Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie

Allmennmedisinsk Forsknings Enhet (AFE)

lege snakker med pasient

Allmennmedisinsk forskningsenhet ved ISM, NTNU (AFE Trondheim) er en av fire allmennmedisinske forskningsenheter i Norge – alle etablert i 2006 med basisfinansiering via statsbudsjettet.  Formålet er å fremme allmennmedisinsk forskning og bidra til 'kunnskap på allmennmedisinens egne premisser.' AFE Trondheim er samlokalisert med allmennmedisinen ved ISM og del av Instituttgruppe for primærhelsetjeneste.

AFE-nyheter

Kurs: Den diagnostiske (u)kulturen

Fondet for dansk-norsk samarbeid arrangerer kurset "Den diagnostiske (u) kulturen" ved Schæffergården, Danmark, 30.11 – 1.12 2017.

TenkeTanken ved AFE Trondheim har hatt en sentral rolle i utformingen av programmet. Det er søkt om tellende timer for spesialiteten i allmennmedisin både i Norge og i Danmark. 

Kurs: Den diagnostiske (u)kulturen

Fondet for dansk-norsk samarbeid arrangerer kurset "Den diagnostiske (u) kulturen" ved Schæffergården, Danmark, 30.11 – 1.12 2017.

TenkeTanken ved AFE Trondheim har hatt en sentral rolle i utformingen av programmet. Det er søkt om tellende timer for spesialiteten i allmennmedisin både i Norge og i Danmark. 

  

On Crisis, Hubris and the Future of Medicalisation

On Crisis, Hubris and the Future of Medicalisation Foredraget " On Crisis, Hubris and the Future of Medicalisation " holdt av Linn Getz ved Oxford University.    ...

On Crisis, Hubris and the Future of Medicalisation

Foredraget "On Crisis, Hubris and the Future of Medicalisation" holdt av Linn Getz ved Oxford University.

  

Common Ground for Health

Common Ground for Health Linn Getz and Bruce McEwen about " Common Ground for Health: Precision, Personalized, and Social Medicine " (Video at YouTube)    ...

Common Ground for Health

Linn Getz and Bruce McEwen about "Common Ground for Health: Precision, Personalized, and Social Medicine" (Video at YouTube) 

 

Bio-psyko-sosial tenkning i medisinen. Hvor står vi, hvor går vi?

Dette var tittelen på et seminar i november 2016 i anledning at Anna Luise Kirkengen fylte 70 år. Der ble hun intervjuet av Linn Getz (videoppptak). 

 

Bio-psyko-sosial tenkning i medisinen. Hvor står vi, hvor går vi?

Dette var tittelen på et seminar i november 2016 i anledning at Anna Luise Kirkengen fylte 70 år. Der ble hun intervjuet av Linn Getz (videoppptak). 

 

Professor Anna Luise Kirkengen

Professor Anna Luise Kirkengen ble født i Westfalen i Tyskland i 1946. Hun kom til Norge 25 år gammel etter medisinstudiet ved Universitetene i Münster, München og Hamburg. Hun arbeidet som allmennlege i Oslo fra 1975 til 2005. Kliniske erfaringer og observasjoner førte til at hun ble forsker.

Hennes kunnskapsfelt handler om hvordan krenkelseserfaring i barndommen henger sammen med senere sykelighet. I 1998 forsvarte hun avhandlingen ”Helsefølger av seksuelle overgrep i barndommen” ved Universitetet i Oslo. Hennes funn tilsa at traumatisk erfaring blir innskrevet i menneskets biologi. I 2001 ble avhandlingen utgitt på Kluwer (nå Springer) under tittelen “Inscribed Bodies”. Hennes fenomenologiske forskning har de senere år blitt bekreftet av forskning i et flerfaglig felt som inkluderer nevrologi og nevroradiologi, psykologi, endokrinologi, immunologi og epigenetikk.

Anna Luise Kirkengen har skrevet tallrike artikler og flere bøker om sammenhengene mellom krenkelser og sykdom. Tredje utgave av boka “Hvordan krenkede barn blir syke voksne” ble utgitt av Universitetsforlaget i 2015. Hennes seneste engelske bok er ”The lived experience of violation. How abused children become unhealthy adults” (2010).

Anna Luise Kirkengen arbeider ellers mye med vitenskapsteoretiske emner mer generelt. Hun ble i 2006 ansatt ved Allmennmedisinsk forskningsenhet. (AFE) ved Institutt for samfunnsmedisin på NTNU. En av hennes oppgaver der er å lede AFEs interdisiplinære TenkeTank. Flere av dagens foredragsholderne har tilknytning til TenkeTanken. Hun har også en stilling som professor i allmennmedisin ved Universitetet i Tromsø.

Nyskapende undervisningsopplegg om helsefølger av voldserfaring for siste års medisinstudenten ved NTNU

Tre personer i en forelesningssalGjennom et nyskapende undervisningsprosjekt med støtte fra Fakultet for medisin og helse ved NTNU, har vi invitert forfatter og foredragsholder Eli Rygg til å forelese på «Voldsklinikken», et undervisningsopplegg for siste års legestudenter under «Allmennmedisin-uka» i regi av Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM).

Nyskapende undervisningsopplegg om helsefølger av voldserfaring for siste års medisinstudenten ved NTNU

Tre personer i en forelesningssalGjennom et nyskapende undervisningsprosjekt med støtte fra Fakultet for medisin og helse ved NTNU, har vi invitert forfatter og foredragsholder Eli Rygg til å forelese på «Voldsklinikken», et undervisningsopplegg for siste års legestudenter under «Allmennmedisin-uka» i regi av Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM).

 

     

Krenkede barn - syke voksne: En sammenheng?

barn leser bok under dynaAnna Luise Kirkengen skriver i det samiske tidsskriftet Bårjås en artikkel om hvordan ulike former for belastende erfaringer i barndommen påvirker kroppens sentrale funksjoner og de viktigste systemene for å opprettholdelivskraft og helse. 

Artikkelen ble publisert i det samiske tidsskridtet Bårjås, 2016-utgaven

Krenkede barn - syke voksne: En sammenheng?

barn leser bok under dynaAnna Luise Kirkengen skriver i det samiske tidsskriftet Bårjås en artikkel om hvordan ulike former for belastende erfaringer i barndommen påvirker kroppens sentrale funksjoner og de viktigste systemene for å opprettholdelivskraft og helse. 

Artikkelen ble publisert i det samiske tidsskridtet Bårjås, 2016-utgaven

 

   

Forbedringskulten

Et inskrumpet eple som får spørytet inn botox, et friskt og glatt eple

Skjønnhetskirurgien er med på å endre skammens karakter. Skammen knyttes ikke lenger til hvordan jeg er og ser ut, men til det jeg ikke gjør for å forbedre meg. Jeg er, helt og holdent, min egen skyld. Dette skriver professor i filosofi ved UiO, Arne Johan Vetlesen, i et essay i Morgenbladet 31.12.16. Vetlesen er med i TenkeTanken ved AFE Trondheim, et prosjekt han angir har bidratt til inspirasjon.

Klikk i tittelen for å lese saken. 

Forbedringskulten

Et inskrumpet eple som får spørytet inn botox, et friskt og glatt eple

Skjønnhetskirurgien er med på å endre skammens karakter. Skammen knyttes ikke lenger til hvordan jeg er og ser ut, men til det jeg ikke gjør for å forbedre meg. Jeg er, helt og holdent, min egen skyld. Dette skriver professor i filosofi ved UiO, Arne Johan Vetlesen, i et essay i Morgenbladet 31.12.16. Vetlesen er med i TenkeTanken ved AFE Trondheim, et prosjekt han angir har bidratt til inspirasjon.

Klikk i tittelen for å lese saken. 

Forbedringskulten, brutaliseringens glidemiddel 

Av Arne Johan Vetlesen 
 
I overkant av 250 000 mennesker, altså fem prosent av Norges befolkning, har per i dag utført kosmetisk kirurgi: inngrep med sikte på å forbedre utseendet hos friske mennesker. Bjørn E. Rosenberg, leder av Norsk forening for estetisk plastikkirurgi, hevder at «det er behov for kosmetisk kirurgi i befolkningen» og at den «virker positivt på selvfølelse og livskvalitet». Hans eldre kollega Morten R. Kveim, en av landets pionerer på området, forteller om en «voldsom økning i etterspørsel, og enda større økning i tilbud». De er skjønt enige om at de «ikke skaper kroppspresset som måtte finnes i dagens samfunn», især hos tenåringsjenter og unge kvinner, og i økende grad hos gutter. Fra en rekke undersøkelser vet vi at forsterket kroppspress og opptatthet av utseende faller sammen med en økning i psykiske lidelser hos unge, i form av angst og depresjon, spiseforstyrrelser og selvskading. I England tester nå 12,6 prosent av kvinner mellom 16 og 24 år positivt for post-traumatisk-stress-forstyrrelse (PTSD); andelen i samme aldergruppe som driver med selvskading har doblet seg blant gutter og tredoblet seg blant jenter fra 2007 til 2014. 

Man behøver ikke være profesjonell aktør – helsesøster, psykolog eller jordmor – for å ha fått med seg at stadig flere norske jenter ønsker seg silikonbryst til 18årspresang, designerunderliv (fettsuging av venusberg tilbys til en pris som av antireklamehensyn skal være unevnt her) eller en førgravid kropp snarest mulig etter fødsel. Skjønt den vanligste bestillingen er mindre spektakulær: endret nese, rumpe, mage eller pupper. Trenden er tydelig: den voldsomme økningen i både tilbud og etterspørsel som kirurgene lever stadig bedre av, innebærer en gedigen alminneliggjøring av valget om å oppsøke profesjonelle tjenester for å endre kropp og utseende i forbedrings hensikt. Dermed flyttes bevisbyrden over til de som ikke gjør det de kunne – les burde - ha gjort.  

Forandringen som skjer med skamfølelsen er illustrerende her. Kropp og skam har en særlig affinitet til hverandre: der den ene er, er også den andre. Skammen arter seg kroppslig, som rødming, hjertebank, svetting. Kroppen sladrer dermed i et sosialt rom angående en følelse og tilstand jeg helst skulle holdt for meg selv: som skjult og min sak, ikke andres.  

Skam har tradisjonelt hatt en metafysisk side. Som Nietzsche bemerket, skammen finner vi der hvor det er et «mysterium». Det mystiske er det som unndrar seg menneskelig intensjon, forståelse og kontroll. Skam viser til noe ved vår væren i verden som ikke kan ses som resultat av hvordan vi påvirker – eller påvirkes av – andre. Mens vi føler skyld for det vi har gjort, føler vi skam for den vi er. Skyld forutsetter at vi kunne, og burde, ha handlet annerledes. Skam derimot, metafysisk tolket, viser til noe vi ikke kan lastes for, noe vi er utlevert til og eksponert for: likesom vi er smerteømfintlige vesener, er vi skamutsatte. Det handler om en form for passivitet vi er utlevert til og dømt til å leve med, som de skapningene vi er. 

Skammen endrer karakter når grensen mellom det naturgitte og det menneskeskapte blir uklar, ved at skillet mellom det fremvokste og det lagede viskes ut, som følge av at nye teknologier gjør det mulig å endre ikke bare den ytre naturen, men også subjektets egen natur, som dermed kulturaliseres og blir «natur» i anførselstegn: ikke lenger skjebne, men gjenstand for inngrep og omforming i tråd med kulturelle forestillinger om forbedring og perfeksjon. 

Dermed forandres hvordan skam oppstår: skam skifter fra å oppstå av avmakt, fra å være et produkt av tvungen natur- og artsmessig passivitet, og dermed noe alle mennesker har felles, til å kobles til en ny form for makt: skam utløses nå av å ikke ha handlet der man hadde mulighet til det. Skam utløses nå av en selvvalgt passivitet, som er noe helt annet enn en naturbetinget, skjebnetung sådan. Vi skammer oss over en type passivitet som tolkes som valgt, som unngåelig, og som peker tilbake på individet snarere enn noe artsmessig. Menneskelivet knyttes ikke lenger til lidelse, men til valg – å velge slik at lidelse unngås, minimeres, i siste instans fjernes fra tilværelsen.  

En skam individet anses å velge er en skal det fullt ut ansvarliggjøres for, nemlig med referanse til gjøren, ikke til væren. For væren er nå underlagt gjøren: Hvem, hva og hvordan jeg er – alt dette gjelder nå som effekter av mine handlinger. Jeg er mitt eget produkt. Skammen knyttes ikke til min kropp som sådan, men til mitt forhold til den: unnlatelsessynden overfor en kropp som hadde fortjent bedre, et utseende hvis forbedringspotensiale jeg lar ligge brakk. Jeg forvalter ikke den nyvunne friheten til å velge det tidligere ikke-valgbare. Altså har jeg syndet: Jeg har skulket i arbeidet med å bli den beste utgaven av meg selv. Konsekvensene skulkingen innebærer på de ulike sosiale arenaene der selvfremstilling nå definerer vinnere og tapere, er helt og holdent selvforskyldte. 

Endringen i skammens karakter illustrerer hvordan kosmetisk kirurgi på elegant vis har løst «mind/body» problemet som har ridd filosofien som en mare siden Descartes’ lære om de to strikt atskilte substanser: kroppen er den nye sjelen, utsiden er innsiden. Finn Skårderud-aktig sagt: vis meg kroppen din og jeg skal si deg hvem du er. Kroppen speiler din karakter; utseendet er megetsigende og alt annet enn overflate, en overfladisk affære. 

Fremveksten av en teknologidrevet medisin som handler om å forbedre de friske i stedet for å helbrede de syke uttrykker hvordan metafysikkens innøvde premiss om en ahistorisk, uforanderlig conditio humana feires som overvunnet. Medisinen får, eller gir seg selv, et nytt mandat. Overvunnet for å bli erstattet av hva? Den individuelle valgfrihetens vidunderlige nye verden? Eller snarere en ny form for utleverthet: til valgtvangen og ansvarliggjøringen for alt som har med det nå gjørbare – foranderlige, forbederlige – å bestille («customize your life», som nettreklamen uttrykker det); en utleverthet til en internalisert utgave av en nyetablert sosial tvang som den enkelte ikke kan unndra seg eller delegere til andre: både subjekt og objekt er jo meg, min kropp, mitt utseende, ingen andres. Som Foucault var tidlige ute med å påpeke: Selvteknologiene og selvomsorgen, selvansvaret, egenskylden de dels muliggjør, dels forsterker, overflødiggjør langt på vei maktens tradisjonelle eksterne autoriteter og kontrollinstanser. Intet er mer effektivt enn subjektenes selvdisiplinering. Overvåkingen av at subjektet ikke skulker unna arbeidet med seg selv, med å optimalisere seg som en vare som skal avhendes på et marked, forankres i selvforholdet som min aldrihvilende evaluering av meg selv. En evaluering som vel å merke ikke har et autentisk, fra-eget-brystsuget (sic) ideal om hvordan jeg etterstreber å se ut, å forme min kropp og utseende, som målestokk, men tvert om et ideal så homogent, så identisk med det de andre i samme alder og av samme kjønn stiler mot foran sine speil på veggen der, at resultatet blir det nyliberale frihetsparadokset par excellence: at alle i vennegjengen, men også moren i førtiårene og hennes 15 år gamle datter, i individualismens tidsalder ser – eller bestreber seg på å se - klin like ut, som produkter av forestillinger om hvordan kroppen skal være som nettopp ikke lar tusen blomster blomstre i deres forskjellighet, men som forlanger streng konformitet og lar alt annet fremstå som avvik og selvforskyldt svikt. 

I Lena Lindgrens oppgjør med transhumanisme her i avisen 7. oktober fremheves Ekko-kulturen der vi «dras mot en ukritisk og selvopptatt omgangsform», der elever ikke tåler en lærers kritikk; dagens unge er så lettkrenkede og lettsårede. Hvorfor? Jeg tror svaret har å gjøre med at disse unge menneskene, de første som lever i et samfunn der alle muligheter er åpne for dem, og som får høre det hele tiden, ikke har noe å gå på i det øyeblikket de møter den andres misbilligende blikk, den andres kritikk. Mens de i det ytre gestalter en holdning av berettigelse til absolutt alt, er bortskjemte og selvopptatte i voksengenerasjonens øyne, er de i sitt selvforhold fanget som objekt for et blikk mer nådeløst enn det de møter fra noen gjenværende ekstern autoritet. Det er hva den danske sosiologen Rasmus Willig beskriver som kritikkens u-vending: fra det utadrettede, system- og samfunnsengasjerte til det innadrettede. Siden ytre betingelser og samfunnsforhold fremstår som overveldende og i uopphørlig forandring, utenfor min innflytelse og kontroll, konsentreres energien om meg og mitt: om jeg ikke kan forandre verden, så kan jeg i alle fall endre i betydningen forbedre meg selv. 

Men hele anstrengelsen er jo for å overleve i den store verden slik den er blitt når attraktivitet, i både fysisk og vid forstand, er det avgjør suksess eller nederlag. Det er denne forventningen den kosmetiske kirurgien stiller opp på: om dens utøvere ikke skaper kroppspresset som driver stadig yngre friske pasienter-kunder inn under kniven for å forbedre noe her, og så noe der, så profitterer de på presset i vekselvirkningen mellom det som etterspørres og det som tilbys. De som bestiller et forbedret utseende, som søker løsningen på et problem (skal det være med eller uten anførselstegn?) ingen inntil nylig anså som sådant, gjør det ikke i et kulturelt og sosialt vakuum. Jo mer usikre og misfornøyde unge er med utseendet og kroppen der den er «alt» hva selvbildet og selvfølelsen angår, desto mer mottakelige er de for tilbydernes tjenester på et raskt voksende marked. Jo flere som gjør det, desto vanskeligere å la være. Jo mer som er et «problem», desto kortere vei til en tilbyder med en «løsning». At sårbarhet er en profitabel størrelse er gammelt nytt. For alle berørte – unntatt den berørte bransjen – hadde det vært bedre å bidra til å endre kulturen de unge formes av; endre den i retning av aksept for «sorg, skrik og smerte» som allmenmenneskelige, ikke-skammelige erfaringer, selve stoffet tilværelsen er laget av, stikk motsatt den fjerningen av dem som transhumanisten Ole Martin Moen i Morgenbladet 16. september satte sitt håp til at bioteknologien vil realisere. 

Transhumanismen og skjønnhetskirurgien møtes i synet på det naturgitte som noe som kan gjøres om på, ja sågar oppheves. Ved nye teknologiers hjelp vil i prinsippet alle aspekter ved tilværelsen falle innenfor det menneskets preferanser formår å forme – utseendet i lys av målet om skjønnhet, kroppen med sikte på optimal ytelse, livet selv med tanke på udødeligheten som omsider synes innenfor rekkevidde. Men – og dette er vesentlig - tro ikke at dette betyr at fra nå av handler det om minste motstands vei og et udelt komfortabelt liv for stadig flere. Tvert om: det handler om brutalisering. 

Hvordan da? Forbedringskulturen fordeler seg på svært ulike måter å jobbe med seg selv på: fra den mentale treningen i mindfulness og andre kognitive øvelser, til den fysiske i form av tredemøllen og løfting av jern, til å legge seg under kniven, og så bli ferdig med det – for denne gang. Den samfunnsmessige situasjonen forbedringskulturen og -industrien vokser frem i er preget av ytre og indre brutalisering, som parallelle forløp. I det samfunnsmessige ytre rom: «robuste» institusjoner og ordninger. I det intrapersonlige indre rom: «resiliens». I et konkurranseutsatt, prestasjons- og ytelsesbesatt samfunn må bedriftene og personene som har kjempet seg til en plass i dem (så lenge det varer) tåle en støyt og vel så det, siden alle støytene er den nye normaliteten. «Resiliens» er akademias nye buzzword. Enten det brukes om individer eller bedrifter betyr begrepet «herdet», «hardfør», «motstandsdyktig» og «utholdende».  

Jo mer brutalt det går for seg i arbeidsliv og på de sosiale arenaer/medier, desto viktigere at individet herder seg, stålsetter seg i rekken av stressende situasjoner og nye krav, slik at motgang og endrede forventninger og vilkår ikke blir ens skjebne, men noe en hvileløst arbeider med seg selv for å komme ut av som vinner, ikke taper, som en survivor likesom Viktor Frankl, jøden som overlevde nazistenes  utryddelsesleirene og hvis bok «Vilje til mening» har fått nytt liv som anbefalt selvhjelpslektyre. 

Ser vi en ny forakt for svakhet i et samfunn der mottoet unge såvel som eldre avkreves å internalisere lyder «det som ikke slår deg i hjel, gjør deg sterkere»? «Forakt for svakhet» bringer tankene til filosofen Harald Ofstads bok med samme tittel om nazismens menneskesyn, især myntet på gruppene – rasene – som ble erklært som «lebensunwertes Leben» og som dermed måtte fjernes i forbedrings øyemed, slik at de sterke, sunne og rene kunne tre frem og rendyrke sin overlegenhet. Selvsagt er det er langt skritt fra den kompromitterte nazistiske raselæren til våre dagers forbedringskultur. Skjønt, skrittet er kanskje ikke så langt som vi liker å tro. 

I den grad det handler om en ny form for forakt for svakhet i dagens situasjon, så er det for egen svakhet, ikke andres. Jo da, andres demonstrerte svakhet kan absolutt vekke min forakt, vendes mot dem og kanskje vise seg til min konkurransefordel. Men den svakhet jeg har å svare for er den som gjør seg gjeldende hos meg, ikke hos andre. Andres svakhet er andres skål; de får som fortjent om den feller dem, likesom jeg gjør det i mitt tilfelle.  

Slik arter svakhet seg i et hyperindividualisert samfunn: som en sårbarhet enhver har et strikt individuelt ansvar for å unngå, gå klar av, herde seg mot. Hva består da det som anses som svakhet i? Jo, i at man ikke har sørget for å gjøre seg sterk. Akkurat som det kun er robuste institusjoner som vil overleve i en brutal verden – og som fortjener å klare seg – er det kun de individene som i andres, men særlig i egne øyne arbeider så hardt med å ikke la seg merke eller bli slått ut uansett hvilke krav, tilbakeslag og tap de utsettes for på livets vei, som fortjener respekt og har grunnlag for et positivt selvbilde. Kort sagt: den har verdi, som beviser sin verdi, nemlig ved å gi alt som kreves for å gjøre det, med alle tilgjengelige midler. Bare da kan forbedringskulturen med dens vitenskapelige, teknologiske og kommersielle aktører fremstå som uunnværlig.  

Tue, 17 Jan 2017 09:14:04 +0100

Can depression in psychogeriatric inpatients at one year follow-up be explained by locus of control and coping strategies?

eldre mann tenkerLocus of control and coping strategies at baseline were associated with the prognosis of depression at follow-up, and may further be studied as indicators for choice of baseline intervention strategies. 

 

Can depression in psychogeriatric inpatients at one year follow-up be explained by locus of control and coping strategies?

eldre mann tenkerLocus of control and coping strategies at baseline were associated with the prognosis of depression at follow-up, and may further be studied as indicators for choice of baseline intervention strategies. 

 

Betydningen av livsstil og økt risiko i forebyggingen av diabetes type 2

Dame og mann går turDet å ha tilgang til individuelle og sosiale ressurser er viktig for en aktiv livsstil. For å forbedre resultatene av livsstilsintervensjoner trenger helsepersonell å vite om at enkeltpersoner har behov for å styrke sine ressurser. 

 

En kvalitativ studie av eldre deltakere i en livsstilsintervensjon (VEND-RISK-studien)

Betydningen av livsstil og økt risiko i forebyggingen av diabetes type 2

Dame og mann går turDet å ha tilgang til individuelle og sosiale ressurser er viktig for en aktiv livsstil. For å forbedre resultatene av livsstilsintervensjoner trenger helsepersonell å vite om at enkeltpersoner har behov for å styrke sine ressurser. 

 

På tide med en oppdatert helseforståelse

far og datterI denne debattartikkelen i Morgenbladet 22.12.2016 har 14 fagpersoner fra flere fagfelt laget et opprop der det argumenteres for at en strategi som skal påvirke helsen i befolkningen ikke må deles opp i en strategi for psykisk helse og en annen strategi for somatisk helse. Den voksne personens helse er avhengig av barnets levekår. Politikk, forskning, kreativ praksis og pragmatiske problemløsninger kan – hvis vi alle vil dette – konvergere i tjenester for å bygge en mer human samtid og en lovende fremtid for alle barn og deres familier. 

 

På tide med en oppdatert helseforståelse

far og datterI denne debattartikkelen i Morgenbladet 22.12.2016 har 14 fagpersoner fra flere fagfelt laget et opprop der det argumenteres for at en strategi som skal påvirke helsen i befolkningen ikke må deles opp i en strategi for psykisk helse og en annen strategi for somatisk helse. Den voksne personens helse er avhengig av barnets levekår. Politikk, forskning, kreativ praksis og pragmatiske problemløsninger kan – hvis vi alle vil dette – konvergere i tjenester for å bygge en mer human samtid og en lovende fremtid for alle barn og deres familier. 

 

  

Does ‘existential unease’ predict adult multimorbidity? Analytical cohort study on embodiment based on the Norwegian HUNT population

bekymret dameIn this prospective study, ‘existential unease’ was associated with the development of multimorbidity in a dose-response manner. The finding indicates that existential unease increases people’s vulnerability to disease, concordant with current literature regarding increased allostatic load.

Does ‘existential unease’ predict adult multimorbidity? Analytical cohort study on embodiment based on the Norwegian HUNT population

bekymret dameIn this prospective study, ‘existential unease’ was associated with the development of multimorbidity in a dose-response manner. The finding indicates that existential unease increases people’s vulnerability to disease, concordant with current literature regarding increased allostatic load.

Are persons with fibromyalgia or other musculoskeletal pain more likely to report hearing loss? A HUNT study

Fperson med vond nakke orfatterne konkluderer: Our findings are consistent with the hypothesis that fibromyalgia is related to a general dysregulation of the central nervous system. The same might also be the case for other local and, in particular, other widespread, musculoskeletal pain.

 

Are persons with fibromyalgia or other musculoskeletal pain more likely to report hearing loss? A HUNT study

Fperson med vond nakke orfatterne konkluderer: Our findings are consistent with the hypothesis that fibromyalgia is related to a general dysregulation of the central nervous system. The same might also be the case for other local and, in particular, other widespread, musculoskeletal pain.

 

History of violence and subjective health of mother and child

The study confirms that a history of violence is common among women in Icelandic Primary Health Care. A history of violence is associated with various maternal health problems during and after pregnancy, a higher rate of caesarean sections and maternal reports of health problems in their child 18-24 months after birth.

Read the study in Scandinavian Journal of Primary Health Care.

 

History of violence and subjective health of mother and child

The study confirms that a history of violence is common among women in Icelandic Primary Health Care. A history of violence is associated with various maternal health problems during and after pregnancy, a higher rate of caesarean sections and maternal reports of health problems in their child 18-24 months after birth.

Read the study in Scandinavian Journal of Primary Health Care.

 

 

 

Personalized medicine: evidence of normativity in its quantitative definition of health

samtele med legeThe authors find that although systems medicine is promoted as heralding an era of transformative scientific objectivity, its definition of health seems at present still normatively based. They also argue that this is an example of a general trend within biomedicine to create overly hopeful visions and expectations for the future.

"Personalized medicine: evidence of normativity in its quantitative definition of health" in Theoretical Medicine and Bioethics, 37(5), 401-416

Personalized medicine: evidence of normativity in its quantitative definition of health

samtele med legeThe authors find that although systems medicine is promoted as heralding an era of transformative scientific objectivity, its definition of health seems at present still normatively based. They also argue that this is an example of a general trend within biomedicine to create overly hopeful visions and expectations for the future.

"Personalized medicine: evidence of normativity in its quantitative definition of health" in Theoretical Medicine and Bioethics, 37(5), 401-416

  
Thu, 27 Oct 2016 09:01:31 +0200

Vanskelig barndom og lege-pasientforholdet – hør Linn Getz i Norgesglasset P1

I forbindelse med publikasjon av Margret Olafia Tomasdottirs artikkel om vanskelig barndom og sykelighet senere i livet (link til tidligere nyhet på AFE siden nedenfor) ble Linn Getz (veileder og medforfatter) intervjuet i P1 Norgesglasset Den 18 august 2016. Her beskriver hun studien i korte trekk, og drøfter hva funnene betyr for hverdagens praksis på norske legekontor. 

Vanskelig barndom og lege-pasientforholdet – hør Linn Getz i Norgesglasset P1

I forbindelse med publikasjon av Margret Olafia Tomasdottirs artikkel om vanskelig barndom og sykelighet senere i livet (link til tidligere nyhet på AFE siden nedenfor) ble Linn Getz (veileder og medforfatter) intervjuet i P1 Norgesglasset Den 18 august 2016. Her beskriver hun studien i korte trekk, og drøfter hva funnene betyr for hverdagens praksis på norske legekontor. 

Exploring lifestyle and risk in preventing type 2 diabetes – a nested qualitative study of older participants in a lifestyle intervention program (VEND-RISK)

Assessing a participant’s resources could improve the outcomes of lifestyle intervention programmes. Both family history and risk perception could be used in preventive strategies to enhance changes in lifestyle. 

Exploring lifestyle and risk in preventing type 2 diabetes – a nested qualitative study of older participants in a lifestyle intervention program (VEND-RISK)

Assessing a participant’s resources could improve the outcomes of lifestyle intervention programmes. Both family history and risk perception could be used in preventive strategies to enhance changes in lifestyle. 

Thu, 15 Sep 2016 14:32:20 +0200

Patient experiences and the association with organizational factors in general practice: results from the Norwegian part of the international, multi-centre, cross-sectional QUALICOPC study

Norwegian patients report predominantly positive experiences when consulting a GP. Positive communication experiences are most likely to be reported when the GP has a medium sized patient list.

Patient experiences and the association with organizational factors in general practice: results from the Norwegian part of the international, multi-centre, cross-sectional QUALICOPC study

Norwegian patients report predominantly positive experiences when consulting a GP. Positive communication experiences are most likely to be reported when the GP has a medium sized patient list.

Thu, 15 Sep 2016 14:31:08 +0200

The new holism: P4 systems medicine and the medicalization of health and life itself

In the paper we explicate this holistic medicalization, discuss potential harms and conclude by calling for preventive measures aimed at avoiding eventual harmful effects of overmedicalization in systems medicine (quaternary prevention)

The new holism: P4 systems medicine and the medicalization of health and life itself

In the paper we explicate this holistic medicalization, discuss potential harms and conclude by calling for preventive measures aimed at avoiding eventual harmful effects of overmedicalization in systems medicine (quaternary prevention)

Thu, 15 Sep 2016 14:30:30 +0200

Medicine’s perception of reality – a split picture: critical reflections on apparent anomalies within the biomedical theory of science

Medical knowledge ignores central tenets of human existence, notably the physiological impact of subjective experience, relationships, history and sociocultural context. Biomedicine will not succeed in resolving today’s poorly understood health problems by doing ‘more of the same’.

Medicine’s perception of reality – a split picture: critical reflections on apparent anomalies within the biomedical theory of science

Medical knowledge ignores central tenets of human existence, notably the physiological impact of subjective experience, relationships, history and sociocultural context. Biomedicine will not succeed in resolving today’s poorly understood health problems by doing ‘more of the same’.

Tue, 06 Sep 2016 15:27:08 +0200

How sociodemographic and hearing related factors were associated with use of hearing aid in a population-based study: The HUNT study.

About two third of 65 years and older participants had a hearing impairment higher than 25dB, but only one seventh used hearing aid. Use of hearing aid was associated with higher than basic education. 

How sociodemographic and hearing related factors were associated with use of hearing aid in a population-based study: The HUNT study.

About two third of 65 years and older participants had a hearing impairment higher than 25dB, but only one seventh used hearing aid. Use of hearing aid was associated with higher than basic education. 

Tue, 06 Sep 2016 15:13:44 +0200

Patients’ ‘thingification’, unexplained symptoms and response-ability in the clinical context: in response to ‘Patients’ substantialization of disease, the hybrid symptom and the metaphysical care’, by Alexandra Parvan.

First, we will describe medically unexplained health problems as the background for an inquiry into a process wherein patients reify their suffering in order to meet their doctors on equal terms, which carries a potential for alienation. Second, we will reflect on Alexandra Parvan’s text as regards patients’ ‘substantialization’ of their disease, the resulting ‘hybrid symptom’ and a proposed model for care and healing.

Patients’ ‘thingification’, unexplained symptoms and response-ability in the clinical context: in response to ‘Patients’ substantialization of disease, the hybrid symptom and the metaphysical care’, by Alexandra Parvan.

First, we will describe medically unexplained health problems as the background for an inquiry into a process wherein patients reify their suffering in order to meet their doctors on equal terms, which carries a potential for alienation. Second, we will reflect on Alexandra Parvan’s text as regards patients’ ‘substantialization’ of their disease, the resulting ‘hybrid symptom’ and a proposed model for care and healing.

Kjenner legen din deg - som person?

Bente Prytz MjølstadBente Prytz Mjøstad disputerte nylig med avhandligen «Kunnskap om pasienter som personer». Her tar hun opp i hvor stor grad leger egentlig kjenner sine pasienter. Hun fant at det er viktig at leger kjenner til pasientenes psykososiale historien, for denne påvirker ens helse i dag.

Les mer på Gemini.no

Kjenner legen din deg - som person?

Bente Prytz MjølstadBente Prytz Mjøstad disputerte nylig med avhandligen «Kunnskap om pasienter som personer». Her tar hun opp i hvor stor grad leger egentlig kjenner sine pasienter. Hun fant at det er viktig at leger kjenner til pasientenes psykososiale historien, for denne påvirker ens helse i dag.

Les mer på Gemini.no

Les intervju i Dagens Medisin

Nyheten fra Gemini er også publisert på ABC-nyheter

og på forskning.no

Referanse:

Bente Prytz Mjølstad: Knowing patients as persons – A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care. Doktoravhandling, NTNU, 2015.

Severity of Neuropsychiatric Symptoms in Nursing Home Residents

illustrasjonsbildeAgitation was less severe in 2010/2011 than in 2004/2005 among nursing home residents with a milder degree of dementia, and more severe in residents with severe dementia.

Severity of Neuropsychiatric Symptoms in Nursing Home Residents

illustrasjonsbildeAgitation was less severe in 2010/2011 than in 2004/2005 among nursing home residents with a milder degree of dementia, and more severe in residents with severe dementia.

This article was published online with the citation Dement Geriatr Cogn Disord Extra 2016;6:28-42 (DOI: 10.1159/000442250)  http://www.karger.com/DOI/10.1159/000442250

Ikke ennå, men snart. Medisinens jakt på fremskrittet

JonatunetAllmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) har hovedansvar for programmet ved Hardangerakademiets seminar 12. – 14. febr 2016

http://jonatunet.publishpath.com/akademiet

- seminar 12-14 februar, Jonatunet

Ikke ennå, men snart. Medisinens jakt på fremskrittet

JonatunetAllmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) har hovedansvar for programmet ved Hardangerakademiets seminar 12. – 14. febr 2016

http://jonatunet.publishpath.com/akademiet

Last ned program

Julestemning er fysisk

portrettbildeForskere i Danmark har avdekket hjerneaktivitet som svarer til «julestemning». Hva kan det fortelle oss om påstander om at det vi kaller «psykisk helse» kan reduseres til hjerneaktivitet?

Julestemning er fysisk

portrettbildeForskere i Danmark har avdekket hjerneaktivitet som svarer til «julestemning». Hva kan det fortelle oss om påstander om at det vi kaller «psykisk helse» kan reduseres til hjerneaktivitet?

Flere nyheter

Eldre nyheter finnes i nyhetsarkivet AFE.


spørsmål om nettsiden og nyheter om AFE kan sendes webmaster

Kontaktinformasjon

Kontakt Irene Hetlevik
Se liste over personer ved AFE Trondheim
 

Publikasjoner etc.

Nyttige lenker

Allmennmedisinske forskningsenheter
AFE Bergen
AFE Oslo
AFE Tromsø

Allmennmedisinsk forskning – finansieringskilder
Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF)
Søknadsskjema AMFF 
Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU) 
Søknadskjema til Allmennpraktikerstipend
Nidarosfondet til fremme av allmennmedisinen i Trøndelag

Øvrige lenker
Norsk forening for allmennmedisin (NFA)
Allmennlegeforeningen (AF)