Studentintervjuer

Informasjonsteknologi og informatikk


Elsker konseptet med roboter som befinner seg der ingen mennesker er

Navn: Rendell Cale
Studieprogram: Kybernetikk og robotikk. Går for tiden tredjeåret.

Jeg liker at vi jobber med software som gjør noe i praksis, for eksempel når det gjelder balansering av droner i lufta. Også samspillet mellom matematikken og det praktiske som foregår, og mekanikk- og elektronikkutfordringer er noe av det jeg liker best.

Sivilingeniør / Masterprogram 5-årig, Trondheim

Elsker konseptet med roboter som befinner seg der ingen mennesker er

Navn: Rendell Cale
Studieprogram: Kybernetikk og robotikk. Går for tiden tredjeåret.

Jeg liker at vi jobber med software som gjør noe i praksis, for eksempel når det gjelder balansering av droner i lufta. Også samspillet mellom matematikken og det praktiske som foregår, og mekanikk- og elektronikkutfordringer er noe av det jeg liker best.

Portrett av Rendell Cale

Hva har du studert tidligere?

Dette masterprogrammet er det første jeg går på av høyere utdanning.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

For å være helt ærlig, visste jeg bare vagt hva kybernetikk var. Egentlig bare at det hadde noe med roboter å gjøre. Jeg syntes det virket kult, rett og slett. I løpet av det første halvåret gis det heldigvis en grundig introduksjon i kybernetikk. Man får et generelt overblikk og innblikk i relevante problemstillinger. Jeg skjønte fort at jeg hadde gjort riktig valg, og at dette var noe jeg ville fortsette med. Det er et fryktelig spennende fagfelt. Kybernetikk handler på en måte om samspillet mellom data og elektronikk. Det er noe veldig praktisk og håndfast ved det. Spesielt hvis vi snakker om roboter, fly – og droner spesielt. Du ser raskt resultatene av det du holder på med, og sitter ikke bare og styrer med tall på datamaskinen. 

Hva er mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

Det jeg nevnte om samspill mellom elektronikk og programvare samt utfordringene som ligger der, er veldig interessant. Jeg liker at vi jobber med software som gjør noe i praksis, for eksempel når det gjelder balansering av droner i lufta. Også samspillet mellom matematikken og det praktiske som foregår, og mekanikk- og elektronikkutfordringer er noe av det jeg liker best. Jo lenger du kommer i studieløpet, jo mer laboratorie-jobbing er det. Nå som jeg går tredjeåret, merker jeg veldig stor forskjell fra de to første årene som var mer teoretiske.

På fritida er jeg med i Ascend, der vi er rundt 30 studenter som lager en autonom drone som skal løse et oppdrag i en internasjonal konkurranse i Atlanta, USA i sommer. Vi bygger hele dronen fra «scratch». Alt av elektronikk og mekanikk, og softwaren som gjør at den holder seg stabil og oppfører seg slik vi ønsker. Mye av det vi holder på er ting vi ikke lærer på NTNU, så det er utrolig nyttig i tillegg til å være gøy. Man lærer så mye mer når man jobber med noe håndfast, merker jeg.

I løpet av tredjeåret er det vanlig å dra på klassetur. Kybernetikk-linja drar ofte til Japan, der de jobber mye med robot-utvikling. Vi kom nettopp tilbake fra Tokyo, og det var en utrolig artig tur. Bare det å gå rundt i byen der var en opplevelse i seg selv. Vi hadde noe faglig opplegg også, og besøkte et firma som lager medisinske roboter som hjelper folk som har blitt lamme eller har vanskelig for å bevege seg. Det var fascinerende og moro å se hvordan ting fungerte.  

Hva handler masteroppgaven din om?

Jeg har jo ikke kommet så langt ennå, men den kommer nok til å ha med roboter å gjøre, tenker jeg! Det spørs litt hva jeg velger å ta som spesialisering.

Hva er drømmejobben?

Jeg elsker konseptet med roboter som befinner seg der ingen mennesker er. For eksempel dypt under vann, eller på andre planeter. Den store drømmen er å få arbeide med rom-robotikk i fremtiden. I dag finnes det jo rovere som kjører rundt på Mars. Det hadde vært supert å få å jobbe med noe lignende.  

Norge har en ganske sterk romindustri, men det er mer på satellitt- og elektronikkfronten. Jeg tror man må flytte litt på seg for å jobbe med de tingene jeg drømmer om, og jeg ser for meg å dra til USA eller Canada. Men jeg reiser gjerne, jeg! Jeg vet at Sintef her i Trondheim har noen forskningsprosjekter som går på rom-robotikk. Så det kan jo være det blir flere muligheter til å jobbe med dette i Norge også etter hvert.

I sommer skal jeg jobbe for Kongsberg Gruppen, som jeg har gjort flere ganger tidligere. Jeg gjør ulike ting hvert år, og denne gangen skal jeg jobbe med programmering av testutstyr. I romfartsteknologi brukes det mye penger på testing, for dette er teknologi som skal holde i mange år. Da er det utrolig viktig at alt testes veldig grundig.  

Jeg kan også nevne at jeg har vært læringsassistent i Teknostart, som foregår de første dagene når man begynner på studiene. Det er på en måte et grunnkurs, der de nye studentene får jobbe med en faglig problemstilling. I kybernetikk hadde vi et prosjekt som gikk ut på å styre en Lego-robot. Det er veldig intenst mens det pågår, og man får holde på med noe relevant mens man blir kjent med de man skal gå i klasse med. Det er veldig sosialt. Jeg vil for øvrig anbefale alle studenter å bli med i en av de frivillige studentorganisasjonene. Det er der det sosiale først og fremst foregår, i tillegg til at det er veldig lærerikt!

Får henge med på fremtidsutviklingen

Navn: Jørgen Lerøy Neset
Studieprogram: 2-årig master i Industriell kybernetikk. Går nå andreåret.

Jeg følte dette var veien å gå for å komme dypere inn i hvordan teknologien jeg er interessert i fungerer. Man lærer mye på kort tid, og det er svært relevant med tanke på endringene man ser i arbeidslivet med digitalisering, automatisering og robotisering.

Får henge med på fremtidsutviklingen

Navn: Jørgen Lerøy Neset
Studieprogram: 2-årig master i Industriell kybernetikk. Går nå andreåret.

Jeg følte dette var veien å gå for å komme dypere inn i hvordan teknologien jeg er interessert i fungerer. Man lærer mye på kort tid, og det er svært relevant med tanke på endringene man ser i arbeidslivet med digitalisering, automatisering og robotisering.

Jørgen Lerøy Neset

Hva har du studert tidligere?

Allmenn maskinteknikk, også kalt maskiningeniør, på Høgskolen i Bergen.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Jeg hadde lyst til å fordype og spesialisere meg innen dette fagfeltet, i tillegg til at det var dårlig arbeidsmarked for maskiningeniører i Bergen og landet generelt. Jeg ville gå i en annen retning enn på bacheloren, og syntes kybernetikk hørtes spennende og fremtidsrettet ut. Dette inntrykket har jeg fremdeles, og det er stor etterspørsel etter denne kompetansen.

Jeg følte dette var veien å gå for å komme dypere inn i hvordan teknologien jeg er interessert i fungerer. Man lærer mye på kort tid, og det er svært relevant med tanke på endringene man ser i arbeidslivet med digitalisering, automatisering og robotisering.

Dette er et bra studieprogram om man ønsker å henge med på utviklingen fremover.

Det første året begynte vi med et par introduksjonsfag, og ble egentlig bare kastet ut i det. Like før studiestart er det mulig å gå forberedende kurs, noe som anbefales av instituttet. Mange av de som begynte i klassen min tok dette kurset, men jeg hadde dessverre ikke anledning. Siden jeg ikke hadde noen kodeerfaring fra tidligere, ble det en litt tøff overgang. Spesielt det første semesteret. Men med mye jobbing gikk det fint.

Vi satt mye og studerte sammen i klassen. En av studentene som kunne mye koding, hjalp oss andre. På det toårige masterløpet er det få personer i klassen, noe som gir et bra læringsmiljø. Man blir godt kjent med medstudentene sine og får også et litt mer personlig forhold til lærerne.

Hva er det som mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

Det er veldig kjekt at det settes mye fokus på å teste ut teori i praksis. Vi får blant annet testet reguleringsteknikk og optimalisering på en helikopterlab her på skolen. Når vi jobber med et prosjekt, gjør vi først litt regning på papiret før vi tester utregningene i praksis på en drone. Det er både gøy og nyttig.

Hva handler masteroppgaven din om?

Den handler om tilstandsovervåking av mekanisk utstyr i forbindelse med motorer, skip, biler og lignende. Det skal da brukes noe som heter bilineær modellering av vibrasjonsdata som tas opp av disse motorene. Målet er å kunne se sammenhenger mellom vibrasjonsdataene og andre driftsparametere så man kan predikere tilstanden til motoren. Om den må ha vedlikehold, for eksempel. Foreløpig er planen at det skal utløses en alarm om noe faller utenom det som er normale vibrasjoner.

Jeg skriver oppgaven i samarbeid med et programvareselskap her i Trondheim som heter Idletechs, som er litt knyttet til NTNU. Grunnleggeren av selskapet, Harald Martens, er professor her på skolen.

Hva er drømmejobben?

Jeg synes medisinsk teknologi er spennende. Selv om hverken bachelor- eller masteroppgaven reflekterer dette, er det et felt jeg kunne tenke meg å jobbe med i fremtiden. Det kan dreie seg om utvikling av behandlings- og diagnoseapparater, eller det jeg synes virker mest interessant – utvikling av arm- og fotproteser.

USA er langt fremme på dette området, og det kunne vært spennende å dra dit! Men jeg kan godt jobbe med mye forskjellig, og siden jeg har bachelor i allmenn maskinteknikk er feltet jeg kan jobbe innenfor enda bredere. Akkurat nå søker jeg på mange forskjellige jobber, så får jeg se hva som skjer i fremtiden.

Ingeniørutdannelse var ikke engang i tankene mine

Navn: Vilde Gjærum
Studieprogram: Kybernetikk og robotikk

Jeg var med på Jentedagen som arrangeres av Jenteprosjektet Ada, og da gikk det opp et lys for meg. Jeg syntes det virket kjempekult med ingeniørutdanning. - Jeg digger dette studiet, og tenker at teknologi er det som kommer til å endre verden videre. Jeg har lyst til å bidra til at den endringen skal føre til at ting blir bedre.

Sivilingeniør / Masterprogram 5-årig, Trondheim

Ingeniørutdannelse var ikke engang i tankene mine

Navn: Vilde Gjærum
Studieprogram: Kybernetikk og robotikk

Jeg var med på Jentedagen som arrangeres av Jenteprosjektet Ada, og da gikk det opp et lys for meg. Jeg syntes det virket kjempekult med ingeniørutdanning. - Jeg digger dette studiet, og tenker at teknologi er det som kommer til å endre verden videre. Jeg har lyst til å bidra til at den endringen skal føre til at ting blir bedre.

Portrett av Vilde Gjærum


Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg likte matte og fysikk da jeg gikk på videregående, men hadde ikke tenkt på teknologi og ingeniørutdannelse som en mulighet i det hele tatt. Men så var jeg med på Jentedagen som arrangeres av Jenteprosjektet Ada, og det gikk opp et lys for meg. Jeg syntes det virket kjempekult med ingeniørutdanning, og bestemte meg der og da for å søke på det på NTNU. Så Jentedagen fungerer veldig bra!

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Det var rett og slett dette som hørtes artigst ut. Jeg synes det brukes mye store ord på nettsidene til de ulike studieprogrammene og fagene – som kanskje ikke er så lette å forstå når du fortsatt går på videregående. Det er også mye som høres likt ut. Men så leste jeg en artikkel i Illustrert Vitenskap om droner, og tenkte: dét er kult! Jeg leste litt mer om det på nettsidene til NTNU, og fant ut at dette var studieløpet for meg.

Jeg hadde aldri programmert før jeg begynte på NTNU, så jeg var litt bekymra for at jeg kom til å være dårligst i klassen og den som ikke forsto noen ting.

Men sånn var det ikke. Det er jo ikke noe krav om forkunnskap for å begynne på studiet, så de starter helt på scratch. Meninga med universitetet er jo at man skal lære!

Jeg digger dette studiet, og tenker at teknologi er det som kommer til å endre verden videre. Jeg har lyst til å bidra til at den endringen skal føre til at ting blir bedre.

Hvordan er det å være student ved NTNU?

Det er ikke et lett studie jeg går på, så det krever mye tid. Men jeg trives veldig godt på studiet. Trondheim er dessuten en veldig fin by. Det er mye forskjellig man kan finne på her. For min del var Ascend veldig artig å være en del av. Man får seg også mange gode venner som man kan bruke mye tid sammen med.

Jeg skulle ønske jeg var en sånn person som jobbet jevnt og trutt gjennom hele semesteret. Men jeg gjør nok ikke det. Så når eksamensperioden kommer er det fullt kjør!

Hvordan er din studiehverdag?

Den varierer, men det er stort sett forelesninger hver dag. Jeg har hatt flere fag med praktiske prosjekter. Det liker jeg.

Det første året var litt tungt, for da hadde vi mange generelle fag. Jeg gikk rundt og var fortsatt litt usikker på hva kybernetikk egentlig var for noe – og tenkte: Hva er det egentlig jeg studerer? Men det fant jeg ut i andre klasse etter hvert som fagene blir mer spesialiserte.

Faget jeg virkelig har likt best er kybernetikkfaget Lineære systemer. Vi hadde en veldig flink foreleser, og jeg gledet meg til forelesningene og lærte mye. Vi hadde et prosjekt der vi skulle programmere et helikopter. Det var supert, for vi gikk rett til laboratoriet etter forelesning og fikk bruke det vi hadde lært med det samme. Da fikk vi veldig god forståelse for hva vi holdt på med, og fikk se at det de sa skulle fungere faktisk fungerte.

I fjor var jeg med i Ascend, og jobbet med å skrive den kunstige intelligensen til en autonom – selvstyrt – drone i team med andre studenter. Det var veldig artig, og det gjorde at jeg valgte autonome systemer som hovedprofil på masterstudiet.

I Ascend jobber folk fra forskjellige studieretninger sammen. Det lærer man mye av. Vi dro også til USA og deltok i en konkurranse der vi vant prisen for mest innovative design. Det var stas!

Å være med i Ascend er noe som gjøres i tillegg til studiene. Men man lærer mye som er relevant for fagene man tar. Så selv om det tar mye tid, tar det også unna noe av studiebelastningen du uansett må igjennom.

Hva med studentfritid?

Det er mye å finne på i Trondheim. I tillegg til studentprosjekter som Ascend er det for eksempel gode muligheter til å holde på med forskjellig idrett. Selv spiller jeg volleyball.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet?

Jeg er i München akkurat nå, faktisk. Jeg kom hit i september 2017 og skal være her til august 2018, så jeg tar hele fjerdeåret på TUM, det tekniske universitetet her. Jeg skal skrive masteroppgave når jeg kommer tilbake til Trondheim.

Grunnen til at jeg valgte dette universitetet, var at jeg hadde hørt de er gode på datasyn. Det må man kunne hvis man skal jobbe med autonome droner eller andre autonome fartøy. Og det er det jeg vil. Å jobbe med droner er skikkelig gøy!

Droner kan brukes til mye forskjellig. For eksempel hvis noen blir dårlig, kan en hjertestarter sendes med en drone før man rekker å sende folk dit det behøves hjelp – eller brukes i søk- og redningsaksjoner der det for mennesker kan være vanskelig å komme til. De kan også overvåke dyr og landområder.

Jeg tror jo det er lett å få jobb, for det er generelt mangel på kybernetikere.

Helikopterpiloten som vil bli dataingeniør

Navn: Edward Murr
Studieprogram: Informatikk, informasjonsbehandling
Uteksaminert fra NTNU (årstall): Planlagt våren 2018
Arbeidssted/-giver: Luftforsvaret Tittel: Helikopterpilot

Jeg begynte på akkurat dette studiet fordi jeg har hatt stor interesse for data og elektronikk hele livet. Jeg startet faktisk på ingeniørutdanning innenfor elektronikk i Horten i 1986, rett etter videregående.

Bachelorprogram 3-årig, Nettbasert

Helikopterpiloten som vil bli dataingeniør

Navn: Edward Murr
Studieprogram: Informatikk, informasjonsbehandling
Uteksaminert fra NTNU (årstall): Planlagt våren 2018
Arbeidssted/-giver: Luftforsvaret Tittel: Helikopterpilot

Jeg begynte på akkurat dette studiet fordi jeg har hatt stor interesse for data og elektronikk hele livet. Jeg startet faktisk på ingeniørutdanning innenfor elektronikk i Horten i 1986, rett etter videregående.


Hvorfor valgte du å ta studiet som nettstudent?

Det begynte med at jeg hadde en kollega som tok noen enkeltfag på det som da het HiST, og jeg tenkte at dette var noe jeg også ville prøve meg på. Jeg så på studieplanen til nettstudiet og plukket fag ut ifra den med tanke på å etter hvert få en bachelorgrad i Informatikk.

I begynnelsen tok jeg et par fag i semesteret ved siden av full jobb i Luftforsvaret, men jeg fant ut at jeg måtte hive meg på som fulltidsstudent for å bli ferdig i rimelig tid. Nå har jeg studert på fulltid i to og et halvt år i tillegg til jobb. Studiet er såpass fleksibelt at de fagene jeg hadde tatt tidligere ble godskrevet som en del av bacheloren. Høstsemesteret 2016 fikk jeg bare tatt to fag, så høsten 2017 har jeg tatt åtte fempoengsfag. Det har vært litt travelt! Nå har jeg bare igjen ett semester før jeg er ferdig.

Grunnen til at jeg begynte på akkurat dette studiet er at jeg har hatt stor interesse for data og elektronikk hele livet. Jeg startet faktisk på ingeniørutdanning innenfor elektronikk i Horten i 1986, rett etter videregående. i 1987 kom jeg inn på Flyskolen på Værnes og gikk videre på Luftkrigsskolen i Trondheim før flygerutdanning i USA. I 1989 var jeg ferdig utdannet helikopterpilot. Datainteressen har vært der hele tiden, og da jeg så at jeg kunne studere informatikk og informasjonsbehandling som nettstudent og få en offisiell grad, syntes jeg det passet veldig bra for meg.

Siden jeg bor i Rygge og har jobb i tillegg fungerer det veldig bra å være nettstudent. Det er veldig fleksibelt. En annen ting som er positivt med studiet, i tillegg til fleksibiliteten, er at det kan tas litt over tid.

Kan du fortelle litt om hvordan nettstudiet gjennomføres?

Det legges ut leksjoner og forelesninger på nettet; det kan for eksempel være videoforelesninger eller forelesninger via Powerpoint. Noen lærebøker kjøper man selv, mens andre blir lagt ut på nett. Vi har en del innleveringer der mengden varierer fra fag til fag. Noen emner kan ha tre-fire innleveringer i løpet av semesteret, mens andre kan ha så mye som tolv. Et høstsemester er kort, så høsten 2017 har jeg hatt det ganske travelt siden jeg har vært nødt til å levere veldig mange oppgaver på tre-fire måneder. Det er jo litt ekstremt å ta åtte fag på tilsammen 40 studiepoeng på ett semester i tillegg til jobb, men jeg vil bli ferdig med bacheloren til sommeren, så da er det bare å stå på.

Noen fag er samarbeidsfag, med grupper på tre til fem studenter. Mye av det vi holder på med går på samhandling. Vi bruker dataverktøy for å arbeide sammen i gruppene. Vi har samskriving der vi bruker verktøy som Google Docs eller Skype for å nevne noen. Slik får man praktisert litt av fagene på en god måte ved bruk av de ulike dataverktøyene.

Det jeg synes er mest gøy med studiet er programmeringsbiten, så det kunne jeg tenkt meg at det hadde vært enda mer av.

Du må vel være ganske strukturert for å studere på denne måten?

Helt klart! Du kan ikke si til deg selv at jeg skulle ha gjort dét eller dét, men bare sette i gang med lesingen og skrivingen uten å vurdere så mye frem og tilbake.

Det kan være litt tungt i perioder hvis det er mye å gjøre på jobben i tillegg. Jeg skulle gjerne hatt oppgradering på både minne og harddisk i mitt eget hode noen ganger. Jeg begynner jo å dra på åra, og har blitt 50 – så jeg er ikke akkurat den yngste studenten!

Hvem vil du si nettstudier passer best for?

Du må være strukturert og selvgående, og du må ha evne til å jobbe alene. Noen fag er mer interaktive enn andre. Det kunne godt ha vært mer interaksjon mellom lærere og studenter i flere av fagene synes jeg, men holdningene til studentene er også viktig for å få dette til; de er nødt til å stille opp på webinarer og lignende.

Slik studiet er nå, er det veldig fleksibelt også med tanke på når du kan levere oppgaver. Tidligere var de strengere på innleveringsfristene. Noen perioder er jo mer belastende enn andre, så at man kan tilpasse ut ifra det er bra. En annen ting jeg synes er fint, er at studiet legger opp til at det er noen fag du kan velge mellom i tillegg til fagene du må ta. Da kan du velge noe av det du interesserer deg mest for. Siden studiet også tilbys som enkeltemner, passer det for studenter med ulike utgangspunkt. Noen av studentene har for eksempel bachelor i andre fag fra før.

Hva er fordelene med å kunne ta dette studiet via nettet som fjernstudent?

Fleksibiliteten og at du kan ta det som enkeltemner. Hvis du ønsker, kan du til slutt få en master uten å måtte velge et spesifikt studie fra start. Da jeg så hvordan studieplanen var før jeg begynte, plukket jeg fag med tanke på å bygge til en bachelorgrad. Jeg tror ikke jeg kommer til å gå for master. Nå har jeg lyst til å praktisere og bruke litt av det jeg har lært – både i jobben og på fritiden. Jeg har fått praktisert litt allerede i forbindelse med at jeg er skytter i Det frivillige skyttervesen. Etter hvert som jeg har lært nye ting på studiet har jeg implementert det i en mobiltilpasset nettside jeg har laget, lsinfo.no, som brukes under Landsskytterstevnet. Der kan man hente nyttig informasjon og se på resultater og slikt.

Nå for tiden flyr jeg ikke, men jeg er fagansvarlig for det vi kaller militær GEO – det som har med kart og geografisk informasjon å gjøre. Mye av det vi gjør der er teknologibasert. Jeg har også hatt god nytte av utdanningen på andre måter i jobben underveis. Det synes jeg er veldig positivt.

Ekspert på revolusjonerende slangeroboter

Navn: Pål Liljebäck
Studieprogram: 5-årig Kybernetikk og robotikk
Uteksaminert fra NTNU: 2004
Arbeidssted/-giver: Eelume AS
Tittel: Teknologisjef (CTO)
Tidligere relevante jobber:
Forsker ved SINTEF Anvendt kybernetikk fra 2004–2008.
PhD forsker ved NTNU Institutt for Teknisk kybernetikk fra 2008–2011.
PostDoc forsker ved NTNU Institutt for Teknisk kybernetikk fra 2011–2015.

Det er mye matematikk og teoretiske problemstillinger som vi må løse for å få et robotsystem til å fungere. Styringssystemet og reguleringsteknikken er kjernen i det som kybernetikk handler om. Hvordan man skal få en slangerobot til å krype på land og svømme under vann, er egentlig en helt perfekt kybernetisk problemstilling.

Ekspert på revolusjonerende slangeroboter

Navn: Pål Liljebäck
Studieprogram: 5-årig Kybernetikk og robotikk
Uteksaminert fra NTNU: 2004
Arbeidssted/-giver: Eelume AS
Tittel: Teknologisjef (CTO)
Tidligere relevante jobber:
Forsker ved SINTEF Anvendt kybernetikk fra 2004–2008.
PhD forsker ved NTNU Institutt for Teknisk kybernetikk fra 2008–2011.
PostDoc forsker ved NTNU Institutt for Teknisk kybernetikk fra 2011–2015.

Det er mye matematikk og teoretiske problemstillinger som vi må løse for å få et robotsystem til å fungere. Styringssystemet og reguleringsteknikken er kjernen i det som kybernetikk handler om. Hvordan man skal få en slangerobot til å krype på land og svømme under vann, er egentlig en helt perfekt kybernetisk problemstilling.

Pål_Liljebäck. Foto: Geir MogenHva jobber du med?

Eelume utvikler slangeliknende undervannsfarkoster. Jeg var med og startet Eelume AS i 2015 etter å ha forsket på slangeroboter i mer enn 10 år. I tett samarbeid med Statoil og Kongsberg Maritime, utvikler vi disse robotene som kan sies å kombinere tre typer undervannsfarkoster i én. Slangeroboten kan fungere som en bitteliten farkost som kan komme til på trange steder. Den kan også gjøre kroppen strak som en torpedo – da kan den forflytte seg veldig energieffektivt over lange avstander. Siden den er leddet, er den også en selvgående, autonom robotarm. Alternativet er større arbeids ROV’er (remotely operated vehicle), som har påmonterte robotarmer. Men vår farkost er altså en robotarm i kraft av seg selv.

EelumeKonseptet vi i disse dager utvikler sammen med Statoil og Kongsberg Maritime omfatter også en dockingstasjon – en undervannsgarasje til farkostene på havbunnen. Statoil har mye utstyr under vann i forbindelse med olje- og gassproduksjon. For å gjøre vedlikehold og inspeksjon av utstyret må de i dag gå ut med overflateskip og operere en ROV fra båten. Slike operasjoner er svært kostbare. Farkostene i undervannsgarasjen vi jobber med, skal kunne fjernstyres og mobiliseres fra land. I tillegg til at dette blir mye billigere på sikt, vil det også øke sikkerheten enormt siden det i prinsippet blir null responstid på å for eksempel sjekke ut alarmer som går. Utstyret kan overvåkes konstant. Teknologien er også miljøvennlig siden man slipper å gå ut med båt.

Eelume, undervannsinspeksjonEksempler på ting roboten gjør under vann, er visuell inspeksjon med kamera, å vri på ventiler, rengjøre prosessutstyr ved å fjerne begroing, måle vibrasjon og avdekke lekkasjer med akustiske sensorer. Slangerobotens slanke og fleksible kropp muliggjør inspeksjon og vedlikehold på steder hvor dagens fjernstyrte undervannsfarkoster ikke har tilkomst.

Det er mye matematikk og teoretiske problemstillinger som vi må løse for å få et robotsystem som dette til å fungere. Styringssystemet og reguleringsteknikken er kjernen i det som kybernetikk handler om. Hvordan man skal få en slangerobot til å krype på land og svømme under vann, er egentlig en helt perfekt kybernetisk problemstilling.

Hva er det beste ved jobben din?

Det er å få være med på reisen fra tidlig forskning på laben til realisering i en krevende industriell anvendelse. Det er også å få være med og utvikle noe helt nytt og revolusjonerende som potensielt kan gjøre veldig stor nytte for seg.

Etter å ha jobbet innen akademia og forskning i ti år, ble jeg utålmodig. Jeg ville arbeide med noe som kunne videreutvikles til et konkret produkt. Så når det oppstod en mulighet til å være med og etablere en bedrift som skulle lage slangeroboter, så var dette et lett valg for meg! Når man jobber innen forskning og akademia, genererer man ny kunnskap og bidrar til verdens kunnskapsdatabase – og det er kjempeflott! Men det gir meg en helt annen følelse å lage noe fysisk som skal tas i bruk.

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

Det siste året på sivilingeniørstudiet, skrev jeg først prosjektoppgave og deretter masteroppgave om slangerobotikk. I samme periode oppsto det i SINTEF-miljøet en idé om en selvgående brannslange. Da jeg var ferdig med mastergraden fikk jeg derfor jobb som forsker ved SINTEF Anvendt kybernetikk, der jeg jobbet videre med konseptet. Vi utviklet blant annet slangeroboten Anna Konda for å vise hvordan vannhydraulikk kan benyttes for å gjøre en brannslange om til en selvkrypende slangerobot. Frem til 2011 var det primært landbaserte slangeroboter som var fokus, men de siste 5-6 årene har det vært mye fokus «subsea», altså under vann. Jeg har også vært med å gi ut en bok som omhandler slangerobotikk, «Snake Robots», som ble publisert av Springer i 2013.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

De er superrelevante! Kybernetikk er selve essensen av Eelume-konseptet. Mange av de som jobber i Eelume har derfor bakgrunn fra kybernetikk ved NTNU. Vi jobber med programmering, elektronikk, systemforståelse, matematisk modellering, reguleringsteknikk – ja, egentlig alt som inngår i dette studiet.

Gjorde et vågalt grep og fikk jobben

Navn: Solveig Steinsland
Studieprogram: Industriell kybernetikk
Uteksaminert fra NTNU: 2016
Arbeidssted/-giver: GE Healthcare AS og Elkem Technology/Eyde-klyngen
Tittel: Prosjektingeniør i Elkem Technology fra 1. mars 2018
Tidligere relevante jobber: To sommerjobber som ingeniør i MacGregor

Alt som i dag skjer innen digitalisering og automatisering synes jeg er kjempespennende. At jeg får lov til å være i sentrum av dette i bedriftene jeg jobber i er veldig gøy.

Sivilingeniør / Masterprogram 2-årig, Trondheim

Gjorde et vågalt grep og fikk jobben

Navn: Solveig Steinsland
Studieprogram: Industriell kybernetikk
Uteksaminert fra NTNU: 2016
Arbeidssted/-giver: GE Healthcare AS og Elkem Technology/Eyde-klyngen
Tittel: Prosjektingeniør i Elkem Technology fra 1. mars 2018
Tidligere relevante jobber: To sommerjobber som ingeniør i MacGregor

Alt som i dag skjer innen digitalisering og automatisering synes jeg er kjempespennende. At jeg får lov til å være i sentrum av dette i bedriftene jeg jobber i er veldig gøy.

 


Solveig SteinslandVi var det første kullet på industriell kybernetikk. Jeg hadde lite bakgrunn innen kybernetikk da jeg begynte. Det var mye vi skulle lære oss på kort tid, så det var selvfølgelig utfordrende og krevde riktig innstilling. Men det var også veldig gøy! Jeg syntes dessuten det var et spennende fagfelt, og jeg hadde bestemt meg for å klare å gjennomføre studiet på en god måte.

Interessen for kybernetikk startet med at jeg hadde en Bachelor i fornybar energi. Selv om det ikke er det samme, var det allikevel ikke så langt unna. Jeg tenkte det kunne være en god match, samtidig som det er veldig fremtidsrettet med gode jobbmuligheter innen mange typer sektorer og industrier.

Jeg har en litt spesiell stilling, for jeg har på en måte to arbeidsgivere for øyeblikket. Den ene er GE Healthcare, i en stilling som varer i seks måneder. Den andre er Trainee Sør – et regionalt traineeprogram som omfatter rundt 35 virksomheter på Sørlandet. Jeg er nå i min siste periode i dette programmet. 1. mars tiltrer jeg i fast stilling her som prosjektingeniør og prosjektleder.

Å være i et trainee-program er gull verdt. Når du er ferdig utdannet i kybernetikk finnes det mange og varierte muligheter. Det at jeg valgte å gå inn i et slikt program der jeg kunne være i tre ulike bedrifter på bare et og et halvt år har gjort at jeg på veldig kort tid har funnet ut hvilken retning jeg ønsker å gå i. Det hadde vært vanskelig å vite dette direkte etter studiene, for man vet ikke helt hvilke muligheter som finnes og hva som passer en.

Hva jobber du med?

I GE Healthcare, som lager kontrastmidler for medisinsk billeddiagnostikk, leder jeg et stort prosjekt som er relatert til en prosess som finnes overalt på fabrikken. Dette er den mest manuelle prosessen på bedriften, og prosjektet går ut på å optimalisere, standardisere og automatisere denne prosessen. Dette er det utfordrende og spennende å jobbe med.

Jeg må først få en forståelse av hvordan ting fungerer, så jeg må ut og snakke med forskere, ingeniører, operatører – de som jobber med prosessen hver dag.

Jeg har gjort noen forsøk, med mål om å finne beste måten å gjennomføre alt på. I andre omgang skal prosessen automatiseres, og jeg skal finne ut hvilken teknologi og hvilke algoritmer som må brukes for å få det hele til å bli ubemannet; autonomt. Det synes jeg er ganske kult!

I Elkem skal jeg lede og jobbe i prosjekter relatert til digitalisering, automasjon og teknologiutvikling. Målet er å være med på å bidra at Elkem-konsernet er i forkant, for å fortsette å være konkurransedyktig.

Hvorfor søkte du på denne jobben?

Jeg ville tilbake til Sørlandet, der jeg er fra. Men da jeg var ferdig med utdanningen i 2016, gikk det dårlig med oljevirksomheten i regionen.

Stillingen jeg søkte på var som kjemi- og prosessingeniør i Eyde, der Elkem er en aktiv part. Jeg hadde ingen bakgrunn fra disse fagene, men jeg syntes det virket veldig spennende å jobbe der, så jeg bestemte meg for å være litt vågal og søke på stillingen allikevel. Bedriften syntes kybernetikk var interessant, og fant ut at de hadde behov for en kybernetiker. Så da fikk jeg jobben!

Hva er det beste ved jobben din?

Det første er at jeg får oppleve å være med på enorm utvikling. Alt som i dag skjer innen digitalisering og automatisering synes jeg er kjempespennende. At jeg får lov til å være i sentrum av dette i bedriftene jeg jobber i er veldig gøy.

Det andre henger kanskje sammen med at jeg er tidligere langrennsløper. Jeg er nemlig veldig glad i følelsen av å gå over målstreken, og som prosjektleder får jeg følge et prosjekt fra A til Å.

Det tredje er at jeg har veldig varierte oppgaver og møter hele tiden nye utfordringer. Jeg får også muligheten til å jobbe med mange dyktige og inspirerende kolleger. Jeg rett og slett elsker jobben min!

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

De har gitt meg en god forståelse for kontrollsystemer, ulike teknologier, ja – alt som har med digitalisering og automatisering å gjøre. Jeg merker at kybernetikkstudiet gir en overordnet systemforståelse som jeg kan dra nytte av i alle prosjekter. Det er blitt attraktivt med kybernetikere. Det sier jo litt når jeg fikk den stillingen jeg søkte på uten å ha kvalifikasjonene de egentlig var ute etter!

Men noe av det aller viktigste jeg lærte som student var rett og slett å lære. Spesielt i trainee-stillingen min har jeg hatt nytte av akkurat dét. Når man bytter jobb ofte, er man avhengig av å sette seg inn i bedriftenes særegenheter på veldig kort tid for å være i stand til å gjøre en god jobb. Så å ha lært måter å innhente kunnskap på synes jeg er helt unikt.

Bygger videre på prisvinnende bacheloroppgave

Navn: Vegard Kamsvåg
Studieprogram: Automatiseringsteknikk, Ålesund. Gikk Y-veien. Går nå master i kybernetikk og robotikk i Trondheim.

Spesielt innen kybernetikk er NTNU i verdensklasse. Det er veldig mange vitenskapelig ansatte som er svært respektert og kjent innenfor sine fagfelt. Det foregår også mange store forskningsprosjekt her. For meg var det et enkelt valg!

Bygger videre på prisvinnende bacheloroppgave

Navn: Vegard Kamsvåg
Studieprogram: Automatiseringsteknikk, Ålesund. Gikk Y-veien. Går nå master i kybernetikk og robotikk i Trondheim.

Spesielt innen kybernetikk er NTNU i verdensklasse. Det er veldig mange vitenskapelig ansatte som er svært respektert og kjent innenfor sine fagfelt. Det foregår også mange store forskningsprosjekt her. For meg var det et enkelt valg!

Vegard KamsvågSammen med Albert Havnegjerde og Sveinung Liavaag vant han prisen for beste bachelor 2016, med oppgaven «Automatiseringsteknikk USV – Unmanned Surface Vessels».

Jeg hadde fagbrev som elektriker, men ikke studiekompetanse. Etter å ha jobbet noen år, hovedsakelig innen industri, bestemte jeg meg for at jeg ville bli ingeniør. Jeg fant ut at de i Ålesund tilbød det som kalles Y-veien for søkere med min type bakgrunn. Da slipper man unna forkurs og sparer dermed et helt år – i bytte mot et litt tøffere førsteår. Det begynte med et intensivt sommerkurs i matematikk. Det var en ganske hard start, men det gikk veldig bra. Etter førsteåret lå vi likt med studentene med studiespesialiseringsbakgrunn.

Planen har hele tiden vært å gå videre på master i kybernetikk på NTNU i Trondheim, og dette masterstudiet er en forlengelse og fordypning av det vi gjorde i bachelorstudiet. Masteroppgaven jeg skal skrive er tett relatert til det vi jobbet med på bacheloroppgaven. Den dreier seg om autonome fartøy, som NTNU forsker mye på. Oppgaven min går ut på å lage et system som kan sanse, spore og forutsi omgivelser, andre båter og objekter rundt en autonom båt.

Hvorfor valgte du NTNU?

NTNU er i særklasse med tanke på teknologi i Norge. Gjennom det tidligere arbeidet mitt som elektriker innen industri, har jeg oppfattet at ingeniører fra NTNU er svært ettertraktet. Spesielt innen kybernetikk er NTNU i verdensklasse, slik jeg forstår det. Det er veldig mange vitenskapelig ansatte som er svært respektert og kjent innenfor sine fagfelt. Det foregår også mange store forskningsprosjekt her. For meg var det et enkelt valg!

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg har alltid vært interessert i roboter og denne typen teknologi. Da jeg hadde bestemt meg for å bli ingeniør, tittet jeg rundt på forskjellige linjer og kom over kybernetikk- og robotikkstudiet. Jeg så på fagplanen og leste om hvilke muligheter studiet gir, og det traff mine interesseområder. Mitt inntrykk så langt er at det er et veldig allsidig studium. En får også mulighet til å fordype deg i forskjellige ting. Er du glad i å programmere, kan du fordype deg i dét. Er du mer glad i rene realfag og matematikk kan du spesialisere deg innenfor dét. Du er heller ikke låst til en gitt retning selv om du har startet på et studieprogram.

Det er for tiden mye søkelys i media på autonome fartøy, for eksempel biler og båter. Det er dette vi jobber med på studiet. Det er fremtidens teknologi. Jeg har allerede fått meg jobb, og starter som utvikler hos Data Respons i Oslo når jeg er ferdig med masteren. Jeg har inntrykk av at alle i kullet mitt som har vært aktiv med jobbsøkingen allerede har fått seg jobb.

Hvordan er det å være student ved NTNU?

I Ålesund er campus liten og oversiktlig. Med få studenter er det så klart lettere å få oppfølging og veiledning.

I Trondheim lærer du av de beste: Professorene på instituttet er gjerne verdensledende innen sine fagfelt. Vi lærer mye på kort tid, men det er også krevende å henge med i svingene.

Hvordan er din studiehverdag?

Det er til tider mye å gjøre som student i Trondheim i forhold til i Ålesund. Vi har lengre dager og større øvinger. Begge stedene er flinke med det faglige opplegget. Det er en god blanding av teoretiske øvinger og praktiske oppgaver som føles relevante og som har nytteverdi

Studieåret 2016/-17 var jeg med på et prosjekt ved siden av studiene kalt Vortex NTNU. I løpet av to semester bygger vi en liten undervannsrobot og noen fra teamet drar deretter til USA for å konkurrere mot andre studentlag fra hele verden. Å være med i Vortex NTNU var skikkelig kult, og praktisk veldig nyttig med tanke på studiene. Du får jobbe med et langsiktig prosjekt sammen med studenter fra andre studieretninger. Det gir utbytte både faglig og sosialt.

Hva med studentfritid?

Det sier seg selv at det er mer som skjer i Trondheim, men selv om studentmassen og ressursene er mindre i Ålesund er de allikevel flinke til å igangsette opplegg for studentene, selv med relativt små ressurser. Studentarrangementer er viktige for samholdet. Blant annet har de arrangert en egen versjon av UKA. Rett ved skolen er det et aktivitetshus med studentbar som går under navnet Banken. Når det kommer til idrett, er mye basert på interesse og frivillighet. Man kan søke om støtte til utstyr og arrangere treninger selv.

I Trondheim finnes det noe for alle og enhver – her er det egentlig bare å finne ut hva man har lyst til å bli med på og hive seg rundt.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet?

Nei, og det angrer jeg litt på. Jeg tror det hadde vært både nyttig og veldig artig. Jeg får se om jeg kanskje drar til utlandet senere, det er i hvert fall gode muligheter for det når man jobber innen kybernetikk!

Prisvinnende student som løfter tungt på fritida

Navn: Albert Havnegjerde
Studieprogram: Automatiseringsteknikk, Ålesund. Går nå master i kybernetikk og robotikk i Trondheim.

Interessen for styring og styringssystemer – og det som dreier seg om samhandling mellom datamaskiner, motorer og lignende – fikk jeg da jeg var i militæret. Jeg syntes det virket spennende, og tenkte jeg kunne teste ut automatiseringsstudiet for å se om det var noe for meg. Det var det, heldigvis!

Prisvinnende student som løfter tungt på fritida

Navn: Albert Havnegjerde
Studieprogram: Automatiseringsteknikk, Ålesund. Går nå master i kybernetikk og robotikk i Trondheim.

Interessen for styring og styringssystemer – og det som dreier seg om samhandling mellom datamaskiner, motorer og lignende – fikk jeg da jeg var i militæret. Jeg syntes det virket spennende, og tenkte jeg kunne teste ut automatiseringsstudiet for å se om det var noe for meg. Det var det, heldigvis!

Albert HavnegjerdeSammen med Vegard Kamsvåg og Sveinung Liavaag vant han prisen for beste bachelor 2016, med oppgaven: «Automatiseringsteknikk USV – Unmanned Surface Vessels».

Hvordan var det å få en slik pris?

Prisen kom som en overraskelse, siden veilederen vår hadde nominert oss uten at vi visste det. Det var veldig kjekt å få den anerkjennelsen for noe vi hadde jobbet med fordi vi syntes det var gøy!

Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg begynte på ingeniørstudiet på Høgskolen i Ålesund før det i 2016 ble slått sammen med NTNU.

Interessen for styring og styringssystemer – og det som dreier seg om samhandling mellom datamaskiner, motorer og lignende – fikk jeg da jeg var i militæret. Jeg syntes det virket spennende, og tenkte jeg kunne teste ut automatiseringsstudiet for å se om det var noe for meg. Det var det, heldigvis!

Hovedgrunnen til at jeg valgte å gå videre på det toårige masterstudiet i Trondheim, var at jeg ville lære mer om avanserte metoder for styring og regulering. Kybernetikk på NTNU er stedet for dette! NTNU har et veldig bra rykte, og du blir lagt merke til hvis du har en mastergrad i kybernetikk herfra – både her til lands og i utlandet.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg har alltid hatt god peiling på data takket være en onkel som har lært meg mye. Dermed har det å jobbe med pc-relaterte ting kommet litt naturlig.

Da jeg begynte i Ålesund var jeg spent på hvordan nivået på studiet ville være, men jeg ville som sagt prøve automatiseringsteknikk ut ifra det jeg allerede hadde erfart. Ved valget av masterprogram var jeg rimelig sikker på veien videre, og jeg har lært ekstremt mye etter at jeg begynte i Trondheim.

Da jeg fikk sommerjobb i DNV GL (Det Norske Veritas) og fremtidig fast jobb som utvikler i Data Respons i Oslo fra september 2018, var jeg veldig glad for studievalget mitt. Du hører mye i media om automasjon og hvor viktig dette er for fremtiden. Jeg får være med på denne utviklingen, og det er heller ikke så stor fare for å miste jobben med det første.

Dette er dessuten et studium der du får se resultater av det du gjør. Funker det, så funker det!

Hvordan er det å være student ved NTNU?

Det er naturlig nok stor forskjell på å være student i Ålesund og student i Trondheim, som er en mye større by.

Det beste med å studere i Ålesund var miljøet. Vi hadde god plass og var færre studenter som hadde det mye kjekt i lag. Jeg trives veldig godt i Trondheim også. Vi er en god gjeng som holder sammen og som finner på ting også på fritida.

Når det gjelder det faglige, er noe av det beste med å gå på NTNU at jeg synes det jeg studerer er relevant. Jeg får sjansen til å være med på ting som er aktuelt i media også, og da tenker jeg at «dette kan jeg være med og utvikle», eller «dette vet jeg hvordan de har gjort». Sånt er veldig spennende, synes jeg.

Det er mye bedriftspresentasjoner på denne studieretningen i Trondheim. Da kommer det en representant fra den aktuelle bedriften og holder foredrag på Gløshaugen, for deretter å spandere mat og drikke på studentene etterpå. Jeg prøver å være med på de jeg kan, for jeg synes det er greit å vite hva de ulike bedriftene holder på med. Bedriftspresentasjoner er en kjempemulighet til å knytte kontakter, i tillegg til at du også kan bli kjent med andre studenter som du ikke snakker med til daglig.

Hvordan er din studiehverdag?

I Ålesund var det ikke like mange obligatoriske øvinger og mer tid til selvstudier. Det likte jeg svært godt, siden jeg var disiplinert nok til å få gjort det jeg skulle. I Trondheim har det vært en større arbeidsmengde og mer av obligatoriske innleveringer og øvinger.

Tidsmengden jeg brukte på studier da jeg gikk bachelor i Ålesund tilsvarer cirka en vanlig arbeidsdag med åtte timer daglig i snitt. I Trondheim har det vært en del mer, spesielt mot slutten av eksamensperioden der det gjerne blir 10- til 12-timersdager.

Hva med studentfritid?

Vi er en ganske aktiv gjeng i klassen, som liker å dra og buldre på Trondheim klatresenter. Det finnes også en klatrevegg på SiT.

I Ålesund har de Studenthuset Banken, som hovedsakelig er studentdrevet på frivillig basis. De arrangerer en del arrangementer. Selv var jeg med i en sammensveiset gjeng på 11-12 stykker fra klassen som organiserte turer i fjellet. I tillegg drev jeg med crossfit.

Her i Trondheim trener jeg det som kalles «Olympisk vektløfting»; «Rykk og støt» som øvelsene heter på norsk. Jeg trener på SiT på Gløshaugen der de har utstyret som må til.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet?

Jeg hadde muligheten forrige semester, men så hadde jeg nettopp flyttet til Trondheim. Jeg tenkte at det fikk holde i denne omgang. Jeg går nå i klasse med en del folk som tidligere har studert i Bergen, og mange av dem har vært på utveksling i New Zealand. Det hadde definitivt vært digg med litt sol og varme. Men jeg flytter jo til Oslo i høst for å begynne i Data Respons, og der er det i hvert fall litt bedre vær enn i Ålesund!

Mye mer enn droneflyging!

Navn: Martin Ø. Christensen
Studieprogram: Kybernetikk og robotikk
Uteksaminert fra NTNU: 2016
Arbeidssted/-giver: Heavelock, som ble startet av to professorer fra NTNU. Professor i kybernetikk, Ole Morten Aamo og professor i petroleum, Sigbjørn Sangesland. Martin er firmaets første fulltidsansatte.
Tittel: Kybernetikkingeniør. Jobber mye innenfor utvikling av kontrollsystem, simulering og modellering.
Tidligere relevante jobber: Jeg begynte å jobbe med et oppsett som skal etterligne dette systemet allerede da jeg holdt på med masterstudiet, så jeg var kjent med Heavelocks arbeid før jeg begynte å jobbe her.

Det som er artig og interessant med å være i et så lite selskap, er at jeg kommer borti mange forskjellige arbeidsoppgaver. Jeg fikk også mye ansvar helt fra starten. Samtidig står jeg litt fritt til å planlegge arbeidsdagen selv.

Sivilingeniør / Masterprogram 2-årig, Trondheim

Mye mer enn droneflyging!

Navn: Martin Ø. Christensen
Studieprogram: Kybernetikk og robotikk
Uteksaminert fra NTNU: 2016
Arbeidssted/-giver: Heavelock, som ble startet av to professorer fra NTNU. Professor i kybernetikk, Ole Morten Aamo og professor i petroleum, Sigbjørn Sangesland. Martin er firmaets første fulltidsansatte.
Tittel: Kybernetikkingeniør. Jobber mye innenfor utvikling av kontrollsystem, simulering og modellering.
Tidligere relevante jobber: Jeg begynte å jobbe med et oppsett som skal etterligne dette systemet allerede da jeg holdt på med masterstudiet, så jeg var kjent med Heavelocks arbeid før jeg begynte å jobbe her.

Det som er artig og interessant med å være i et så lite selskap, er at jeg kommer borti mange forskjellige arbeidsoppgaver. Jeg fikk også mye ansvar helt fra starten. Samtidig står jeg litt fritt til å planlegge arbeidsdagen selv.

Martin Ø. Christensen

Hva jobber du med?

Heavelock driver med utvikling av et system som skal brukes i oljeboring på flytende borerigger.

Det er i dag et problem med trykkvariasjoner på grunn av bølgebevegelser, og dette systemet skal regulere trykket i bunnen av brønnen mens det bores. Vi har designet en ventil som skal monteres nede i enden av borestrengen. Denne ventilen har et tilhørende kontrollsystem, slik at den fungerer autonomt; altså av seg selv. Vi må hente inn sensordata, som legges inn i en smart kontrollalgoritme som så skal styre ventilåpningen på riktig måte.

For å designe dette systemet har vi òg behov for å ha kontroll på hele totalsystemet – hele brønnen. Så vi har laget en simulator som stimulerer trykk, strømning og bevegelse gjennom hele brønnen.

Min oppgave i dette er at jeg jobber mye med simulering og videreutvikling av selve simulatoren. Jeg legger inn flere og flere funksjoner etter hvert og passer på at disse stemmer. Det blir en god del programmering!

Vi har planer om å prøve ut en prototype i fullstørrelse utpå nyåret 2018, så vi får testet selve ventildesignet.

Hva er det beste ved jobben din?

Det som er artig og interessant med å være i et så lite selskap, er at jeg kommer borti mange forskjellige arbeidsoppgaver. Jeg fikk også mye ansvar helt fra starten. Samtidig står jeg litt fritt til å planlegge arbeidsdagen selv.

Vi er for tiden bare to arbeidstakere i selskapet: meg pluss daglig leder som har samme bakgrunn som meg. Vi samarbeider også med de to professorene som startet selskapet, og treffer dem ukentlig. Statoil er en samarbeidspartner, og vi rapporterer til dem og har regelmessige møter.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Den er veldig relevant. Jeg får brukt mye av erfaringen jeg har gjort i løpet av studietiden.

Min vei frem til å bli sivilingeniør, startet med yrkesfag på videregående. Jeg gikk elektrofag og automatisering, var deretter lærling offshore, og tok fagbrev som automatiker. Etter et år i militæret, tok jeg et år med forkurs til ingeniørutdanning og så en Bachelor i Automatisering i Bergen. Til slutt var det to år på Master i Kybernetikk på NTNU i Trondheim. Selv om jeg har hatt en litt lang veg frem, føler jeg samtidig at disse erfaringene har vært veldig nyttige. Jeg sitter igjen med litt mer praktisk erfaring, og mer kontakt med arbeidslivet på grunn av den vegen jeg tok.

Droneflyging har vært veldig i vinden en stund. Men kybernetikk er mye mer enn det! Å studere kybernetikk gir flere muligheter innen mange bransjer. For eksempel innen fiskeoppdrett, vannbehandlingsanlegg, og signalstyring i jernbane og annen kollektivtransport. Olje- og gassindustri er selvfølgelig også aktuelt.

Et annet område der kybernetikk er relevant er embedded design. Da er det forskjellige «dingser» som skal designes, programmeres, og kanskje tilknyttes et nettverk. Slike «dingser» med sensorer eller utganger som kan styre noe kan nå kobles til internett som en del av «Internet of Things» (loT), eller de kan snakke sammen i et eget nettverk. Noen eksempler på dette er varmeovner og lys som kan styres fra en app og automatiske strømmålere. Dette er relevant innenfor såkalte smarthus og kan for eksempel brukes til styring av effektbruk: et hett tema for tiden.

Vil bli etterforsker

Navn: Martine Granlien
Studieprogram: IT-drift og informasjonssikkerhet

Jeg syntes det med datasikkerhet virket superinteressant. Det er også ganske nytt, så du er nærmest sikret å få jobb etterpå.

Bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Vil bli etterforsker

Navn: Martine Granlien
Studieprogram: IT-drift og informasjonssikkerhet

Jeg syntes det med datasikkerhet virket superinteressant. Det er også ganske nytt, så du er nærmest sikret å få jobb etterpå.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg har alltid vært interessert i data. Faren min jobbet innen IT, så jeg fikk det vel kanskje litt derfra også. Det har alltid falt meg naturlig å drive med teknologiske ting. Programmering begynte jeg med på ungdomsskolen, og mer på videregående. Men jeg var ikke helt sikker på hva innenfor IT jeg ville jobbe med, så jeg undersøkte litt rundt det. Jeg syntes det med datasikkerhet virket superinteressant. Det er også ganske nytt, så du er nærmest sikret å få jobb etterpå. Det føles trygt.

Jeg har lyst til å jobbe innen politiet og ta en master i digital etterforskning. Men jeg får bli ferdig med bachelorgraden først og se hva som skjer etter det. Drømmejobben er å bli digital etterforsker. Det hadde vært skikkelig gøy! Men jeg er åpen for det meste innen dette faget, det er mange muligheter.

Hvorfor valgte du NTNU?

Det var dette jeg hadde lyst til å studere, og denne linjen finnes ikke så mange andre steder. Utenom i Gjøvik er det lignende linjer i Bergen og Kristiansand. Jeg hadde hørt mest om den som er her, så da ble det den. Det er også bare et par timers kjøretur hjemmefra.

Hvordan er det å være student ved NTNU?

Vi har forelesninger omtrent hver dag. Det varierer om vi har øvingsitmer eller forelesninger. I noen fag har vi prosjekter, mens vi i andre fag har innleveringer annenhver uke. Når jeg ser på noen av de fagene jeg skal ha videre blir jeg gira, for det er så mye spennende. Vi skal ha et etterforskningsfag og risikohåndtering. Algoritmiske metoder er et fag jeg har nå som jeg virkelig liker. Det går med mye tid på lesing og å gjøre oppgaver til de forskjellige fagene.

Vi har nettopp fått startet opp Jenteprosjektet Ada her på Gjøvik. Endelig! Det er bra, for det bør rekrutteres flere jenter til IT-drift og informasjonssikkerhet.

Hva med studentfritid?

Jeg liker veldig godt å gå på NTNU i Gjøvik. Det er lite og koselig her. Det er lett å melde seg som frivillig på Huset – studenthuset vårt. Jeg har jobbet der litt som vakt og i garderoben. Det er en fin måte å komme i kontakt med folk fra forskjellige linjer. Jeg er også aktiv ved å spille på studenthåndballaget og å trene.

Holder ikke med Youtube-tutorials

Navn: Jon Gunnar Fossum
Studieprogram: Informatikk, årsstudium, Gjøvik.

I over en måned nå har jeg jobbet med å lage et mobilspill. Det er mye jobb, men gøy!

Årsstudium - 1-årig, Gjøvik

Holder ikke med Youtube-tutorials

Navn: Jon Gunnar Fossum
Studieprogram: Informatikk, årsstudium, Gjøvik.

I over en måned nå har jeg jobbet med å lage et mobilspill. Det er mye jobb, men gøy!

Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg så at NTNU i Gjøvik tilbød programmering da jeg var på leting etter utdanning som passet mine interesser.

Kravet var for å komme inn på studiet var R1- eller R2-matte, som jeg ikke hadde fordi jeg på videregående tok fagbrev i IKT-service. For å få studiekompetansen jeg trengte gikk jeg påbygg for å komme inn på R1-sommerkurs på NTNU i Gjøvik. Dette sommerkurset ledet meg direkte inn til årsstudiet i informatikk, som jeg kan sette sammen slik at det tilsvarer førsteåret i bachelorstudiet til programmering.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg har hele tiden hatt interesse for data og ønske om å jobbe med det. Det var derfor jeg tok fagbrev i IKT-service. Jeg synes det er artig å programmere, og vil lære meg det skikkelig fra profesjonelle folk – ikke bare ved å se på Youtube-tutorials!

Jeg vurderer master etter hvert, men får først finne ut hvor mye arbeid det er bare å ta bachelor. Viser det seg at jeg har kapasitet til å ta master, gjør jeg dét.

I fremtiden håper jeg å få en jobb som dreier seg om å fikse datamaskiner, eller lage programmer. For å si det enkelt: Jeg vil enten fikse ting eller lage ting.

Årsstudiet er for meg et ledd for å komme inn på bachelor i programmering innen spill og applikasjon. Jeg vil studere det fordi du lærer deg både programmering og design og å lage produkter for bedrifter. Programmering er veldig generelt og kan brukes til utrolig mye. Ja, hva som helst som har med en datamaskin å gjøre, egentlig. Kan du programmere kan du lage et nesten hvilket som helst verktøy.

Jeg kunne ikke noe særlig programmering før jeg tok fagbrev, men lærte litt da og var litt ute i jobb før jeg tok påbygningsfag. Jeg jobbet i Elkjøp der jeg fikset datamaskiner som ikke fungerte slik de skulle for kunder.

Hvordan er det å være student ved NTNU? Hvordan er din studiehverdag?

Å være student er en heltidsjobb, og jeg vil si det krever mer enn ei vanlig arbeidsuke. I hvert fall for min del. Det er en god del forelesninger i fag som matte og programmering. Det er også noen avsatte øvingstimer. I disse fagene har vi ikke gruppearbeid. Det har jeg derimot i et valgfag jeg tar i spill- og appdesign.

På starten av studiet har vi hatt små prosjekter, før et større mot slutten av semesteret. I over en måned nå har jeg jobbet med å lage et mobilspill. Det er mye jobb, men gøy! Det er et såkalt top-down 2D-spill, der du har fugleperspektiv og ser rett ned på figuren du styrer og omgivelsene den befinner seg i.

Jeg er tillitsvalgt for årsstudiet i informatikk. Oppgaven min er å rapportere til studentparlamentet om det er noe folk i klassen ikke er fornøyd med.

Hva med studentfritid?

Det er mange tilbud om aktiviteter her, og vi har et studenthus – Huset – som har ulike arrangementer. Jeg er med på fritidsaktiviteter som brettspill. Det er en «tabletop»-gruppe som har spilling annenhver fredag og annenhver onsdag i kantina.

Knuser myter om datastudenten

Navn: Agnete Djupvik
Studieprogram: Informatikk

Jeg hadde aldri programmert før jeg begynte på NTNU. Det er mange som tror at man må være så himla flink fra før for å begynne på disse studiene, men det stemmer ikke.

Bachelorprogram 3-årig, Trondheim

Knuser myter om datastudenten

Navn: Agnete Djupvik
Studieprogram: Informatikk

Jeg hadde aldri programmert før jeg begynte på NTNU. Det er mange som tror at man må være så himla flink fra før for å begynne på disse studiene, men det stemmer ikke.

Portrett av Agnete Djupvik
Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg er fra Oslo og hadde egentlig tenkt å studere på UiO. Men så tenkte jeg at jeg burde flytte litt lenger hjemmefra. Jeg undersøkte hvilke byer som hadde et levende studiemiljø og skjønte fort at Trondheim var stedet! Det er mye som skjer her, med linjeforeninger og andre aktiviteter. Trondheim er rett og slett attraktiv som studentby.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Bachelor i informatikk er et generelt studie, der du kan velge ulike veger etterpå. I løpet av studiet kan du også velge blant flere valgfag. Valget mitt falt introfaget til Kunstig intelligens og jeg syntes det var så morsomt at jeg bestemte meg for å søke denne masteren. Det er utfordrende samtidig som det er veldig gøy.

Hjemme har jeg alltid vært en person som vet hvordan du gjør en omstart på internett-routeren. Jeg liker å sjekke ut nye teknologidingser og sånt, men jeg er ikke akkurat en sånn som sitter og følger med på hva som er de nyeste grafikkortene på markedet. Jeg hadde aldri programmert før jeg begynte på NTNU. Det er mange som tror at man må være så himla flink fra før for å begynne på disse studiene, men det stemmer ikke.

Det er da ingen som forventer at du sitter og regner på konjunktursvingninger på fritida hvis du studerer økonomi, eller at en biologistudent dissekerer frosker hjemme.

Mange ser for seg IT-studenten som den asosiale nerden på soverommet som har studiet som eneste hobby. Så klart kan man ha det også, det er jo veldig gøy dette her! Men det må være lov å studere dette og så gå hjem for dagen og gjøre noe helt annet.

Hvordan er det å være student ved NTNU?

Jeg har hatt veldig mange fine fag. Blant annet et vanskelig fag som heter Algoritmer og datastrukturer da jeg gikk i andreklasse på bachelor. Jeg satt med øvinger i timevis hver dag uten å få skikk på det. Men så fikk jeg endelig til en skikkelig vrien oppgave! Jeg har aldri opplevd en sånn mestringsfølelse før. Det var da jeg forsto at programmering var noe for meg.

Men det første året gikk jeg og var ganske «lost», altså. Jeg visste nesten ikke hva jeg holdt på med på skolen. Jeg prøvde å henge med, men klarte ikke tenke at dette var noe som falt naturlig for meg. Det gjør det forståvidt fortsatt ikke, men da må jeg bare jobbe mer. Når du da får det til etter å ha jobbet så hardt, er det en så sykt god følelse!

Hvordan er din studiehverdag?

Det går med mye tid på selve studiene. I tillegg jobber jeg i Jenteprosjektet Ada. Det er et initiativ for å øke jenteandelen både blant de som begynner på ingeniørstudier på NTNU og de som fullfører.

Vi arrangerer blant annet to store camper i løpet av året bare for jenter. På teknologicampen kommer det 200 jenter. En stor prosentandel av dem søker på NTNU. Så det er kjempesuksess! Det handler om at vi viser dem at disse tingene ikke er noe du trenger å ha begynt å lære deg for ti år siden. Mange av dem tror at man må kunne fryktelig mye fra før og har liten tro på egne evner. Det er såklart bare tøys!

Mye av det jeg driver med er å vise hvor viktig IT er i hverdagen. Mange blir overrasket når jeg forteller dem at appene de bruker hver dag er skrevet av utviklere. Skal du lage en app som alle synes er bra og brukervennlig – må du selvfølgelig ha jenter med på utviklersiden! Men disse fagene forbindes ofte med de rennende, grønne tallene i filmen The Matrix, og folk tror at vi sitter og ser på sånt hele dagen. Det er ikke så vanskelig å finne ut det er fullstendig virkelighetsfjernt, men det er altfor få som skjønner at dette er verdt å utforske!

Hva med studentfritid?

Jeg synger studentkoret Candiss, som er veldig gøy. Jeg har vært veldig aktiv i linjeforeningen og satt også i styret der tidligere. Jeg er også aktiv i Profil- og aviskomiteen, som driver med promotering av det linjeforeningen driver med og gir ut linjeforeningens avis.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet?

For å være helt ærlig så trives jeg best her! Jeg koser meg så mye og har det så gøy her i byen. Dessuten kan jeg reise når jeg er ferdig med studiene. Jeg vil antakelig kunne jobbe nesten hvor som helst i verden bare jeg har med meg en bærbar pc.

Det er manko på IT-folk her til lands, så de fleste har også et tilbud om fast jobb med signert kontrakt og alt før de er ferdig på universitetet.

Sommerjobbing er en av de beste tingene man kan gjøre som student. hver sommer får du en mulighet til å engasjere deg i to måneder, der du får testet ut hva du synes om jobben og kan velge å enten komme tilbake til det eller ikke. Det er helt genialt, synes jeg.

Ettertraktet kompetanse i IT-bransjen

Navn: Synne Gran Østern
Studieprogram: IT-drift og informasjonssikkerhet
Uteksaminert fra NTNU: 2015
Arbeidssted: Jobber som Sikkerhetskonsulent i mnemonic as
Tidligere relevante jobber: Sikkerhetsrådgiver Telenor Norge AS, Rådgiver NorSIS.

Det er mange varierte oppgaver, alt fra bistå kunder ved alvorlige sikkerhetshendelser til å sørge for at viktige data kommer inn til analyseverktøyet vårt ved hjelp av logging fra forskjellige datakilder. Dette er et fagfelt som er kjempespennende hvor mye skjer hele tiden.

Bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Ettertraktet kompetanse i IT-bransjen

Navn: Synne Gran Østern
Studieprogram: IT-drift og informasjonssikkerhet
Uteksaminert fra NTNU: 2015
Arbeidssted: Jobber som Sikkerhetskonsulent i mnemonic as
Tidligere relevante jobber: Sikkerhetsrådgiver Telenor Norge AS, Rådgiver NorSIS.

Det er mange varierte oppgaver, alt fra bistå kunder ved alvorlige sikkerhetshendelser til å sørge for at viktige data kommer inn til analyseverktøyet vårt ved hjelp av logging fra forskjellige datakilder. Dette er et fagfelt som er kjempespennende hvor mye skjer hele tiden.


Hvorfor valgte du å studere informasjonssikkerhet?

Jeg valgte å studere informasjonssikkerhet fordi jeg ble «smittet» av mine tidligere kollegaer. De viste meg at dette fagfeltet var kjempespennende og ville bli enda viktigere og aktuelt i tiden fremover. I tillegg har jeg alltid vært interessert i IT, så valget om å flytte fra kjente trakter i Oslo til Gjøvik var ikke vanskelig for meg.

Hva var mest spennende med utdanningen?

Det var en ganske bratt læringskurve det første året, med mange nye ting som vi måtte kunne og beherske. Det ble ikke mindre som skulle læres de neste to årene heller. Men når jeg ser tilbake til den tiden så opplevdes det helt supert. Det å bli utfordret og få muligheten til å lære nye spennende ting er en mulighet som ikke dukker opp så ofte. Selv om det en gang i blant var kjedelige ting som eksamener, innleveringer og prøver, så var det tre år hvor jeg stortrives.

Jeg valgte å være aktiv ved siden av studiene også, og det fikk jeg mye igjen for. Jeg drev med studentavisa, var tillitsvalgt, spilte innebandy og hadde deltidsjobb. Jeg tror at alle som har lyst, vil finne seg en eller annen fritidsaktivitet som passer dem ved siden av studiene. Hvis du investerer litt av tid og oppmerksomhet på både studier og fritidsaktiviteter så er det stor sannsynlighet for at du vil trives.

Hva jobber du med og hva er det beste ved jobben din?

I dag jobber jeg med hendelseshåndtering, sikkerhetsovervåkning, logganalyse og loggstyring. Det er mange varierte oppgaver, med alt fra bistå kunder ved alvorlige sikkerhetshendelser, bistå SOC’en vår eller sørge for at viktige data kommer inn til analyseverktøyet vårt ved hjelp av logging fra forskjellige datakilder. Dette er et fagfelt som er kjempespennende, mye skjer hele tiden, mye å lære  og det er alltid noe å gjøre. I tillegg jobber jeg i en bedrift som investerer i oss ansatte med treningsøkter, sosiale aktiviteter flere ganger i året, kurs og masse utfordringer. Både det spennende fagfeltet, arbeidsoppgaver og det «ekstra» gjør at jeg stortrives på jobb og er sikker på at jeg tok riktig valg.

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

Jeg begynte å søke litt forsiktig rundt når jeg nærmet meg sluttet av mitt siste semester. Jeg søkte på noen få utlyste stillinger, og sendte en åpen søknad til mnemonic. Nesten alle søknader jeg sendte ut fikk god respons og jeg var på noen intervjuer, noe som gav meg inntrykk av at min kompetanse var ettertraktet. Men aller helst ønsket jeg å jobbe hos mnemonic, og da jeg ble tilbudt jobb der etter noen intervjurunder var jeg ikke i tvil.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Studiene er direkte relevant for min jobb, selv om jeg ikke var på langt nær «utlært» da jeg gikk ut og begynte rett i jobb. Men mye av det viktige grunnlaget ble lagt under studiene. I dag bruker jeg nok ikke så mye av kunnskapen fra utviklingsfagene jeg tok under studiene aktivt, men jeg vil ikke si at de var bortkastet. De mest relevante fagene for min jobb er nok fagene som omhandlet nettverk, hendelseshåndtering, risiko og programvaresikkerhet. Ellers opplever jeg at denne linjen har et ganske godt rykte i fagmiljøet, og jeg møter mange som har vært innom Gjøvik i en eller annen grad.

Liker at det er mer menneskeorientert

Navn: Karoline Susanne Opdal
Studieprogram: IKT-basert samhandling

Dette masterstudiet er relevant for flere retninger enn datastudier. Det er blant annet studenter her fra elektro og drift og flere fra bachelorstudiet i IT-støttet bedriftsutvikling.

Masterprogram 2-årig, Trondheim

Liker at det er mer menneskeorientert

Navn: Karoline Susanne Opdal
Studieprogram: IKT-basert samhandling

Dette masterstudiet er relevant for flere retninger enn datastudier. Det er blant annet studenter her fra elektro og drift og flere fra bachelorstudiet i IT-støttet bedriftsutvikling.


Hva har du studert tidligere?

Jeg har gått bachelor i Dataingeniør.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Da jeg tok dataingeniørbachelor, tok jeg en del valgfag som gikk ut på prosjektledelse og forretningssystem, markedsorientering og lignende. Jeg så for meg at dette var en master som var litt bortpå sånne ting. Du kan si det inneholder mer kunnskap om menneskelige relasjoner enn på dataingeniørstudiet hvor det handler mer om det rent tekniske. Men den databakgrunnen jeg har gir meg en teknologisk kunnskap jeg kan ta med meg videre og bruke på en annen måte.

Dette masterstudiet er relevant for flere retninger enn datastudier. Det er blant annet studenter her fra elektro og drift og flere fra bachelorstudiet i IT-støttet bedriftsutvikling, kalt Babed.

Hva er det som mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

Jeg synes studiet generelt er veldig interessant. Faget prosjektledelse synes jeg er spennende. Der lærer vi det som kalles PRINCE 2, som er en internasjonalt anerkjent prosjektmetodikk.

Jeg liker også veldig godt et fag som heter CCD – concurrent design. Det er en samhandlingsmetode man bruker for å oppnå kjappere og bedre framdrift i prosjekter. Det er veldig tverrfaglig og aktuelt for tiden. Metoden ble faktisk opprinnelig brukt i NASA, da de hadde dårlig økonomi og dårlig tid.

La oss si at man har et tverrfaglig prosjekt der man skal bygge et bygg. Da må du ha folk med ulik type kunnskap som jobber sammen. Noen må kunne det juridiske, noen det byggtekniske, noen det økonomiske og så videre. Man samler alle i en arbeidssesjon der menneskene fra de forskjellige fagdisiplinene kan komme frem til veldig mye på kort tid. Så splittes man opp og bearbeider det man kom frem til i sesjonen før man møtes igjen og jobber videre. Jeg tror dette er noe vi kommer til å se mer av i framtida.

Hva handler masteroppgaven din om?

Jeg skriver masteroppgaven min for Trondheim kommune, som skal implementere et helt nytt ERP-system som berører 3000 kommuneansatte. Jeg skal skrive om opplæring av de ansatte i forbindelse med innføringsprosjektet, og skal være ferdig med oppgaven i slutten av mai 2018.

Det er mange på masterstudiet som skriver om interessante tema, og som har kontakt med det private næringslivet i forbindelse med masteroppgaven.

Noe som er utfordrende, er at jeg nå har fagartikler som pensum. Det blir en litt annen måte å studere på når man er vant med pensumbøker. Det er mer akademisk.

Hva er drømmejobben?

Til å begynne med har jeg lyst til å jobbe i en IT-konsulent-bedrift som er litt frampå og som satser på unge mennesker. Jeg håper jeg får god bruk for det jeg har lært på masteren, ettersom jeg tror mange bedrifter har en del å lære om de skal bli enda bedre.

Jeg kunne gjerne tenke meg å fortsette å bo i Trondheim, men de beste jobbene er i Oslo. Så jeg får kanskje begynne der og heller komme tilbake igjen senere! Trondheim er forresten en veldig bra studentby. Jeg synes det har vært helt fantastisk å være student her, så det blir vemodig å dra herfra.

En kombinasjon som er gull verdt

Navn: Emilie Moe Gjerde
Studieprogram: IT-støttet bedriftsutvikling

Dette studiet kombinerer det teknologiske med bedriftsforståelse, og det liker jeg!

Bachelorprogram, 3-årig – Trondheim

En kombinasjon som er gull verdt

Navn: Emilie Moe Gjerde
Studieprogram: IT-støttet bedriftsutvikling

Dette studiet kombinerer det teknologiske med bedriftsforståelse, og det liker jeg!


Hvorfor valgte du NTNU?Portrett av Emilie Moe Gjerde

NTNU er kjent for å være best på teknologiske studier, og de tilbød den studieretningen jeg hadde lyst til å ta. Fra tidligere har jeg Bachelor i Arbeids- og organisasjonspsykologi fra Universitet i Bergen, hjembyen min. Jeg tenker at en utdanning som kombinerer teknologi- og forretningsforståelse vil bli gull verdt fremover med tanke på dagens informasjonssamfunn. Spesielt med tanke på hvilke raske omstillinger bedrifter må gjennom for å henge med i konkurransen om økt digitalisering og automatisering.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg var interessert i teknologi, men hadde ikke så mye erfaring med tekniske fag, programmering og slikt som Informatikk og veldig tekniske linjer krever. Dette studiet kombinerer det teknologiske med bedriftsforståelse, og det liker jeg! Av fag har vi for eksempel programmering, økonomi, en del ledelsesfag og tekniske teorifag.

Jeg håper å få en jobb i grensesnittet mellom forretningsutvikling og teknologi, gjerne som prosjektleder eller konsulent, hvor jeg kan bidra med å omforme forretningskrav som omfatter begge disse områdene. Ellers synes jeg det er spennende med produktutvikling eller entreprenørskap. Da er det fint å ha bredere erfaring.

Jeg tror definitivt det er et marked for de som tar denne utdanningen, men det er lurt å være litt ”på” og selge seg selv inn, da dette ikke er den mest kjente utdanningen ved NTNU. Man får jo ingen ingeniørtittel med dette studiet, noe som flere savner. Fordelen vår er likevel mer breddekunnskap og forretningsforståelse, som de mer tekniske utdanningene mangler. Jeg tror det vil være stor variasjon i hvilke typer jobber man kan få etter studiet. Det å kombinere forretningsforståelse med teknologifag blir mer og mer relevant.

Hvordan er det å være student ved NTNU?

– Studiehverdag:

Vi har som regel forelesninger hver dag, men da gjerne bare et par timer. Gruppearbeid kommer i tillegg, og i gruppen min sitter vi på skolen i rundt seks timer hver dag. I eksamensperioden noe mer. Jeg synes arbeidsmengden er behagelig: du har tid til å ha deltidsjobb og være sosial, men likevel gjøre det bra på skolen.

Vi har et sykt bra miljø i vår klasse, og er en veldig sosial gjeng. Hver gang jeg finner på ting med noen derfra, kjenner jeg på at jeg er ekstremt glad for at jeg tok dette studiet og møtte disse menneskene. Det er mye gruppearbeid hvert semester, så skal man velge dette studiet må man like å jobbe med andre.

Noe som har vært veldig artig for meg, som aldri hadde kodet noe i hele mitt, er å plutselig kunne lage et program eller en fin nettside som fungerer. Du blir litt stolt! Det er også enkelt å se resultater når man jobber med noe teknisk. Det har vært litt vanskelig til tider, men det er så utrolig deilig når man får det til!

Det er en fordel å kunne litt fra før, men jeg tror de færreste i min klasse hadde noen forkunnskaper før de begynte. Det er så klart alltid noen flinke som har sittet hjemme og programmert i flere år som er utrolig mye dyktigere enn de resterende i klassen. Men man klarer seg selv om man ikke har teknisk kompetanse før studiestart, og interessen øker i takt med jo mer man får til.

– Studentfritid:

Jeg trives veldig godt som student i Trondheim. Det er mye å ta seg til, både på instituttet og generelt. Jeg vil si studentmiljøet preger byen, med blant annet mye konserter og ulike arrangementer.

Jeg har vært med i Jentenett og Jenter og teknologi, som setter fokus på å få flere jenter inn i teknologiutdanning. Dette har gått helt greit å kombinere med studiene. Man får også tilgang til å være med på diverse jentearrangementer for å bli mer kjent med andre jenter på studiet, der man for eksempel får være med på gratis middag eller quiz og sosiale sammenkomster. Studieretningen jeg går er en av de tekniske studiene med flest jenter. I min klasse er vi cirka 15 jenter av totalt 55. Vi jentene har et godt miljø oss imellom, i tillegg til at vi tilbringer tid med guttene også.

At NTNU har fokus på trivsel, var en påvirkende faktor til at jeg tok dette studievalget. På forhånd sendte jeg en mail til NTNU og spurte hvor stor jenteandelen var i klassene. De viste tydelig at det er viktig for dem at studentene skal finne seg til rette og finne grupper man har det bra sammen med.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet?

Jeg har lyst til å reise på utveksling høsten 2018. Jeg er ikke sikker på hvilken skole, men jeg tipper det blir et halvt år i Australia. Foreleserne anbefaler alle å dra på utveksling. NTNU er også veldig fleksible på den måten at hvis man finner en skole som det ikke er avtale med fra før, kan man med litt forarbeid likevel kunne få gå der. Så du kan nesten dra hvor du vil. Dét er litt deilig. 

Får være med alt fra innsalg til gjennomføring og levering

Navn: Ane Robana Dale
Studieprogram: IT-støttet bedriftsutvikling
Arbeidssted: Peanuts

Ane Robana Dale ble uteksaminert i 2015 og jobber som IT-konsulent hos Peanuts Trondheim. I videoen forteller hun om hvorfor hun valgte dette studiet og hva hun jobber med nå.

Bachelorprogram 3-årig, Trondheim

Får være med alt fra innsalg til gjennomføring og levering

Navn: Ane Robana Dale
Studieprogram: IT-støttet bedriftsutvikling
Arbeidssted: Peanuts

Ane Robana Dale ble uteksaminert i 2015 og jobber som IT-konsulent hos Peanuts Trondheim. I videoen forteller hun om hvorfor hun valgte dette studiet og hva hun jobber med nå.

Denne utdanninga gir deg et veldig godt grunnlag for veldig mange stillinger i IT-bransjen fordi det er så variert. Den som har kombinasjonen av IT og forretningsforståelse er svært nyttig og etterspurt. Mest vanlig er det å jobbe som IT-konsulent i rådgivningsfirma og prosjektleder i IT- strategiprosjekter og anskaffelsesprosjekter.

IT-bransjen er et veldig spennende sted å være

Navn: Jone Brattlan
Studieprogram: Informatikk, informasjonsbehandling
Arbeidssted: Cstick Media

Jone Brattland ble uteksaminert i 2015 og jobber for startupselskapet Parrot Play som teknisk sjef. I videoen forteller han om hvorfor han valgte dette studiet og hva han jobber med nå.

Bachelorprogram 3-årig, Trondheim

IT-bransjen er et veldig spennende sted å være

Navn: Jone Brattlan
Studieprogram: Informatikk, informasjonsbehandling
Arbeidssted: Cstick Media

Jone Brattland ble uteksaminert i 2015 og jobber for startupselskapet Parrot Play som teknisk sjef. I videoen forteller han om hvorfor han valgte dette studiet og hva han jobber med nå.

Man bør velge Informasjonsbehandslingsstudiet dersom man har lyst å jobbe med den digitale verdenen. Det er et stort behov for folk som kan både bredde og dybde innen IKT. Spesialister i informasjonsbehandling skal kunne inneha ansvarsområder som gjerne betegnes som webdesigner, Internettansvarlig, informasjonsmedarbeider eller webredaktør i store og små virksomheter.

 

 

En arbeidshverdag jeg kan legge opp selv

Navn: Alexander Klein
Studieprogram: Informatikk, drift av datasystemer
Arbeidssted: Atea

Alexander Klein ble uteksaminert i 2015 og jobber som IT-konsulent for Atea Norge. I videoen forteller han om hvorfor han valgte dette studiet og hva han jobber med nå.

Bachelorprogram 3-årig, Trondheim

En arbeidshverdag jeg kan legge opp selv

Navn: Alexander Klein
Studieprogram: Informatikk, drift av datasystemer
Arbeidssted: Atea

Alexander Klein ble uteksaminert i 2015 og jobber som IT-konsulent for Atea Norge. I videoen forteller han om hvorfor han valgte dette studiet og hva han jobber med nå.

Med denne utdanninga kan man jobbe med ren teknisk drifting, utvikling og jobbe opp imot kunder direkte. Spesialister i drift og vedlikehold av nettverkssystemer går til et bredt spekter av jobber, for eksempel som systemarkitekter, IT-arkitekter, systemkonsulenter og utviklere i konsulentfirmaer, bedrifter og offentlige etater.

 

Engasjerte lærere og gode jobbmuligheter

Navn: Anette Juland
Studieprogram: Informatikk, drift av datasystemer

Et par av lærerne våre vil jeg kalle ildsjeler. De er veldig engasjerte, og veldig flinke til å sette oss i kontakt med bedrifter. Sånn sett er studiet ganske unikt.

Bachelorprogram 3-årig, Trondheim

Engasjerte lærere og gode jobbmuligheter

Navn: Anette Juland
Studieprogram: Informatikk, drift av datasystemer

Et par av lærerne våre vil jeg kalle ildsjeler. De er veldig engasjerte, og veldig flinke til å sette oss i kontakt med bedrifter. Sånn sett er studiet ganske unikt.

Portrett av Anette Juland


Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg startet utdanninga på det som tidligere het Høgskolen i Sør-Trøndelag før det ble slått sammen med NTNU. På den tida hadde de i motsetning til universitetet spesialisering i drift av datasystem. Da jobber man for eksempel med drifting av servere og datasikkerhet for bedrifter.

Jeg er aktiv i Jenter og teknologi, og er i tillegg nestleder i Jentenett. Det er en frivillig organisasjon som jobber for å bedre miljøet blant kvinnelige studenter på Kalvskinnet og fokuserer mye på å hindre frafall.

Vi organiserer turer, arrangerer bedriftsbesøk, lunsjer og slike ting. Særlig for jenter som går det første året på NTNU er dette viktig, slik at de kan knytte kontakter på tvers av studieretningene de går. Slik sørger vi for at de får større nettverk. Jeg føler at det gjør en forskjell.

I min klasse er vi fem jenter av totalt førti stykker – så det trengs absolutt flere! Jeg tror mange er redde for å begynne på IT-studier. Men det er veldig gode jobbmuligheter og et veldig spennende fagfelt. Så hvis man er litt interessert i data anbefaler jeg på det sterkeste å prøve seg på dette studiet.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Fordi det er så praktisk rettet. I tillegg får vi veldig god kontakt med næringslivet, noe som er nyttig når man skal søke jobb.

Hvordan er det å være student ved NTNU?

Trondheim er en veldig bra studentby. Det er mye å være med på og mange bra tilbud for studentene her. Det er frivillige organisasjoner du kan være med i og mange ulike verv. Mange relevante studentjobber er det også, for eksempel som studentassistent. Selv har jeg jobbet i Blackboard-teamet. Det har vært veldig lærerikt.

Når det gjelder det faglige har vi dette året mest gruppearbeid etter at vi har hett en liten forelesning først. Da får vi en case eller oppgave vi skal løse i team. Det er mye selvstudium, men lærerne er tilgjengelige for spørsmål. Det er egentlig en god blanding av forelesninger og gruppearbeid, synes jeg.

Et par av lærerne våre vil jeg kalle ildsjeler. De er veldig engasjerte, og veldig flinke til å sette oss i kontakt med bedrifter. Sånn sett er studiet ganske unikt.

Når du begynner på informatikk er det mye introduksjonsemner i starten. Det er en god del lesing det første året, men dette legger et bra grunnlag for at du klarer deg videre i studiene. Så det er lurt å sett seg godt inn i de første fagene. Det kan virke litt skremmende i starten, men man kommer fort inn i det.       

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet?

Ikke på dette studiet. Men da jeg studerte til å bli radiograf var jeg 3 måneder på utveksling i Nederland. Å dra på utveksling er noe jeg absolutt vil anbefale. 

Jobb i start-up bransjen

Navn: Øystein Tandberg
Studieprogram: Informatikk – kunstig intelligens
Arbeidssted: Hoopla

"50% av arbeidsplassene som finnes om 20 år er ennå ikke skapt sies det. Det er noe man burde tenke litt over når man velger arbeid." Les hvorfor Øystein Tandberg jobber i en start-up-bedrift.

Masterprogram, 2-årig – Trondheim

Jobb i start-up bransjen

Navn: Øystein Tandberg
Studieprogram: Informatikk – kunstig intelligens
Arbeidssted: Hoopla

"50% av arbeidsplassene som finnes om 20 år er ennå ikke skapt sies det. Det er noe man burde tenke litt over når man velger arbeid." Les hvorfor Øystein Tandberg jobber i en start-up-bedrift.

Portrett Øytsein Tanberg på kontor. Foto
Har du hatt verv, deltidsjobber eller sommerjobber ved siden av studiet?

Siden tredje klasse har jeg vært aktiv i studentorganisasjonen Start NTNU som arbeider for at studenter ved NTNU skal tørre å satse på egne ideer og se på det å starte egen bedrift som en mulig karriereveg.

I 2014 var jeg prosjektleder for StartIT, et arrangement Start NTNU arrangerer årlig. StartIT er et inspirasjonsarrangement hvor gründerere fra oppstartbedrifter i nærområdet kan pitche sin oppstart for studenter fra alle campus.

I tredjeklasse fikk jeg også deltidsjobb i oppstartbedriften Hoopla. Der har jeg jobbet siden, og kommer til å fortsette etter studielivet i Trondheim er ferdig. Det å ha hatt Hoopla ved siden av studiet er jeg svært glad for da jeg har fått lære den mer praktiske delen av mitt fagfelt, mens teorien kommer på skolen.

Hvorfor valgte du å begynne i start-up-bransjen?

Siden jeg ble med i Start NTNU, har jeg hatt lyst til å jobbe i en oppstart. Det å kunne være med å gjøre en forskjell, og ikke bare drukne i en mengde i et stort selskap. 50% av arbeidsplassene som finnes om 20 år er ennå ikke skapt sies det.

50% av arbeidsplassene som finnes om 20 år er ennå ikke skapt sies de

Det er noe man burde tenke litt over når man velger arbeid. Når det er sagt har man muligheten til å lære mye mer enn bare sitt eget fagfelt ved å jobbe i en startup, noe jeg verdsetter.

Hva slags stilling har du i firmaet og hvordan er en typisk dag for deg på jobb?

Jeg jobber som frontend-utvikler i Hoopla. Det vil si at jeg er med på å utvikle hvordan Hoopla skal se ut for brukerne av systemet.

Jeg jobber ofte på et prosjekt hvor jeg må planlegge og gjennomføre utviklingsoppgaver gjennom flere sprinter. I Hoopla bruker vi Scrum som prosessverktøy, slik at disponeringen av tiden på skolen og på jobben er viktig for at teamet skal virke godt sammen.

Hva var viktig for deg da du bestemte deg for et sted å jobbe?

Det absolutt viktigste for meg har vært folkene jeg jobber med og miljøet vi har på arbeidsplassen. Dette er med på å skape en god arbeidshverdag, noe jeg setter svært stor pris på. En annen ting som har vært viktig for meg er faglig utvikling. For at en startup virkelig skal lykkes trengs enten det å være først, eller være 10 ganger bedre. Vi prøver derfor å være mest mulig framoverlent med tanke på teknologi og gjøre Hoopla til et produkt alle kan bruke.

Hva føler du en typisk start-up-bedrift ser etter når de skal ansette nyutdannede?

Jeg tror en gründer vil se etter folk som vil tørre å satse litt på bedriften. Det er viktig å bry seg mer om jobben enn man kanskje vanligvis gjør. Ellers så er det jo ingen hemmelighet at det å starte bedrift handler om å ha det litt trangere økonomisk, lengre arbeidsdager, noen nedturer osv. Dette er ting man burde kunne tåle om man skal være med på en slik reise.

Har du noen tips til studenter som ønsker å starte en egen bedrift?

Er du i tvil, så er du ikke i tvil. Kjør på! Det er nå du har muligheten. Det er vanskeligere å få det til og passe inn i livet på et senere tidspunkt enn når du nettopp er student.

NTNU har masse muligheter når det kommer til å få hjelp på veien til å starte egen bedrift, oppsøk Spark NTNU for gratis veiledning om hva du skal gjøre videre med din ide.

Master i informatikk er en master i å google ting!

Navn: Claus Bugge
Studieprogram: Informatikk

Det er mange steder i Norge hvor de tilbyr utdanning i spillutvikling – der de bruker verktøy for å lage spill. Men på spillprogrammering lærer du teknologien bak disse verktøyene, som lettere kan anvendes for andre ting enn spill, og er motiverende på grunn av typen oppgaver det gir.

Masterprogram 2-årig, Trondheim

Master i informatikk er en master i å google ting!

Navn: Claus Bugge
Studieprogram: Informatikk

Det er mange steder i Norge hvor de tilbyr utdanning i spillutvikling – der de bruker verktøy for å lage spill. Men på spillprogrammering lærer du teknologien bak disse verktøyene, som lettere kan anvendes for andre ting enn spill, og er motiverende på grunn av typen oppgaver det gir.

Portrett av Claus Bugge
Hva har du studert tidligere?

Før jeg begynte på master i Trondheim gikk jeg tre år på en programmeringslinje i Gjøvik som nå heter programmering [spill | applikasjoner]. De hadde det samme programmeringsfokuset der som på Informatikk her. De har mange av de samme fagene. For eksempel innen kunstig intelligens, programmering, databaser, sikkerhet, systemutvikling, mobilutvikling ... det er med andre ord ganske mye som er felles!

Jeg kunne være kreativ, og jeg hadde lyst til å kunne programmere det jeg ønsket å lage. Jeg tenkte: Hvis jeg lærer meg de grunnsteinene jeg trenger for å lage for eksempel et spill vil jeg også kunne lage andre ting.

Det er mange steder i Norge hvor de tilbyr utdanning i spillutvikling – der de bruker verktøy for å lage spill. Men på spillprogrammering lærer du teknologien bak disse verktøyene, som lettere kan anvendes for andre ting enn spill, og er motiverende på grunn av typen oppgaver det gir.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Jeg hadde hørt mye bra om å studere i Trondheim, og valgfagene virket spennende.

Den beste måten å lære informatikk på er forresten å gjøre det selv. Før vi gjør gruppeoppgaver har vi en litt overflatisk forelesning, men vi må finne ut av det meste på egen hånd etterpå. Da bruker vi Google en del. Jeg vil si at Informatikk er en master i å google ting, ha ha!

Hva er det som mest spennende/interessant på ditt studieprogram?

Jeg har litt kjærlighet for fagene Spilldesign og Kunstig intelligens. Det er morsomst å holde på med. i spill er det ønskelig å få noe til å fremstå som smart, uten at det faktisk trenger å være det.

I bacheloroppgaven min lagde jeg og noen flere en bysimulering der befolkningen skulle være redde for noen av stedene i byen. Vi markerte skumle steder av byen og la til noen naturlige bevegelser rundt. Menneskene i byen fulgte daglige rutiner som å sove i husene sine om natta, jobbe på dagen, dra innom butikken på veg hjem, med mindre det måtte jobbes overtid. Den type ting. Det var en veldig artig oppgave, som vi fikk via skolen.

Det er denne typen oppgaver jeg synes er artig å holde på med og bryne meg på.

Vi har mange bedriftspresentasjoner på studiet. Jeg prøver å være med på flest mulig av dem. På et julebord jeg nylig var på i regi av linjeforeningen ble jeg kåret til årets «Yes-man» fordi jeg sier ja til å være med på alt som skjer.

Hva handler masteroppgaven din om?

Jeg har ikke begynt å skrive på den ennå siden jeg bare går fjerdeåret. Men jeg lurer på om jeg har lyst til å gjøre noe à la det samme som jeg gjorde i bacheloroppgaven. Jeg håper NTNU i Trondheim har noen lignende oppgaver!

Hva er drømmejobben?

Jeg skulle fryktelig gjerne jobbe i Google, men tviler sterkt på at det skjer. De er sånne som headhunter folk fordi de er dritflinke, eller legger ut en krypisk melding på nettet og satser på at noen finner frem til den og løser den.

Men hvis jeg hadde fått jobb der kunne jeg omgås med mange utrolig glupe folk. Det er på en måte morsomst å være den dummeste i rommet, for da kan du suge opp så mye kunnskap fra de rundt deg. Det er jo også prestisje å jobbe der, og de bruker et språk jeg liker og mye teknologi som jeg er interessert i.

For fem år siden skulle jeg gjerne jobbet i Bethesda. Det var de som lagde Skyrim for et par år siden. Det er sånt jeg har vokst opp med. Spillene de lagde før Skyrim også. Det er mange timer som har forsvunnet der.

Men de har hatt et par flauser etterpå, og jeg vet ikke helt hvordan det går med dem for tiden.

Men jeg vil nok prøve å skaffe meg jobb i en litt større bedrift i Norge. Mange av de bedriftene jeg har pratet med tilbyr også at man kan jobbe i utlandet.

Jeg skulle gjerne fortsatt å bo i Trondheim når jeg er ferdig å studere, men alle jobbene er dessverre i Oslo. 

Hacker våpen og beskytter journalister

Navn: Runa Sandvik
Studieprogram: Informatikk
Arbeidssted: New York Times

Runa Sandvik er fortsatt i 20–årene, har kun en bachelor i informatikk, men har likevel jobbet for TOR og journalister i Nord–Amerika og i det siste hacket militærvåpen.

Bachelorprogram, 3-årig – Trondheim

Hacker våpen og beskytter journalister

Navn: Runa Sandvik
Studieprogram: Informatikk
Arbeidssted: New York Times

Runa Sandvik er fortsatt i 20–årene, har kun en bachelor i informatikk, men har likevel jobbet for TOR og journalister i Nord–Amerika og i det siste hacket militærvåpen.

Portrett av Runa Sandvik. Foto

Hun har blitt beskrevet som virkelighetens Lisbeth Salander, hun flyttet til Washington DC etter fullført bachelor i informatikk ved NTNU, og i høst holdt hun foredrag for trøndere ved Developer Conference om hvordan hun klarte å hacke en skarpskytterrifle og endre dens mål.

Lær deg navnet: Runa Sandvik.

Hacket skarpskytterrifle

– Jeg liker å holde på med prosjekter, og denne gangen bestemte mannen min og jeg oss for å vise viktigheten med kryptering ved å hacke et skytevåpen, sier Sandvik.

Våpenet Sandvik hacket var av typen «smartrifle» fra selskapet TrackPoint, et våpen verdt vel over 100 000 kr som har en innebygget datamaskin man kan styre ved hjelp av apps fra mobiltelefonen over WiFi.

– Vi har klart å hacke oss inn på det trådløse nettverket mobiltelefonen og våpenet bruker for å snakke sammen og endre på innstillingene uten at brukeren er klar over det, sier hun.

– På den måten kan vi endre på variablene til den grad at du aldri treffer målet. Vi kan for eksempel fortelle våpenet at kulen veier mye mer enn den egentlig gjør eller endre vindhastigheten. Vi kan også legge til permanente endringer i våpenet gjennom programvareoppdateringer, og til og med deaktivere våpenets avtrekker, fortsetter Sandvik.

Urokkelig personvernbeskytter

Sandvik bor til daglig i Washington sammen med mannen hennes Michael Auger, og jobber som sikkerhetsekspert i Freedom of The Press Foundation. Der holder hun kurs for mediehus og journalister om digital sikkerhet og kildevern. Tidligere bodde hun i London, hvor hun flyttet etter endt bachelor i 2010, for å jobbe for stiftelsen The Tor Project (TOR er et program som gjør at man kan surfe anonymt på nettet).

– Det var gjennom de mange ulike arbeidsoppgavene jeg fikk på TOR at jeg forstod at jeg ville jobbe med kildevern og journalistikk, forteller hun.

– Det var gjennom de mange ulike arbeidsoppgavene jeg fikk på TOR at jeg forstod at jeg ville jobbe med kildevern og journalistikk, forteller hun.

– Forrige gang jeg var i Oslo slang jeg litt med leppa og kritiserte norske mediehus for dårlig bevaring av kildevern, og fortalte dem at de måtte kryptere nettsidene sine. Ved å kryptere nettsidene, kan ikke ITadministrasjonen se hvilke artikler brukeren er inne på.

Det er et viktig grep for å bevare personvern, mener Sandvik.

– Nordmenn er nok veldig naive når det kommer til kildevern. Vi tror ikke sånt skjer i det lille landet vårt, sier hun.

– IKT går litt sakte her i Norge, det er en av grunnene til at jeg og mannen min bor i USA.

– USA har sluttet å bry seg 

Til tross for at det kan virke som at Norge henger litt etter når det kommer til IT, er vi ikke alene om å ignorere store personvernproblemer. Snowdens avsløringer vekte mange reaksjoner verden rundt, men diskusjonene har dabbet av, også i USA, kan Sandvik opplyse.

– Det er vanskelig å ta inn over seg konsekvensene av dataovervåkingen som gjøres mot samfundets borgere faktisk har, sier personverneksperten.

– Mange i USA er bekymret, men mange har sluttet å bry seg. NSA holder fortsatt på, men store selskaper som Google og Apple har tatt grep etter Snowdens avsløringer. Norge må for all del ikke henge etter, oppfordrer hun.

– Master er ikke nødvendig

Sandvik virker utvilsomt svært sakkyndig i det hun uttaler seg om. Hun har bred erfaring innen IT, og deltatt blant annet i Google Summer Code. Likevel, som man sier i Norge, har hun kun en bachelor i informatikk.

– Jeg begynte faktisk på datateknologi ved NTNU, men bestemte meg for å hoppe over til informatikk etter at jeg fant ut at jeg ikke ønsket å ta master. I andre land, som England og USA, er det faktisk uvanlig å ta mastergrader. For svært mange er det for dyrt å studere etter fullført bachelorgrad.

– Så lenge du har vilje og evne til å lære på egen hånd, veier det tyngre i IT–bransjen enn en mastergrad, sier hun. Sandvik vil likevel presisere at hun ikke fraråder studenter å ta mastergrad.

– Liker du å studere, så skader det ikke med flere år på skolebenken! NTNU har mange bra masterstudier, så det er bare å finne noe du liker å holde på med, avslutter hun.

Skrevet av Offline v/ Baldur Kjelsvik

Varierte dager som webutvikler

Navn: Jim Frode Hoff
Studieprogram: Informatikk
Arbeidssted: Smart Media

Jeg valgte Informatikk over Datateknologi i søknaden min fordi jeg ville ha mer valgfrihet i fag.

Bachelorprogram, 3-årig - Trondheim

Varierte dager som webutvikler

Navn: Jim Frode Hoff
Studieprogram: Informatikk
Arbeidssted: Smart Media

Jeg valgte Informatikk over Datateknologi i søknaden min fordi jeg ville ha mer valgfrihet i fag.

Portrett av Jim Frode Hoff. Foto
Hvorfor valgte du informatikk?

Jeg ønsket å lære meg det praktiske om IT/Programmering, og fikk høre at NTNU hadde studier som gikk på akkurat dette.

Jeg valgte Informatikk over Datateknologi i søknaden min fordi jeg ville ha mer valgfrihet i fag.

Hvordan opplevde du studiet?

Latterlig lærerikt, og overraskende sosialt. Jeg får bruk for utdanningen min hver dag på jobb!

Har du noen tanker om hvordan man kan gå frem for å få jobb etter endt bachelor?

Man må være litt frempå, og innse at man ikke får jobb hos "de største" med en bachelor. Store firma som Visma, Steria og BEKK bruker mye midler på rekruttering opp mot NTNU, og er veldig synlige.

De ender derfor opp med å få masse søknader, og får derfor den friheten til å velge søkere etter hva de trenger, og gjerne master over bachelor. Går du derimot ut til firma som ikke har like stor tilstedeværelse på NTNU er sjansene kanskje større. Men ingenting er umulig!

Hva slags arbeidsoppgaver får du hos Smart Media?

Alt mulig innenfor web. En "typisk" uke kan bestå av å:

  • Sette opp web- og mail-servere på mandag.
  • Gjennomgå universell utforming på front-end med kunder på tirsdag.
  • Utvikle ny funksjonalitet på onsdag.
  • Kurse brukere i bruk av systemet på torsdag.
  • Overordnet systemdesign (UML, ER, etc) på fredag.

Smart Media vet å bruke det jeg har lært på NTNU, og er veldig flinke til å høre på innspillene jeg har.

Har du gjort deg noen tanker rundt mulighetene for en person med bachelorgrad?

En bachelorgrad åpner mange dører, men ikke alle. Jeg fortsetter læringen min, samtidig som jeg får arbeidserfaring. Det kan godt hende jeg kommer tilbake til Trondheim for å skrive master en gang. Det kan også hende at jeg trives såpass i arbeid etter hvert at jeg bare lar det være.

Noen siste ord?

Når man går på NTNU er det veldig fort gjort å føle et stort press. Jeg vet jeg gjorde det. Jeg var aldri den beste i "klassen" på Informatikk, og det er en uvant situasjon for en person med over gjennomsnitt godt vitnemål fra VGS.

En bachelorgrad åpner mange dører, men ikke alle. Jeg fortsetter læringen min, samtidig som jeg får arbeidserfaring

Skal jeg gi et råd til fremtidige studenter: senk skuldrene. Du har allerede gjort den vanskelige jobben med å komme inn. Du kom inn fordi du er flink. Hva så om du ikke får A i alle fag? Du går faktisk på skole med Norges smarteste hoder, og det er helt greit å ikke være den smarteste av de smarteste.

De største aktørene gjør kanskje nøye gransking av akademiske resultater, men store deler av IT-Norge vil bare se "NTNU" på CVen, og se at du har vært flink.

Informasjonsteknologi og logikk for å løse problemer

Navn: Kjersti Fagerholt
Studieprogram: Informatikk
Arbeidssted: DinERP

"(...) hele veien har jeg vært flinkest og lærer fortest i de fagene der man bruker informasjonsteknologi og logikk for å løse problemer. Etter hvert skjønte jeg at jeg må gå et studie der jeg kunne lære meg å programmere."

bachelorprogram, 3-årig – Trondheim

Informasjonsteknologi og logikk for å løse problemer

Navn: Kjersti Fagerholt
Studieprogram: Informatikk
Arbeidssted: DinERP

"(...) hele veien har jeg vært flinkest og lærer fortest i de fagene der man bruker informasjonsteknologi og logikk for å løse problemer. Etter hvert skjønte jeg at jeg må gå et studie der jeg kunne lære meg å programmere."


Portrett Kjersti Fagerholt. FotoHvorfor valgte du informatikk?

Jeg som mange andre synes det var veldig vanskelig å finne ut hva slags studieretning jeg skulle velge. Jeg var innom litt forskjellig før jeg endte opp med informatikk, men hele veien har jeg vært flinkest og lærer fortest i de fagene der man bruker informasjonsteknologi og logikk for å løse problemer. Etter hvert skjønte jeg at jeg må gå et studie der jeg kunne lære meg å programmere.

Jeg hadde også tatt informasjonsteknologi 1 og 2 på videregående og synes dette var veldig interessant.

Hvordan opplevde du studiet?

Studiet på informatikk var morsomt! Vi hadde flere prosjekter som senere skulle vise seg å være veldig nyttig og relevant til senere. Det er en del prosjekter der man har mye frihet med tanke på valg av programmeringsspråk og teknologier, og her har man en gylden mulighet til å lære seg noe nytt som ikke allerede er i pensum. Studiet gir også en rekke utfordringer i forbindelse med samarbeid i grupper - som jeg mener er veldig viktig å ta med seg videre i IT-karrieren.

Har du noen tanker om hvordan man bør gå frem for å få jobb etter endt bachelor?

Som nyutdannet og rykende fersk arbeidssøker så er det lett å tenke at man ikke har så mye å skryte av i forhold til mange andre søkere. Derimot har vi på informatikk veldig mye forskjellige erfaringer som man kan nevne i søknad og CV. Vi har både prosjektarbeid I og II der vi har brukt Scrum, produktutvikling, og med dette lært forskjellige programmeringsspråk.

Som informatikkstudent får man gjennom studiet lære hvert fall grunnleggende om flere forskjellige programmeringsspråk og har da et solid og universalt grunnlag til å kunne få en stilling i IT-verden

Man må rett og slett bruke det lille man har og legge vekt på dette i søknaden. Som informatikkstudent får man gjennom studiet lære hvert fall grunnleggende om flere forskjellige programmeringsspråk og har da et solid og universalt grunnlag til å kunne få en stilling i IT-verden.

Hvordan havnet du der du er i dag?

Det var nok litt tilfeldig at jeg havnet akkurat her, men jeg er så veldig glad for det. Livet består jo bare av tilfeldigheter!

Jeg begynte å søke på stillinger etter at min bachelor var ferdigstilt. Jeg var forberedt på å vente en stund før jeg begynte i jobb men det endte opp med at jeg fikk napp relativt kjapt.

Jeg ble nysgjerrig på DinERP fordi jeg så at de søkte etter noen med kompetanse i blant annet javascript og SQL, noe som passet meg – og at de var interesserte i nyutdannede var jo perfekt. DinERP skilte seg også ut fordi de var i utgangspunktet ute etter utviklere som har bachelor innenfor informasjonsteknologi. De fleste utviklerne som jobber i firmaet har nettopp det.

Fortell om din hverdag i DinERP, hva slags arbeidsoppgaver har du?

Jeg er jo fortsatt ny i jobben og lærer masse nytt hver dag. Hos oss jobber utviklerne med web og mobilutvikling til forskjellige kunder i Norge og utlandet.

Arbeidsoppgavene mine varierer fra produksjon av nye systemer, forbedring av eksisterende system eller bugfixing. Det er veldig mye forskjellig data vi holder på med så det er mye, mye å lære.

Det beste med akkurat denne jobben har vært å bli så godt tatt vare på – jeg har gode kollegaer som hjelper meg hvis det trengs.

Godt rustet til å jobbe med varierte oppgaver

Navn: Torbjørn Danielsen
Studieprogram: Informatikk
Arbeidssted: Geomatikk

Torbjørn Danielsen gikk ut med en bachelor i informatikk i 2009 og rett inn i selskapet Geomatikk hvor han siden har jobbet som systemutvikler og i det siste også som teamleder. Han deler noe av sine erfaringer med å gå inn i arbeid i et marked der stadig flere sikter mot mastergrad.

Bachelorprogram, 3-årig – Trondheim

Godt rustet til å jobbe med varierte oppgaver

Navn: Torbjørn Danielsen
Studieprogram: Informatikk
Arbeidssted: Geomatikk

Torbjørn Danielsen gikk ut med en bachelor i informatikk i 2009 og rett inn i selskapet Geomatikk hvor han siden har jobbet som systemutvikler og i det siste også som teamleder. Han deler noe av sine erfaringer med å gå inn i arbeid i et marked der stadig flere sikter mot mastergrad.

Portrett av Torbjørn Danielsen. Foto

Hvorfor valgte du informatikk og hvordan opplevde du studiet?

Var allerede "datanerd" på videregående og ville bruke interessen til å lære seg å lage ting selv. Selv om jeg brukte mye tid på datamaskiner og liknende hadde jeg dog ingen erfaring med programmering men med god motivasjon lærte jeg utrolig fort. For meg var informatikk det rette valget siden jeg hovedsakelig ville ta fag som dreide seg om program- og systemutvikling og ville unngå matematikkfagene og de andre ingeniørfagene som man må ta på datateknologi.

Det var et bredt utvalg av fag på NTNU, og siden jeg tok informatikk hadde jeg stor frihet til å velge fag fritt. For eksempel fikk jeg tatt både mikrokontroller systemdesign og programvaresikkerhet, selv om disse fagene ligger i helt forskjellige retninger innen feltet. Gjennom denne valgfriheten fant jeg fag jeg likte veldig godt, da spesielt Bildeteknikk, og var godt rustet til å jobbe med varierte oppgaver etter endt studie.

Ellers var det sosiale veldig godt ved informatikk. Jeg var selv med i Online og nøt godt av det sosiale samværet studentene imellom. Fadderuka var en genial måte å bli kjent med mennesker som senere viste seg å bli nære venner.

Hvordan kan man gå frem for å få jobb etter endt bachelor?

Det viktigste er å informere seg selv, og da er det bare å delta i hope vis på messer og bedriftspresentasjoner. Det er også smart å gå veien gjennom bemanningsbyrå, spesielt i starten. Jeg ble selv ansatt slik og har også vært med i ansettelsesprosesser der vi velger kandidater fra bemanningsbyråer. Siden man blir leid ut for en begrenset testperiode er dette både en utmerket måte for bedriften å "prøve" en ansatt uten å binde seg til denne og også en god mulighet for den ansatte å opparbeide seg erfaring i fall han/hun ikke skulle bli ansatt. Vi har også opplevd at jobbannonser vi legger ut offentlig selv ikke blir besvart av noen kandidater i det hele tatt, eller noen som er langt fra kvalifiserte, mens stillinger vi lyser ut gjennom bemanningsbyråer blir ofte besatt av utmerkede kandidater byråene selv har nøye vurdert. Så hvis man er nyutdannet med manglende erfaring og referanser vil jeg absolutt anbefale å gjøre det på denne måten.

Hvis man skal jobbe med utvikling og programmering spiller det nok liten rolle om man har bachelor- eller mastergrad

Ellers er også kontakter bra. Om du kjenner noen i en bedrift som kan gå god for deg er man et godt stykke på vei allerede. Derfor er det viktig å engasjere seg sosialt tidlig og å vise pågangsmot i prosjekter underveis i studiet; medstudenter kan fort ende opp med å bli kolleger, spesielt hvis de er villige til å anbefale deg til sjefen sin. Det viktigste er å huske på at bedrifter er livredde for å ansette en person som ikke utfører jobben sin, og som nyutdannet vil de se deg som et "wildcard". Gi dem en garanti, enten gjennom kontakter som kan gå god for deg eller gjennom et bemanningsbyrå slik at de kan ansette deg kun for en begrenset prøveperiode i første omgang.

Hva slags arbeidsoppgaver har du fått i Geomatikk?

I begynnelsen var det for det meste utvikling av webapplikasjoner. For det meste teknisk arbeid, som jeg også brukte en god stund på virkelig føle at jeg mestret. Etterhvert ble det mer og mer administrativt, og jeg kunne for eksempel være involvert i kravspesifikasjonsforhandlingene med kunden eller være på "den andre siden" av jobbintervjuet. Nå jobber jeg som teamleder og fungerer som bindeledd mellom ledelsen og teamet. Det blir mye kommunikasjonsarbeid og jeg gjør mitt ypperste for ryddig kommunikasjon samtidig som jeg prøver å legge et godt grunnlag for at teamet mitt kan jobbe fokusert og målrettet.

Noen tanker om mulighetene for de med bachelorgrad?

Når vi ansetter syns vi ofte det er bedre å ansette studenter med kun bachelorgrad. Hvis man skal jobbe med utvikling og programmering spiller det nok liten rolle om man har bachelor- eller mastergrad, mens for mer akademisk rettede jobber, for eksempel forskning, vil det nok være en klar fordel å ha mastergrad.

Vi ser at bachelorstudenter ofte er motiverte og klare til å jobbe, og det er kanskje derfor en del går rett inn i jobbmarkedet istedenfor å søke seg inn på master?

Noe mer du gjerne ville ha sagt?

Ikke vær redd for at du ikke kan nok. Ingen forventer at en nyutdannet skal være en programmeringsguru. Selv om jeg har jobbet som utvikler i over 3 år er det fortsatt Google som er mitt fremste verktøy, så hvis man har alt det grunnleggende i orden kan man lese seg opp på teknologier man skal bruke veldig raskt. Vi legger liten vekt på hva du allerede kan, men heller på at du er engasjert og villig til å lære.

Bachelor med muligheter

Navn: Nikhil André Luthra
Studieprogram: Informatikk
Arbeidssted: Bouvet

Nikhil André Luthra gikk rett fra bachelorstudiet til en konsulentjobb i Bouvet.

Bachelorprogram, 3-årig – Trondheim

Bachelor med muligheter

Navn: Nikhil André Luthra
Studieprogram: Informatikk
Arbeidssted: Bouvet

Nikhil André Luthra gikk rett fra bachelorstudiet til en konsulentjobb i Bouvet.

Portrett av Nikhil André Luthra. Foto
Hvorfor valgte du informatikk?

Jeg har alltid vært interessert i data. Broren min studerte informatikk og han inspirerte meg til å gjøre det samme. Jeg hørte at NTNU hadde den beste informatikkutdanningen i Norge. Derfor måtte det bli NTNU.

Hvordan opplevde du informatikkstudiet ved NTNU?

Studiet var fantastisk. Jeg hadde mange spennende fag og opplevde stor valgfrihet, samtidig som studiet var målrettet. Prosjektfagene ga meg mulighet til å jobbe i grupper med andre studenter og delta i utvikling av IT-systemer fra start til mål. Det var kreativt, interessant og veldig lærerikt.

Hva gjorde du på fritiden?

På fritiden utviklet jeg og noen venner nettsider for folk uten å ta betalt for det. Dette for å få arbeidserfaring og pynte på CV'en. I tillegg spilte jeg mye basket og fotball, og produserte morsomme videoer som ble tilgjengeliggjort på Youtube.

Jeg hadde mange spennende fag og opplevde stor valgfrihet, samtidig som studiet var målrettet

To somre, og en dag i uken ved siden av studiene, jobbet jeg på NTNU. Jeg erfarte hvordan det er å være ansatt i en stor organisasjon og hvordan yte service overfor studenter og ansatte. Jeg deltok også i arbeidet med å videreutvikle et timeregistreringssystem for ansatte.  En perfekt jobb for en informatikkstudent.

Hva er arbeidsoppgavene dine i Bouvet?

Bouvet er et konsulentselskap som bl.a. leverer tjenester knyttet til informasjonsteknologi og interaktiv kommunikasjon. Jeg deltar i arbeidet med å utføre oppdrag innenfor webutvikling i tett samarbeid med Bouvets kunder. Her får jeg bruk for mye av det jeg lærte i studietiden, bl.a. gjennomføring av IT-prosjekter. Det gleder jeg meg veldig til. Bachelorstudiet i informatikk har gitt meg et godt grunnlag for jobben jeg skal utføre i Bouvet. Også arbeidserfaringen jeg har fra NTNU vil være gull verdt.

Har du noen anbefalinger til ferske informatikkstudenter?

Jeg vil sterkt anbefale alle studenter å jobbe litt i studietiden, enten det dreier som om frivillig organisasjonsarbeid eller for en offentlig eller privat bedrift. Informatikkstudiet ved NTNU er i seg selv jobbrelevant. Og har du i tillegg litt arbeidserfaring, vil du fremstå som ekstra attraktiv for fremtidige arbeidstakere. Engasjement tar seg godt ut på CV'en. Det hjalp meg til å få jobb i Bouvet.

En studerte programmering, en annen webutvikling - nå jobber de sammen i datafirmaet Gitek

Navn: Daniel Gausetvik og Khai Van Ngo
Studieprogram: Daniel gikk Bachelor i webutvikling (2012), Khai gikk Bachelor i programmering og Master in Applied Computer Science (2016).
Arbeidssted: Jobber som webutviklere i firmaet Gitek

Khai og Daniel har begge informatikkutdannelse fra NTNU i Gjøvik. De har valgt to ulike studieretninger, og jobber begge som webutviklere i en travel og svært spennende bransje.

En studerte programmering, en annen webutvikling - nå jobber de sammen i datafirmaet Gitek

Navn: Daniel Gausetvik og Khai Van Ngo
Studieprogram: Daniel gikk Bachelor i webutvikling (2012), Khai gikk Bachelor i programmering og Master in Applied Computer Science (2016).
Arbeidssted: Jobber som webutviklere i firmaet Gitek

Khai og Daniel har begge informatikkutdannelse fra NTNU i Gjøvik. De har valgt to ulike studieretninger, og jobber begge som webutviklere i en travel og svært spennende bransje.

Hva gjør dere i denne jobben?

Daniel: Vi utvikler webbasert programvare og systemer til større kjeder, som skal bidra til å effektivisere prosesser i bedriften. Vi lager for eksempel verktøy som spørreundersøkelser om kundetilfredshet og system for rapportering av dette tilbake til eierne. Vår jobb er å lage produktet som løser problemstillingen kunden har. Du skal kommunisere godt med kunden, utvikle brukervennlig design, ha fokus på effektivitet. Vi har en variert kundegruppe og jobben er spennende.

Khai: Dette er en ekstremt allsidig jobb, vi får kunnskap og innsikt i mange ulike bransjer, og tilegner oss ny kunnskap hver uke.

Hvorfor valgte dere denne retningen?

Khai: Det er en enorm trygghet i denne bransjen. Men du må ha stor interesse for faget, ellers faller du av. Dette handler om spisskompetanse. Jeg har interessen og motivasjonen, og kunne ikke tenkt meg noe annet å gjøre. Det er for eksempel ingenting som knytter oss til én bransje eller til Norge, vi kan jobbe med alt mulig.

Daniel: Jeg har alltid vært glad i tall, og tenkte først å ta en økonomisk utdanning. Det endret seg da jeg oppdaget alle mulighetene med webutvikling. Det er nesten som kunst, å kunne skape det du vil.  Det er jo fremdeles en del tall og matematikk i programmering, men for meg handler det først og fremst om å skape et produkt og en visuell opplevelse som du også kan interagere med. Det er motivasjonen min. Når kunden ikke helt vet hva de vil ha, men sier «Ja! Det er dette vi ønsket» når de ser resultatet, da er jeg fornøyd.

Å få lov til å være kreativ, tenke, planlegge og løse problemer, det er viktig for meg.

Hvordan var utdanningen deres relevant for jobben?

Khai: På programmering hadde vi for eksempel en bedriftsrelatert side i studiet som har kommet veldig godt med i denne jobben. Det handler om strategier, prosesser og å se det store bildet. I tillegg har jeg spisskompetanse i programvareutvikling.

Daniel: Det har vært utfordrende å komme ut i arbeidslivet. Siden dette er et relativt lite firma må vi ha kunnskap innen mange felt. Fra webutviklingsutdanningen har jeg min styrke i design og brukervennlighet, men jeg har måttet jobbe litt for spesialisere meg innen programmering i tillegg. Khai har mer erfaring med dette siden studiet hans har mer tyngde i programvareutvikling. Du må være interessert i å lære og engasjert i feltet, fordi nivået i arbeidslivet er så høyt.

Hvordan fikk dere jobben?

Daniel: Jeg skrev bacheloroppgaven min med Gitek som oppdragsgiver. Oppgaven gikk ut på å utvikle et kalenderverktøy for Coop. Så fikk jeg sommerjobb for å arbeide videre med prosjektet. Produktet ble tatt i bruk ute i Coopbutikkene, og det er stadig etterspørsel etter videreutvikling, det er veldig artig. Av de jeg gikk sammen med var det mange som skaffet seg jobb gjennom bacheloroppgaven, det er lurt å ta på seg reelle oppdrag for å skaffe nettverk.

Khai: Jeg begynte å jobbe her det siste året på masteren, og det var rent nettverk som gjorde at jeg fikk jobben. Nettverk er kjempeviktig, det hjelper å kjenne folk som gir deg muligheter. De fleste jeg kjenner fra studiene gikk rett ut i jobb eller fikk seg jobb raskt.

Fikk skryt av dommerpanel med næringsfolk

Navn: Henrik Solem Trehjørningen
Studieprogram: Programmering [Spill | Applikasjoner], Gjøvik.

Det er i det hele tatt artig å jobbe med egne app-ideer. Vi har flere fag der du kan ha dine egne prosjekter og utvikle dem som en del av faget, og det er veldig kult.

Bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Fikk skryt av dommerpanel med næringsfolk

Navn: Henrik Solem Trehjørningen
Studieprogram: Programmering [Spill | Applikasjoner], Gjøvik.

Det er i det hele tatt artig å jobbe med egne app-ideer. Vi har flere fag der du kan ha dine egne prosjekter og utvikle dem som en del av faget, og det er veldig kult.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg har alltid vært datainteressert, og drevet mye med gaming. Jeg liker at dette er et problemløsningsstudie, der vi løser problemstillinger og oppgaver ved å lage programmer. Vi har både gruppeoppgaver og individuelt arbeid. Man får testet seg på forskjellige måter. Jeg liker også at studiet består av mye praktisk jobbing og oppgaver der jeg får være kreativ.

Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg hadde hørt fra tidligere studenter at de var veldig fornøyde med foreleserne og opplegget i Gjøvik. Da jeg gikk gjennom oppbyggingen av de forskjellige emnene, syntes jeg det var mer tyngde i dette studiet enn lignende studier andre steder. Så da ville jeg gå her.

Hvordan er det å være student ved NTNU?

Vi har en linjeforening som heter Login, som arrangerer bedriftspresentasjoner ganske ofte. Da er det muligheter for å ordne seg sommerjobb, for eksempel. Vi hadde et fag som heter "Rask prototyping", da dro en gjeng herfra til Hønefoss på noe som heter #hack4no. Det er en programmeringskonkurranse i regi av Kartverket. Det var rundt tjue grupper, og vi kom til finalen med app-ideen vår og fikk skryt av dommerpanelet. Det var gøy å få så god tilbakemelding fra næringsfolk! Det var mange institusjoner og firma der som hadde interesse for oss studenter, så jeg fikk noen kontakter der.

Det er i det hele tatt artig å jobbe med egne app-ideer. Vi har flere fag der du kan ha dine egne prosjekter og utvikle dem som en del av faget, og det er veldig kult.

Etter tredje semester splittes klassen to, så da må du velge om du vil ta studieretning spill eller studieretning applikasjoner. Jeg kommer nok til å velge sistnevnte. Jeg startet med å ville velge spill, men så hadde vi et fag i første semester som heter "Opplevelsesdesign". Da fikk jeg prøvd litt begge deler, og fikk en magefølelse på at applikasjoner er mest riktig for meg å gå videre med.

Hvordan er din studiehverdag?

Jeg er mye på campus. Det er alltid mange andre her som går det samme og som har de samme oppgavene, som jeg kan jobbe sammen med. Noe som er spesielt med vår linje er at vi har ekstremt tette bånd med andre- og tredjeklasse, så allerede første uka her ble jeg kjent med mange i klassene over meg. Det er veldig praktisk å ha muligheten til kunne spørre så mange som har hatt de samme fagene før oss.

Jeg synes det er en passelig mengde forelesninger. Det som tar mest tid er de obligatoriske innleveringsoppgavene vi har.

Hva med studentfritid?

Det er mye fritidsaktiviteter å ta seg til. Jeg spiller amerikansk fotball på laget Gjøvik Swans. Vi har også brettspillgrupper, og klatregruppe som holder på både ute og inne. Mange benytter seg også av treningsrom som finnes på skolen.

Vi har et eget studentdrevet hus, som bare kalles Huset. En studentpub- og kafé, der det er en del konserter og arrangementer. For eksempel kodekvelder, der man møter opp med laptopene sine og sitte sammen og løser koder. Det kan være nyttig og sosialt.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet?

En fordel med NTNU er at det er en vanvittig liste med andre universiteter du kan ta utenlandsstudier ved. Jeg har vurdert å dra på utveksling, men jeg tror jeg kommer til å bli i Gjøvik i hvert fall til jeg er ferdig med bachelorgraden. Så får vi se.

Ønsker å kunne påvirke IT-løsningene

Navn: Micaela Thierley
Kurs/studieprogram: Helseinformatikk
Arbeidssted/-giver: Haraldsplass sykehus
Tittel: Klinikkoverlege
Tidligere utdanning: Lege med spesialisering i indremedisin og nevrologi, lederutdanning ved UiB

- IKT en stor del av hverdagen min. Systemforståelse gir meg handlingsrom og påvirkningskraft i forhold til de løsningene jeg jobber med.

Erfaringsbasert masterprogram, Trondheim

Ønsker å kunne påvirke IT-løsningene

Navn: Micaela Thierley
Kurs/studieprogram: Helseinformatikk
Arbeidssted/-giver: Haraldsplass sykehus
Tittel: Klinikkoverlege
Tidligere utdanning: Lege med spesialisering i indremedisin og nevrologi, lederutdanning ved UiB

- IKT en stor del av hverdagen min. Systemforståelse gir meg handlingsrom og påvirkningskraft i forhold til de løsningene jeg jobber med.


Hvorfor valgte du dette videreutdanningstilbudet?  

Portrett av Micaela ThierleyI den kliniske hverdagen er helsearbeidere i dag i økende grad konfrontert og avhengig av forskjellige IT-løsninger. Brukertilfredsheten ved disse verktøyene varierer og tidsbruk foran PC'en har økt enormt.  Morgendagens helsevesen er avhengig av gode IT-løsninger for å kunne takle utfordringer som kommer. Derfor ønsker jeg å bidra til forbedring og nytenkning og trenger kunnskap for å forstå problemstillinger og for å kunne kommunisere med utviklere i framtiden.

Hva jobber du med?

Jeg er leder for legene på medisinsk klinikk ved Haraldsplass sykehus og jobber en dag i uken klinisk med pasientarbeid. Dessuten er jeg medlem i redaksjonsutvalg for arketyper og i klinIKT forum NIKT.

Har du en annen stilling eller har innholdet i jobben din blitt endret etter at du begynte på utdanningen?

Jeg har fått mer innblikk i prosesser rundt nyanskaffelser, og blir tatt med i strategiplanlegging i forhold til IT-løsninger.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din? 

Som beskrevet før utgjør IKT en stor del av hverdagen. Systemforståelse gir meg handlingsrom og påvirkningskraft i forhold til de løsningene jeg jobber med.

Hva motiverte deg til å starte studiet?

Å bidra til bedre IKT-løsninger for nåværende og framtidige kolleger og pasienter.

Hvordan synes du det er å kombinere jobb og studier og hvordan organiserer du tiden din for å få til begge deler?  

Det er ikke alltid like lett å finne tid til å lese seg opp eller møte opp på ukesamling. Men samtidig er dette så utrolig gøy at man fortsetter til tross for at det kan bli trangt om tiden, særlig fritiden, av og til.

Hva opplever du som mest positivt med studiet ditt? 

Engasjerte lærere, gode diskusjoner og nettverksdannelse er en god kombinasjon.

Har du råd til andre som ønsker å ta en tilsvarende utdanning? 

Om man har lyst til å påvirke IT-løsninger rundt seg, forstå sammenheng innenfor IKT og helsevesenet og ønsker å bli kjent med folk så er det absolutt verdt tidsbruken. Det er mulig å tilpasse antall kurs til tilgjengelig tid, noe som gjør det mulig for de fleste å kunne delta.

Master in Information Security: Anders Orsten Flaglien

Navn: Anders Orsten Flaglien
Studium: Master i informasjonssikkerhet


Min personlige erfaring er at behovet for kompetanse innen informasjonssikkerhet er stort og fortsatt økende. Ved å ta dette studiet kan jeg være med å bidra til noe, foreleserne oppfordret oss til å tenke nytt og være kreative.


 

Masterprogram, 2-årig - Gjøvik

Master in Information Security: Anders Orsten Flaglien

Navn: Anders Orsten Flaglien
Studium: Master i informasjonssikkerhet


Min personlige erfaring er at behovet for kompetanse innen informasjonssikkerhet er stort og fortsatt økende. Ved å ta dette studiet kan jeg være med å bidra til noe, foreleserne oppfordret oss til å tenke nytt og være kreative.


 

Hvorfor begynte du på dette studiet?

Etter tre år på bachelor i informasjonssikkerhet, så lå alt til rette for å gå videre på mastergraden. Jeg visste tidlig at jeg ville gå på master. Fagfeltet treffer meg godt, det er mye flinke folk i fagmiljøet og det er mange retninger innen informasjonssikkerhet som man kan fordype seg i.

Hva likte du best med studiet?

Det må være muligheten til å lære så mye. For eksempel, hvordan tenke nytt for å forhindre eller begrense skadevirkningen av datakriminalitet i forhold til at bruk av data øker stadig. Ved å ta dette studiet kan jeg være med å bidra til noe, foreleserne oppfordret oss til å tenke nytt og være kreative.

Hvilken fordypning valgte du på masteren?

Jeg valgte teknologi. Vi kunne velge mellom management og teknologi retning, der management fokuserer mer på ledelse og organisasjonskultur i bedrifter mens i teknologi-fordypningen lærte vi mer direkte om data og informasjonssikkerhet på det tekniske plan.

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev om botnet og data etterforskning. Botnet er i korte trekk nettverk av datamaskiner kontrollert som roboter av kriminelle, hvor disse kaprede maskinene kan brukes til kriminelle formål. I masteroppgaven så jeg på løsninger for å kjenne igjen unormale mønstre i skadelig programkode som knyttes til botnet og metoder for å effektivisere deteksjon av botnet programkode i etterforskningssammenheng.

Var det greit å få seg jobb etterpå?

De fleste av oss i klassen fikk jobbtilbud allerede før påske, flere måneder før masteroppgaven skulle leveres. Arbeidsmarkedet var bra og det var utlyst flere sikkerhetsrelaterte jobber innen både offentlig og privat sektor. Min personlige erfaring er at behovet for kompetanse innen informasjonssikkerhet er stort og fortsatt økende.

Hva jobber du med nå?

Jeg jobber som sikkerhetskonsulent i Accenture. Ettersom dette er et globalt konsulentselskap er mulighetene store for å kunne jobbe med informasjonssikkerhet for ulike kundegrupper i ulike settinger. I tillegg er sikkerhetsmiljøet her stort, noe som øker mulighetene for videre kompetanseøkning. Per i dag jobber jeg hovedsakelig innen bank og finans med fokus på GRC, sikkerhetsarkitektur, infrastruktur, og identitet og tilgangsstyring.

Helseinformatikk: Thor Stenbæk

- Utdanningen gir kompetanse som er etterspurt både i helsevesenet og IT-bransjen

Introduksjonskurs i helseinformatikk ble etterhvert et helt masterprogram. 


 

Erfaringsbasert masterprogram i helseinformatikk

Helseinformatikk: Thor Stenbæk

- Utdanningen gir kompetanse som er etterspurt både i helsevesenet og IT-bransjen

Introduksjonskurs i helseinformatikk ble etterhvert et helt masterprogram. 


 

Navn: Thor Stenbæk

Kurs/studieprogram: Helseinformatikk – introduksjonskurs, og senere resten av kursene i masterprogrammet.

Tidligere utdanning: Ingeniør - datalinjen ved Høgskolen i Oslo 1997

Arbeidssted: DIPS ASA

Tittel: Senior systemarkitekt


Hvorfor valgte du dette videreutdannings-tilbudet?

Jeg manglet studiepoeng til min bachelorgrad og meldte meg på intro-kurset for å få disse.

 

Hva jobber du med?

Jeg utvikler løsninger for strukturert pasientjournal som brukes av 80% av sykehusene i Norge.

 

Har du en annen stilling eller har innholdet i jobben din blitt endret etter at du begynte på utdanningen?

Jeg jobber i samme stilling, men har fått langt bedre oversikt over hvordan våre løsninger brukes og hvordan de bidrar i den store sammenhengen i helsevesenet. Jeg er overbevist om at dette hjelper meg til å lage bedre løsninger.

 

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din? 

For oss som lager løsninger for helsevesenet er det veldig relevant å ha et innblikk i hvordan klinikere tenker og jobber. I tillegg er det en stor fordel å vite hvordan helsevesenet er organisert og hvordan kunnskap deles og forvaltes.

 

Hva motiverte deg til å starte studiet?

Introduksjonskurset lærte meg at det jeg konkret jobber med til daglig utgjør en hel vitenskap – helseinformatikk. Min motivasjon for studiet var å få mer kunnskap om denne vitenskapen og kanskje etterhvert bidra med ny kunnskap.

 

Hvordan synes du det er å kombinere jobb og studier og hvordan organiserer du tiden din for å få til begge deler?

Det var slitsomt å studere ved siden av full jobb. Spesielt når jobb-deadlines var samtidig med frister for innleveringer. For meg fungerte det best å jobbe jevnt med studiene gjennom hele semesteret. I tillegg brukte jeg samlingene i Trondheim effektivt til å studere.

 

Hva opplever du som mest positivt med studiet ditt? 

Som ingeniør var jeg vant til konkrete problemstillinger og svar. Akademia ble derfor litt abstrakt og svevende for meg i starten, men mange års erfaring ga meg knagger å henge dette på. Etter litt modning føler jeg nå at jeg kan løfte blikket og se problemstillingene i en større sammenheng.

 

Har du råd til andre som ønsker å ta en tilsvarende utdanning? 

Først og fremst gir denne utdanningen deg en kompetanse som er veldig etterspurt både i helsevesenet og IT-bransjen. Dessuten er det moro å møte og bli kjent med andre mennesker som har det samme engasjementet og de samme interessene som deg selv.

 

Helseinformatikk: Malene Torsvik

-Ny og høyere kompetanse

- Utdanningen fører til at jeg i fremtiden kan utføre andre oppgaver og fungere i et bredere sett av roller.


 

Erfaringsbasert masterprogram

Helseinformatikk: Malene Torsvik

-Ny og høyere kompetanse

- Utdanningen fører til at jeg i fremtiden kan utføre andre oppgaver og fungere i et bredere sett av roller.


 

Navn: Malene Torsvik (35)
Tidligere utdanning: Sykepleier
Jobb: Faglig forvaltning av EPJ-systemer ved Haukeland universitetssykehus


- Jeg har nok alltid syntes teknologi og IT er spennende, og tar mastergraden for å heve kompetansen, som ikke bare blir bedre – men også annerledes. Det vil føre til at jeg i fremtiden vil kunne utføre andre oppgaver og fungere i et bredere sett av roller i forhold til den forvaltningen jeg er en del av i dag. 

Malene tilhører det første kullet som kom inn på NTNU Videres masterprogram i Helseinformatikk. Gjengen består av 17 studenter - seks med IT-bakgrunn og elleve med helsefaglig bakgrunn. Ettersom Malene tilhører sistnevnte gruppe har hun særfagene IT-relaterte fag som databaseteknikk og programmering.

- Dette er særdeles nyttig, ikke minst i hverdagen, for det åpner for en helt annen dialog med IT-personell, nå som jeg er mer fortrolig med deres språk og begreper.

Malene vurderte også andre videreutdanningstilbud i helseinformatikk, men valgte NTNU VIDERE, nettopp på grunn av tilbudet innenfor teknologi og IT.

- Det tekniske fokuset er spesielt viktig for meg. Det er både relevant og spennende, sier hun, og mener hun selv har fått spesielt mye ut av å lære om både programmering og databaser.

Ettersom hun nå er i sitt andre av åtte semester (tilsvarer fire år), og er i ferd med å avslutte modul I, begynner hun å bli kjent med utfordringene knyttet til kombinasjonen videreutdanning, jobb og familie.

- God kontakt med medstudenter via It`s Learning og Skype hjelper mye, de fleste av oss er jo i samme situasjon, sier hun, og legger til at foreleserne også er gode støttespillere som gir nyttig veiledning.

- De er tilgjengelige stort sett hele tiden, også utenom samlingene. Faglig sett er de flinke til å gi oss "det store bildet" gjennom presentasjon av både lokale og nasjonale utfordringer innenfor Helseinformatikk. I tillegg til den blandingskompetansen vi får, tror jeg dette er en del av fagets styrke, avslutter Malene.

Helseinformatikk: Ole Roar Bonvik

- Et kunnskapsforsprang

- Utdanningen gir oss som informatikere bedre forståelse for helsevesenets funksjon og organisering, samt innsyn i opplevd problematikk rundt bruken av IKT innen helse.


 

Erfaringsbasert masterprogram

Helseinformatikk: Ole Roar Bonvik

- Et kunnskapsforsprang

- Utdanningen gir oss som informatikere bedre forståelse for helsevesenets funksjon og organisering, samt innsyn i opplevd problematikk rundt bruken av IKT innen helse.


 

Navn: Ole Roar Bonvik (40) fra Orkanger
Tidligere utdanning: dataingeniør
Jobb: drift og leveranse av datasystemer for sykehusene i Helseregion Midt-Norge


- Den kunnskapen vi får gjennom studiet gir oss et stort kunnskapsforsprang i forhold til de utfordringene som oppleves med IKT i helsevesenet. Studiet belyser også aktuelle tiltak som kommer med den nye samhandlingsreformen, samt paradigmeskifte som foregår innenfor eHelse.

Ole Roar mener utdanningen er spesielt bra ettersom studentene kan dra inn erfaringer fra sitt daglige virke, og at det jobbes med PBL-baserte oppgaver i tverrfaglige grupper sammensatt av helsepersonell og informatikere.

- Allerede nå føler jeg meg mer tilknyttet kundene og brukerne. Dette skyldes nok i stor grad særfagene som er tilpasset oss med IT-bakgrunn: Biologi og sykdomslære og Medisin og helsetjeneste.

Som student føler Ole Roar at han får mye ut av samlingene i Trondheim, og forteller at de i tillegg til forelesninger har både gruppearbeid og løser oppgaver ved hjelp av "problembasert læring" (PBL). Dette gjelder både teoretisk og praktiske oppgaver med blant annet simulatortrening og noe "feltarbeid".

- Forbedret kunnskap om helse og medisin har også medført at jeg har fått bedre forståelse for helsedomenet, og ikke minst et annet forhold til innholdet i tv-serier som Greys Anatomy og House, ler Ole Roar, som er glad han har valgt en relevant og interessant videreutdanning, selv om han innrømmer at det av og til er hardt å studere i tillegg til jobb og familie.

Helseinformatikk: Erland Mathias Strømmen

- Midt i blinken!

- Masterprogrammet i helseinformatikk er midt i blinken for meg. Studiet gjør at jeg får et fugleperspektiv på det store domenet som omhandler helse og IKT fra både en teknisk og akademisk vinkling.


Erfaringsbasert masterprogram

Helseinformatikk: Erland Mathias Strømmen

- Midt i blinken!

- Masterprogrammet i helseinformatikk er midt i blinken for meg. Studiet gjør at jeg får et fugleperspektiv på det store domenet som omhandler helse og IKT fra både en teknisk og akademisk vinkling.


Navn: Erland Mathias Strømmen (36)
Tidligere utdanning: bachelor i datateknikk
Jobb: integrasjonsutvikler i Sykehuspartner IKT Helse Sør-Øst


Helse og IT har stor spennvidde. En må i stor grad forholde seg til elementer som mennesker, lovverk og nasjonale føringer på kommunikasjon og utveksling av informasjon mellom ulike organisasjoner og avdelinger.

- Gjennom studiet får vi et slags "fugleperspektiv" på alt som skjer innenfor helse og IT. Faget tar for seg flere nasjonale satsingsområder og prosjekter knyttet til blant annet samhandlingsreformen og Samspill 2.0 - som har stor betydning for arbeidet jeg utfører daglig, sier Erland, som mener at faget helseinformatikk vil bli mer og mer aktuelt i tiden som kommer.

Som student ved det første kullet i helseinformatikk føler han seg på mange måter privilegert, men møter også utfordringer som antageligvis ikke vil dukke opp for kommende års studenter.

- Vi er på en måte med på å forme masterprogrammet. Foreleserne vil gjerne ha tilbakemeldinger om hva som fungerer og ikke, og jeg tror de er svært lydhøre for det vi sier, og legger opp undervisningen deretter.

Erland er også svært fornøyd med det faglige innholdet, og roser foreleserne for deres engasjement.

- Utdanningen medfører en del selvstudium, og vi trenger ofte svar på problemstillinger som dukker opp. Foreleserne veileder oss "langveisfra" når det skulle være, og når vi har samlinger diskuterer de gjerne både før og etter øktene. Dette tror jeg alle studentene setter stor pris på, sier Erland.

Intervjuet ble gjort høsten 2013

Helseinformatikk: Elisabeth Andersson

- Jeg har blitt en "tøffere" PC-bruker

- IT er ikke lenger så ubegripelig og uoverkommelig. Jeg har fått mer forståelse og innblikk i en abstrakt verden.


Erfaringsbasert masterprogram

Helseinformatikk: Elisabeth Andersson

- Jeg har blitt en "tøffere" PC-bruker

- IT er ikke lenger så ubegripelig og uoverkommelig. Jeg har fått mer forståelse og innblikk i en abstrakt verden.


Navn: Elisabet Andersson
Tidligere utdanning: Sykepleier 
Jobb: Anestesisykepleier på Bærum sykehus


- Hvordan har det seg at du startet på dette studiet?

- Jeg så en annonse i «Sykepleien» og syntes det virket spennende ettersom jeg ser utfordringene i forhold til informatikk veldig godt i arbeidssituasjonen min.

- Dette er et krevende studium. Hvordan organiserer du hverdagen din?

- Jeg har ikke redusert stilling, men får permisjon med lønn for samlingene i Trondheim, samt fri til eksamen, samt noen «lesedager». Totalt kan jeg bruke inntil 20 % av arbeidstiden på studiene. Lesedager må jeg avtale med arbeidsgiver og tilpasses turnusen min, men vi har hatt en god dialog og det har fungert bra. Jeg er veldig takknemlig for å få fri til studiene - spesielt når jeg skal jobbe med masteroppgaven.

- Hvordan greier du å holde motivasjonen oppe?

- Jeg prøver å sette delmål underveis. Og så har jeg vært heldig med å ha en velfungerende kollokviegruppe. Vi har jevnlige og konstruktive møter, kan hun fortelle. - Jeg synes det er morsomt å lære og skjønne nye ting. Og det er nyttig å heve blikket i forhold til min vanlige arbeidssituasjon.

Elisabet smiler og sier at studiet har gjort henne til en "tøffere" PC-brukere. 

- IT er ikke lenger så ubegripelig og uoverkommelig. Jeg har fått mer forståelse og innblikk i en abstrakt verden - helt annerledes enn det jeg har jobbet med hittil.

Elisabet har ikke først og fremst ønske om ny jobb, men nye arbeidsoppgaver hadde vært artig, synes hun.

- Jeg håper å få arbeide med implementering av IKT på operasjonsstuen. Bedre tilpasset IKT i  arbeidshverdagen er drømmen.

Intervjuet ble gjort høsten 2013

Helseinformatikk: Marit Kamøy

- En kvinnelig samfunnsmedisiner som KAN informatikk!

- Jeg er mest positivt overrasket over er den flotte gruppen medstudenter på kullet. Jeg kommer til å savne kullgjengen min når vi er ferdig!


Erfaringsbasert masterprogram

Helseinformatikk: Marit Kamøy

- En kvinnelig samfunnsmedisiner som KAN informatikk!

- Jeg er mest positivt overrasket over er den flotte gruppen medstudenter på kullet. Jeg kommer til å savne kullgjengen min når vi er ferdig!


Navn: Marit Kamøy
Jobb: Bydelsoverlege, assisterende fylkeslege og overlege ved en rusklinikk
Tidligere utdanning: Spesialist i samfunnsmedisin og mastergrad i helseledelse og -økonomi


- Du har jo studert mye før - hva motiverte deg til å starte med dette masterprogrammet i tillegg?  

- Jeg jobbet som teknisk sjef i «Sykmelderprosjektet» i Helsedirektoratet fra høsten 2010 og så at organisasjonen manglet hybridkompetansen helse/informatikk. Derfor fikk jeg min avdelingsdirektør med på at jeg skulle starte på dette masterprogrammet for å bygge informatikkompetansen i avdelingen/organisasjonen.

- Du «tvinner nok ikke mye tommeltotter» til vanlig - hvordan organiserer du studiehverdagen din?

- Dette er så visst ikke noe «kjerringmaster» - det krever mye arbeid! Jeg har vært så privilegert å kunne jobbe sammen med tre andre medstudiner gjennom hele studiet! Vi møtes nokså regelmessig hver tredje torsdag fra sju til ni om kvelden og har arbeidet oss gjennom pensum, artikler, oppgaver og case sammen. Det har vært til uvurderlig hjelp for min del. Anbefales! Jevn og trutt jobbing er det beste – delinnleveringer i de ulike fagene har også hjulpet på.

Marit har lang erfaring med å studere og mener selv at hun hadde et nokså realistisk forhold til det.

- Likevel er jeg er mest positivt overrasket over er den flotte gruppen medstudenter på kullet – jeg føler at vi er som en familie i tykt og tynt; ser og støtter hverandre; diskuterer og er løsningsfokusert. Jeg kommer til å savne kullgjengen min når vi er ferdig!

- Når du er ferdig – håper du på ny jobb eller endrede arbeidsoppgaver da?

- Jeg er åpen for begge deler – det er viktig for meg å få bruke den kompetansen jeg har skaffet meg! Det irriterer meg av og til at «ingen» forventer at en voksen kvinnelig samfunnsmedisiner skal kunne informatikk! Noen ganger må jeg banke litt i bordet med at jeg faktisk har denne kompetansen!

Helseinformatikk: Anne-Lise Baardsgaard

- Spent på om utdanningen kan åpne nye dører

- Jeg prøver å sette av faste tider til studier. Samlingene i Trondheim og hyppige kollokvier holder motivasjonen oppe underveis.


Erfaringsbasert masterprogram

Helseinformatikk: Anne-Lise Baardsgaard

- Spent på om utdanningen kan åpne nye dører

- Jeg prøver å sette av faste tider til studier. Samlingene i Trondheim og hyppige kollokvier holder motivasjonen oppe underveis.


Navn: Anne-Lise Baardsgaard
Tidligere utdanning: hovedfag i kybernetikk
Jobb: Hove Medical Systems as 


- Jeg hadde en god stund sett etter nye områder for videreutvikling, og hadde lenge tenkt på å vinkle jobbmulighetene mine inn mot helse, men fant ingen innfallsvinkel før jeg tilfeldig dumpet over dette studiet.

Når vi spør hvordan hun organiserer studiene sine svarer hun smilende at ettersom hun alt hadde gjennomført en teknisk master (hovedfag), trodde hun at dette skulle bli mer eller mindre plankekjøring.

- Det ble det definitivt ikke.... Jeg prøver å sette av faste tider til studier. Det hjelper også å være A-menneske og like å stå opp et par timer før resten av huset i helgene. Samlingene i Trondheim og hyppige kollokvier holder motivasjonen oppe underveis.

- Tror du studiet kan gi deg ny jobb eller nye arbeidsoppgaver?

- Jeg trives veldig godt i jobben min, og dette studiet har gitt meg en veldig nyttig dypere innsikt i et, for meg, nytt fagfelt. Jeg er allikevel veldig spent på om det åpnes noen nye dører etter hvert, og om studielysten fortsatt er til stede etter endt master...