Studentintervjuer

Informasjonsteknologi og informatikk


Helseinformatikk: Micaela Thierley

Ønsker å kunne påvirke IT-løsningene

- IKT en stor del av hverdagen min. Systemforståelse gir meg handlingsrom og påvirkningskraft i forhold til de løsningene jeg jobber med.

 

Erfaringsbasert masterprogram

Helseinformatikk: Micaela Thierley

Ønsker å kunne påvirke IT-løsningene

- IKT en stor del av hverdagen min. Systemforståelse gir meg handlingsrom og påvirkningskraft i forhold til de løsningene jeg jobber med.

 

Kurs/studieprogram: Helseinformatikk
Tidligere utdanning: Lege med spesialisering i indremedisin og nevrologi, lederutdanning ved UiB
Arbeidssted/giver: Haraldsplass sykehus
Tittel: Klinikkoverlege

 

Hvorfor valgte du dette videreutdanningstilbudet?  

I den kliniske hverdagen er helsearbeidere i dag i økende grad konfrontert og avhengig av forskjellige IT-løsninger. Brukertilfredsheten ved disse verktøyene varierer og tidsbruk foran PC'en har økt enormt.  Morgendagens helsevesen er avhengig av gode IT-løsninger for å kunne takle utfordringer som kommer. Derfor ønsker jeg å bidra til forbedring og nytenkning og trenger kunnskap for å forstå problemstillinger og for å kunne kommunisere med utviklere i framtiden.

 

Hva jobber du med?

Jeg er leder for legene på medisinsk klinikk ved Haraldsplass sykehus og jobber en dag i uken klinisk med pasientarbeid. Dessuten er jeg medlem i redaksjonsutvalg for arketyper og i klinIKT forum NIKT.

 

Har du en annen stilling eller har innholdet i jobben din blitt endret etter at du begynte på utdanningen?

Jeg har fått mer innblikk i prosesser rundt nyanskaffelser, og blir tatt med i strategiplanlegging i forhold til IT-løsninger.

 

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din? 

Som beskrevet før utgjør IKT en stor del av hverdagen. Systemforståelse gir meg handlingsrom og påvirkningskraft i forhold til de løsningene jeg jobber med.

 

Hva motiverte deg til å starte studiet?

Å bidra til bedre IKT-løsninger for nåværende og framtidige kolleger og pasienter.

 

Hvordan synes du det er å kombinere jobb og studier og hvordan organiserer du tiden din for å få til begge deler?  

Det er ikke alltid like lett å finne tid til å lese seg opp eller møte opp på ukesamling. Men samtidig er dette så utrolig gøy at man fortsetter til tross for at det kan bli trangt om tiden, særlig fritiden, av og til.

 

Hva opplever du som mest positivt med studiet ditt? 

Engasjerte lærere, gode diskusjoner og nettverksdannelse er en god kombinasjon.

 

Har du råd til andre som ønsker å ta en tilsvarende utdanning? 

Om man har lyst til å påvirke IT-løsninger rundt seg, forstå sammenheng innenfor IKT og helsevesenet og ønsker å bli kjent med folk så er det absolutt verdt tidsbruken. Det er mulig å tilpasse antall kurs til tilgjengelig tid, noe som gjør det mulig for de fleste å kunne delta.

Master in Information Security: Anders Orsten Flaglien

Navn: Anders Orsten Flaglien
Studium: Master i informasjonssikkerhet


Min personlige erfaring er at behovet for kompetanse innen informasjonssikkerhet er stort og fortsatt økende. Ved å ta dette studiet kan jeg være med å bidra til noe, foreleserne oppfordret oss til å tenke nytt og være kreative.


 

Masterprogram, 2-årig - Gjøvik

Master in Information Security: Anders Orsten Flaglien

Navn: Anders Orsten Flaglien
Studium: Master i informasjonssikkerhet


Min personlige erfaring er at behovet for kompetanse innen informasjonssikkerhet er stort og fortsatt økende. Ved å ta dette studiet kan jeg være med å bidra til noe, foreleserne oppfordret oss til å tenke nytt og være kreative.


 

Hvorfor begynte du på dette studiet?

Etter tre år på bachelor i informasjonssikkerhet, så lå alt til rette for å gå videre på mastergraden. Jeg visste tidlig at jeg ville gå på master. Fagfeltet treffer meg godt, det er mye flinke folk i fagmiljøet og det er mange retninger innen informasjonssikkerhet som man kan fordype seg i.

Hva likte du best med studiet?

Det må være muligheten til å lære så mye. For eksempel, hvordan tenke nytt for å forhindre eller begrense skadevirkningen av datakriminalitet i forhold til at bruk av data øker stadig. Ved å ta dette studiet kan jeg være med å bidra til noe, foreleserne oppfordret oss til å tenke nytt og være kreative.

Hvilken fordypning valgte du på masteren?

Jeg valgte teknologi. Vi kunne velge mellom management og teknologi retning, der management fokuserer mer på ledelse og organisasjonskultur i bedrifter mens i teknologi-fordypningen lærte vi mer direkte om data og informasjonssikkerhet på det tekniske plan.

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev om botnet og data etterforskning. Botnet er i korte trekk nettverk av datamaskiner kontrollert som roboter av kriminelle, hvor disse kaprede maskinene kan brukes til kriminelle formål. I masteroppgaven så jeg på løsninger for å kjenne igjen unormale mønstre i skadelig programkode som knyttes til botnet og metoder for å effektivisere deteksjon av botnet programkode i etterforskningssammenheng.

Var det greit å få seg jobb etterpå?

De fleste av oss i klassen fikk jobbtilbud allerede før påske, flere måneder før masteroppgaven skulle leveres. Arbeidsmarkedet var bra og det var utlyst flere sikkerhetsrelaterte jobber innen både offentlig og privat sektor. Min personlige erfaring er at behovet for kompetanse innen informasjonssikkerhet er stort og fortsatt økende.

Hva jobber du med nå?

Jeg jobber som sikkerhetskonsulent i Accenture. Ettersom dette er et globalt konsulentselskap er mulighetene store for å kunne jobbe med informasjonssikkerhet for ulike kundegrupper i ulike settinger. I tillegg er sikkerhetsmiljøet her stort, noe som øker mulighetene for videre kompetanseøkning. Per i dag jobber jeg hovedsakelig innen bank og finans med fokus på GRC, sikkerhetsarkitektur, infrastruktur, og identitet og tilgangsstyring.

Ettertraktet kompetanse i IT-bransjen

Navn: Synne Gran Østern
Studieprogram: Bachelor i informasjonssikkerhet, uteksaminert i 2015
Arbeidssted: Jobber som Sikkerhetskonsulent i mnemonic as
Tidligere relevante jobber: Sikkerhetsrådgiver Telenor Norge AS, Rådgiver NorSIS.

 

Det er mange varierte oppgaver, alt fra bistå kunder ved alvorlige sikkerhetshendelser til å sørge for at viktige data kommer inn til analyseverktøyet vårt ved hjelp av logging fra forskjellige datakilder. Dette er et fagfelt som er kjempespennende hvor mye skjer hele tiden.


 

Ettertraktet kompetanse i IT-bransjen

Navn: Synne Gran Østern
Studieprogram: Bachelor i informasjonssikkerhet, uteksaminert i 2015
Arbeidssted: Jobber som Sikkerhetskonsulent i mnemonic as
Tidligere relevante jobber: Sikkerhetsrådgiver Telenor Norge AS, Rådgiver NorSIS.

 

Det er mange varierte oppgaver, alt fra bistå kunder ved alvorlige sikkerhetshendelser til å sørge for at viktige data kommer inn til analyseverktøyet vårt ved hjelp av logging fra forskjellige datakilder. Dette er et fagfelt som er kjempespennende hvor mye skjer hele tiden.


 

Hvorfor valgte du å studere informasjonssikkerhet?

Jeg valgte å studere informasjonssikkerhet fordi jeg ble «smittet» av mine tidligere kollegaer. De viste meg at dette fagfeltet var kjempespennende og ville bli enda viktigere og aktuelt i tiden fremover. I tillegg har jeg alltid vært interessert i IT, så valget om å flytte fra kjente trakter i Oslo til Gjøvik var ikke vanskelig for meg.

Hva var mest spennende med utdanningen?

Det var en ganske bratt læringskurve det første året, med mange nye ting som vi måtte kunne og beherske. Det ble ikke mindre som skulle læres de neste to årene heller. Men når jeg ser tilbake til den tiden så opplevdes det helt supert. Det å bli utfordret og få muligheten til å lære nye spennende ting er en mulighet som ikke dukker opp så ofte. Selv om det en gang i blant var kjedelige ting som eksamener, innleveringer og prøver, så var det tre år hvor jeg stortrives.

Jeg valgte å være aktiv ved siden av studiene også, og det fikk jeg mye igjen for. Jeg drev med studentavisa, var tillitsvalgt, spilte innebandy og hadde deltidsjobb. Jeg tror at alle som har lyst, vil finne seg en eller annen fritidsaktivitet som passer dem ved siden av studiene. Hvis du investerer litt av tid og oppmerksomhet på både studier og fritidsaktiviteter så er det stor sannsynlighet for at du vil trives.

Hva jobber du med og hva er det beste ved jobben din?

I dag jobber jeg med hendelseshåndtering, sikkerhetsovervåkning, logganalyse og loggstyring. Det er mange varierte oppgaver, med alt fra bistå kunder ved alvorlige sikkerhetshendelser, bistå SOC’en vår eller sørge for at viktige data kommer inn til analyseverktøyet vårt ved hjelp av logging fra forskjellige datakilder. Dette er et fagfelt som er kjempespennende, mye skjer hele tiden, mye å lære  og det er alltid noe å gjøre. I tillegg jobber jeg i en bedrift som investerer i oss ansatte med treningsøkter, sosiale aktiviteter flere ganger i året, kurs og masse utfordringer. Både det spennende fagfeltet, arbeidsoppgaver og det «ekstra» gjør at jeg stortrives på jobb og er sikker på at jeg tok riktig valg.

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

Jeg begynte å søke litt forsiktig rundt når jeg nærmet meg sluttet av mitt siste semester. Jeg søkte på noen få utlyste stillinger, og sendte en åpen søknad til mnemonic. Nesten alle søknader jeg sendte ut fikk god respons og jeg var på noen intervjuer, noe som gav meg inntrykk av at min kompetanse var ettertraktet. Men aller helst ønsket jeg å jobbe hos mnemonic, og da jeg ble tilbudt jobb der etter noen intervjurunder var jeg ikke i tvil.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Studiene er direkte relevant for min jobb, selv om jeg ikke var på langt nær «utlært» da jeg gikk ut og begynte rett i jobb. Men mye av det viktige grunnlaget ble lagt under studiene. I dag bruker jeg nok ikke så mye av kunnskapen fra utviklingsfagene jeg tok under studiene aktivt, men jeg vil ikke si at de var bortkastet. De mest relevante fagene for min jobb er nok fagene som omhandlet nettverk, hendelseshåndtering, risiko og programvaresikkerhet. Ellers opplever jeg at denne linjen har et ganske godt rykte i fagmiljøet, og jeg møter mange som har vært innom Gjøvik i en eller annen grad.

Hacker våpen og beskytter journalister

StudieprogramBachelor i informatikk
Arbeidssted: New York Times
Navn: Runa Sandvik

Runa Sandvik er fortsatt i 20–årene, har kun en bachelor i informatikk, men har likevel
jobbet for TOR og journalister i Nord–Amerika og i det siste hacket militærvåpen.

Bachelorprogram, 3-årig – Trondheim

Hacker våpen og beskytter journalister

StudieprogramBachelor i informatikk
Arbeidssted: New York Times
Navn: Runa Sandvik

Runa Sandvik er fortsatt i 20–årene, har kun en bachelor i informatikk, men har likevel
jobbet for TOR og journalister i Nord–Amerika og i det siste hacket militærvåpen.

Portrett av Runa Sandvik. Foto

Hun har blitt beskrevet som virkelighetens Lisbeth Salander, hun flyttet til Washington DC etter fullført bachelor i informatikk ved NTNU, og i høst holdt hun foredrag for trøndere ved Developer Conference om hvordan hun klarte å hacke en skarpskytterrifle og endre dens mål.

Lær deg navnet: Runa Sandvik.

 

Hacket skarpskytterrifle

– Jeg liker å holde på med prosjekter, og denne gangen bestemte mannen min og jeg oss for å vise viktigheten med kryptering ved å hacke et skytevåpen, sier Sandvik.

Våpenet Sandvik hacket var av typen «smartrifle» fra selskapet TrackPoint, et våpen verdt vel over 100 000 kr som har en innebygget datamaskin man kan styre ved hjelp av apps fra mobiltelefonen over WiFi.

– Vi har klart å hacke oss inn på det trådløse nettverket mobiltelefonen og våpenet bruker for å snakke sammen og endre på innstillingene uten at brukeren er klar over det, sier hun.

– På den måten kan vi endre på variablene til den grad at du aldri treffer målet. Vi kan for eksempel fortelle våpenet at kulen veier mye mer enn den egentlig gjør eller endre vindhastigheten. Vi kan også legge til permanente endringer i våpenet gjennom programvareoppdateringer, og til og med deaktivere våpenets avtrekker, fortsetter Sandvik.

 

Urokkelig personvernbeskytter

Sandvik bor til daglig i Washington sammen med mannen hennes Michael Auger, og jobber som sikkerhetsekspert i Freedom of The Press Foundation. Der holder hun kurs for mediehus og journalister om digital sikkerhet og kildevern. Tidligere bodde hun i London, hvor hun flyttet etter endt bachelor i 2010, for å jobbe for stiftelsen The Tor Project (TOR er et program som gjør at man kan surfe anonymt på nettet).

– Det var gjennom de mange ulike arbeidsoppgavene jeg fikk på TOR at jeg forstod at jeg ville jobbe med kildevern og journalistikk, forteller hun.

– Det var gjennom de mange ulike arbeidsoppgavene jeg fikk på TOR at jeg forstod at jeg ville jobbe med kildevern og journalistikk, forteller hun.

– Forrige gang jeg var i Oslo slang jeg litt med leppa og kritiserte norske mediehus for dårlig bevaring av kildevern, og fortalte dem at de måtte kryptere nettsidene sine. Ved å kryptere nettsidene, kan ikke ITadministrasjonen se hvilke artikler brukeren er inne på.

Det er et viktig grep for å bevare personvern, mener Sandvik.

– Nordmenn er nok veldig naive når det kommer til kildevern. Vi tror ikke sånt skjer i det lille landet vårt, sier hun.

– IKT går litt sakte her i Norge, det er en av grunnene til at jeg og mannen min bor i USA.

 

– USA har sluttet å bry seg 

Til tross for at det kan virke som at Norge henger litt etter når det kommer til IT, er vi ikke alene om å ignorere store personvernproblemer. Snowdens avsløringer vekte mange reaksjoner verden rundt, men diskusjonene har dabbet av, også i USA, kan Sandvik opplyse.

– Det er vanskelig å ta inn over seg konsekvensene av dataovervåkingen som gjøres mot samfundets borgere faktisk har, sier personverneksperten.

– Mange i USA er bekymret, men mange har sluttet å bry seg. NSA holder fortsatt på, men store selskaper som Google og Apple har tatt grep etter Snowdens avsløringer. Norge må for all del ikke henge etter, oppfordrer hun.

 

– Master er ikke nødvendig

Sandvik virker utvilsomt svært sakkyndig i det hun uttaler seg om. Hun har bred erfaring innen IT, og deltatt blant annet i Google Summer Code. Likevel, som man sier i Norge, har hun kun en bachelor i informatikk.

– Jeg begynte faktisk på datateknologi ved NTNU, men bestemte meg for å hoppe over til informatikk etter at jeg fant ut at jeg ikke ønsket å ta master. I andre land, som England og USA, er det faktisk uvanlig å ta mastergrader. For svært mange er det for dyrt å studere etter fullført bachelorgrad.

– Så lenge du har vilje og evne til å lære på egen hånd, veier det tyngre i IT–bransjen enn en mastergrad, sier hun. Sandvik vil likevel presisere at hun ikke fraråder studenter å ta mastergrad.

– Liker du å studere, så skader det ikke med flere år på skolebenken! NTNU har mange bra masterstudier, så det er bare å finne noe du liker å holde på med, avslutter hun.

Skrevet av Offline v/ Baldur Kjelsvik

Godt rustet til å jobbe med varierte oppgaver

Studieprogram: Bachelor i informatikk
Arbeidssted: Geomatikk
Navn: Torbjørn Danielsen

Torbjørn Danielsen gikk ut med en bachelor i informatikk i 2009 og rett inn i selskapet Geomatikk hvor han siden har jobbet som systemutvikler og i det siste også som teamleder. Han deler noe av sine erfaringer med å gå inn i arbeid i et marked der stadig flere sikter mot mastergrad.

Bachelorprogram, 3-årig – Trondheim

Godt rustet til å jobbe med varierte oppgaver

Studieprogram: Bachelor i informatikk
Arbeidssted: Geomatikk
Navn: Torbjørn Danielsen

Torbjørn Danielsen gikk ut med en bachelor i informatikk i 2009 og rett inn i selskapet Geomatikk hvor han siden har jobbet som systemutvikler og i det siste også som teamleder. Han deler noe av sine erfaringer med å gå inn i arbeid i et marked der stadig flere sikter mot mastergrad.

Portrett av Torbjørn Danielsen. Foto

Hvorfor valgte du informatikk og hvordan opplevde du studiet?

Var allerede "datanerd" på videregående og ville bruke interessen til å lære seg å lage ting selv. Selv om jeg brukte mye tid på datamaskiner og liknende hadde jeg dog ingen erfaring med programmering men med god motivasjon lærte jeg utrolig fort. For meg var informatikk det rette valget siden jeg hovedsakelig ville ta fag som dreide seg om program- og systemutvikling og ville unngå matematikkfagene og de andre ingeniørfagene som man må ta på datateknologi.

Det var et bredt utvalg av fag på NTNU, og siden jeg tok informatikk hadde jeg stor frihet til å velge fag fritt. For eksempel fikk jeg tatt både mikrokontroller systemdesign og programvaresikkerhet, selv om disse fagene ligger i helt forskjellige retninger innen feltet. Gjennom denne valgfriheten fant jeg fag jeg likte veldig godt, da spesielt Bildeteknikk, og var godt rustet til å jobbe med varierte oppgaver etter endt studie.

Ellers var det sosiale veldig godt ved informatikk. Jeg var selv med i Online og nøt godt av det sosiale samværet studentene imellom. Fadderuka var en genial måte å bli kjent med mennesker som senere viste seg å bli nære venner.

 

Hvordan kan man gå frem for å få jobb etter endt bachelor?

Det viktigste er å informere seg selv, og da er det bare å delta i hope vis på messer og bedriftspresentasjoner. Det er også smart å gå veien gjennom bemanningsbyrå, spesielt i starten. Jeg ble selv ansatt slik og har også vært med i ansettelsesprosesser der vi velger kandidater fra bemanningsbyråer. Siden man blir leid ut for en begrenset testperiode er dette både en utmerket måte for bedriften å "prøve" en ansatt uten å binde seg til denne og også en god mulighet for den ansatte å opparbeide seg erfaring i fall han/hun ikke skulle bli ansatt. Vi har også opplevd at jobbannonser vi legger ut offentlig selv ikke blir besvart av noen kandidater i det hele tatt, eller noen som er langt fra kvalifiserte, mens stillinger vi lyser ut gjennom bemanningsbyråer blir ofte besatt av utmerkede kandidater byråene selv har nøye vurdert. Så hvis man er nyutdannet med manglende erfaring og referanser vil jeg absolutt anbefale å gjøre det på denne måten.

Hvis man skal jobbe med utvikling og programmering spiller det nok liten rolle om man har bachelor- eller mastergrad

Ellers er også kontakter bra. Om du kjenner noen i en bedrift som kan gå god for deg er man et godt stykke på vei allerede. Derfor er det viktig å engasjere seg sosialt tidlig og å vise pågangsmot i prosjekter underveis i studiet; medstudenter kan fort ende opp med å bli kolleger, spesielt hvis de er villige til å anbefale deg til sjefen sin. Det viktigste er å huske på at bedrifter er livredde for å ansette en person som ikke utfører jobben sin, og som nyutdannet vil de se deg som et "wildcard". Gi dem en garanti, enten gjennom kontakter som kan gå god for deg eller gjennom et bemanningsbyrå slik at de kan ansette deg kun for en begrenset prøveperiode i første omgang.

 

Hva slags arbeidsoppgaver har du fått i Geomatikk?

I begynnelsen var det for det meste utvikling av webapplikasjoner. For det meste teknisk arbeid, som jeg også brukte en god stund på virkelig føle at jeg mestret. Etterhvert ble det mer og mer administrativt, og jeg kunne for eksempel være involvert i kravspesifikasjonsforhandlingene med kunden eller være på "den andre siden" av jobbintervjuet. Nå jobber jeg som teamleder og fungerer som bindeledd mellom ledelsen og teamet. Det blir mye kommunikasjonsarbeid og jeg gjør mitt ypperste for ryddig kommunikasjon samtidig som jeg prøver å legge et godt grunnlag for at teamet mitt kan jobbe fokusert og målrettet.

 

Noen tanker om mulighetene for de med bachelorgrad?

Når vi ansetter syns vi ofte det er bedre å ansette studenter med kun bachelorgrad. Hvis man skal jobbe med utvikling og programmering spiller det nok liten rolle om man har bachelor- eller mastergrad, mens for mer akademisk rettede jobber, for eksempel forskning, vil det nok være en klar fordel å ha mastergrad.

Vi ser at bachelorstudenter ofte er motiverte og klare til å jobbe, og det er kanskje derfor en del går rett inn i jobbmarkedet istedenfor å søke seg inn på master?

 

Noe mer du gjerne ville ha sagt?

Ikke vær redd for at du ikke kan nok. Ingen forventer at en nyutdannet skal være en programmeringsguru. Selv om jeg har jobbet som utvikler i over 3 år er det fortsatt Google som er mitt fremste verktøy, så hvis man har alt det grunnleggende i orden kan man lese seg opp på teknologier man skal bruke veldig raskt. Vi legger liten vekt på hva du allerede kan, men heller på at du er engasjert og villig til å lære.

 

Bachelor med muligheter

StudieprogramBachelor i informatikk
Arbeidssted: Bouvet
Navn: Nikhil André Luthra

Nikhil André Luthra gikk rett fra bachelorstudiet til en konsulentjobb i Bouvet.

Bachelorprogram, 3-årig – Trondheim

Bachelor med muligheter

StudieprogramBachelor i informatikk
Arbeidssted: Bouvet
Navn: Nikhil André Luthra

Nikhil André Luthra gikk rett fra bachelorstudiet til en konsulentjobb i Bouvet.

 

Portrett av Nikhil André Luthra. Foto

 

Hvorfor valgte du informatikk?

Jeg har alltid vært interessert i data. Broren min studerte informatikk og han inspirerte meg til å gjøre det samme. Jeg hørte at NTNU hadde den beste informatikkutdanningen i Norge. Derfor måtte det bli NTNU.

 

Hvordan opplevde du informatikkstudiet ved NTNU?

Studiet var fantastisk. Jeg hadde mange spennende fag og opplevde stor valgfrihet, samtidig som studiet var målrettet. Prosjektfagene ga meg mulighet til å jobbe i grupper med andre studenter og delta i utvikling av IT-systemer fra start til mål. Det var kreativt, interessant og veldig lærerikt.

 

Hva gjorde du på fritiden?

På fritiden utviklet jeg og noen venner nettsider for folk uten å ta betalt for det. Dette for å få arbeidserfaring og pynte på CV'en. I tillegg spilte jeg mye basket og fotball, og produserte morsomme videoer som ble tilgjengeliggjort på Youtube.

Jeg hadde mange spennende fag og opplevde stor valgfrihet, samtidig som studiet var målrettet

To somre, og en dag i uken ved siden av studiene, jobbet jeg på NTNU. Jeg erfarte hvordan det er å være ansatt i en stor organisasjon og hvordan yte service overfor studenter og ansatte. Jeg deltok også i arbeidet med å videreutvikle et timeregistreringssystem for ansatte.  En perfekt jobb for en informatikkstudent.

 

Hva er arbeidsoppgavene dine i Bouvet?

Bouvet er et konsulentselskap som bl.a. leverer tjenester knyttet til informasjonsteknologi og interaktiv kommunikasjon. Jeg deltar i arbeidet med å utføre oppdrag innenfor webutvikling i tett samarbeid med Bouvets kunder. Her får jeg bruk for mye av det jeg lærte i studietiden, bl.a. gjennomføring av IT-prosjekter. Det gleder jeg meg veldig til. Bachelorstudiet i informatikk har gitt meg et godt grunnlag for jobben jeg skal utføre i Bouvet. Også arbeidserfaringen jeg har fra NTNU vil være gull verdt.

 

Har du noen anbefalinger til ferske informatikkstudenter?

Jeg vil sterkt anbefale alle studenter å jobbe litt i studietiden, enten det dreier som om frivillig organisasjonsarbeid eller for en offentlig eller privat bedrift. Informatikkstudiet ved NTNU er i seg selv jobbrelevant. Og har du i tillegg litt arbeidserfaring, vil du fremstå som ekstra attraktiv for fremtidige arbeidstakere. Engasjement tar seg godt ut på CV'en. Det hjalp meg til å få jobb i Bouvet.

Varierte dager som webutvikler

StudieprogramBachelor i informatikk
Arbeidssted: Smart Media
Navn: Jim Frode Hoff

Jeg valgte Informatikk over Datateknologi i søknaden min fordi jeg ville ha mer valgfrihet i fag.

Bachelorprogram, 3-årig -- Trondheim

Varierte dager som webutvikler

StudieprogramBachelor i informatikk
Arbeidssted: Smart Media
Navn: Jim Frode Hoff

Jeg valgte Informatikk over Datateknologi i søknaden min fordi jeg ville ha mer valgfrihet i fag.

Hvorfor valgte du informatikk?Portrett av Jim Frode Hoff. Foto

Jeg ønsket å lære meg det praktiske om IT/Programmering, og fikk høre at NTNU hadde studier som gikk på akkurat dette.

Jeg valgte Informatikk over Datateknologi i søknaden min fordi jeg ville ha mer valgfrihet i fag.

 

Hvordan opplevde du studiet?

Latterlig lærerikt, og overraskende sosialt. Jeg får bruk for utdanningen min hver dag på jobb!

 

Har du noen tanker om hvordan man kan gå frem for å få jobb etter endt bachelor?

Man må være litt frempå, og innse at man ikke får jobb hos "de største" med en bachelor. Store firma som Visma, Steria og BEKK bruker mye midler på rekruttering opp mot NTNU, og er veldig synlige.

De ender derfor opp med å få masse søknader, og får derfor den friheten til å velge søkere etter hva de trenger, og gjerne master over bachelor. Går du derimot ut til firma som ikke har like stor tilstedeværelse på NTNU er sjansene kanskje større. Men ingenting er umulig!

 

Hva slags arbeidsoppgaver får du hos Smart Media?

Alt mulig innenfor web. En "typisk" uke kan bestå av å:

  • Sette opp web- og mail-servere på mandag.
  • Gjennomgå universell utforming på front-end med kunder på tirsdag.
  • Utvikle ny funksjonalitet på onsdag.
  • Kurse brukere i bruk av systemet på torsdag.
  • Overordnet systemdesign (UML, ER, etc) på fredag.

Smart Media vet å bruke det jeg har lært på NTNU, og er veldig flinke til å høre på innspillene jeg har.

 

Har du gjort deg noen tanker rundt mulighetene for en person med bachelorgrad?

En bachelorgrad åpner mange dører, men ikke alle. Jeg fortsetter læringen min, samtidig som jeg får arbeidserfaring. Det kan godt hende jeg kommer tilbake til Trondheim for å skrive master en gang. Det kan også hende at jeg trives såpass i arbeid etter hvert at jeg bare lar det være.

 

Noen siste ord?

Når man går på NTNU er det veldig fort gjort å føle et stort press. Jeg vet jeg gjorde det. Jeg var aldri den beste i "klassen" på Informatikk, og det er en uvant situasjon for en person med over gjennomsnitt godt vitnemål fra VGS.

En bachelorgrad åpner mange dører, men ikke alle. Jeg fortsetter læringen min, samtidig som jeg får arbeidserfaring

Skal jeg gi et råd til fremtidige studenter: senk skuldrene. Du har allerede gjort den vanskelige jobben med å komme inn. Du kom inn fordi du er flink. Hva så om du ikke får A i alle fag? Du går faktisk på skole med Norges smarteste hoder, og det er helt greit å ikke være den smarteste av de smarteste.

De største aktørene gjør kanskje nøye gransking av akademiske resultater, men store deler av IT-Norge vil bare se "NTNU" på CVen, og se at du har vært flink.

 

Informasjonsteknologi og logikk for å løse problemer

Studieprogrambachelor informatikk
Arbeidssted: DinERP
Navn: Kjersti Fagerholt

"(...) hele veien har jeg vært flinkest og lærer fortest i de fagene der man bruker informasjonsteknologi og logikk for å løse problemer. Etter hvert skjønte jeg at jeg må gå et studie der jeg kunne lære meg å programmere."

Les mer om hva Kjersti lærte i løpet av sin bachelor i informatikk og hvordan hun har fått bruk for lærdomen i arbeidslivet som programutvikler.

bachelorprogram, 3-årig – Trondheim

Informasjonsteknologi og logikk for å løse problemer

Studieprogrambachelor informatikk
Arbeidssted: DinERP
Navn: Kjersti Fagerholt

"(...) hele veien har jeg vært flinkest og lærer fortest i de fagene der man bruker informasjonsteknologi og logikk for å løse problemer. Etter hvert skjønte jeg at jeg må gå et studie der jeg kunne lære meg å programmere."

Les mer om hva Kjersti lærte i løpet av sin bachelor i informatikk og hvordan hun har fått bruk for lærdomen i arbeidslivet som programutvikler.

Portrett Kjersti Fagerholt. Foto

Hvorfor valgte du informatikk?

Jeg som mange andre synes det var veldig vanskelig å finne ut hva slags studieretning jeg skulle velge. Jeg var innom litt forskjellig før jeg endte opp med informatikk, men hele veien har jeg vært flinkest og lærer fortest i de fagene der man bruker informasjonsteknologi og logikk for å løse problemer. Etter hvert skjønte jeg at jeg må gå et studie der jeg kunne lære meg å programmere.

Jeg hadde også tatt informasjonsteknologi 1 og 2 på videregående og synes dette var veldig interessant. 

Hvordan opplevde du studiet?

Studiet på informatikk var morsomt! Vi hadde flere prosjekter som senere skulle vise seg å være veldig nyttig og relevant til senere. Det er en del prosjekter der man har mye frihet med tanke på valg av programmeringsspråk og teknologier, og her har man en gylden mulighet til å lære seg noe nytt som ikke allerede er i pensum. Studiet gir også en rekke utfordringer i forbindelse med samarbeid i grupper - som jeg mener er veldig viktig å ta med seg videre i IT-karrieren. 

Har du noen tanker om hvordan man bør gå frem for å få jobb etter endt bachelor?

Som nyutdannet og rykende fersk arbeidssøker så er det lett å tenke at man ikke har så mye å skryte av i forhold til mange andre søkere. Derimot har vi på informatikk veldig mye forskjellige erfaringer som man kan nevne i søknad og CV. Vi har både prosjektarbeid I og II der vi har brukt Scrum, produktutvikling, og med dette lært forskjellige programmeringsspråk.

Som informatikkstudent får man gjennom studiet lære hvert fall grunnleggende om flere forskjellige programmeringsspråk og har da et solid og universalt grunnlag til å kunne få en stilling i IT-verden

Man må rett og slett bruke det lille man har og legge vekt på dette i søknaden. Som informatikkstudent får man gjennom studiet lære hvert fall grunnleggende om flere forskjellige programmeringsspråk og har da et solid og universalt grunnlag til å kunne få en stilling i IT-verden.

Hvordan havnet du der du er i dag?

Det var nok litt tilfeldig at jeg havnet akkurat her, men jeg er så veldig glad for det. Livet består jo bare av tilfeldigheter!

Jeg begynte å søke på stillinger etter at min bachelor var ferdigstilt. Jeg var forberedt på å vente en stund før jeg begynte i jobb men det endte opp med at jeg fikk napp relativt kjapt.

Jeg ble nysgjerrig på DinERP fordi jeg så at de søkte etter noen med kompetanse i blant annet javascript og SQL, noe som passet meg – og at de var interesserte i nyutdannede var jo perfekt. DinERP skilte seg også ut fordi de var i utgangspunktet ute etter utviklere som har bachelor innenfor informasjonsteknologi. De fleste utviklerne som jobber i firmaet har nettopp det.

Fortell om din hverdag i DinERP, hva slags arbeidsoppgaver har du?

Jeg er jo fortsatt ny i jobben og lærer masse nytt hver dag. Hos oss jobber utviklerne med web og mobilutvikling til forskjellige kunder i Norge og utlandet.

Arbeidsoppgavene mine varierer fra produksjon av nye systemer, forbedring av eksisterende system eller bugfixing. Det er veldig mye forskjellig data vi holder på med så det er mye, mye å lære.

Det beste med akkurat denne jobben har vært å bli så godt tatt vare på – jeg har gode kollegaer som hjelper meg hvis det trengs.

Nye utfordringer hver dag som webutvikler

Studieprogram: dataingeniør etterfulgt av master i informatikk – programvaresystemer
Arbeidstittel- og sted: Software developer i Sportradar AG
Navn: Jan Michael Olsen

”Programmering er jo veldig spennende. Hver dag er det et nye utfordringer og ingen arbeidsdag er lik.”

Masterprogram, 2-årig – Trondheim

Nye utfordringer hver dag som webutvikler

Studieprogram: dataingeniør etterfulgt av master i informatikk – programvaresystemer
Arbeidstittel- og sted: Software developer i Sportradar AG
Navn: Jan Michael Olsen

”Programmering er jo veldig spennende. Hver dag er det et nye utfordringer og ingen arbeidsdag er lik.”

Portrett Jan Michael Olsen. Foto

Hva jobber du med?

Akkurat nå jobber jeg med en nettside for fremvisning av sportsstatistikk, der det for det meste går i React.js, Node.js og php backend (red.anm webutvikling).

Hva er det beste ved jobben din?

Programmering er jo veldig spennende. Hver dag er det et nye utfordringer og ingen arbeidsdag er lik.
I tillegg er jeg veldig interessert i sport, som gjør jobben ekstra spennende.

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

Jeg søkte rundt et halvt år før jeg var ferdig med mastergraden. Da ble jeg kalt inn til intervju etterfulgt av en programmeringstest. Den gikk ut på å sitte og løse oppgaver på en pc i kontorlandskapet hos dem, der det var tillatt å både bruke Google og spørre de andre ansatte om hjelp, litt som i en vanlig arbeidsdag egentlig. Deretter fikk jeg jobbtilbud.

Hva er programvareutviklere spesielt gode på?

Vi er jo problemløsere. Fra studiene er vi vant til å sette oss inn i problemer og løse de på best mulig måte. I Sportradar er vi også ganske gode på Mario Kart.

Jobb i start-up bransjen

Studieprogram: Master i informatikk – kunstig intelligens
Arbeidssted: Hoopla
Navn: Øystein Tandberg

"50% av arbeidsplassene som finnes om 20 år er ennå ikke skapt sies det. Det er noe man burde tenke litt over når man velger arbeid."

Les hvorfor Øystein Tandberg jobber i en start-up-bedrift.

Masterprogram, 2-årig – Trondheim

Jobb i start-up bransjen

Studieprogram: Master i informatikk – kunstig intelligens
Arbeidssted: Hoopla
Navn: Øystein Tandberg

"50% av arbeidsplassene som finnes om 20 år er ennå ikke skapt sies det. Det er noe man burde tenke litt over når man velger arbeid."

Les hvorfor Øystein Tandberg jobber i en start-up-bedrift.

 

Portrett Øytsein Tanberg på kontor. Foto

Har du hatt verv, deltidsjobber eller sommerjobber ved siden av studiet?

Siden tredje klasse har jeg vært aktiv i studentorganisasjonen Start NTNU som arbeider for at studenter ved NTNU skal tørre å satse på egne ideer og se på det å starte egen bedrift som en mulig karriereveg.

I 2014 var jeg prosjektleder for StartIT, et arrangement Start NTNU arrangerer årlig. StartIT er et inspirasjonsarrangement hvor gründerere fra oppstartbedrifter i nærområdet kan pitche sin oppstart for studenter fra alle campus.

I tredjeklasse fikk jeg også deltidsjobb i oppstartbedriften Hoopla. Der har jeg jobbet siden, og kommer til å fortsette etter studielivet i Trondheim er ferdig. Det å ha hatt Hoopla ved siden av studiet er jeg svært glad for da jeg har fått lære den mer praktiske delen av mitt fagfelt, mens teorien kommer på skolen.

 

Hvorfor valgte du å begynne i start-up-bransjen?

Siden jeg ble med i Start NTNU, har jeg hatt lyst til å jobbe i en oppstart. Det å kunne være med å gjøre en forskjell, og ikke bare drukne i en mengde i et stort selskap. 50% av arbeidsplassene som finnes om 20 år er ennå ikke skapt sies det.

50% av arbeidsplassene som finnes om 20 år er ennå ikke skapt sies de

Det er noe man burde tenke litt over når man velger arbeid. Når det er sagt har man muligheten til å lære mye mer enn bare sitt eget fagfelt ved å jobbe i en startup, noe jeg verdsetter.

 

Hva slags stilling har du i firmaet og hvordan er en typisk dag for deg på jobb?

Jeg jobber som frontend-utvikler i Hoopla. Det vil si at jeg er med på å utvikle hvordan Hoopla skal se ut for brukerne av systemet.

Jeg jobber ofte på et prosjekt hvor jeg må planlegge og gjennomføre utviklingsoppgaver gjennom flere sprinter. I Hoopla bruker vi Scrum som prosessverktøy, slik at disponeringen av tiden på skolen og på jobben er viktig for at teamet skal virke godt sammen.

 

Hva var viktig for deg da du bestemte deg for et sted å jobbe?

Det absolutt viktigste for meg har vært folkene jeg jobber med og miljøet vi har på arbeidsplassen. Dette er med på å skape en god arbeidshverdag, noe jeg setter svært stor pris på. En annen ting som har vært viktig for meg er faglig utvikling. For at en startup virkelig skal lykkes trengs enten det å være først, eller være 10 ganger bedre. Vi prøver derfor å være mest mulig framoverlent med tanke på teknologi og gjøre Hoopla til et produkt alle kan bruke.

 

Hva føler du en typisk start-up-bedrift ser etter når de skal ansette nyutdannede?

Jeg tror en gründer vil se etter folk som vil tørre å satse litt på bedriften. Det er viktig å bry seg mer om jobben enn man kanskje vanligvis gjør. Ellers så er det jo ingen hemmelighet at det å starte bedrift handler om å ha det litt trangere økonomisk, lengre arbeidsdager, noen nedturer osv. Dette er ting man burde kunne tåle om man skal være med på en slik reise.

 

Har du noen tips til studenter som ønsker å starte en egen bedrift?

Er du i tvil, så er du ikke i tvil. Kjør på! Det er nå du har muligheten. Det er vanskeligere å få det til og passe inn i livet på et senere tidspunkt enn når du nettopp er student.

NTNU har masse muligheter når det kommer til å få hjelp på veien til å starte egen bedrift

NTNU har masse muligheter når det kommer til å få hjelp på veien til å starte egen bedrift, oppsøk Spark NTNU for gratis veiledning om hva du skal gjøre videre med din ide.

 

 

Helseinformatikk: Thor Stenbæk

- Utdanningen gir kompetanse som er etterspurt både i helsevesenet og IT-bransjen

Introduksjonskurs i helseinformatikk ble etterhvert et helt masterprogram. 


 

Erfaringsbasert masterprogram i helseinformatikk

Helseinformatikk: Thor Stenbæk

- Utdanningen gir kompetanse som er etterspurt både i helsevesenet og IT-bransjen

Introduksjonskurs i helseinformatikk ble etterhvert et helt masterprogram. 


 

Navn: Thor Stenbæk

Kurs/studieprogram: Helseinformatikk – introduksjonskurs, og senere resten av kursene i masterprogrammet.

Tidligere utdanning: Ingeniør - datalinjen ved Høgskolen i Oslo 1997

Arbeidssted: DIPS ASA

Tittel: Senior systemarkitekt


Hvorfor valgte du dette videreutdannings-tilbudet?

Jeg manglet studiepoeng til min bachelorgrad og meldte meg på intro-kurset for å få disse.

 

Hva jobber du med?

Jeg utvikler løsninger for strukturert pasientjournal som brukes av 80% av sykehusene i Norge.

 

Har du en annen stilling eller har innholdet i jobben din blitt endret etter at du begynte på utdanningen?

Jeg jobber i samme stilling, men har fått langt bedre oversikt over hvordan våre løsninger brukes og hvordan de bidrar i den store sammenhengen i helsevesenet. Jeg er overbevist om at dette hjelper meg til å lage bedre løsninger.

 

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din? 

For oss som lager løsninger for helsevesenet er det veldig relevant å ha et innblikk i hvordan klinikere tenker og jobber. I tillegg er det en stor fordel å vite hvordan helsevesenet er organisert og hvordan kunnskap deles og forvaltes.

 

Hva motiverte deg til å starte studiet?

Introduksjonskurset lærte meg at det jeg konkret jobber med til daglig utgjør en hel vitenskap – helseinformatikk. Min motivasjon for studiet var å få mer kunnskap om denne vitenskapen og kanskje etterhvert bidra med ny kunnskap.

 

Hvordan synes du det er å kombinere jobb og studier og hvordan organiserer du tiden din for å få til begge deler?

Det var slitsomt å studere ved siden av full jobb. Spesielt når jobb-deadlines var samtidig med frister for innleveringer. For meg fungerte det best å jobbe jevnt med studiene gjennom hele semesteret. I tillegg brukte jeg samlingene i Trondheim effektivt til å studere.

 

Hva opplever du som mest positivt med studiet ditt? 

Som ingeniør var jeg vant til konkrete problemstillinger og svar. Akademia ble derfor litt abstrakt og svevende for meg i starten, men mange års erfaring ga meg knagger å henge dette på. Etter litt modning føler jeg nå at jeg kan løfte blikket og se problemstillingene i en større sammenheng.

 

Har du råd til andre som ønsker å ta en tilsvarende utdanning? 

Først og fremst gir denne utdanningen deg en kompetanse som er veldig etterspurt både i helsevesenet og IT-bransjen. Dessuten er det moro å møte og bli kjent med andre mennesker som har det samme engasjementet og de samme interessene som deg selv.

 

En studerte programmering, en annen webutvikling - nå jobber de sammen i datafirmaet Gitek

Navn: Daniel Gausetvik og Khai Van Ngo

Studieprogram: Daniel gikk Bachelor i webutvikling, uteksaminert i 2012, Khai gikk Bachelor i programvareutvikling (studiet heter nå Bachelor i programmering [spill | applikasjoner]) i 2014 og Master in Applied Computer Science, uteksaminert i 2016.

Arbeidssted: Jobber begge som webutviklere i firmaet Gitek

En studerte programmering, en annen webutvikling - nå jobber de sammen i datafirmaet Gitek

Navn: Daniel Gausetvik og Khai Van Ngo

Studieprogram: Daniel gikk Bachelor i webutvikling, uteksaminert i 2012, Khai gikk Bachelor i programvareutvikling (studiet heter nå Bachelor i programmering [spill | applikasjoner]) i 2014 og Master in Applied Computer Science, uteksaminert i 2016.

Arbeidssted: Jobber begge som webutviklere i firmaet Gitek

Khai og Daniel har begge informatikkutdannelse fra NTNU i Gjøvik. De har valgt to ulike studieretninger, men jobber nå sammen i Gitek. Firmaet, som utvikler dataløsninger, kom de i kontakt med under studiene. Daniel skrev bacheloroppgaven sin på oppdrag fra firmaet, mens Khai fikk sommerjobb og deltidsjobb. Nå jobber de begge fulltid som webutviklere, i en travel og svært spennende bransje.

Hva gjør dere i denne jobben?

Daniel: Vi utvikler webbasert programvare og systemer til større kjeder, som skal bidra til å effektivisere prosesser i bedriften. Vi lager for eksempel verktøy som spørreundersøkelser om kundetilfredshet og system for rapportering av dette tilbake til eierne. Vår jobb er å lage produktet som løser problemstillingen kunden har. Du skal kommunisere godt med kunden, utvikle brukervennlig design, ha fokus på effektivitet. Vi har en variert kundegruppe og jobben er spennende.

Khai: Dette er en ekstremt allsidig jobb, vi får kunnskap og innsikt i mange ulike bransjer, og tilegner oss ny kunnskap hver uke.

Hvorfor valgte dere denne retningen?

Khai: Det er en enorm trygghet i denne bransjen. Men du må ha stor interesse for faget, ellers faller du av. Dette handler om spisskompetanse. Jeg har interesse og motivasjon, og kunne ikke tenkt meg noe annet å gjøre. Det er for eksempel ingenting som knytter oss til én bransje eller til Norge, vi kan jobbe med alt mulig.

Daniel: Jeg har alltid vært glad i tall, og tenkte først å ta en økonomisk utdanning. Det endret seg da jeg oppdaget alle mulighetene med webutvikling. Det er nesten som kunst, å kunne skape det du vil.  Det er jo fremdeles en del tall og matematikk i programmering, men for meg handler det først og fremst om å skape et produkt og en visuell opplevelse som du også kan interagere med. Det er motivasjonen min. Når kunden ikke helt vet hva de vil ha, men sier «Ja! Det er dette vi ønsket» når de ser resultatet, da er jeg fornøyd.

Å få lov til å være kreativ, tenke, planlegge og løse problemer, det er viktig for meg.

Hvordan var utdanningen deres relevant for jobben?

Khai: På programmering hadde vi for eksempel en bedriftsrelatert side i studiet som har kommet veldig godt med i denne jobben. Det handler om strategier, prosesser og å se det store bildet. I tillegg har jeg spisskompetanse i programvareutvikling.

Daniel: Det har vært utfordrende å komme ut i arbeidslivet. Siden dette er et relativt lite firma må vi ha kunnskap innen mange felt. Fra webutviklingsutdanningen har jeg min styrke i design og brukervennlighet, men jeg har måttet jobbe litt for spesialisere meg innen programmering i tillegg. Khai har mer erfaring med dette siden studiet hans har mer tyngde i programvareutvikling. For min del har jeg merket at for akkurat denne jobben har det vært nødvendig å jobbe en del med programmering på fritiden for å øke kompetansen. Du må uansett være interessert i å lære og engasjert i feltet, fordi nivået i arbeidslivet er så høyt. Det er viktig å ha en genuin interesse i denne bransjen, og det krever mye innsats i og vedsiden av studiene.

Hvordan fikk dere jobben?

Daniel: Jeg skrev bacheloroppgaven min med Gitek som oppdragsgiver. Oppgaven gikk ut på å utvikle et kalenderverktøy for Coop. Så fikk jeg sommerjobb for å arbeide videre med prosjektet. Produktet ble tatt i bruk ute i Coopbutikkene, og det er stadig etterspørsel etter videreutvikling, det er veldig artig. Av de jeg gikk sammen med var det mange som skaffet seg jobb gjennom bacheloroppgaven, det er lurt å ta på seg reelle oppdrag for å skaffe nettverk.

Khai: Jeg begynte å jobbe her det siste året på masteren, og det var rent nettverk som gjorde at jeg fikk jobben. Nettverk er kjempeviktig, det hjelper å kjenne folk som gir deg muligheter. De fleste jeg kjenner fra studiene gikk rett ut i jobb eller fikk seg jobb raskt.

 

IT-bransjen er et veldig spennende sted å være

Studieprogram: Informasjonsbehandling
Arbeidssted: Cstick Media
Navn: Jone Brattlan

Jone Brattland ble uteksaminert i 2015 og jobber for startupselskapet Parrot Play som teknisk sjef. I videoen forteller han om hvorfor han valgte dette studiet og hva han jobber med nå.

 

Bachelorprogram 3-årig, Trondheim

IT-bransjen er et veldig spennende sted å være

Studieprogram: Informasjonsbehandling
Arbeidssted: Cstick Media
Navn: Jone Brattlan

Jone Brattland ble uteksaminert i 2015 og jobber for startupselskapet Parrot Play som teknisk sjef. I videoen forteller han om hvorfor han valgte dette studiet og hva han jobber med nå.

 

Man bør velge Informasjonsbehandslingsstudiet dersom man har lyst å jobbe med den digitale verdenen. Det er et stort behov for folk som kan både bredde og dybde innen IKT. Spesialister i informasjonsbehandling skal kunne inneha ansvarsområder som gjerne betegnes som webdesigner, Internettansvarlig, informasjonsmedarbeider eller webredaktør i store og små virksomheter.

 

 

Får være med alt fra innsalg til gjennomføring og levering

Studieprogram: IT-støttet bedriftsutvikling
Arbeidssted: Peanuts
Navn: Ane Robana Dale

Ane Robana Dale ble uteksaminert i 2015 og jobber som IT-konsulent hos Peanuts Trondheim. I videoen forteller hun om hvorfor hun valgte dette studiet og hva hun jobber med nå.

Bachelorprogram 3-årig, Trondheim

Får være med alt fra innsalg til gjennomføring og levering

Studieprogram: IT-støttet bedriftsutvikling
Arbeidssted: Peanuts
Navn: Ane Robana Dale

Ane Robana Dale ble uteksaminert i 2015 og jobber som IT-konsulent hos Peanuts Trondheim. I videoen forteller hun om hvorfor hun valgte dette studiet og hva hun jobber med nå.

Denne utdanninga gir deg et veldig godt grunnlag for veldig mange stillinger i IT-bransjen fordi det er så variert. Den som har kombinasjonen av IT og forretningsforståelse er svært nyttig og etterspurt. Mest vanlig er det å jobbe som IT-konsulent i rådgivningsfirma og prosjektleder i IT- strategiprosjekter og anskaffelsesprosjekter.

En arbeidshverdag jeg kan legge opp selv

Studieprogram: Drift av datasystemer
Arbeidssted: Atea
Navn: Alexander Klein

Alexander Klein ble uteksaminert i 2015 og jobber som IT-konsulent for Atea Norge. I videoen forteller han om hvorfor han valgte dette studiet og hva han jobber med nå.

Bachelorprogram 3-årig, Trondheim

En arbeidshverdag jeg kan legge opp selv

Studieprogram: Drift av datasystemer
Arbeidssted: Atea
Navn: Alexander Klein

Alexander Klein ble uteksaminert i 2015 og jobber som IT-konsulent for Atea Norge. I videoen forteller han om hvorfor han valgte dette studiet og hva han jobber med nå.

Med denne utdanninga kan man jobbe med ren teknisk drifting, utvikling og jobbe opp imot kunder direkte. Spesialister i drift og vedlikehold av nettverkssystemer går til et bredt spekter av jobber, for eksempel som systemarkitekter, IT-arkitekter, systemkonsulenter og utviklere i konsulentfirmaer, bedrifter og offentlige etater.

 

Helseinformatikk: Malene Torsvik

-Ny og høyere kompetanse

- Utdanningen fører til at jeg i fremtiden kan utføre andre oppgaver og fungere i et bredere sett av roller.


 

Erfaringsbasert masterprogram

Helseinformatikk: Malene Torsvik

-Ny og høyere kompetanse

- Utdanningen fører til at jeg i fremtiden kan utføre andre oppgaver og fungere i et bredere sett av roller.


 

Navn: Malene Torsvik (35)
Tidligere utdanning: Sykepleier
Jobb: Faglig forvaltning av EPJ-systemer ved Haukeland universitetssykehus


- Jeg har nok alltid syntes teknologi og IT er spennende, og tar mastergraden for å heve kompetansen, som ikke bare blir bedre – men også annerledes. Det vil føre til at jeg i fremtiden vil kunne utføre andre oppgaver og fungere i et bredere sett av roller i forhold til den forvaltningen jeg er en del av i dag. 

Malene tilhører det første kullet som kom inn på NTNU Videres masterprogram i Helseinformatikk. Gjengen består av 17 studenter - seks med IT-bakgrunn og elleve med helsefaglig bakgrunn. Ettersom Malene tilhører sistnevnte gruppe har hun særfagene IT-relaterte fag som databaseteknikk og programmering.

- Dette er særdeles nyttig, ikke minst i hverdagen, for det åpner for en helt annen dialog med IT-personell, nå som jeg er mer fortrolig med deres språk og begreper.

Malene vurderte også andre videreutdanningstilbud i helseinformatikk, men valgte NTNU VIDERE, nettopp på grunn av tilbudet innenfor teknologi og IT.

- Det tekniske fokuset er spesielt viktig for meg. Det er både relevant og spennende, sier hun, og mener hun selv har fått spesielt mye ut av å lære om både programmering og databaser.

Ettersom hun nå er i sitt andre av åtte semester (tilsvarer fire år), og er i ferd med å avslutte modul I, begynner hun å bli kjent med utfordringene knyttet til kombinasjonen videreutdanning, jobb og familie.

- God kontakt med medstudenter via It`s Learning og Skype hjelper mye, de fleste av oss er jo i samme situasjon, sier hun, og legger til at foreleserne også er gode støttespillere som gir nyttig veiledning.

- De er tilgjengelige stort sett hele tiden, også utenom samlingene. Faglig sett er de flinke til å gi oss "det store bildet" gjennom presentasjon av både lokale og nasjonale utfordringer innenfor Helseinformatikk. I tillegg til den blandingskompetansen vi får, tror jeg dette er en del av fagets styrke, avslutter Malene.

Helseinformatikk: Ole Roar Bonvik

- Et kunnskapsforsprang

- Utdanningen gir oss som informatikere bedre forståelse for helsevesenets funksjon og organisering, samt innsyn i opplevd problematikk rundt bruken av IKT innen helse.


 

Erfaringsbasert masterprogram

Helseinformatikk: Ole Roar Bonvik

- Et kunnskapsforsprang

- Utdanningen gir oss som informatikere bedre forståelse for helsevesenets funksjon og organisering, samt innsyn i opplevd problematikk rundt bruken av IKT innen helse.


 

Navn: Ole Roar Bonvik (40) fra Orkanger
Tidligere utdanning: dataingeniør
Jobb: drift og leveranse av datasystemer for sykehusene i Helseregion Midt-Norge


- Den kunnskapen vi får gjennom studiet gir oss et stort kunnskapsforsprang i forhold til de utfordringene som oppleves med IKT i helsevesenet. Studiet belyser også aktuelle tiltak som kommer med den nye samhandlingsreformen, samt paradigmeskifte som foregår innenfor eHelse.

Ole Roar mener utdanningen er spesielt bra ettersom studentene kan dra inn erfaringer fra sitt daglige virke, og at det jobbes med PBL-baserte oppgaver i tverrfaglige grupper sammensatt av helsepersonell og informatikere.

- Allerede nå føler jeg meg mer tilknyttet kundene og brukerne. Dette skyldes nok i stor grad særfagene som er tilpasset oss med IT-bakgrunn: Biologi og sykdomslære og Medisin og helsetjeneste.

Som student føler Ole Roar at han får mye ut av samlingene i Trondheim, og forteller at de i tillegg til forelesninger har både gruppearbeid og løser oppgaver ved hjelp av "problembasert læring" (PBL). Dette gjelder både teoretisk og praktiske oppgaver med blant annet simulatortrening og noe "feltarbeid".

- Forbedret kunnskap om helse og medisin har også medført at jeg har fått bedre forståelse for helsedomenet, og ikke minst et annet forhold til innholdet i tv-serier som Greys Anatomy og House, ler Ole Roar, som er glad han har valgt en relevant og interessant videreutdanning, selv om han innrømmer at det av og til er hardt å studere i tillegg til jobb og familie.

Helseinformatikk: Erland Mathias Strømmen

- Midt i blinken!

- Masterprogrammet i helseinformatikk er midt i blinken for meg. Studiet gjør at jeg får et fugleperspektiv på det store domenet som omhandler helse og IKT fra både en teknisk og akademisk vinkling.


Erfaringsbasert masterprogram

Helseinformatikk: Erland Mathias Strømmen

- Midt i blinken!

- Masterprogrammet i helseinformatikk er midt i blinken for meg. Studiet gjør at jeg får et fugleperspektiv på det store domenet som omhandler helse og IKT fra både en teknisk og akademisk vinkling.


Navn: Erland Mathias Strømmen (36)
Tidligere utdanning: bachelor i datateknikk
Jobb: integrasjonsutvikler i Sykehuspartner IKT Helse Sør-Øst


Helse og IT har stor spennvidde. En må i stor grad forholde seg til elementer som mennesker, lovverk og nasjonale føringer på kommunikasjon og utveksling av informasjon mellom ulike organisasjoner og avdelinger.

- Gjennom studiet får vi et slags "fugleperspektiv" på alt som skjer innenfor helse og IT. Faget tar for seg flere nasjonale satsingsområder og prosjekter knyttet til blant annet samhandlingsreformen og Samspill 2.0 - som har stor betydning for arbeidet jeg utfører daglig, sier Erland, som mener at faget helseinformatikk vil bli mer og mer aktuelt i tiden som kommer.

Som student ved det første kullet i helseinformatikk føler han seg på mange måter privilegert, men møter også utfordringer som antageligvis ikke vil dukke opp for kommende års studenter.

- Vi er på en måte med på å forme masterprogrammet. Foreleserne vil gjerne ha tilbakemeldinger om hva som fungerer og ikke, og jeg tror de er svært lydhøre for det vi sier, og legger opp undervisningen deretter.

Erland er også svært fornøyd med det faglige innholdet, og roser foreleserne for deres engasjement.

- Utdanningen medfører en del selvstudium, og vi trenger ofte svar på problemstillinger som dukker opp. Foreleserne veileder oss "langveisfra" når det skulle være, og når vi har samlinger diskuterer de gjerne både før og etter øktene. Dette tror jeg alle studentene setter stor pris på, sier Erland.

Intervjuet ble gjort høsten 2013

Helseinformatikk: Elisabeth Andersson

- Jeg har blitt en "tøffere" PC-bruker

- IT er ikke lenger så ubegripelig og uoverkommelig. Jeg har fått mer forståelse og innblikk i en abstrakt verden.


Erfaringsbasert masterprogram

Helseinformatikk: Elisabeth Andersson

- Jeg har blitt en "tøffere" PC-bruker

- IT er ikke lenger så ubegripelig og uoverkommelig. Jeg har fått mer forståelse og innblikk i en abstrakt verden.


Navn: Elisabet Andersson
Tidligere utdanning: Sykepleier 
Jobb: Anestesisykepleier på Bærum sykehus


- Hvordan har det seg at du startet på dette studiet?

- Jeg så en annonse i «Sykepleien» og syntes det virket spennende ettersom jeg ser utfordringene i forhold til informatikk veldig godt i arbeidssituasjonen min.

- Dette er et krevende studium. Hvordan organiserer du hverdagen din?

- Jeg har ikke redusert stilling, men får permisjon med lønn for samlingene i Trondheim, samt fri til eksamen, samt noen «lesedager». Totalt kan jeg bruke inntil 20 % av arbeidstiden på studiene. Lesedager må jeg avtale med arbeidsgiver og tilpasses turnusen min, men vi har hatt en god dialog og det har fungert bra. Jeg er veldig takknemlig for å få fri til studiene - spesielt når jeg skal jobbe med masteroppgaven.

- Hvordan greier du å holde motivasjonen oppe?

- Jeg prøver å sette delmål underveis. Og så har jeg vært heldig med å ha en velfungerende kollokviegruppe. Vi har jevnlige og konstruktive møter, kan hun fortelle. - Jeg synes det er morsomt å lære og skjønne nye ting. Og det er nyttig å heve blikket i forhold til min vanlige arbeidssituasjon.

Elisabet smiler og sier at studiet har gjort henne til en "tøffere" PC-brukere. 

- IT er ikke lenger så ubegripelig og uoverkommelig. Jeg har fått mer forståelse og innblikk i en abstrakt verden - helt annerledes enn det jeg har jobbet med hittil.

Elisabet har ikke først og fremst ønske om ny jobb, men nye arbeidsoppgaver hadde vært artig, synes hun.

- Jeg håper å få arbeide med implementering av IKT på operasjonsstuen. Bedre tilpasset IKT i  arbeidshverdagen er drømmen.

Intervjuet ble gjort høsten 2013

Helseinformatikk: Marit Kamøy

- En kvinnelig samfunnsmedisiner som KAN informatikk!

- Jeg er mest positivt overrasket over er den flotte gruppen medstudenter på kullet. Jeg kommer til å savne kullgjengen min når vi er ferdig!


Erfaringsbasert masterprogram

Helseinformatikk: Marit Kamøy

- En kvinnelig samfunnsmedisiner som KAN informatikk!

- Jeg er mest positivt overrasket over er den flotte gruppen medstudenter på kullet. Jeg kommer til å savne kullgjengen min når vi er ferdig!


Navn: Marit Kamøy
Jobb: Bydelsoverlege, assisterende fylkeslege og overlege ved en rusklinikk
Tidligere utdanning: Spesialist i samfunnsmedisin og mastergrad i helseledelse og -økonomi


- Du har jo studert mye før - hva motiverte deg til å starte med dette masterprogrammet i tillegg?  

- Jeg jobbet som teknisk sjef i «Sykmelderprosjektet» i Helsedirektoratet fra høsten 2010 og så at organisasjonen manglet hybridkompetansen helse/informatikk. Derfor fikk jeg min avdelingsdirektør med på at jeg skulle starte på dette masterprogrammet for å bygge informatikkompetansen i avdelingen/organisasjonen.

- Du «tvinner nok ikke mye tommeltotter» til vanlig - hvordan organiserer du studiehverdagen din?

- Dette er så visst ikke noe «kjerringmaster» - det krever mye arbeid! Jeg har vært så privilegert å kunne jobbe sammen med tre andre medstudiner gjennom hele studiet! Vi møtes nokså regelmessig hver tredje torsdag fra sju til ni om kvelden og har arbeidet oss gjennom pensum, artikler, oppgaver og case sammen. Det har vært til uvurderlig hjelp for min del. Anbefales! Jevn og trutt jobbing er det beste – delinnleveringer i de ulike fagene har også hjulpet på.

Marit har lang erfaring med å studere og mener selv at hun hadde et nokså realistisk forhold til det.

- Likevel er jeg er mest positivt overrasket over er den flotte gruppen medstudenter på kullet – jeg føler at vi er som en familie i tykt og tynt; ser og støtter hverandre; diskuterer og er løsningsfokusert. Jeg kommer til å savne kullgjengen min når vi er ferdig!

- Når du er ferdig – håper du på ny jobb eller endrede arbeidsoppgaver da?

- Jeg er åpen for begge deler – det er viktig for meg å få bruke den kompetansen jeg har skaffet meg! Det irriterer meg av og til at «ingen» forventer at en voksen kvinnelig samfunnsmedisiner skal kunne informatikk! Noen ganger må jeg banke litt i bordet med at jeg faktisk har denne kompetansen!