Implementering av bygningsinformasjonsmodellering (BIM) i forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU)

Prasath Ahilan - 2023

Formålet med studien har vært å få et innblikk i hvordan de som jobber innen forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) bruker bygningsinformasjonsmodellering (BIM) i dag. Det har vært aktuelt å undersøke hvilken kjennskap de har til BIM, hvordan de blir påvirket av dette, samt hvordan de tenker man kan effektivisere prosessen med å ta dette i bruk. Studien springer ut fra informasjon om dagens situasjon, bransjen kjennskapen til BIM, mulighetene for hva det kan bli benyttet til og hva som skal til for at det skal bli tatt i bruk i større grad. I oppgavebesvarelsen er det rettet fokus på å avdekke hvilke barrierer som fører til at BIM ikke blir optimalt utnyttet i FDVU. Det er flere faktorer som spiller inn, og felles for svarene fra intervjuene og litteratursøkene viser at menneskelige faktorer har størst innvirkning. Studien viser tydelig at BIM benyttes lite i dag. Dette skyldes blant annet at modeller som er overlevert har dårlig kvalitet, er komplekse og inneholder for mye informasjon til at de kan brukes innen FDVU. Det er således problemer med å vise at har en god kost/nytteverdi. Oppgavebesvarelsen viser at folk kjenner til hva BIM er og på hvilke områder det kan brukes. Likevel er det foreløpig i hovedsak ved dokumenthåndtering, lokalisering og visualisering at BIM brukes. I et større perspektiv har BIM potensial til å bli mer brukt til eksempelvis energibesparelser, optimalisering og simulering av byggverk. Videre er det lagt vekt på at veiledere ikke er godt nok spesifisert, kontrakter er ikke godt nok tilpasset BIM og kjennskapen til standarder med løsninger er lav i faggruppen.
For å effektivisere bruk av BIM må kompetansenivået heves hos de som jobber innen FDVU, men òg de som jobber med leveranser til denne fasen. Derfor må involveringen og kommunikasjonen forbedres mellom aktørene i de ulike fasene. Dette må gjøres for at man bedre kan stille krav, få til et tverrfaglig samarbeid, følge opp og dele erfaringer.

Bærekraft Veikart i Forskning: En diskusjon om Best Praksis

Abdul Ahad Anwar  - 2023

Veikart er avgjørende for implementering av bærekraftsinitiativer for organisasjoner, enten frivillig eller på grunn av ny lovgivning. Denne forskningen undersøkte utviklingen og presentasjonen av veikart. Vanlige aspekter som ble observert på tvers av alle veikartene som ble analysert, var analysen av nåværende situasjon, opprettelsen av visjon og en oversikt over veier for å oppnå visjonen, inkludert spesifikke mål. Variasjonen mellom veikartene sentrerte seg rundt detaljnivået og inkluderingen av valideringssteg. Fasene av veikartopprettelse som ble foreslått her, er først en analyse av nåværende situasjon, som deretter blir verifisert, etterfulgt av en vurdering av organisasjonens beredskap for endring, før opprettelsen av organisasjonsvisjonen (inkludert et helhetlig syn på bærekraft og koblinger til FNs bærekrafts mål). For å tillate implementering kreves formulering av overvåking og tilpasning, og kanskje en oppdeling i underveikart.
 

Bruk av NS3451 og NS3456 for FDVUdokumentasjon. En studie for å se hvordan NS3451 og NS3456 påvirker FDVU-dokumentasjon i lys av samspill og bærekraft. 

Mari Kveine-Strand - 2023

En blandet metode ble brukt for å bestemme hvordan standardene NS3451 og NS3456 påvirker kvaliteten på dokumentasjonen for Forvaltning Drift Vedlikehold Utvikling (FDVU). For å undersøke hvordan disse standardene påvirker FDVU-dokumentasjon, inkludert aspektene ved bærekraft og samspillet mellom aktører i byggeprosjekter, ble det gjennomført syv individuelle dybdeintervjuer med ulike interessenter i bransjen og en litteraturgjennomgang. Det ble funnet at standardene isolert sett har en positiv innvirkning på FDVU-dokumentasjonen. Likevel gjenstår det utfordringer knyttet til dårlig informasjonstilgjengelighet og manglende evne til å tilpasse seg nye behov, spesielt innenfor bærekrafts kontekst. Det konkluderes med at det er behov for tydeligere regelverkskrav og større søkelys på forventningsavklaring og samhandling i tidlig fase av prosjekter.
 

Kan biofil design være en metode som øker fortettingen av sentrumsområder der gode bomiljø ivaretas og brukes, og hvordan vil utviklers intensjon spille inn på kvaliteten?

Nils Magne Svendsen - 2023

Masteroppgave funnet biofil design kan bli en metode som øker fortettingen av sentrumsområder med gode bomiljø som blir ivaretatt og aktivt brukes. Denne masteravhandlingen har vist at utviklers intensjon har stor innvirkning på endelig kvalitet. For at det skal bli en anvendbar metode må den utvikles mer, slik at det dannes en metodikk som enklere kan bruke. Problemstillingen blir besvar gjennom tre forskningsspørsmål som tar for seg om en kan øke fortettingen ved å flytte grønt- og uteområder til tak og fasade, hva som må til for å at disse områdene blir brukt og ivaretatt, og til slutt om eiers intensjon med bygget har noe å si for den endelige kvaliteten.
 

Bistå forvaltning, drift og vedlikehold

Navid Elyasi - 2022

Avanserte digitale tvilling konseptuelle rammeverk er tilgjengelige i teorien, men er ikke vanlige i praksis. For å lukke gapet mellom teori og praksis angående Digital Tvilling-applikasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) intervjuer med eksperter fra arkitektonisk teknikk og konstruksjon sektoren og en omfattende litteraturgjennomgang ble gjennomført. Hovedfunnet var at implementeringen av digitale tvilling n i sektoren er sterkt sammenvevd med konseptet digital transformasjon, utover digitalisering, men dette aspektet mangler for tiden i litteraturen. For det andre krever integrasjon av FDV-verktøy med digitale tvilling mer forskning. Fordelene og utfordringene med digitale tvillinger innenfor rammen av anleggsledelse er også skissert i denne masteravhandlingen.
 

Digitale tvillinger - Mot en felles forståelse innenfor BAE/FDV sektor

Tord Martin Bere Fjeld - 2020

Digitale tvillinger (DT) har potensial til forvandle Bygg anlegg og eiendom (BAE) og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) sektor ved å integrere design, utførelse, aktiva drift og ressursstyring gjennom hele prosjektets livssyklus. Hvordan DT er blandet med Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) og sektorforståelsen er ikke klar. Bruker semistrukturerte intervjuer og tematisk analyse en undersøkelse av forståelsen og modenhetsnivået til DT i norsk BAE/FDV-sektoren var utført. En mangel på tilpasning i betydningen av DT ble oppdaget, med industrien fokusert på gjeldende implementeringsutfordringer. Å hjelper kommunisere of koble nåværende DT og fult integrere av virtuelle og fysikalsk «the Digital Twin Maturity Index (DTMI)» er foreslått. Dette kategoriserer og uttrykker DT-modenhetsnivåer, for å tillate fokus på implementering uten å overse aspektene ved DT som har potensial til å løse informasjonsintensive oppgaver knyttet til høyytelsesbygg som er nødvendige de helhetlige utfordringene knyttet til design, produksjon og bruk av bygd miljø under klimaomstillingen.
https://hdl.handle.net/11250/2779306 

Mastersoppgave Oppsumere

Masterstudenter 2020-2025