NTNU skal utarbeide klimaregnskap årlig, og bruke dette for å vurdere måloppnåelse og utvikling. 

Grafen under viser NTNUs totale klimafotavtrykk i perioden 2019-2024. Miljøutviklingsplanens tallfestede mål for perioden 2020-2030 vurderes opp mot 2019-tall.

NTNU har ikke et måltall når det gjelder hvilket nivå virksomhetens totale klimafotavtrykk skal være på. Likevel er det gledelig å kunne konstatere at NTNUs klimafotavtrykk har blitt redusert med ca. 23 % i 2024 - sammenlignet med referanseåret 2019.

Forklaringen på hvorfor vi ser en nedgang er sammensatt, men en del av forklaringen er at de varene og tjenestene vi kjøper gradvis blir «renere». Samtidig har vi redusert forbruket vårt innen alle de fem kategoriene i tabellen under, sammenlignet med 2019.

Mål

Innen 2030 skal NTNUs utslipp fra reiser reduseres med 55 % per årsverk sammenlignet med 2019. 

All reiseaktivitet ved NTNU skal vektes mot miljøhensyn. NTNUs retningslinjer for miljøansvarlige reiser setter rammene for de vurderingene NTNU-ansatte og -ledere skal gjøre i forbindelse med reiseaktivitet.

Etter at rektoratet vedtok denne retningslinjen, har fakultetene og fellesadministrasjonen jobbet med å ta den i bruk. Et viktig element i videreutviklingen av retningslinjen vil være diskusjonen rundt hva en nødvendig reise er på NTNU, og hvilke kriterier som skal ligge til grunn i denne vurderingen. 

I 2024 ser vi en endring i utslipp per årsverk på -17 % sammenlignet med referanseåret 2019. Det er ikke i nærheten av målsetningen vår om en reduksjon på 50 % per årsverk innen 2030. Vi noterer oss likevel at dette er en tydelig reduksjon, og at trenden er nedadgående. 

Mål

NTNU skal redusere avfallsmengden med 25 % per årsverk sammenlignet med referanseåret 2019. Vi skal samtidig øke sorteringsgraden til materialgjenvinning til minimum 65 % innen 2030.

Ved NTNU skal alt avfall kildesorteres. Det er lagt til rette for at alle kan sortere avfallet i hensiktsmessige beholdere.

En type avfall som tradisjonelt sett utgjør mye når det kommer til vekt, er møbler og inventar. På NTNU skal dette gis nytt liv via Gjenbrukstorget. Om du trenger en ny pult, stol eller annet spennende bør du sjekke Gjenbrukstorget før du eventuelt bestiller noe nytt. 

Status i 2026 er at NTNU har et avfallssystem. Vi har som mål å tilby mottak av matavfall der det typisk spises mat på våre campus. 

Når det gjelder utviklingen i mengde avfall, er det ingen generell trend å spore. Vi ser likevel at mengden avfall kan knyttes direkte til aktivitetsnivå. Visse aktiviteter bidrar ekstra til den total tonnasjonen: I 2024 leverte NTNU for eksempel mange tonn fyllmasse (490 tonn) og hageavfall (91 tonn). Førstnevnte var i hovedsak strøsand. Mengden strøsand vi leverer fra oss som avfall hvert år vil påvirkes av værmønsteret det aktuelle året. 
 

Status for Gjenbrukstorget i 2026 er at dette er et populært tiltak. Mange varer rekker knapt å bli lagt ut før de blir bestilt.  Noe av det som legges ut kan bare brukes på campus, mens noe også kan tas med og brukes hjemme. Ved NTNU jobber vi også med å omdistribuere møbler og inventar ved interne flytteprosesser, for eksempel i forbindelse med utviklingsprosjektet NTNU Campussamling.

En betydelig andel av NTNUs klimafotavtrykk kan knyttes til indirekte utslipp som følge av vare- og tjenestekjøp.

Både kjøp av varer og tjenester har hatt en stor nedgang de siste årene, spesielt i perioden 2022-2024. I 2024 var reduksjonen på ca. 36 % sammenlignet med referanseåret 2019. 

Produktene vi kjøper har blitt mer miljøvennlige. Samtidig har NTNU totalt sett brukt mindre penger på vare- og tjenestekjøp, for eksempel konsulenttjenester.

NTNU vekter klima- og miljøhensyn i relevante anskaffelser med 30 % i henhold til gjeldende regelverk på området. Særlig innen IT har vi utviklet og implementert gode og konkrete miljøkrav for anskaffelsene våre.

I årene som kommer vil vi ha økt fokus, ikke bare på selve vektingen av miljøkriterier i tilbudskonkurranser, men også på å følge dem opp gjennom kontraktsperioden.

I årene 2019-2025 ble det ikke gjennomført noen energireduserende eller energi-effektiviserende tiltak av betydning på byggene til NTNU.

Masterplan for bygg og campusutvikling 2025-2050 legger i utgangspunktet opp til en systematisk og relativt offensiv tilnærming til slike tiltak i årene som kommer. Det gjelder spesielt innen følgende tiltaksgrupper:

• redusert energiforbruk med ENØK-tiltak
• lokal solenergiproduksjon
• energilagring (elektrisk og termisk)

I 2025 ble det satt av 25 millioner kroner til energi- og CO2-reduserende tiltak ved NTNU. Av dette er 7 millioner kr. brukt på tiltak. De resterende 18 mill. kr. er øremerket NTNU Campussamling og prosjektene P1 og P2 i 2026.