• klargjøre pasientens problem og diskutere egne og pasientens reaksjoner under konsultasjonen
• vise en terapeutisk holdning til pasienten under konsultasjonen
• gjøre rede for sentrale trekk i den normale personlighetspsykologi og familiepsykologi
• beskrive konsekvenser av kroniske sykdommer eller funksjonstap i CNS eller sanseorganene
• kjenne til og forklare sentrale anamnestiske opplysninger av betydning for diagnostikk og håndtering av lidelser utgått fra CNS
• utføre enkle kliniske undersøkelser av nervesystemet, øyne, ører og anvende basale kunnskaper om struktur og funksjon til å forklare grunnlaget for undersøkelsene
• kunne samtale med pasienter med nervøse plager

Foruten å klargjøre pasientens problem skal studenten under konsultasjonen legge vekt på å nå fram til en felles forståelse av problemet med pasienten. I den etterfølgende gruppediskusjonen skal det settes av tid til å la studentene forsøke å forklare mekanismene bak somatoforme symptomer.

Studentene skal i allmennpraksis øve opp ferdigheter i å vurdere CNS-funksjoner.
 

• klargjøre pasientens problem og diskutere egne og pasientens reaksjoner i konsultasjonen
• gjøre rede for utviklingspsykologi og normale kriser
• gjøre rede for sentrale observasjoner i svangerskapskontrollen
• utføre enkle kliniske undersøkelser av spedbarn, småbarn og gravide
• angi typiske symptomer og tegn på senil demens
• føre en problemklargjørende samtale med barn og unge
• redegjøre for den hypotetisk-deduktive metode og forsøke å inkludere en diagnostisk tilnærming til pasientens problem.

I samtalene mellom student og pasient i allmennpraksis skal det brukes noe tid på å avklare om familiære forhold har noen betydning for pasientens problem.

Studentene skal i allmennpraksis øve opp ferdigheter i den diagnostiske prosess.