Institutt for samfunnsmedisin

Skolefrafall og manglende arbeidsintegrering er et voksende problem i hele Europa, og denne studien viser hvilken rolle ungdommens helse spiller.
I Norge og ellers i Europa blir skolefrafall og manglende arbeidsintegrering blant unge mennesker oppfattet som et voksende problem, med store individuelle så vel som samfunnsmessige konsekvenser. Det var kjent fra før at frafall i videregående skole og manglende arbeidsintegrering er sterk assosiert, men det har vært lite forskning om hvilken rolle ungdommenes helse spiller, altså sammenhengen mellom egen helse i ungdomstida, skolefrafall og påfølgende arbeidsintegrering i ung voksen alder.

Mottakelse av langvarige ytelser har stor sammenheng med avbrutt skolekarriere
Når deltagere i studien var blitt 24 år, var det 17 % som ikke hadde fullført videregående skole.  Ved 22 års alder eller senere mottok årlig 22 % av dem uten fullført videregående skole langvarige ytelser, mot 6 % blant dem som hadde fullført videregående. I en tidsperiode på 5 år (mellom 24-28 år) hadde nesten halvparten av de som ikke hadde fullført skolegang mottatt langvarige ytelser, mot 14% blant dem som hadde fullført. De fleste langvarige fravær var på grunn av medisinske ytelser.  

Kobling av data fra 9000 HUNT deltakere til nasjonale registre om utdanning og om langvarige ytelser muliggjorde studien
Forskerne så på forekomsten av skolefrafall og arbeidsintegrering blant nesten 9000 ungdommer i Nord-Trøndelag. Ungdommene var mellom 13 og 19 år da de svarte på spørreskjema (UngHunt1 i 1995 – 1997) og blant annet fikk spørsmål om egen helse. Ungdommene ble så fulgt med andre datakilder med registrering av mottak av langvarige trygdeytelser i perioden hvor de var mellom 19 og 28 år. Langvarige medisinske ytelser ble definert som mer enn et halvt år fravær fra arbeidslivet per kalenderår med mottak sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uføretrygd. Langvarig mottak av dagpenger eller sosialstønad ble registrert som ikke-medisinske ytelser.

Ungdommer som ikke fullfører videregående har større risiko for senere trygding enn de som fullfører. Ungdommer med dårlig helse har enda større risiko.
Dårlig helse i ungdomstida resulterte i både mer skolefrafall og lavere arbeidsdeltakelse med høyere mottak av langvarige ytelser, både medisinske og ikke-medisinske. Dårligere helse bidro til betydelig høyere fravær fra arbeidslivet i ung voksen alder, og dette kunne ikke forklares med selve skolefrafallet alene, eller foreldres utdanningsnivå. Karin De Ridder om resultatene:

"Vi trenger mer kunnskap om hvordan helseforholdene blant ungdommene påvirker viktige prosesser i overgangen fra ungdomstid til voksen liv, og særlig om samspillet mellom egen helse og opplevde krav og muligheter i arbeidslivet."

"Ungdommer med svak helse er en sårbar gruppe og deres manglende integrering er en klar utfordring for samfunnet"
Resultatene viser at skolefrafall er en klar indikator på framtidig sårbarhet for en vellykket inngang på arbeidsmarkedet for unge mennesker. Samtidig er det mye som tyder på at både skolefrafall og mottak av trygdeytelser i ung voksen alder må forstås i lys av ulike forhold i barndom og ungdomstid, som for eksempel helse, sier forfatterne.  
De Ridder konluderer:

"Resultatene viser at et ensidig søkelys på arbeidsmarkedet og videregående opplæring ikke er nok for å kunne forstå unge som sliter med arbeidsintegrering, helsa eller begge. Kanskje er det på tide å rette blikket mot tiltak både i skolehelsetjenesten og på skolens pedagogiske metoder. Uansett er den sviktende integreringen i arbeidslivet for ungdommer med svak helse en klar utfordring for både skole og samfunnsliv."

De Ridder KAA, Pape K, Johnsen R, Westin S,  Holmen TL,  Bjørngaard JH
School dropout – a major public health challenge: a 10-year prospective study on medical and non-medical social insurance benefits in young adulthood, The Young-HUNT 1 study (Norway)
Journal of epidemiology  and community health, 2012. Online First doi 10.1136/jech-2011-200047

Kontakt: Karin De Ridder,
Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Prosjektet var et ledd i prosjektet "Ung-Trygd" - finansiert av blant annet Norges forskningsråd, Samarbeidsorganet og NTNU.

15.000 deltakere fra HUNT var med i undersøkelsen, som koblet blodprøvesvar og Reseptregisteret.
Forskerne har undersøkt omkring 10 000 kvinner og 5000 menn som deltok i både HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-08). Alle personene hadde normalt stoffskifte da de deltok i HUNT 2, og forskerne har brukt blodprøvesvar fra HUNT 3 og data fra Reseptregisteret for å finne ut hvem som utviklet hypotyreose mellom HUNT 2 og HUNT 3.

Høyere TSH nivå har sammenheng med utvikling av hypotyreose, særlig blant kvinner.
Jo høyere TSH-nivå personene hadde da de deltok i HUNT 2, jo høyere var risikoen for å utvikle hypotyreose. Blant personer med TSH i den øverste delen av normalområdet (4,0-4,5 mU/liter) hadde omkring 30 % av kvinner og 15 % av menn utviklet hypotyreose i løpet av de 11 årene mellom HUNT 2 og HUNT 3. Til sammenlikning var risikoen for å utvikle hypotyreose veldig liten blant personer som hadde TSH i den nederste delen av normalområdet (0,5-1,4 mU/liter) - bare 1 % av kvinner og 0,3 % av menn med et slikt TSH-nivå utviklet hypotyreose mellom HUNT 2 og HUNT 3. Risikoen for hypotyreose var størst hos dem som både hadde et høyt TSH-nivå og forhøyet nivå av anti-TPO, et antistoff som kan måles i blodet ved autoimmun betennelse i skjoldbruskkjertelen.

Selv om risiko for å utvikle hypotyreose er økt for personer med høye TSH-verdier, utvikler de fleste med høye verdier ikke sykdommen.
Studien viser at personer med TSH-nivå i den øvre delen av normalområdet har økt risiko for å utvikle hypotyreose. Likevel, hos de aller fleste personer med slikt TSH-nivå forble stoffskiftet normalt. Det tyder på at det ikke vil være hensiktsmessig å snevre inn normalområdet for TSH-nivå i blodprøver, slik enkelte har tatt til orde for. 

Åsvold BO, Vatten LJ, Midthjell K, Bjøro T
Serum TSH within the Reference Range as a Predictor of Future Hypothyroidism and Hyperthyroidism: 11-Year Follow-Up of the HUNT Study in Norway.
J Clin Endocrinol Metab. 2012 Jan;97(1):93-9. Epub 2011 Nov 2

Kontakt:
Bjørn Olav Åsvold
Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
kontaktdetaljer

Eldre lever lenger og har en større økonomisk frihet enn før, og er blitt et eget markedssegment for de som selger alkohol, noe som øker sannsynligheten for storforbruk og helseskader. Til tross for en økende interesse for eldres rusbruk signalerer forskerne en mangel på kunnskap om sosiale - og helseeffekter av disse hos eldre. Det mangler også studier som ser på eldres alkoholbruk kombinert med medisinbruk.

Med data fra HUNT  blir endringer i drikkemønsteret blant eldre over tid belyst  (1984-2008) i forhold til kjønn, alder og utdanningsnivå. I tillegg presenterer forfatterne et mulig framtidsscenario for hvilke konsekvenser et økende inntak av alkohol og rusmidler blant eldre kan få.

Forfatterne spår store utfordringer med hensyn til kartlegging og oppdaging av alkoholproblemer, og anbefaler at kunnskap om alkoholbruk hos eldre i større grad bør inn i utdanning av helsepersonell.

Støver M, Bratberg G, Nordfjærn T, Krokstad S.
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
HUNT forskningssenter, 2012

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Dag S. Thelle, Universitetet i Oslo
Professor Annika Rosengren, Göteborgs Universitet
Professor Kaare Harald Bønaa, NTNU

Prøveforelesning (oppgitt emne):
"Betydningen av total kolesterol i serum som risikofaktor for koronar hjertesykdom hos kvinner"
fredag 13.01.2012 kl. 10.15
Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter

DISPUTAS:
fredag 13.01.2012 kl. 12.15
Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Som førsteopponent er oppnevnt professor Dag S. Thelle og som andreopponent er oppnevnt professor Annika Rosengren.

Kandidatens veiledere har vært professor Lars Vatten og professor Pål Richard Romundstad.

Dekanus Stig A. Slørdahl vil lede disputasen.
 

Harstad I, Jacobsen, GW
Dårlig oppfølging etter tuberkulosescreening
Tidsskrift for Den norske legeforening, først på nett 01.12.2011, doi: 10.4045/tidsskr.11.0566

kontakt: Ingunn Harstad

 

Forskerne har registrert plager hos nærmere 80 000 personer og 30 000 av disse har blitt fulgt over en 11-årsperiode fra 1995-7 til 2006-9. Alle personene var deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), hvor hele den voksne befolkningen i Nord-Trøndelag ble invitert til å delta.

Mellom 1995-7 og 2006-9 økte den totale andelen som anga disse symptomene med 30 %, mens andelen som anga alvorlige symptomer økte med 24 %. Andelen som anga symptomer minst ukentlig økte med 47 %. Symptomene økte for både kvinner og menn og i alle aldersgrupper, men de mest alvorlige plagene økte først og fremst blant middelaldrende. Nærmest alle (98 %) av de med alvorlige symptomer hadde plagene minst ukentlig eller brukte medisiner mot plagene minst ukentlig, mens 31 % av de med milde symptomer hadde minst ukentlige plager eller brukte medisiner ukentlig.

For første gang har man også hatt mulighet til å se på hvor ofte nye plager med halsbrann og sure oppstøt oppstår i befolkningen, og hvor vanlig det er at disse plagene blir borte uten behandling. For hvert år som gikk i 11-årsperioden fikk total 3 % nye plager, mens 0,23 % fikk alvorlige plager.

Risikoen for å få nye symptomer var lavest blant kvinner under 40 år, men kvinnene hadde større risiko for å få nye plager med økende alder. Kvinner i aldersgruppen 60 til 69 år hadde størst risiko for å få nye alvorlige symptomer. I løpet av studieperioden forsvant symptomene uten bruk av medisiner hos vel 2 % årlig.

Kvinner under 40 år var de som lettest ble kvitt plagene uten medisiner. For både kvinner og menn var sjansen for å bli kvitt plagene uten bruk av medisiner mindre med økende alder, men dette gjaldt særlig for kvinner.

Den økende forekomsten av halsbrann og sure oppstøt kan delvis forklares med den økende andelen med overvekt og fedme i befolkningen. Hos kvinner hadde graviditet ingen betydning for økningen i plagene, men hormonbehandling etter overgangsalderen kan bidra, mener forskerne.

Forskerne påpeker også at den økende andelen i befolkningen med halsbrann og sure oppstøt er bekymringsfull, siden dette mest sannsynlig vil bidra til den økende forekomsten av kreft i spiserøret som ses i vår del av verden.

Kontakt:
Eivind Ness-Jensen, ph.d.-stipendiat, HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU og lege i spesialisering, Medisinsk avdeling, Sykehuset Levanger
Telefon: 74 01 92 40 (HUNT forskningssenter), e-post

Ness-Jensen E, Lindam A, Lagergren J, Hveem, K
Changes in prevalence, incidence and spontaneous loss of gastro-oesophageal reflux symptoms: a prospective population based cohort study, the HUNT study
 Gut. Online First doi 10.1136/gutjnl-2011-300715

Skillet mellom «fysiske» og «psykiske» sider av mennesket har stått sterkt i vestlig kultur og vitenskap i flere hundre år. Oppdelingen er imidlertid nå langt på vei utvisket av nyere biologisk og nevrovitenskapelig forskning. Å opprettholde skillet fysisk/psykisk vil hindre oss i å finne frem til årsaker, forebygging og behandling. Det vil koste i form av lidelse og økonomisk tap, skriver kronikkforfatterne.

Les avisartikkel i Aftenposten

Foredrag:

Cristen Willer
"Advances in lipid genetics from large scale genetic studies"
 
Goncalo Abecasis
"Sequencing Thousands of Human Genomes: Methods and Lessons"
 
Oddgeir Holmen
"The HUNT-MI  study"

Velkommen

Om foredragsholderne
Cristen Willer, PhD, har tross sin unge alder, allerede etablert seg som ledende genetiker. Hun har sin PhD fra Oxford, UK, og er nå etablert hos professor Michael Boehnke, University of Michigan, et av  de mest ledende miljø internasjonalt innen storskala gentiske studier av diabetes, metabolsk syndrom og kardiovaskulær sykdom.  Hun har ledet store GWAS-studier og identifisert flere hundre nye, genetiske varianter assosiert med kardiovaskulær sykdom. Nå er hun i Norge som PI for en stor NIH/NTNU-finansiert genetisk studie av HUNT-deltagere med hjerteinfarkt i ung alder. Studien omfatter både 6000 exom-chip analyser og 1000-2000 exom/lowpass sekvenseringsanalyser.

Goncalo Abecasis, PhD, er en velkjent statistisk genetiker og biolog som har utviklet noen av de mest anvendte statistiske metoder og programvare for storskala genetiske studier, spesielt hva gjelder genotypisk imputasjon for GWAS og sekvenseringsstudier. Han var også den som gjorde beregningene bak lowpass sekvenseringsdelene av "1000 genome project" hvor han var co-chair en periode, og han har en stor fot innenfor de fleste store sekvenseringsprosjekter som gjennomføres i dag. Goncalo har sin egen Illumina HiSeq lab. som går fulltid på prosjekter han er involvert i i Michigan. Han har vært en av de fremste bidragsytere i utviklingen av den nylig lanserte exomchip fra Illumina.
 
Oddgeir Holmen, er PhD-stipendiat ved ISM/HUNT og er sammen med professor Kristian Hveem ansvarlig for den norske delen av dette store samarbeidsprosjektet på genetiske risikofaktorer for tidlig hjerteinfarkt – HUNT MI.

Getz L, Kirkengen AL, Petursson H, Sigurdsson JA
The royal road to healing: a bit of a saga
BMJ 2011, 343, published 19 December 2011