Faglig innhold

Så godt som alle nye landbaserte oppdrettsanlegg som bygges i Norge er resirkuleringsanlegg (RAS), og i tillegg bygges mange av de gamle gjennomstrømsanleggene om til RAS. Resirkulering reduserer vannbehovet betraktelig, øker kontrollen over vannkvaliteten, gir muligheter for rask vekst ved stabil temperatur året rundt, gjør det lettere å ta vare på og utnytte avfall, legger til rette for et godt bakterielt miljø og gir grunnlag for en mer kontrollert og forutsigbar produksjon både i ferskvann og sjøvann. Emnet vil gi en bred innføring i resirkuleringsanlegg for akvakultur og hvordan riktig vannbehandling bidrar til å skape et stabilt og optimalt vannmiljø i anlegget. Design, dimensjonering, oppstart, drift, digitalisering, automasjon, avfallshåndtering, ressursutnyttelse, bærekraft, livssyklusanalyser, risikovurdering og handlingsplaner vil bli behandlet. Emnet vil holde en tverrfaglig profil der teknologisk funksjon og betydningen av biologiske, kjemiske og fysiske faktorer settes i sammenheng. Emnet vil dekke både resirkulering i ferskvann og sjøvann, for produksjon av smolt, postsmolt, marin yngel og marin påvekstfisk, samt andre relevante arter for produksjon i RAS i Norge. Emnet vil også gi innsikt i hvordan behovene for valgt teknologi og behandlingsmetoder endrer seg avhengig av art og livsstadium. Den obligatoriske gruppeoppgaven er utformet med tanke på å la studentene erfare en innovasjonsprosess.

Læringsutbytte

Ha god kunnskap om gunstige og problematiske forbindelser som produseres av mikroorganismer som er relevante for akvakultur. Forstå de mikrobielle prosessene som er mest relevante for akvakultur. Ha god kunnskap om de ulike typene mikrober som er mest relevante for akvakultur (f.eks. bakterier, arkea, sopp, alger og virus) og deres mest relevante effekter på vannkvalitet og fiskehelse. Ha god kunnskap om de ulike mulighetene for hvordan nitrogen kan omdannes og fjernes gjennom mikrobielle og fysiokjemiske prosesser. Ha god kunnskap om ulike teknologier og driftsstrategier for bruk av mikrober til vannbehandling (f.eks. nitrifikasjons- og denitrifikasjonsbioreaktorer). Ha god kunnskap om hvordan fosfor og organisk materiale/slam kan fjernes og håndteres. Forstå hvordan mikroorganismer påvirker helsen til den oppdrettede organismen, og hvordan mikrobiell behandling kan brukes til å øke sannsynligheten for mutualistiske vert-mikrobe interaksjoner. Ha kunnskap om metoder for biosikkerhet og desinfeksjon, og hvordan disse påvirker mikroorganismene og de organismene som oppdrettes. Forstå mekanismene for andre mikrobielle problemer enn patogener (f.eks. H2S og avsmak) og hvordan disse kan forebygges og behandles. Få praktisk erfaring med å gjennomgå vitenskapelig litteratur om et definert tema, og å kunne formidle resultatet av denne gjennomgangen skriftlig og muntlig.

Læringsformer og aktiviteter

Emnet består av forelesninger (40 timer), prosjektoppgave (40 timer), øvinger (10 timer), ekskursjon (10 timer), og selvstudium (100 timer). Total arbeidsmengde er beregnet til 200 timer.

Obligatoriske oppgaver: Semesteroppgave og muntlig presentasjon

Obligatoriske aktiviteter

• Semesteroppgave og muntlig presentasjon

Spesielle vilkår

Anbefalte forkunnskaper

Grunnleggende kjennskap til akvatisk biologi, akvakultur og vannrenseteknologi vil være en fordel. Emnet er adgangsbegrenset, se: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Opptak+til+adgangsbegrensede+emner

Kursmateriell

"Recycling of water in hatchery production - Background Booklet for courses in recycling technology for hatchery production" 2nd edition 2017 av Fjellheim, A.J., Hess-Erga, O.-K., Attramadal, K.J.K., Vadstein, O., NIVA, NTNU, SINTEF, Marine Harvest and Scottish Sea Farms, 28 pp. ISBN: 978-82-577-6842-3.

Et utvalg vitenskapelige publikasjoner som oppgis ved oppstart.

Studiepoengreduksjon