Arbeidspakke 1: Ambassadørprogrammet (WP 1)

Ph.d prosjektet vil ha et spesielt fokus på å utvikle, implementere og evaluere et Ambassadør program.

Ambassadørene skal delta som kompetente veiledere for studenter med funksjonsnedsettelse, og bidra til økt kvalitet og tilgjengelighet for studenter med funksjonsnedsettelse i høyere utdanning og ut i arbeidslivet.

Nøkkelspørsmål

1. Hvilke ambassadørprogram finnes, hvordan er disse utformet, hvilket innehold har de og hvilken forskningsdokumentasjon finnes om slike programmer?
2. Hvordan utvikle kunnskap om peer-støtte og rollemodellering?
3. Hvordan kan ambassadørprogrammet og interessentene utvikle kunnskap, forståelse og pedagogiske metoder for å nå målet om 'bredere deltakelse'?
4. Hvordan kan ambassadørprogrammet forbedre studenternes selvfølelse, selvtillit og utvikling av egne ferdigheter, slik at de kan fungere bedre og få positive erfaringer som styrker deres stilling i det akademiske arbeidsmarkedet?

English:

1. What kind of Ambassador Programs exist, how are they designed, what are their content and what research literature exists about such programs?
2. How to develop knowledge about peer-support and role modelling?
3. How can the Ambassador Program and the stakeholders develop knowledge, understanding and pedagogic methods to meet the aim of ‘widening participation’?
4. How can the Ambassador Program improve students ’self-esteem and self-confidence, develop their transferable skills so that they can operate more effectively as learners and give valuable experiences to improve their position in the graduate labor market?

WP 2. Samarbeidsforumet

Det andre Ph.d prosjektet skal starte prosesser med samskaping og samlæring gjennom å etablere et samarbeidsforum for studenter med og uten funksjonsnedsettelser, NAV, Universell, NTNU Drive, samt universitetsansatte ved NTNU.

Nøkkelspørsmål

1. What do the different stakeholders in Collaboration Forum see as possibilities, facilitators and barriers for achieving higher education in students with disabilities?
2. What do the different stakeholders see as possibilities, facilitators and barriers for inclusion in working life relevant to the students’ education?
3. How can inter-professional and inter-sectoral collaboration and co-creation contribute to successful education and working life inclusion?

WP 3. Vignettundersøkelse

Post doktor prosjektet skal undersøke holdninger blant universitetsansatte, ansatte i NAV og arbeidsgivere.

Nøkkelspørsmål

1. What are the different stakeholder’s attitudes and courses of action toward inclusion of youths with different kinds of disabilities in higher education and work?
2. What are the key stakeholder’s attitudes towards students with different disabilities and their feasibility in different types of education, occupations and employment positions?
3. What do the stakeholders see as important barriers and recourses among students in order to achieve their goals in education and work?

Kronikk i Adresseavisen 13. august 2023, Eli Langørgen og Aud Elisabeth Witsø

Et inkluderende universitet?

20-25 prosent av alle studenter kan ha funksjonsnedsettelser som kan by på utfordringer i studieløpet.

I disse dager starter et nytt semester ved mange høgskoler og universiteter. Det å bli student representerer for de fleste en viktig overgang til voksenlivet. Man har valgt en faglig retning – som forhåpentligvis vil føre frem til et interessant arbeidsliv om noen år. Mange har flyttet hjemmefra, og skal fikse både husholdning, etablere ny omgangskrets og tilpasse seg en annen utdanningsstruktur – der kravene til selvstendighet er mye større enn på videregående skole. De fleste er spente, selvfølgelig: Vil jeg trives som student, har jeg valgt riktig studieretning, vil jeg bli kjent med noen andre, vil jeg klare å henge med på studiet? – og sikkert tusen andre spørsmål.

Å starte høyere utdanning er krevende for de fleste. For noen er det ekstra krevende, fordi de trenger litt mer tid enn andre på å oppfatte hva som blir sagt, har vansker med å lytte og skrive samtidig, strever med å disponere tid, organisere hverdagen sin, forflytte seg og finne frem i nye omgivelser. Ifølge den norske delen av Eurostudentundersøkelsen, som publiserer forskning fra høyere utdanning hvert tredje år, ser det ut til at 20-25 prosent av alle studenter kan ha funksjonsnedsettelser som medfører vansker i studieløpet. De fleste av disse (cirka 80 prosent) har funksjonsutfordringer som er usynlige for omgivelsene, som kronisk sykdom, psykiske vansker, dysleksi og ADHD. Kanskje er ikke vanskene åpenbare for de studentene det gjelder heller. Barrierer som studentene generelt møter i utdanning kan handle om fysisk utforming av omgivelsene, som dårlig lyd- og lyskvalitet i undervisnings- og grupperom, manglende dørautomatikk, mangel på hvilerom m.m. Men forskning tyder på at det like mye handler om pedagogiske barrierer, mangelfull tilrettelegging og begrenset kunnskap hos ansatte ved utdanningsinstitusjonene.

Endringer i arbeidsmarkedet og behov for arbeidskraft med teoretisk utdanning har ført til en generell økning i antall studenter ved universiteter og høyskoler. I perioden 2000-2013 økte antallet studenter i høyere utdanning med 50 prosent. Høyere utdanning er dermed en viktig vei til arbeidslivet for unge mennesker. For personer med funksjonsnedsettelser er effekten av høyere utdanning 4,5 ganger sterkere enn for andre.

FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, artikkel 24, er tydelig på at alle har rett til utdanning på alle nivå – uten diskriminering. Nasjonalt videreføres dette gjennom Universitets- og høyskoleloven, samt Likestillings- og diskrimineringsloven. Studentene har rett til å få studiesituasjonen tilrettelagt. Utdanningsinstitusjonene har plikt til å legge studiene til rette og sørge for universell utforming av læringsmiljøet, slik at flest mulig blir inkludert uten spesiell tilrettelegging.

I en ideell verden burde universiteter og læringsaktiviteter være utformet på en slik måte at en person med såkalt funksjonsnedsettelse ikke behøver å stå frem og be om tilrettelegging. Men slik er det ikke. Forskning tyder på at akademia ikke helt har klart å tilpasse seg en ny virkelighet med et større mangfold av studenter. Mange av oss som underviser tar utgangspunkt i hvordan vi selv var som studenter, hvilke læringsstrategier vi selv benyttet, og vi skjønner kanskje ikke fullt ut at dagens studenter er vant med å tilegne seg kunnskap på helt andre måter.

Forskning viser at de som underviser ikke vet hvilke behov studentene som sitter i undervisnings-rommet har, og hvilke hensyn lærerne bør ta. De færreste studenter ber om hjelp. Kanskje vet de ikke hvor de skal henvende seg, hva de skal spørre om. Noen kan synes det er ubehagelig å stå frem med at de «har noe nedsatt» som gjør at de trenger hjelp. For både nye og «gamle» studenter er det viktig å vite at alle høgskoler og universiteter har en tilretteleggingstjeneste, og at både studieveiledere og faglærere kan bidra med informasjon (søkeord «tilrettelegging» + universitetets/høgskolens navn). Tilretteleggingstjenesten ved NTNU tilbyr for eksempel egne gruppetilbud for studenter med Asperger, mestringskurs for studenter med ADHD eller dysleksi, i tillegg til individuell oppfølging.

Ved NTNU pågår flere faglig spennende og viktige forsknings- og utviklingsprosjekter som omhandler studenter med funksjonsnedsettelser i høyere utdanning. Vi representerer forskningsprosjektet «Pathways to the world of work for students with disabilities in higher education». Med støtte fra Forskningsrådet har vi utforsket barrierer og mulige tiltak for å gjøre universitet mer inkluderende. Studenter som selv har en funksjonsnedsettelse er viktige medarbeidere i dette prosjektet, sammen med andre aktører innen utdanning og arbeidsliv. Våre erfaringer og resultater fra prosjektet viser at studentene representerer en viktig stemme og har så mye å bidra med. Ett konkret resultat er blant annet en Sjekkliste for inkluderende undervisning myntet på de som underviser. Et annet er etablering av studentorganisasjonen Robust, som foruten å være en sosial støtte til nye studenter med funksjonsnedsettelse, også skal være pådriver for inkluderende undervisning. Vi vil hevde at landets universiteter og høyskoler fortsatt har en vei å gå når det gjelder universell og inkluderende utforming. Men vi arbeider med saken – og ønsker å bli bedre.

På vegne av prosjektgruppen Pathways to the world of work for students with disabilities in higher education ønsker vi lykke til med studiene!

Les mer i Adresseavisen - Et inkluderende universitet?

5. oktober 2022, Dialogkonferanse

Veier til arbeidslivet for studenter med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning

"Pathways to the world of work for students with disabilities in higher education"-prosjektet arrangerte sin tredje dialogkonferanse som fant sted på hotell Thon Prinsen i Trondheim den 5. oktober 2022.

Vi gjennomførte konferansen med inviterte samarbeidspartnere og gjester fra NAV, Universell, Hjelpemiddelsentralen, og universitetsansatte fra tilretteleggingstjenesten, IPH, INB og ISA. Vi gledet oss stort til å vise frem utviklingen i prosjektet siden forrige konferanse.

Tema for dialogkonferansen var refleksjoner over perspektiver på funksjonshemming, resultater fra og status i arbeidspakke 1 Ambassadørprogrammet og 3 Vignettundersøkelsen.

Vi fikk mange gode diskusjoner og innspill.

Bilder fra presentasjonene

Førsteamanuensis Eli Langørgen innledet om ulike perspektiver på funksjonshemming.

Eli Langørgen ville ha oss til å reflektere over hvordan studenter med funksjonsnedsettelser blir møtt i universitetet og i NAV kan ses i lys av ulike perspektiver på funksjonshemming

Stipendiat Anita B. Bjørnerås innledet om status for WP1 Ambassadørprogrammet. Anita ville ha deltakerne til å reflektere over hvordan det kan ha seg at informasjon om for eksempel muligheter for tilrettelegging ikke når frem verken til studenter eller ansatte i universitetet.

Studentene Jenny Marie Ragnhild Andersen og Daniel Myhr presenterte den nyoppstartede studentforeningen Robust og sjekkliste for inkluderende undervisning.

Førsteamanuensis Gemma Goodall presenterte resultater fra WP3 Vignettundersøkelsen, og ville ha deltakerne til å reflektere over om resultatene fra studien bør ses i lys av teori om ableism.

14. februar 2022

Ambassadørene i WP1 Ambassadørprogrammet har i samarbeid med stipendiat Anita Bjørnerås jobbet frem en sjekkliste for inkluderende undervisning. Sjekklisten spres i disse dager rundt omkring på de ulike campuser og undervisningsrom ved NTNU.

Underviser du i en klasse på 100 studenter, er det statistisk sett 25 studenter som har en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

Undervisning og forelesninger kan legges opp slik at færre utestenges fra å delta, og kan i tillegg være nyttig for alle studenter. Som foreleser har du plikt til å sikre like utdanningsmuligheter for alle studenter. Følg sjekklisten slik at flere kan delta.

Les mer om Sjekkliste for inkluderende undervisning

15-16. september 2021

Tjenester for alle, en konferanse om universell utforming som fant sted den 15. og 16. september 2021 i Trondheim

Ansvarlig for konferansen var Brita Fladvad Nilsen ved Institutt for design, NTNU i samarbeid med Universell og Norges forskningsråd (NFR).

I løpert av konferansen ble det presentert mange eksempler på god tjenestedesign, inkludert presentasjoner fra alle tre arbeidspakker i Pathways to the world of work for students with disabilities in higher education. Vi var dermed godt representert på konferansen.

Universitetsavisa

Arrangerte «Walk of shame» på Gløs for å vise mangelen på universell utforming (Universitetsavisa 16.09.2021)    

Bilder fra konferansen Tjenester for alle

8. september 2021, Dialogkonferanse

Veier til arbeidslivet for studenter med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning

Prosjektet Inkludering i høyere utdanning arrangerte en dialogkonferanse "Pathways to the world of work for students with disabilities in higher education" som fant sted på hotell Scandic Lerkendal i Trondheim den 8. september 2021.

Vi gjennomførte vår første konferanse med inviterte samarbeidspartnere fra NAV, Universell, Hjelpemiddelsentralen og universitetsansatte. Dette var vårt første fysiske møte med samarbeidspartnere i pandemiperioden og noe vi gledet oss stort til!

Tema for dialogkonferansen var refleksjoner over metodologiske design i prosjektet som helhet og i de enkelte arbeidspakkene. Vi fikk mange gode diskusjoner og innspill. 

Her kan du se bilder fra noen av diskusjonene våre

​​​Fotograf: NN/NTNU

9. februar 2021

Har du en funksjonsnedsettelse som har, eller kunne hatt, innvirkning på studier og jobb? Er du, eller har du nylig vært, student ved NTNU? Da vil jeg gjerne høre fra deg.

Kontakt: Tone Ristad

Studentforum: Funksjonsnedsettelser i høyere utdanning (facebook)

13. januar 2021

Stipendiat Anita Blakstad Bjørnerås er ansvarlig for Ambassadørprogrammet som er en del av forskningsprosjektet Inkludering i høyere utdanning.

Handikapnytt.no, 13.01.2021

NTNU gir funksjonshemmede studenter mulighet til å forme universitetet

Studenter med funksjonsnedsettelse møter mange barrierer. I et nytt ambassadørprogram vil NTNU bruke deres spesialkompetanse for å fjerne hindringene. Dette semesteret rekrutterer NTNU studenter med funksjonsnedsettelser til å bli med i et ambassadørprogram. Målet er å styrke deltakelse og inkludering for funksjonshemmede studenter. Les mer om NTNU gir funksjonshemmede studenter mulighet til å forme universitetet

​​​​​Er du NTNU-student i Trondheim og interessert i å bidra i Ambassadørprogrammet? 

Kontakt Anita Blakstad Bjørnerås, stipendiat ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

2. mars 2020

Vi og våre samarbeidspartnere hadde oppstartsmøte i prosjektet den 2. mars 2020. Dette var kort tid før nedstengingen av landet i forbindelse med Covid-19. 

Vi feiret at prosjektet har fått midler fra Forskningsrådet (NFR). De overordnede ideene bak prosjektet og de tre arbeidspakkene ble lagt frem og diskutert.