LPK - Program og generelle mål

LPK - Program og generelle mål

De sentrale pedagogiske prinsipper i det nye medisinstudiet i Trondheim er problembasert læring i smågrupper og integrert undervisning. I Lege-Pasientkurset praktiseres disse prinsippene. Kurset holdes ca. fire ganger i måneden over studiets to første år og er koordinert med den øvrige undervisningen på fakultetet. Undervisningen består av to deler: tre timer i allmennpraksis hver andre uke i halve første studieår og i hele andre studieår og tre timer med ferdighetslaboratorium (F-lab) to ganger i måneden begge årene.

Kurset har tre hovedmål. LPK skal legge til rette for at studentene skal:

  • tilegne seg kunnskaper og ferdigheter  i lege-pasientkommunikasjon
  • lære å integrere basalfagkunnskap i klinisk tenkning og undersøkelse
  • tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i å utføre kliniske undersøkelser

Tidlig pasientkontakt kombinert med personlig veiledning er blant midlene for å nå disse målene. Universitetslektor II stillinger er opprettet for allmennpraktikere. Dette er leger som er spesialister i allmennmedisin eller under viderutdanning for spesialiteten. Studentene følger et strukturert opplegg for undervisningen ute på legekontorene. Mange av fakultetets øvrige fagmiljø er involvert i F-lab-undervisningen.

Dette programmet beskriver Lege-Pasientkursets formål, organisering og undervisnings-prinsipper. Det er ment som en generell informasjon til både lærerne og studentene.

Bakgrunn og metode

Bakgrunn og metode

LPK har eksistert siden 1993 og går gjennom studiets to første år.

LPK skal sørge for

  • tidlig pasientkontakt
  • trening i kommunikasjonsferdigheter
  • økt vekt på atferdsfag
  • tidlig læring av kliniske ferdigheter
  • økt forståelse for sammenhengen mellom basalfag og klinikk

Spesiell vekt er lagt på opplæring og praktisk trening i kommunikasjon i lege-pasientforholdet. Opplæringen er dels teoretisk med forelesninger og minikurs, og dels praktisk ved at studentene samtaler med pasienter. Det benyttes video-opptak og systematisk evaluering av konsultasjonene. Det legges vekt på bevisst bruk av åpne og lukkede spørsmål, unngå ledende spørsmål og vise at man lytter ved å gi pasienten tid til å snakke og å gi relevante gjensvar (oppfølging av informasjon som pasienten kommer med). Kartlegging av psykososiale forhold (atferdsaspektet) er også sentralt.

Undervisning og trening i kliniske ferdigheter er faste innslag på F-lab. Studentene får også mulighet til å foreta kliniske undersøkelser i allmennpraksis.

I løpet av studiets første to år undervises alle kliniske fag med hovedvekt på basalfag. Kunnskap i sykdomslære er svært begrenset. Det forventes derfor ikke at studentene skal kunne diagnostisere sykdommer ved de kliniske undersøkelsene.

 

Formålene med kurset

  • Lære studenten gode kommunikasjonsferdigheter. Utvikle studentens samtale med pasienten til å bli et diagnostisk og terapeutisk verktøy.
  • Sørge for tidlig pasientkontakt som skal motivere studenten for læring, synliggjøre målet for studiet - å bli lege, og gi studenten anledning til å anvende teoretiske kunnskaper og øve inn kliniske ferdigheter i en realistisk situasjon.
  • Lære studenten sentrale kliniske undersøkelser - en målrettet sykehistorie og en korrekt klinisk undersøkelse for diagnostiske og terapeutiske formål.
  • Integrere basalfaglig viten med klinisk medisin for å skape en grunnleggende forståelse hos studenten om sammenhengen mellom basale mekanismer og kliniske hendelser og observasjoner.
  • Gi studenten et medmenneskelig og personlig støttepunkt i studenttilværelsen de to første årene av studiet gjennom å være tilknyttet en allmennpraktiserende lege.

 

Organisering

Undervisningen foregår på to arenaer:  i allmennpraksis og på Ferdighetslaboratorium ( F-lab), og  går  over studiets to første år. Studentene er 3 timer i allmennpraksis to ganger i måneden og 3 timer på F-lab to ganger i måneden.

I et samarbeid mellom Institutt for samfunnsmedisin (ISM) og avdelingene ved St. Olavs  hospital er det utarbeidet læringsmanualer for den enkelte undervisning. F-lab undervisningen skal være problembasert og foregå i grupper. Veilederne bidrar til nødvendig informasjon og praktisk trening.

Egenaktivitet blant studentene er en vesentlig faktor for læring, og kliniske ferdigheter utvikles gjennom strukturert veiledning.I allmennpraksis intervjuer studentene fra første dag pasienter. Også her følges strukturert manual.

I første omgang er det kommunikasjon som skal læres.

Hvem  organiserer og veileder  LPK ?
F-lab-undervisningen ledes av koordinatorer ansatt ved Institutt for samfunnsmedisin, i nært samarbeid med andre ansatte ved instituttet. Kommunikasjons-undervisningen er lagt opp i samarbeid med Institutt for nevromedisin. Andre ansatte ved fakultetet og St Olavs hospital, allmennpraktikere og medisinstudenter utgjør det øvrige undervisningskorpset.

Universitetslektor II -stillinger er opprettet for allmennpraktiserende leger. Disse mottar studenter i sin praksis, og de fleste deltar også i F-lab-undervisningen.

 


Målbeskrivelser

Målbeskrivelser