Faglig innhold

Musikk har aldri stått isolert ved siden av den politiske historien. All musikk er påvirket av de samfunnsmessige rammer komponistene og musikkutøvere er aktive i. Musikken gjenspeiler og artikulerer derfor politiske tendenser, intensjoner og utopier. Samtidig er musikk et mektig manipulasjons-instrument som kan brukes til å påvirke større eller mindre samfunnsgrupper. Seminaret undersøker konstanter og forandringer i dette motstridende forholdet, og beskriver hvordan de to har påvirket musikken vi kjenner i dag.

Seminaret berører relevant vestlig musikk fra antikken til det 20. århundret med fokus på kunstmusikk og utvalgte deler til populærmusikk. Tre tematiske hovedperspektiver står i sentrum:
1. Musikk som artikulasjon av maktforhold (maktens ritualer, propaganda, og musikkpolitikk).
2. Musikk som artikulasjon av identitet (hymner, nasjonalsanger, sport-anthems).
3. Musikk som virkemiddel i og gjenspeiling av konflikt, krig, og protest.

Seminaret starter med et innblikk i antikkens politisk musikkteori (Plato) og går til praktiske eksempler fra middelalderen (musikk til ære av konger og politiske helgener, korstogssanger og politisk satire), renessansen (musikk til kroninger, opptog og begravelser, statsmotetter, protestantisk kirkemusikk), barokken og opplysningstiden (musikk for hof-seremoniellet, satire og herskapkskritikk i Mozarts operaer). Seminarets andre halvdel fokuserer på århundrene i konteksten og etter den franske revolusjonen (1789): klassisk idealisme (Beethoven og Schiller), romantikken og imperialisme (Brahms, Wagner, Richard Strauß). Seminaret avsluttes med en oversikt over musikk og makt i totalitarismens tidsalder (musikk i Nazi-Tyskland, Sovjetunionen og DDR til 1989).

Spesielt ligger fokus på rollen til musikk i forbindelse med krig og vold. Seminaret tematiserer posisjonen til religiøs middelaldersk musikk i korstogstidsalderen, militærmusikk, rollen til kunst- og populærmusikk i første og andre verdenskrig, så vel som funksjonen til musikk i forbindelse med Vietnam- og Irak-krigen.

Læringsutbytte

Kunnskap:
En kandidat med fullført kvalifikasjon i emnet MUSV3106
- har fordypet kunnskap om musikk i politiske kontekster og med politiske funksjoner i Europa 800–2000
- har generell kunnskap om politiske, kulturelle, og musikalske utviklinger i tidsperioden
- har kunnskap om viktige teorier, forskningsmetoder og analyseverktøy innen vokal- og instrumentalmusikk innenfor tidsperioden
- har kunnskap om sentrale problemstillinger innen musikken 800–2000 (vokale og instrumentale former og kultursosiologiske funksjoner)

Ferdigheter:
En kandidat med fullført kvalifikasjon i emnet MUSV3106
- kan formulere sin fordypede kunnskap på en overbevisende måte i både skrift og tale
- kan gjøre egne refleksjoner på grunnlag av, og i forlengelsen av den tilegnede kunnskapen
- kan anvende den tilegnede kunnskapen om analyseverktøy og forskningsmetoder på materiale som for kandidaten er nytt og ukjent
- kan reflektere over egen faglig utøvelse innen musikken 800–2000 og utvikle denne under veiledning

Læringsformer og aktiviteter

Emnet gis i form av forelesninger og seminarer. Deltakelse er i begge to obligatorisk.En muntlig presentasjon (15-20 min.) i løpet av semesteret om et utvalgt tema fra pensumlitteraturen er forutsettning til å bli tillat til eksamen.

Obligatoriske aktiviteter

• Tilfredsstillende deltagelse i obligatorisk undervisning
• Muntlig innlegg på seminar

Spesielle vilkår

Anbefalte forkunnskaper

Notelesingsferdigheter. Kunnskaper i europeisk musikkhistorie og/eller kunnskap i allmen europeisk politisk og kulturell historie.

Forkunnskapskrav

Krever opptak til et av bachelor- eller masterprogrammene i musikkvitenskap, musikkteknologi eller utøvende musikk.

Kursmateriell

Pensum består av utvalgte artikkler og kapittler fra sekundær- og note-litteraturen. Lyttepensum.