Bilde av bygningsfasade. Foto: Oe Tolstad.
Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning

 

Metamorfose - Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning er en arbeids- og møteplass for undervisning og forskning innen fagområdet.

Senteret er en del av fakultet for arkitektur og billedkunst, og samarbeider med institutt for bygg, anlegg og transport og SINTEF.

 

Nyheter


Beste masteroppgave 2016: "Effekten av Offentlig Privat Samarbeid i skole over tid"

Eli Sofie Munthe-Kaas`s masteroppgave "Effekten av Offentlig Privat Samarbeid i skole over tid" trakk det lengste strådet da NfN ga ut årets pris for beste masteroppgave på fagområdet.


Nominerte NfNpris 2016

Eli Sofie Munthe-Kaas`s masteroppgave "Effekten av Offentlig Privat Samarbeid i skole over tid" trakk det lengste strådet da NfN ga ut årets pris for beste masteroppgave på fagområdet.


Nominerte NfNpris 2016

Ti masteroppgaver ble vurdert til prisen, og av disse, ble to andre kandidatene nominerte til topp tre, det vil si
- Jannicke Lunde Hesselberg: "Tvister i leiemarkedet – Hvor trykker skoen?"  og
- Linn Christin Reppes: "Bærekraftig og konkurransedyktig eiendomsforvaltning i kommunal sektor"

Ved vurderingen har utvalget lagt vekt på følgende kriterier:
•    Akademisk nivå / forskningskvalitet
•    Nytenking
•    Relevans for praksis

Alle de tre nominerte masteroppgavene scoret høyt på forskningskvalitet og ble av komiteen ansett som svært gode oppgaver innenfor tre forskjellige områder.

Komiteen sa videre at: "Vinneren har sett på en tematikk som har høy relevans både for samfunnet generelt og for FM-faget spesielt, har vært gjenstand for mye kritikk, stor politisk uenighet, men også fått mye positive tilbakemeldinger. Innenfor området som er studert i denne oppgaven, foreligger det til nå få studier som har sett på effekten og verdien av den aktuelle modellen. ..Kandidaten viser meget god innsikt i tematikken, samtidig som vedkommende evner å være kritisk og nyansert med hensyn til de funnene som er kommet fram. Oppgaven er utført i samarbeid med et større forskningsprosjekt og på denne måten også bidratt til merverdi for langt flere enn det man vanligvis opplever med masteroppgaver."

Vi gratulerer så mye til alle kandidatene - og spesielt til pris-vinneren Eli Sofie Munthe-Kaas.

Du kan lese vinneroppgaven i sin helhet her


Nominasjoner til NfN-pris

Da er det klart hvilke masteroppgaver som blir presentert på bransjedagen 3. november. En av disse vinner NfNs pris for beste masteroppgave på fagområdet i 2016. • «Tvister i leiemarkedet....

Nominasjoner til NfN-pris

Da er det klart hvilke masteroppgaver som blir presentert på bransjedagen 3. november.
En av disse vinner NfNs pris for beste masteroppgave på fagområdet i 2016.

• «Tvister i leiemarkedet. Hvor trykker skoen?» Jannicke Hesselberg
• «Effekten av Offentlig Privat Samarbeid i skole over tid» Eli Sofie Munthe-Kaas
• «Bærekraftig og konkurransedyktig eiendomsforvaltning i kommunal sektor» Linn Chr. Reppe

Om du ikke er påmeldt ennå; Husk påmelding innen mandag førstkommende.


Velkommen til bransjedag/konferanse 3. november

Velkommen til bransjedag/konferanse 3. november Senter for eiendomsutvikling og –forvaltning inviterer alle interesserte til konferanse 3. november på Scandic...

Velkommen til bransjedag/konferanse 3. november

Senter for eiendomsutvikling og –forvaltning inviterer alle interesserte til konferanse 3. november på Scandic Nidelven/Trondheim.

Tema i år er campus.

I tillegg til ulike perspektiv rundt campusutvikling / nye omgivelser for læring og forsknin - nasjonalt og internasjonalt, presenteres som vanlig, tre av årets beste masteroppgaver.

Mer informasjon / påmelding


Byggeplassbefaring på Ladebyhaven for studentene

Byggeplassbefaring på Ladebyhaven for studentene OBOS inviterte denne uken studenter på masterprogram for eiendomsutvikling og forvaltning til byggeplassbefaring på byggetrinn...

Byggeplassbefaring på Ladebyhaven for studentene

OBOS inviterte denne uken studenter på masterprogram for eiendomsutvikling og forvaltning til byggeplassbefaring på byggetrinn 2 på Ladebyhaven.

Ladehyhaven er en spennende og populært boligprosjekt, plassert omlag 3 kilometer fra Trondheim sentrum. Invitasjonen til OBOS fikk god oppslutning blant studentene. De satt stor pris på å se et boligprosjekt under oppføring, med påfølgende innføring i de ulike fasene og problemstilingene for prosjektet. Velduftende pizza underveis hjalp også til at kvelden hos OBOS ble vellykket.

Byggeplassbefaring

ByggeplassbefaringByggeplassbefaring

ByggeplassbefaringBedriftspresentasjon

 


Ledig stilling som professor ved NTNU/BAT

NTNU Bygg, anlegg og transport (BAT) søker fagperson som er interessert i et professorat innen bæredyktig utvikling, forvaltning og ledelse av bygninger. Søknadsfristen er 9....

NTNU Bygg, anlegg og transport (BAT) søker fagperson som er interessert i et professorat innen bæredyktig utvikling, forvaltning og ledelse av bygninger.

Søknadsfristen er 9. oktober.
Les her for info om stillingen

 


Statoil; Graduate 2017 - Real Estate and Facility Management

Statoil tilbyr en spennende, ny stilling med varierte oppgaver innenfor området real estate and facility management. Frist for søknad er 1. november 2016. Les mer om...

Statoil tilbyr en spennende, ny stilling med varierte oppgaver innenfor området real estate and facility management.

Frist for søknad er 1. november 2016.

Les mer om stilingen her:


Europeisk interesse for PhD om renhold

Nora Johanne Klungseth var å finne på trykk i juni-utgaven av eFMi nr.37, EuroFM sitt blad, inkludert bilde på forsiden.

Europeisk interesse for PhD om renhold

Nora Johanne Klungseth var å finne på trykk i juni-utgaven av eFMi nr.37, EuroFM sitt blad, inkludert bilde på forsiden.

Her presenteres hovedtrekkene i PhD avhandlingen hennes.

Artikkelen fokuserer på organisasjon og praksis av renhold og gir innsikt i kommunal eiendomsforvaltning gjennom 200 år.

Les artikkelen her

 


Prisdryss i vår - Tore Haugen beste reviewer

Det er uvanlig å få utmerkelser. Utmerkelser blir gjerne kun gitt de beste. Denne våren drysser det ned med priser over NTNU’s Senter for eiendomsutvikling og forvaltning.

Prisdryss i vår - Tore Haugen beste reviewer

Det er uvanlig å få utmerkelser. Utmerkelser blir gjerne kun gitt de beste. Denne våren drysser det ned med priser over NTNU’s Senter for eiendomsutvikling og forvaltning.

Året startet med en bransjepris, og våren har gitt priser for beste reviewer, beste paper og den mest positive deltageren ved WBC16 (World Buildng Congress 2016), som ble avholdt i Tampere i månedsskiftet Mai-Juni 2016. Fortsetter dette året likedan, kan det komme til å bli en spennende høst for senteret.

ToreHaugen

 

 

 

 

- Tore B Haguen fikk pris for å være beste reviewer i sin klasse på verdenskongressen.

 

 

 

 

 

 

 

Marit Støre Valen fikk pris for beste artikkel på verdenskongressen, ref tidligere omtale.

MaritStøre-Valen

Vi er særlig stolte over prisene beste reviewer og beste paper. Dette er de to gjeveste prisene innen akademiske kretser, og NTNU fikk begge. Spesielt med tanke på at dette var en verdenskongress hvor forskere fra alle kontinenter deltok, er dette imponerende.

 

 

- Dave Collins fikk også pris for den mest positive deltakeren på konferansen. Slikt smitter!

 

 

Vi gratulerer alle prisvinnerne!


The Unmanned Switch – Green Leasing and the Human Factor

 

Illustrasjon: istockimg.com

Hva er grønne leiekontrakter, og hvordan kan de benyttes for å redusere energibruk i næringsbygg? Vår phd-stipendiat Dave Collins forklarer i denne artikkelen på en enkel måte hvordan disse kan benyttes.

The Unmanned Switch – Green Leasing and the Human Factor

 

Illustrasjon: istockimg.com

Hva er grønne leiekontrakter, og hvordan kan de benyttes for å redusere energibruk i næringsbygg? Vår phd-stipendiat Dave Collins forklarer i denne artikkelen på en enkel måte hvordan disse kan benyttes.

The Human Factor

To use the metaphor of sustainable buildings as a battlefield, the technologies that go into making it as such would be the artillery, and the people that use buildings are clearly the soldiers at the frontline. Technology (the artillery if you will) is designed to fulfil a specific purpose. An air conditioning will control the climate, a sensor may turn the light off if nobody is home, and double glazing will stop excess heat from escaping. As long as the technology is well designed and diligently maintained, it can be a fairly dependable component in the arsenal of sustainability. However, can the same be said of the soldier at the frontline?  Can our typical building user be an equally as reliable part of the bigger picture? The answer is complex and ultimately very difficult to answer.

If you were to get 100 office workers into a room and ask them to raise their hands if they leave on their office light, computer or other high consumption Foto: David Collinselectronics when they leave for the day, the number would be undoubtedly staggering. This sort of behaviour is especially important to consider when it is revealed that lighting and computers represent the two highest energy consuming elements found in offices.

You might be thinking, why does this matter? Let us continue to think of energy consumption for a moment. If you imagine a computer is left on 24 hours a day, 7 days a week, and user of that building works a typical office work pattern (8 hours a day, 5 days a  week),  then 75% of the energy usage of that computer occurs when it is NOT being used. Energy costs every business money, and the poor usage of electrical devices represent another form of easily avoidable waste for businesses, a point of particular importance in difficult economic times in both Norway and across the globe. And this is even without mentioning the importance of sustainability on company brands, the demands of regulation or the compulsory requirements of sustainable building certifications such as BREEAM.

The reasons for the unpredictability of building users are numerous and could warrant an article (and certainly a PhD thesis) to answer adequately. That being said, the short version does provide food for thought. A lack of training is a significant reason for poor energy management in offices, and there is still a significant deficit in this regard that is preventing many buildings from reaching their full potential. Unsurprisingly, and no less crucially, attitude is a key player in terms of how people treat their devices. Ignorance of the consequences is a factor we would all recognise, but the cursory look at any major Norwegian office will tell you that the plethora of recycle bins and other such schemes are evidence enough that businesses and individuals are taking this issue more seriously in recent years.

 A key barrier from the perspective of attitude, is the difference in how people treat their office compared to how they treat their own home. People rarely leave for work with their lights and their Playstation left on at home. This is because there is clear incentive, the person who owns that home pays the electricity bill. In the workplace this sort of incentive is absent, and thus encouraging unsustainable behaviour. An approach to turning the light switch off that reflects what they would do at home would be considered a welcomed move in the right direction for sustainable development in buildings and prevent easily avoidable energy waste.

Enter – The Green Lease

Despite the misanthropic tone of the previous paragraph, there is not only hope for this to be improved, but  also successful attempts at doing so. Better training, ‘turn everything off’ policies in offices and even gamification have all seen encouraging results in reducing  waste and energy consumption  in offices. There is however another emerging idea that has only seen light in the last decade, that of a Green Lease.

The Better Buildings Partnership, a British organisation of building owners working together to improve the sustainability of their building stock, consider such a lease as a “standard form lease with additional clauses included which provide for the management and improvement of the Environmental Performance of a building by both owner and occupier(s). Such a document is legally binding and its provisions remain in place for the duration of the term”. In short, a Green Lease is a lease where you don’t just pay your rent like a regular lease, but the tenant also has demands on them to use the building in a sustainable manner. These requirements can range from the mild (turning off the lights, recycling plastics) to the Draconian (specialised requirements for equipment procurement, restrictions on how many kilowatt hours of power a building can use). Some building owners even approach this from the perspective of inviting their tenant to co-invest in the buildings sustainable infrastructure, and then sharing the savings.

Whilst it is too early to effectively establish how successful this sort of arrangement can be, some Green Leasing arrangements have posted encouraging results. The American property investment company Jones Lang LaSalle have begun employing Green Leasing arrangements in their property portfolio, seeing 3%-13% savings when looking at their short term utility spend alone, and even claim that this was achieved through what they call “easy to implement sustainable measures”. Whilst not all examples will see such profitable returns, figures such as this can provide the groundwork for a business case for greener leases that could see them experience a wider implementation in coming years.

This type of approach however does not signal the definitive method that will solve the human factor in sustainable offices buildings in their entirety, but rather offers one possible solution, or even one that could work in tandem with other approaches such as building automation. Nothing however beats the simple turning off of a lightswitch.

Whilst my research project for my PhD is on Green Leases, this is only one example of the plethora of other research, teaching and Master projects that the Centre for Real Estate and Facilities Management at NTNU is doing into how improve the sustainability of new and existing building stock. Together we are developing not just cutting edge research into non-residential buildings, but also providing the skills to allow our students to make their mark on this exciting and dynamic industry.


FutureBuilt 2016

Illustrasjon: FutureBuilt

Kan morgendagens byer og boliger skape bedre levevilkår for den enkelte beboer mens man samtidig øker bærekraften? Vi var på FutureBuilt 2016 for å få svar.

FutureBuilt 2016

Illustrasjon: FutureBuilt

Kan morgendagens byer og boliger skape bedre levevilkår for den enkelte beboer mens man samtidig øker bærekraften? Vi var på FutureBuilt 2016 for å få svar.

Årets FutureBuilt 2016 gikk av stabelen 8. juni, og årets tittel på konferansen var «Bilen, Boligen og Biffen 2.0». Konferansen dekket tema som redusert biltrafikk i byer, bærekraftige og kooperative boligprosjekt, og urban dyrking.

FutureBuilt hadde invitert flere markante politikere, med Klima- og Miljøminister Vidar Helgesen i spissen. På rekke og rad hadde Oslos ordfører Marianne Borgen, nevnte minister, og byråd Lan Marie Nguyen Berg og Hanna Marcussen innlegg. Fokus ble satt på hvordan Oslo, som stadig voksende by, kan redusere biltrafikken samtidig som man kan skape gode byrom for innbyggerne. En global oversikt over det samme temaet ble presentert, med eksempler fra Strasbourg (som har kommet langt på vei mot å bli bilfri) og Brüssel (som har store problemer med mye biltrafikk).

Videre ble fokuset satt på kooperative boligprosjekter. Her danner de fremtidige beboerne en egen organisasjon som både byggherre og designer, der de i samarbeid med arkitekt designer løsninger for sin fremtidige bosituasjon. I casene som ble presentert, fra Berlin og Wien, har dette resultert i bærekraftige løsninger med stor fokus på spennende fellesareal og fleksibilitet. Det ble så lagt opp til paneldebatt med Ellen de Vibe fra Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, konsernsjef Daniel K. Siraj fra OBOS og Øystein Thorup adm.dir. i Avantor. Her ble bærekraftige byboliger diskutert. Ellen de Vibe etterlyste nye tankesett ala kooperative boligprosjekt, mens dette i stor grad ble avslått som idealisme av boligutbyggerne De mener løsningen heller ligger i inkrementelle forbedringer av eksisterende verktøy og metoder å jobbe på. De påpekte at om beboerne selv skulle ta på seg risikoen med et boligprosjekt kan det bli skjebnesvangert privatøkonomisk om prosjektet mislykkes. Siden den utbyggerne finansierer prosjekt på helt andre premisser er det bedre at denne risikoen ligger på utbygger. Også idéen om garanti fra kommunen ved mislykkede prosjekt falt til død jord hos utbyggerne, da denne idéen i for stor grad liknet en tidligere mislykket praksis i kommune-Norge.

Konferansens siste del omhandlet hvordan urban dyrking og vertikale drivhus kan bidra til å øke matproduksjonen i urbane områder. Mette Skjold fra SLA i København presenterte hvordan de jobber med løsninger som skal tilrettelegge for urban dyrking, men la til at dette i større grad var sosiale tiltak som bidrar til å øke fellesskapet mer enn det bidrar til å produsere mat. Owe Petterson fra Plantagon presenterte deretter bedriftens innovative løsninger innen vertikale drivhus, og hvordan dette kunne løses både designmessig og teknisk.

Helt avslutningsvis ble det holdt flere Pecha Kucha-foredrag innenfor konferansens ulike fokusområder.

Alt i alt har FutureBuilt klart å snekre sammen en god og variert konferanse, med flere markante navn og gode foredragsholdere.


Pris til Marit Støre-Valen og Margrethe Foss for beste paper

Foto: CIB World Building Congress 2016

En av senterets faglærere, Marit Støre-Valen, vant sammen med medforfatterne Margrethe Foss (Multiconsult/også faglærer) og Knut Boge (HiOA), pris for beste paper på CIB World Building Congress 2016.

Pris til Marit Støre-Valen og Margrethe Foss for beste paper

Foto: CIB World Building Congress 2016

En av senterets faglærere, Marit Støre-Valen, vant sammen med medforfatterne Margrethe Foss (Multiconsult/også faglærer) og Knut Boge (HiOA), pris for beste paper på CIB World Building Congress 2016.

Over 300 papers ble presentert på konferansen, noe som tyder på et trangt nåløye for å oppnå en slik utmerkelse. Paperet "Contradictions of interests in early phase of real estate projects – What adds value for owners and users?" er utviklet i sammenheng med en undersøkelse gjort i Oscar-prosjektet. Under følger en fritt oversatt versjon av paperets abstract:

«De siste tiårene i Norge har det i eiendomsprosjekt vært fokusert mer på kostnadsminimering enn å optimalisere verdiene i bygningskroppen. Hovedintensjonen for forskningsprosjektet «OSCAR- verdi for bruker og eier av bygninger» er å utvikle kompetanse, metoder og analyseverktøy som gjør det mulig å optimalisere design som skaper verdi for bruker og eier gjennom byggets livsløp. Paperet ønsker å sette lys på hva som skaper verdi for bruker og eier, i tillegg til å se på hva som er de motstridende interesser i tidlig fase av prosjektet. I dette paperet blir det fokusert på de økonomiske og sosiale faktorene, og hvordan disse bidrar til verdiskaping for bruker og eier. Litteraturen peker på behov for økt kompetanse innen "value management", og nye kreative samarbeidsmodeller som en kontinuerlig del av byggeprosessen. Det er benyttet "Exploratory principal component analysis (PCA)" for å analysere svar fra respondentene.

Det blir foreslått å bruke en strukturert nettverksrolle for å bedre forstå og sikre behovene til eier, bruker og FM, og for å bedre brukers påvirkning i beslutningsprosesser i tidlig fase. Forfatterne tror at dette er en suksessfull måte å finne innovative designs og tekniske løsninger på.»

Vi gratulerer med prisen.

Paperet kan leses i sin helhet her.


CFM's Nordic Conference 29-30 August 2016

CFM's Nordic Conference 29-30 August 2016   Centre for Facilities Management – Realdania Research (CFM) i Danmark arrangerer 29.-30. august konferanse innenfor...

CFM's Nordic Conference 29-30 August 2016

 

Centre for Facilities Management – Realdania Research (CFM) i Danmark arrangerer 29.-30. august konferanse innenfor fagfeltet FM, og inviterer alle interesserte til å delta. Tema for konferansen er "Bidrar FM til lykke i nordiske land?". Flere av våre faglærere, nære samarbeidspartnere, PhD-kandidater og tidligere studenter kommer med bidrag. Her kan du lese programmet for konferansen.


Søke erfaringsbasert master?

Søke erfaringsbasert master?   Husk at frist for å søke vårt erfaringsbaserte masterprogram går ut på fredag.   Se hvordan du søker her!

Søke erfaringsbasert master?

 

Husk at frist for å søke vårt erfaringsbaserte masterprogram går ut på fredag.

 

Se hvordan du søker her!


NFSRs bransjepris til Nora Johanne Klungseth

Kriteriene til NFSR (Norske Forening for Service og Renhold) sin bransjepris slår fast at «prisen kan tildeles en person eller organisasjon som i det foregående år eller over tid har ytt en spesiell påvirkning eller innsats for bransjen».

Under NFSRs årskonferanse 7. april, ble prisen tildelt NTNUs Nora Johanne Klungseth.

Pirs-diplom Nora J Klungseth

NFSRs bransjepris til Nora Johanne Klungseth

Kriteriene til NFSR (Norske Forening for Service og Renhold) sin bransjepris slår fast at «prisen kan tildeles en person eller organisasjon som i det foregående år eller over tid har ytt en spesiell påvirkning eller innsats for bransjen».

Under NFSRs årskonferanse 7. april, ble prisen tildelt NTNUs Nora Johanne Klungseth.

Pirs-diplom Nora J Klungseth

Foreningen framhever at Nora er banebrytende på området; Etter fem år som operativ renholder begynte hun i 2003 som student på det første kullet i bachelor i husøkonomi og serviceledelse, ved  daværende HiA på Kjeller. I løpet av disse årene avla hun også den praktiske og teoretiske delen av fagbrevet som renholdsoperatør. Deretter tok hun mastergrad i Eiendomsutvikling og –forvaltning ved NTNU, og etter et lite intermesso i rådgivningsbransjen, vendte hun tilbake til NTNU og påbegynte arbeidet med doktorgraden.

NFSR mener at "det ligger stor verdi i at tjenesten renhold har vært fokusområdet i et doktorgradsarbeid avlagt ved et prestisjeuniversitet i Norge." Nora har med det gitt fagområdet respekt i akademiske kretser, og gitt tjenesten renhold en oppmerksomhet som favner bredt.

Vi gratulerer Nora med prisen.

Prisvinner_NoraJohanneKlungset


Nytt senter for bruksorientert bygningsvern

Bryggene i Trondheim

Den 9. mars opprettes "Forskningssenter for bruksorientert bygningsvern" ved Fakultet for Arkitektur og Billedkunst ved NTNU. Åpningen vil bli markert under «Heldagsseminar om brygger og andre kaldhus» der en rekke lokale og nasjonale aktører vil være samlet. Seminaret arrangeres av Trondheim kommune og NTNU.

Nytt senter for bruksorientert bygningsvern

Bryggene i Trondheim

Den 9. mars opprettes "Forskningssenter for bruksorientert bygningsvern" ved Fakultet for Arkitektur og Billedkunst ved NTNU. Åpningen vil bli markert under «Heldagsseminar om brygger og andre kaldhus» der en rekke lokale og nasjonale aktører vil være samlet. Seminaret arrangeres av Trondheim kommune og NTNU.

Fysisk tilholdssted for senteret er i 7. etasje i Sentralbygg 1 på Gløshaugen ved "Institutt for byggekunst, historie og teknologi", og formålet med senteret er å initiere forskning samt være et møtested for ulike kunnskapsmiljø på bygningsvernrelevant kunnskapsutvikling.

Initiativet for senteret har sprunget ut fra prosjektet "Vitalisering av Kjøpmannsgatebryggene" der Trondheim kommune, Næringsforeningen i Trondheim Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU er med. "Det å jobbe med eksisterende bygg krever spesialkompetanse. Denne kompetansen blir svært viktig i tiden framover. Her er det behov for de virkelig flinke arkitektene som lager de mest kreative løsningene", sier senterleder Eir Grytli.

Senteret vil ha sin offisielle åpning under «Heldagsseminar om brygger og andre kaldhus» den 9. mars. For mer informasjon om seminaret se link til arrangementet.


 


EVU-kurs innen "Forvaltning av bygde og grønne kulturmiljøer"

NTNU Videre tilbyr nå et EVU-kurs innen "Forvaltning av bygde og grønne kulturmiljøer". Målgruppen for kurset er fagpersoner som i sitt daglige virke har ansvar for forvaltning og drift av fredete og verneverdige anlegg.

Emnet gir en innføring i verneverdier og prinsipper for vurdering og forvaltning av verneverdige kulturmiljøer som består av bygninger og grøntanlegg.

EVU-kurs innen "Forvaltning av bygde og grønne kulturmiljøer"

NTNU Videre tilbyr nå et EVU-kurs innen "Forvaltning av bygde og grønne kulturmiljøer". Målgruppen for kurset er fagpersoner som i sitt daglige virke har ansvar for forvaltning og drift av fredete og verneverdige anlegg.

Emnet gir en innføring i verneverdier og prinsipper for vurdering og forvaltning av verneverdige kulturmiljøer som består av bygninger og grøntanlegg.

For å lese mer om kurset følg lenken her.

Hva skal jeg bli? Studenter møtte partnerbedrifter

Statsbygg, Veidekke Eiendom, OBOS og Basale er noen av partnerbedriftene til Senter for eiendomsutvikling og forvaltning, og den 11. februar presentere de sine organisasjoner overfor aktuelle studenter innenfor eiendomsutvikling og forvaltning og fysisk planlegging på NTNU.

Hva skal jeg bli? Studenter møtte partnerbedrifter

Statsbygg, Veidekke Eiendom, OBOS og Basale er noen av partnerbedriftene til Senter for eiendomsutvikling og forvaltning, og den 11. februar presentere de sine organisasjoner overfor aktuelle studenter innenfor eiendomsutvikling og forvaltning og fysisk planlegging på NTNU.

fra presentasjon Statsbygg - Bilde fengsel

Riktig kompetanse er en svært viktig drivkraft for verdiskaping, og næringslivet har behov for ansatte med god kompetanse innenfor eiendomsfag.  

Over 50 studenter ble informert om karrieremuligheter, mulige sommerjobber eller samarbeid om masteroppgaver, og de fikk et godt og positivt innblikk i de presenterte organisasjonene, som har mange spennende prosjekter på gang. Noen av de nevnte var Middelthunsgate på Majorstua/Oslo og Ladebyhagen i Trondheim. Det ventet premier for studentene som fulgte ekstra godt med. Studenter og bedrifter fortsatte praten over et pizzastykke i etterkant av presentasjonene.

Presentasjon Statsbygg  Presetasjon Basale

Linjeforeningen Hippodamus sto for arrangementet sammen med Senter for eiendomsutvikling og forvaltning. Hensikten med dagen er å koble interesserte partnerbedrifter/arbeidsgivere med relevante studenter innenfor eiendomsfag, og vi håper dagen ble nyttig for alle parter.

 


Hva vet vi om kommunalt renhold?

 

Mye av det eksisterende kunnskapsgrunnlaget om renhold er gammelt og relativt begrenset. Doktorgradsavhandlingen «Cleaning services in local authorities» retter på noe av dette, men med tanke på at renholdstjenester representerer en av de mest kostnads- og arbeidskrevende tjenester innen eiendomsforvaltning er det viktig og riktig å fortsette å forske på renhold – både nasjonalt og internasjonalt.

Nora Johanne Klungseth, NTNU.

Hva vet vi om kommunalt renhold?

 

Mye av det eksisterende kunnskapsgrunnlaget om renhold er gammelt og relativt begrenset. Doktorgradsavhandlingen «Cleaning services in local authorities» retter på noe av dette, men med tanke på at renholdstjenester representerer en av de mest kostnads- og arbeidskrevende tjenester innen eiendomsforvaltning er det viktig og riktig å fortsette å forske på renhold – både nasjonalt og internasjonalt.

Photo: Nora Johanne Klungseth, NTNU.Doktorgradsavhandlingen tar for seg kommunale renholdstjenesters organisasjon og praksis siden 1800-tallet og frem til i dag. Fokuset er på norske kommuner fra og med tiden før Norge etablerte kommuner. I tillegg, inkluderer den empiriske erfaringer fra Storbritannia (UK), samt kunnskap fra internasjonal forskning.  Hovedkonklusjonen er at kommunale renholdstjenester, både i Norge og i Storbritannia, er arbeidskrevende, manuelle tjenester som i all hovedsak er organisert i en intern organisasjonsmodell.

Formål, finansiering og fremgangsmåte

Selve forskningsarbeidet ble strukturert i henhold til en tredelt strategi og besto av en grundig litteraturstudie, en nasjonal spørreundersøkelse og to casestudier. Avhandlingen var et svar på behovet for ny kunnskap innen kommunal eiendomsforvaltning (FM) og hadde som formål å beskrive og utforske renhold med den hensikt å fremskaffe ny kunnskap som kunne bidra til å utvikle og forbedre eiendomsforvaltningen i kommuner.  Forskningen var en del av et større forskningsprosjekt ved Senter for eiendomsutvikling og forvaltning på temaet kommunal eiendomsforvaltning. Dette forskningsprosjektet var finansiert av Kommunal- og regional departementet (KRD).

Historisk innblikk

Arbeidet startet med en grundig gjennomgang av tilgjengelig forskning om renhold i en norsk kontekst. Gjennomgangen viser utviklingen av renhold som en offentlig tjeneste fra tiden før det var noen offentlig sektor eller offentlige bygg i Norge, og frem til i dag. Den forskningen Norge har hatt på renhold siden 1800-tallet ser ut til å ha fulgt den generelle utviklingen innenfor forskning, politikk og ledelsesteorier. I tiden før Norge fikk kommunale bygg var renhold å betrakte som et husmoransvar. Etter hvert som kommunene begynte å føre opp kommunale bygg ble renhold et yrke. På 1960-tallet etablerte kommunene tekniske etater og siden 1980- og 1990-tallet ble renhold som oftest en del av disse avdelingene. Det vil si renhold gikk sakte bort i fra å (i hovedsak) være rektorer og sykehjemsbestyrere sitt ansvar til bli et ansvar for kommunenes eiendomsforvaltningsenheter. Renhold ble også etter hvert både dagtidsarbeid og fulltidsarbeid. Det vil si det ble mulig for renholdere å ha et «normalt» liv hvor man kunne være hjemme når alle andre var hjemme og et arbeid som det var mulig å leve av, uten at det var nødvendig med en ektefelle som hadde grei inntekt for to eller fler. Ikke nok med det, renhold fikk utdanningsmuligheter som fagbrev og standarder som kunne beskrive renholdskvalitet. Etter hvert kom også dette med offentlig konkurranseutsetting, og hvordan kommuner kunne bli mer konkurransedyktige, inn på agendaen. 

Kommunene foretrekker sentraliserte etater

Arbeidets andre steg var utsendelse av en nasjonal spørreundersøkelse, hvor alle landets kommuner fikk spørsmål om deres bruk av organisasjonsmodeller for renhold og eiendomsforvaltning. Det vil si hvorvidt de bruker en etatsmodell, et interkommunalt samarbeid, et AS eller kjøper inn tjenestene fra privat sektor. De ble også spurt om hvilke endringer de planlagte for sin organisasjon.

Resultatet viser at kommunene foretrekker en fullt sentralisert etatsmodell og at deres fremtidige organisasjonsmodell i all hovedsak trolig kommer til å være kommunal. Denne kan derimot komme til å være supplert med kjøp av renholdstjenester fra private aktører.  Generelt blir private tilbydere lite brukt i Norge, og når de blir brukt, blir de brukt oftere av kommunenes eiendomsforvaltningsorganisasjon enn deres renholdsorganisasjon.

Norske kommuners planer for endringer i organisasjonsmodell indikerer en bevegelse mot mer frikoplet og markedsinspirerte modeller i fremtiden. Spørreundersøkelsen viser også at endringer i organisasjonsmodellen kan så vel knyttes til taktiske-operative aktiviteter som til strategiske valg. Det vil si, når norske kommuner rapporterer at de planlegger endringer i sin organisasjon, så er ikke dette nødvendigvis et ønske om å bytte fra eksempelvis en etatsmodell til et kommunalt foretak. Et ønske om endring i egen organisasjon kan like gjerne være et ønske om å ansette en renholdsleder eller etablere renholdsteam.

Hvordan det er inni kommuner

Arbeidets siste steg inkluderer to beskrivende case-studier. Disse studiene anses som eksempler på hvordan renhold kan organiseres og praktiseres, og gir innsikt i hvordan renhold faktisk ledes og praktiseres i kommuner. Et case kommer fra Norge, som er kjent for sitt fokus på offentlig sektor. Det andre caset kommer fra Storbritannia, som er rangert høyest blant OECD-landene med tanke på det offentliges kjøp av tjenester fra private aktører.

Begge disse kommunene hadde mesteparten av sitt renhold i egen regi. Det norske caset hadde 100 % egenregi. Caset fra Storbritannia hadde 75 % egen regi.  Slik sett viser case studiene at der er forskjeller mellom kommuner. Disse forskjellene kan være resultater av at det er to ulike organisasjoner som er undersøkt, mens det kan også være et resultat av kulturelle forskjeller. Eksempelvis er det frivillig å delta i offentlige anskaffelsesprosesser i Norge, mens kommunene i Storbritannia må eksponere deler av sin tjenesteproduksjon for konkurranse. Denne forskjellen påvirker likevel ikke hovedvalgene med tanke på organisasjonsmodell. Begge land ser ut til å foretrekke å ha renhold i egenregi. Denne forskjellen i forhold til frivillig eller påtvungen konkurranseutsetting ser derimot ut til å påvirke noe av det som skjer inne i organisasjonene.

Det norske caset hadde mindre strategisk fokus, men til gjengjeld et langt større fokus på det praktiske, slik som mer oppdatert teknologi bruk, fokus på å utdanne renholdere og samarbeid med den enkelte bygningsbruker. I det norske caset hadde områdeledere ansvar for 25-30 renholdere og tettere kontakt med sine renholder enn det som var tilfelle i caset fra Storbritannia. Case kommunen fra Storbritannia hadde et tydelige strategisk fokus og var langt mindre opptatt av det praktiske. Eksempelvis kunne selve «vasketeknikken» minne om det som beskrives i norsk forskning fra 1980-tallet. En annen forskjell var områdelederne sitt ansvar. I Storbritannia kunne en områdeleder ha ansvaret for 150 renholdere og et mål om å se hver enkelt renholder en gang hver tredje måned. 

Ønsker du å vite mer? Da kan du laste ned avhandlingen til Nora Johanne Klungseth her: http://hdl.handle.net/11250/2364934


Feiret 10 års kompetanse med studenter og eiendomsbransjen

Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning feiret 10 år som kompetansesenter med jubileumskonferansen «Fremtidsblikk» den 5. november.

Konferansen gav et framtidsperspektiv på fagområdet og belyste trender og nye retninger i bransjen. Temaene på konferansen spente bredt, fra innovasjon, fremtidens byer og bygder, til framtidens kontorutforming og framtidens FM. Omlag 130 deltakere fra eiendomsbransjen, offentlig og privat, var samlet, i tillegg til partnere, støttespillere og nåværende og tidligere studenter. 

Feiret 10 års kompetanse med studenter og eiendomsbransjen

Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning feiret 10 år som kompetansesenter med jubileumskonferansen «Fremtidsblikk» den 5. november.

Konferansen gav et framtidsperspektiv på fagområdet og belyste trender og nye retninger i bransjen. Temaene på konferansen spente bredt, fra innovasjon, fremtidens byer og bygder, til framtidens kontorutforming og framtidens FM. Omlag 130 deltakere fra eiendomsbransjen, offentlig og privat, var samlet, i tillegg til partnere, støttespillere og nåværende og tidligere studenter. 

Senter for eiendomsutvikling og forvaltning kalles også «Metamorfose» fordi bruken av bygg
og eiendommer ofte endres i et livsløpsperspektiv. Senteret vil bidra til at bygg og eiendommer
skal være bærekraftige og fungere godt for sine formål over tid, med minst mulig ressursbruk.

I løpet av 10 år har senteret bygget opp mye forskningsbasert kompetanse innen eiendom, og det er uteksaminert mange masterstudenter. Dette har bidratt til å profesjonalisere eiendomsbransjen i
Norge.

-­Vi setter stor pris på det tette samarbeidet vi har med bransjen. Det har vært der fra dag én, og bransjen var en viktig pådriver for at senteret ble opprettet i 2005, sier faglig leder ved senteret, Geir Hansen. Se foto ved Ole Tolstad

Bygningsmassen i landet står overfor store utfordringer i framtiden, som økende klimapåkjenninger, økt kompleksitet, dårlig arealutnyttelse og et stort vedlikeholdsetterslep. Kompetanse blir en nøkkel til å møte disse utfordringene, og til å utnytte de nye mulighetene som den teknologiske utviklingen gir. Den tette koblingen mellom forskning og undervisning ved NTNU, gjør dagens studenter bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.

Første foredragsholdere på konferansen var professor Martin Steinert fra NTNU, med røtter i Stanford-miljøet. Steinert har jobbet mye med innovasjon og produktutvikling, og han kunne opplyse at innovasjon innebærer en store dose av prøving, feiling, eksperimentering og simulering, der prototyper står sentralt. Her gjelder det å tenke litt utenfor boksen, og oppfordringen var; Have some fun and go for it!

Byutvikling i et framtidsperspektiv var neste post ved Grete Kvinnesland, leder for utbygging i Stavanger kommune. Kvinnesland mener blant annet at det er en utfordring at det planlegges for mye og utvikles for lite. Overordnede planer med langsiktige perspektiv trenger tid til å virke før de revideres. Kommunale utbyggere har mange muligheter til å tenke og agere fremtidsrettet. Dette skjer ved samarbeid, å åpne opp prosessene, innovasjon, medvirkning og ved delta i internasjonale programmer, konkurranser og nettverk.

Roar Svenning fra Bygda 2.0, utvikler og grunder av Stokkøya, bød på andre refleksjoner. Natur, arkitektur, mat og opplevelser har vær stikkord for suksessen Stokkøya, som innledningsvis var et prosjektet ikke mange hadde tro på, og enda færre ville investere i. Men prosjektet, der Innovasjon Norge har vært en viktig støttespiller, har bevist at det ikke bare er i byer spennende utvikling kan skje.

Nederlandske Juriaan van Meel, Dr. ir, DTU/København/ ICOP/NL, har lang fartstid innen forskning og praksis for kontorutforming, og foreleste om framtidens kontorarbeidsplass. Det ble et spennende framtidsblikk, der han trakk fram følgende hovedtrender; 1 Remote working, 2 Coworking, 3 Activitybasedworking, 4 Focus on focus work, 5 Casual, ‘cool’ offices, 6 Smart workplaces, 7 Future demise?

"Framtidens FM" ble en samtale/diskusjon mellom Helena Tauberman, Enhetschef Servicetjänster, FM-enheten i Landstinget Sörmland, Margrethe Foss, seniorrådgiver, Multiconsult/faglærer NTNU og Olav Egil Sæbøe, rådgiver, Pro-FM. En spådom var større samfunnsfokus, og Sæbøe trakk fram en del sentrale P-er; Places, Processes, People, «Planet» og «Prosperity», der publikum etter hvert deltok i diskusjonen og la til flere p-alterntiv.

Bergmund Skaslien sto for musikalske innslag.

Flere uteksamierte studentkull fra senterets masterprogram hadde benyttet anledning til en reuion kvelden i forveien, og nye kontakter ble dannet i løpet av konferansedagen.

 

Senteret ønsker velkommen tilbake i 2016 - første tirsdag i november!


 


NfN-pris beste master: Paul Marhaugs "Kirkebyggforvaltning i framtidig kirkeordning"

Det ble Paul Marhaug som mottok NfN`s pris for beste masteroppgave for 2015 med oppgaven: "Kirkebyggforvaltning i framtidig kirkeordning". Prisen ble uttdelt under NTNUs Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning`s jubileumskonferanse/bransjedag den 5. november.

Det ble Paul Marhaug som mottok NfN`s pris for beste masteroppgave for 2015 med oppgaven: "Kirkebyggforvaltning i framtidig kirkeordning". Prisen ble uttdelt under NTNUs Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning`s jubileumskonferanse/bransjedag den 5. november.

De nominerte NfN pris for beste mastroppgave 2015

De tre nominerte masteroppgavene til NfN-prisen var:

  • Laurense Lie Rypdal: «Strategisk porteføljestyring for kommunale boligutleiere - en vurdering av type eierform for Boligbygg Oslo KF
  • Paul Marhaug: “Kirkebyggforvaltning i framtidig kirkeordning"
  • Peter Johann Hareide: «Strategier for optimalisering av verdi i Sykehusbygg. Hva skaper verdi i sykehusbygg?»

Paul Marhaug har undersøkt hvordan dagens kirkebyggforvaltning kan utvikles videre for å møte nye krav innen forvaltning, drift og vedlikehold i en framtidig kirkeordning. Kirkebyggforvaltningens tilsynelatende største utfordring er et vedlikeholdsetterslep på rundt 10 milliarder kroner. En kanskje like stor utfordring er at det trolig ikke vil være mulig å rette opp i dette uten at kirkebyggforvaltningen legges om.

Etter en samlet vurdering av alle funn og resultater, er hovedkonklusjonen i oppgaven en anbefaling om å etablere et nytt nasjonalt forvaltningsorgan for kirkebyggforvaltning etter modell fra Statsbygg, og med det erstatte den lokale forvaltningen som ikke fungerer optimalt slik den er i dag.

Innstillingskomiteen har vektlagt akademisk nivå / forskningskvalitet, nytenking og relevans for praksis, og sier følgende om vinneroppgaven:

Alle de nominerte masteroppgavene scorer høyt på forskningskvalitet og alle er svært gode oppgaver. Vinneren scorer høyt på forskningskvalitet og har høy relevans både for samfunnet generelt og for FM-faget spesielt. Vinneren har skrevet en oppgave innen et felt som ikke har fått så mye oppmerksomhet i det siste, men som likevel berører mange.

Kandidaten har oppnådd den høye forskningskvaliteten ved å innhente et omfattende forskningsmateriale gjennom litteraturgjennomgang, dokumentanalyse, fakta og nøkkeltall, dybdeintervju og spørreundersøkelse.

Kandidaten har meget god innsikt i tematikken, men evner samtidig å være kritisk og konstruktiv i forhold til eksisterende teori og praksis. Kandidaten håndterer dette komplekse bildet både systematisk og strukturert og viser en god helhetsforståelse for hvordan ulike faktorer spiller sammen.

Gratulasjoner går til prisvinneren Paul Marhaug.


Vi er nå på Facebook

Lik oss gjerne for å enklere kunne holde deg oppdatert på senterets aktiviteter.

Facebook-siden til senteret


Studentarbeider


Studentenes masterarbeider

Her finnes artikler som beskriver tematikk for noen av våre studenters masteroppgaver. Følg denne lenken for å se mer om hva våre studenter forsker på.


Urbanisering i Kina

Illustrasjon byutvikling.

I faget AAR2540 Metamorfose har arkitektstudenter sett på muligheter for rimelig og midlertidige bygninger for nye innbyggere i de raskt voksende kinesiske byene. Trykk her for å få et innblikk i noen av studentarbeidene til Urban Triggers.

Linjeforeningen Hippodamus

Linjeforeningen Hippodamus arrangerer faglige og sosiale aktiviteter for fulltidsstudentene i eiendomsutvikling og -forvaltning. Les mer på foreningens nettsider.

Søke masterprogram?

SØKNADSFRISTER

Master i eiendomsutvikling og -forvaltning

Studenter i arbeid. Foto: Ole Tolstad.