Institutt for samfunnsmedisin
Institutt for samfunnsmedisin er ett av fem institutt ved det medisinske fakultet. Instituttet driver forskning rundt temaene forebygging, allmennmedisin og primærhelsetjenester, sykdomsforståelse og utberedelse, og utforming og evaluering av helsetjenester.
Instituttets undervisning dekker områdene samfunnsmedisin, allmennmedisin, epidemiologi, lege-pasient kommunikasjon, helsepolitikk og helseøkonomi, medisinsk etikk og kvinnehelse.
Instituttet har ansvaret for helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT.
Institutt for samfunnsmedisin er lokalisert i Øya Helsehus, i tilknytning til St Olavs Hospital. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag holder til i Levanger, nært tilknyttet Helse Nord Trøndelag,
Har du forslag, idéer eller spørsmål om nettsiden, kontakt webmaster
Gravide kvinner bør trene
"Friske gravide anbefales å trene regelmessig under svangerskapet for å fortsette å oppnå de samme helsegevinstene som ved trening i ikke-gravid tilstand."
Dette sier Signe Nilssen Stafne ISM, NTNU), som tar doktorgrad på dette området.
Når det gjelder forebygging og behandling av svangerskapsrelaterte plager, har det ikke tidligere vært gjennomført store randomiserte kontrollerte studier for å studere mulig effekt av trening i svangerskapet. Dagens kunnskap er hovedsakelig basert på observasjonsstudier. TRIP studien (TRaining In Pregnancy) Stafne jobbet med hadde som mål å gi kunnskap om helseeffekter av trening under svangerskapet.
Gravide kvinner bør trene
"Friske gravide anbefales å trene regelmessig under svangerskapet for å fortsette å oppnå de samme helsegevinstene som ved trening i ikke-gravid tilstand."
Dette sier Signe Nilssen Stafne ISM, NTNU), som tar doktorgrad på dette området.
Når det gjelder forebygging og behandling av svangerskapsrelaterte plager, har det ikke tidligere vært gjennomført store randomiserte kontrollerte studier for å studere mulig effekt av trening i svangerskapet. Dagens kunnskap er hovedsakelig basert på observasjonsstudier. TRIP studien (TRaining In Pregnancy) Stafne jobbet med hadde som mål å gi kunnskap om helseeffekter av trening under svangerskapet.
Studie: trening versus svangerskapsomsorg
TRIP-studien er en to-armet, to-senter, randomisert kontrollert studie og ble gjennomført i perioden 2007-2010. Studien inkluderte 855 friske, gravide kvinner fra Trondheim og Stavanger. Kvinnene ble tilfeldig fordelt i en treningsgruppe og i en kontrollgruppe. Kvinnene i treningsgruppen ble tilbudt et 12-ukers standardisert treningsprogram med ukentlig gruppetrening, ledet av fysioterapeut, og to dager egentrening. Kvinnene i kontrollgruppen fulgte vanlig svangerskapsomsorg. Kvinnene ble testet i svangerskapsuke 18-22 og retestet i svangerskapsuke 32-36.
Effektmål: svangerskapsdiabetes, smerter, inkontinens
Målet med denne studien var: I) å undersøke om deltagelse i treningsprogrammet kunne redusere forekomsten av svangerskapsdiabetes og gi bedre insulinresistens, II) å undersøke om kvinner i treningsgruppen rapporterte mer rygg- og bekkensmerter enn kvinner i kontrollgruppen, III) å undersøke om kvinner i treningsgruppen som ble tilbudt et generelt treningsprogram inkludert bekkenbunnstrening, rapporterte mindre inkontinens enn kontrollgruppen og IV) å undersøke om energiforbruket, målt med en fysisk aktivitets-monitor, SenseWearTM Pro2 Armband, er forskjellig fra energiforbruket målt med indirekte kalorimetri.
Færre sykmeldinger blant trenende gravide
Totalt 55 % av kvinnene i treningsgruppen trente tre ganger per uke eller mer på moderat til høy intensitet på slutten av svangerskapet. Til sammenligning trente 10 % i kontrollgruppen tilsvarende (p<0.001). I) Det var ingen forskjell på gruppene i forekomst av svangerskapsdiabetes eller insulinresistens. II) Andelen kvinner med rygg- og bekkensmerter var lik i begge gruppene, men færre kvinner i treningsgruppen var sykmeldt på grunn av rygg- og bekkensmerter. III) Forekomsten av urininkontinens var mindre i treningsgruppen, og treningsprogrammet viste seg å ha både forebyggende og behandlende effekt. Det var ingen forskjell på gruppene i andel kvinner som rapporterte analinkontinens. IV) SenseWearTM Pro2 Armband viste seg å være en god fysisk aktivitetsmonitor for å registrere totalt energiforbruk hos gravide.
Stafne om studien: "Resultater fra TRIP-studien understøtter de generelle anbefalingene om at gravide kvinner bør trene i svangerskapet. En grundig instruksjon i korrekt bekkenbunnstrening og et bekkenbunnstreningsprogram bør inngå i treningsgrupper for gravide kvinner."
Stafne, SN
Exercise during pregnancy
Doktoravhandling, 2012, NTNU
Kontakt: Signe Nilssen Stafne
Disputas finner sted fredag 25. mai 2012
Sammenheng mellom angst og tung pust
Personer med angst rapporterer mer tung pust enn personer uten angst ved samme nivå av lungefunksjon. Dette fant forskere fra Institutt for samfunnsmedisin, Institutt for bevegelsesvitenskap og HUNT ved NTNU.
Personer med redusert lungefunksjon på grunn av astma, Kronisk Obstruktiv Lungesykdom (KOLS) eller annen sykdom opplever ofte tung pust. Nå har forskergruppen funnet at personer med angst rapporterer mer tung pust enn personer uten angst ved samme nivå av lungefunksjon. Dette gjelder både tung pust ved gange, tung pust når man sitter i ro, og det å våkne om natten av tung pust.
Sammenheng mellom angst og tung pust
Personer med angst rapporterer mer tung pust enn personer uten angst ved samme nivå av lungefunksjon. Dette fant forskere fra Institutt for samfunnsmedisin, Institutt for bevegelsesvitenskap og HUNT ved NTNU.
Personer med redusert lungefunksjon på grunn av astma, Kronisk Obstruktiv Lungesykdom (KOLS) eller annen sykdom opplever ofte tung pust. Nå har forskergruppen funnet at personer med angst rapporterer mer tung pust enn personer uten angst ved samme nivå av lungefunksjon. Dette gjelder både tung pust ved gange, tung pust når man sitter i ro, og det å våkne om natten av tung pust.
Stipendiat Linda Leivseth beskriver resultatene på følgende måte:
"Som forventet fant vi at folk rapporterte mer tung pust jo lavere lungefunksjon de hadde. Deretter fant vi at folk rapporterte mer tung pust jo flere angstsymptomer de hadde. Til slutt fant vi at ved samme nivå av lungefunksjon rapporterte folk med angst mer tung pust enn folk uten angst. Det ser altså ut til at angst har betydning for rapportering av tung pust, og at forskjeller i lungefunksjon ikke kan forklare dette. Funnene kan heller ikke forklares av forskjeller i alder, kroppsmasseindex (BMI), røyking, utdanning eller fysisk aktivitet."
Studien er basert på data fra over 10 000 personer som deltok HUNT 2. Siden både måling av lungefunksjon og rapportering av tung pust er gjort på samme tidspunkt kan man ikke si noe sikkert om hva som er årsak og hva som er virkning. Leivseth: "Det kan være at angst fører til tung pust, at tung pust fører til angst, eller at personer med angst opplever tung pust som en større plage enn det personer uten angst gjør."
Leivseth L, Lund Nilsen, TI, Xiao-Mei MA, Johnsen R, Langhammer A
Lung function and anxiety in association with dyspnoea: The HUNT study
Respiratory Medicine, 2012 (e-pub ahead of publication)
Kontakt: Linda Leivseth
Disputas om smertestillende legemidler
Kristian Svendsen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen:
"Methodological Challenges in pharmacoepidemiological studies of opioid consumption"
Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Førsteamanuensis Björn Wettermark, CPE, Karolinska Institutet
Førsteamanuensis Anne Gerd Granås, Høyskolen i Oslo og Akershus
Professor Tarjei Rygnestad, NTNU
Disputas om smertestillende legemidler
Kristian Svendsen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen:
"Methodological Challenges in pharmacoepidemiological studies of opioid consumption"
Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Førsteamanuensis Björn Wettermark, CPE, Karolinska Institutet
Førsteamanuensis Anne Gerd Granås, Høyskolen i Oslo og Akershus
Professor Tarjei Rygnestad, NTNU
Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted torsdag 24. mai 2012 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:
"Endring av forskrivningsmønstre for vanedannende legemidler: Regulatoriske og befolkningsrettede tiltak"
Disputas finner sted torsdag 24. mai 2012 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.
Som førsteopponent er oppnevnt førsteamanuensis Björn Wettermark og som andreopponent er oppnevnt førsteamanuensis Anne Gerd Granås.
Kandidatens veiledere har vært forsker Olav Magnus S. Fredheim, professor Petter Borchgrevink, professor Pål R. Romundstad og professor Ola Dale, NTNU og Svetlana Skurtveit, UiT.
Professor Frank Skorpen vil lede disputasen.
Liten effekt av screening for kolorektal kreft
En modelleringsstudie basert på WHO og nasjonale databaser i de Nordiske land viser marginal effekt av screening for kolorektal kreft.
Dette kan leses i en ny publikasjon, skrevet i samarbeid av forskere fa ulike nordiske land.
Forfatterne anbefaler derfor ikke å satse på screening for denne typen kreft.
Liten effekt av screening for kolorektal kreft
En modelleringsstudie basert på WHO og nasjonale databaser i de Nordiske land viser marginal effekt av screening for kolorektal kreft.
Dette kan leses i en ny publikasjon, skrevet i samarbeid av forskere fa ulike nordiske land.
Forfatterne anbefaler derfor ikke å satse på screening for denne typen kreft.
Sigurdsson JA, Getz L, Sjönell G, Vainiomäki P, Brodersen J
Marginal public health gain of screening for colorectal cancer: modelling study, based on WHO and national databases in the Nordic countries
Journal of Evaluation in Clinical Practice, Article first published online: 22 APR 2012
Trening under svangerskapet - disputas
Signe Nilssen Stafne, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen:
"Exercise during pregnancy"
Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Annetine Staff, Universitetet i Oslo
Studielektor Hans Lund, Syddansk Universitet
Forsker Marit Martinussen, NTNU
Signe Nilssen Stafne, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen:
"Exercise during pregnancy"
Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Annetine Staff, Universitetet i Oslo
Studielektor Hans Lund, Syddansk Universitet
Forsker Marit Martinussen, NTNU
Prøveforelesningen (oppgitt emne):
"Risikofaktorer ved trening som terapeutisk intervensjon ved sykdom. En systematisk oversikt."
tid: fredag 25. mai 2012 kl. 10.15
sted: Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter
Disputas:
tid: fredag 25. mai 2012 kl. 12.15
sted: Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.
Som førsteopponent er oppnevnt professor Annetine Staff og som andreopponent er oppnevnt studielektor Hans Lund.
Kandidatens veiledere har vært professor Siv Mørkved og professor Kjell Å. Salvesen.
Professor Ottar Vassejlen vil lede disputasen.
Doktorgradsavhandling om forebygging av eksem og allergi hos barn
Cand. med. Marit Saunes, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen:
"Eczema in children and adolescents – epidemiology, course and impact. The Prevention of Allergy among Children in Trondheim (PACT) study. Young-HUNT 1995-97"
Doktorgradsavhandling om forebygging av eksem og allergi hos barn
Cand. med. Marit Saunes, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen:
"Eczema in children and adolescents – epidemiology, course and impact. The Prevention of Allergy among Children in Trondheim (PACT) study. Young-HUNT 1995-97"
Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Docent Birgitta Meding, Karolinska Institutet
Professor Magritt Brustad, Universitetet i Tromsø
Professor Svein Kolmannskog, NTNU
Prøveforelesningen (oppgitt emne):
"Svarprosenter og forfall som metodologiske utfordringer i befolkningsbaserte undersøkelser"
fredag 04. mai 2012 kl. 10.15
Auditoriet NA, Nevrosenteret Øst, underetg.
DISPUTAS
fredag 04. mai 2012 kl. 12.15
Auditoriet NA, Nevrosenteret Øst, underetg.
Som førsteopponent er oppnevnt docent Birgitta Meding og som andreopponent er oppnevnt professor Magritt Brustad.
Kandidatens veiledere har vært professor Roar Johnsen, professor Turid Lingaas-Holmen og førsteamanuensis Torbjørn Øien.
Instituttleder, professor Jon Magnussen vil lede disputasen.
Feige politikere eller dumme forskere? Invitasjon - 25. april
Hvorfor skjer det ikke mer i arbeidet for å bedre folkehelsa til tross for at vi har mye kunnskap? Hvorfor øker de sosiale ulikhetene i helse? Dreier det seg om feige politikere eller dumme forskere?
Dette spørsmålet har 28 ivrige studenter fra flere fakulteter arbeidet med dette semesteret som ledd i Eksperter i team (EiT).
Feige politikere eller dumme forskere? Invitasjon - 25. april
Hvorfor skjer det ikke mer i arbeidet for å bedre folkehelsa til tross for at vi har mye kunnskap? Hvorfor øker de sosiale ulikhetene i helse? Dreier det seg om feige politikere eller dumme forskere?
Dette spørsmålet har 28 ivrige studenter fra flere fakulteter arbeidet med dette semesteret som ledd i Eksperter i team (EiT).
De valgte seg følgende temaer (stikkord):
- Skjermbruk - nyttig vertøy for å bedre kostholdet blant barn?
- Hvorfor er det så lite fysisk aktivitet i skolen?
- Hvorfor har noen videregående skoler greid å redusere frafallet, mens andre sliter?
- Er læreplanen for mat og helse i grunnskolen et nyttig verktøy for å redusere sosiale helseforskjeller?
- Produktplassering i dagligvarebutikkene - hva betyr det for folkehelsa?
De har lest, samlet data og intervjuet forskere, poltikere og helsearbeidere, og vil presentere resultatene onsdag 25. april kl 1000 - 1230, i store møterom (02S21), andre etasje, 1902-bygget St. Olav Hospital.
Alle interesserte er hjertelig velkommen til å høre presentasjonene, stille spørsmål og diskutere!
NTNU utdanner flest fastleger
En fersk publikasjon viser at den største andelen av fastleger som tok eksamen ved en norsk universitet mellom 2002 og 2005 var utdannet ved NTNU. 29% av medisinstudenter ved NTNU valgte yrke som fastlegger, mot 22% fra Oslo og 25% fra Bergen. Mange fastleger i Norge er også utdannet i Denmark, Sverige eller Poland.
Antallet allmennmedisinske faglærere, antallet timer med allmennmedisinsk undervisning og antallet timer utplassering i undervisningsopplegget, er faktorer som til sammen var assosiert med en fremtidig allmennmedisinsk karriere for leger utdannet i Norge, forklarer forfatterne av studien i Dagens Medisin.
NTNU utdanner flest fastleger
En fersk publikasjon viser at den største andelen av fastleger som tok eksamen ved en norsk universitet mellom 2002 og 2005 var utdannet ved NTNU. 29% av medisinstudenter ved NTNU valgte yrke som fastlegger, mot 22% fra Oslo og 25% fra Bergen. Mange fastleger i Norge er også utdannet i Denmark, Sverige eller Poland.
Antallet allmennmedisinske faglærere, antallet timer med allmennmedisinsk undervisning og antallet timer utplassering i undervisningsopplegget, er faktorer som til sammen var assosiert med en fremtidig allmennmedisinsk karriere for leger utdannet i Norge, forklarer forfatterne av studien i Dagens Medisin.
Institutt for samfunnsmedisin har ansvar for en stor del av allmennmedisinsk utdanning i legestudien, og utplassering i praksis er integrert i opplæringen fra første studieår.
Les mer om studier ved ISM
Les mer om Lege-pasient kurs
Les mer om Praksistjeneste IIIc
Kilde:
Wesnes SL, Aasland O, Baerheim A.
Career choice and place of graduation among physicians in Norway.
Scand J Prim Health Care. 2012 Mar;30(1):35-40. Epub 2012 Feb 12.
Betydningen av allmennmedisinsk forskning i Europa
Dekanus ved DMF fronter betydningen av allmennmedisinsk forskning i Europa.
Les hele saken:
http://www.forskning.no/blog/stigslordahl
Betydningen av allmennmedisinsk forskning i Europa
Dekanus ved DMF fronter betydningen av allmennmedisinsk forskning i Europa.
Les hele saken:
http://www.forskning.no/blog/stigslordahl
Institutt for samfunnsmedisin driver forskning rundt temaene forebygging, allmennmedisin og primærhelsetjenester, sykdomsforståelse og utberedelse, og utforming og evaluering av helsetjenester.
Allmennmedisinsk Forsknings Enhet (AFE) ved ISM målsetter seg å fremme allmennmedisinsk forskning og bidra til 'kunnskap på allmennmedisinens egne premisser.' AFE Trondheim er samlokalisert med allmennmedisinen ved ISM og del av Instituttgruppe for primærhelsetjeneste.
Disputas om brukermedvirkning
Marit By Rise, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar av graden ph.d. i samfunnsmedisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen:
"Lifting the veil from user participation in clinical work – What is it and does it work?"
Disputas om brukermedvirkning
Marit By Rise, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar av graden ph.d. i samfunnsmedisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen:
"Lifting the veil from user participation in clinical work – What is it and does it work?"
Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Senior Research Scientist Angela Coulter, University of Oxford
Professor Jonathan Tritter, University of Warwick
Post doc Marius Steiro Fimland, NTNU
Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted fredag 23. mars 2012 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:
"Moving from individual shared decision making to organizational improvement"
DISPUTAS finner sted fredag 23. mars 2012 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.
Som førsteopponent er oppnevnt Senior Research Scientist Angela Coulter og som andreopponent er oppnevnt professor Jonathan Tritter.
Kandidatens veiledere har vært professor Aslak Steinsbekk, førsteamanuensis Hilde Grimstad og førsteamanuensis Lasse Eriksen, NTNU.
Professor Geir Jacobsen vil lede disputasen.
Kontakt: Marit By Rise
Flere nyheter finnes i Nyhetsarkivet ISM.
Nyheter HUNT undersøkelsen
Nyheter om HUNT og resultater basert på HUNT-materiale blir publisert på www.hunt.no
Kontaktinformasjon ISM
Besøksadresse:
Samfunnsmedisinbygget
Håkon Jarls gate 11
Åpningstider:
1230-1430 for studenthenvendelser
Postadresse:
NTNU, Det medisinske fakultet
Institutt for samfunnsmedisin
Postboks 8905
7491 Trondheim
Norge
Epost:
ism-post@medisin.ntnu.no
Fax
73 59 75 77
Link til kart
Strategiplan ISM 2012-2015
Last ned kort versjon av Strategiplan 2012-2015: "Helse for en bedre verden" (pdf)
Steinsbekk KS, Solberg B
Managing incidental findings in population based biobank research
Norsk epidemiologi - Norwegian journal of epidemiology. 2012. Vol 21, No 2
Steinsbekk KS, Solberg B
Biobanks—When is Re-consent Necessary?
Public Health Ethics. 2011 4 (3): 236-250. doi: 10.1093/phe/phr031 First published online: November 3, 2011
Steinsbekk KS, Ursin LO, Skolbekken JA, Solberg B
*We're not in it for the money-lay people's moral intuitions on commercial use of 'their' biobank.
Med Health Care Philos. 2011 Oct 26. [Epub ahead of print]
Mai X-M, Chen Y, Camargo CA Jr, Langhammer A
Cross-Sectional and Prospective Cohort Study of Serum 25-Hydroxyvitamin D Level and Obesity in Adults. The HUNT Study.
Am. J. Epidemiol. (2012) doi: 10.1093/aje/kwr456
Sørgjerd EP, Skorpen F, Kvaløy K, Midthjell K, Grill V.
Time dynamics of autoantibodies are coupled to phenotypes and add to the heterogeneity of autoimmune diabetes in adults: the HUNT study, Norway.
Diabetologia. 2012 Feb 2. [Epub ahead of print]
De Ridder KAA, Pape K, Johnsen R, Westin S, Holmen TL, Bjørngaard JH
School dropout – a major public health challenge: a 10-year prospective study on medical and non-medical social insurance benefits in young adulthood, The Young-HUNT 1 study (Norway)
Journal of epidemiology and community health, 2012. Online First doi 10.1136/jech-2011-200047
Åsvold BO, Vatten LJ, Midthjell K, Bjøro T
Serum TSH within the Reference Range as a Predictor of Future Hypothyroidism and Hyperthyroidism: 11-Year Follow-Up of the HUNT Study in Norway.
J Clin Endocrinol Metab. 2012 Jan;97(1):93-9. Epub 2011 Nov 2
Chan Y, Holmen OL, Dauber A, Vatten L, Havulinna AS, Skorpen F, Kvaløy K, Silander K, Nguyen TT, Willer C, Boehnke M, Perola M, Palotie A, Salomaa V, Hveem K, Frayling TM, Hirschhorn JN, Weedon MN.
Common Variants Show Predicted Polygenic Effects on Height in the Tails of the Distribution, Except in Extremely Short Individuals.
PLoS Genet. 2011 Dec;7(12):e1002439. Epub 2011 Dec 29.
Støver M, Bratberg G, Nordfjærn T, Krokstad S.
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
HUNT forskningssenter, 2012
Harstad I, Jacobsen, GW
Dårlig oppfølging etter tuberkulosescreening
Tidsskrift for Den norske legeforening, først på nett 01.12.2011, doi: 10.4045/tidsskr.11.0566
Ness-Jensen E, Lindam A, Lagergren J, Hveem, K
Changes in prevalence, incidence and spontaneous loss of gastro-oesophageal reflux symptoms: a prospective population based cohort study, the HUNT study.
Gut. Online First doi 10.1136/gutjnl-2011-300715
Getz L, Kirkengen AL, Petursson H, Sigurdsson JA
The royal road to healing: a bit of a saga
BMJ 2011, 343, published 19 December 2011
Nauman J, Janszky I, Vatten Lars J, Wisløff U
Temporal Changes in Resting Heart Rate and Death from Ischemic Heart Disease.
JAMA, dec 2011, vol. 306 (23) 2579-2587.
Knappskog S, Trovik J, Marcickiewicz J, Tingulstad S, Staff AC; MoMaTEC study group, Romundstad P, Hveem K, Vatten L, Salvesen HB, Lønning PE.
SNP285C modulates oestrogen receptor/Sp1 binding to the MDM2 promoter and reduces the risk of endometrial but not prostatic cancer.
Eur J Cancer. 2011 Nov 24. [Epub ahead of print]
Couto E, Qureshi SA, Hofvind S, Hilsen M, Aase H, Skaane P, Vatten L, Ursin G.
Hormone therapy use and mammographic density in postmenopausal Norwegian women.
Breast Cancer Res Treat. 2011 Nov 4. [Epub ahead of print]
Sandvei MS, Mathiesen EB, Vatten LJ, Müller TB, Lindekleiv H, Ingebrigtsen T, Njølstad I, Wilsgaard T, Løchen ML, Vik A, Romundstad PR.
Incidence and mortality of aneurysmal subarachnoid hemorrhage in two Norwegian cohorts, 1984-2007.
Neurology. 2011 Nov 15;77(20):1833-9. Epub 2011 Nov 2.ub ahead of print]