Antallet kvinnelige ishockeyspillere har økt betydelig i løpet av de siste fire tiårene (Reid & Mason 2015). Imidlertid er det fortsatt 10 ganger flere mannlige enn kvinnelige ishockeyspillere internasjonalt (IIHC 2023a). Felles for de fleste ishockeynasjoner er ressursene tilgjengelig i ishockey for kvinner mye mindre sammenlignet med menns (Henriksson 2017; Gilenstam et al. 2008). For eksempel kan bare 7 % av de kvinnelige elitespillerne i ishockey leve av sin idrettskarriere sammenlignet med 99 % blant de mannlige spillerne (Unionen 2020). Likevel er ishockey for kvinner en sport som for tiden opplever raske endringer. Siden kvinneishockey ble med i OL-programmet i 1998, har den begynt å vokse i kommersiell interesse. For eksempel var kvinnefinalen ved vinter-OL i Sotsji 2014 mellom USA og Canada den mest sette kampen i hele turneringen (både menn og kvinner) (Reid & Mason 2015). Nylig slo den kanadiske spilleren Daryl Watts en ishockeyrekord for kvinner da hun signerte en kontrakt verdt 150 000 amerikanske dollar med Toronto Six (CBC 2023). I likhet med mange populære idretter i Skandinavia er det imidlertid fortsatt store forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder ambisjoner om å bli profesjonell idrettsutøver (Eriksen 2022; Ekengren et al. 2020). Tidligere forskning viser at kvinnelige ishockeyspillere tilpasser sine idrettslige ambisjoner til det de mener er mulig å oppnå innenfor de eksisterende strukturene (f.eks. begrensede muligheter for en profesjonell karriere) (Gilenstam et al. 2008). Målet med forskningsprosjektet er å utforske kvinnelige eliteishockeyspilleres opplevelser av deres talentutviklingsmiljøer (ATDE) i forskjellige karrierestadier (f.eks. overgang fra junior til senior og mestring til å avslutte karrieren). Prosjektet vil i hovedsak fokusere på ishockeyspillere i Norge, men også spillere fra Sverige og Canada. Forskningsdataene vil bli samlet inn med en kvalitativ tilnærming og presentert i fire separate forskningsartikler. Det foreløpige fokusområdet for hver forskningsartikkel er:

1. unge eliteishockeyspilleres (gutter og jenter) i Norges opplevelser av deres talentutviklingsmiljøer i de tidlige stadiene av junior-til-senior overgangen (JST)?
2. unge eliteishockeyspilleres (gutter og jenter) i Norges opplevelser av deres talentutviklingsmiljøer ved overgangen junior-til-senior (JST)?
3. kvinnelige ishockeyspilleres oppfatning av deres muligheter for utvikling og prestasjon som seniorer i mestringsfasen av idrettskarrieren
4. treners oppfatning av å jobbe med kvinneishockey og kvinnespesifikke behov under ulike karriereoverganger