilegnede kunnskapen

Læringsformer og aktiviteter

Emnet består av forelesninger og seminar med obligatorisk oppmøte (minst 80 %), aktiv deltagelse, gjennomføring av fortløpende skriveoppgaver og gruppeoppgaver for refleksjon og fordypning.

Et emne vektet 7,5 studiepoeng tilsvarer omtrent 650 sider pensum. Det forventes at studenter leser pensumlitteraturen og er godt forberedt til å delta i diskusjoner på forelesning/seminar.

Obligatoriske aktiviteter

• Oppmøte på forelesninger og seminarer (minst 80%)
• Holde en kort, muntlig presentasjon (10-15 min) om valgfritt tema innenfor emnet
• Innlevering av minimum én oppgave mellom forelesningene, individuelt og i gruppe

Spesielle vilkår