Vi er alle vandrere

Vi er alle vandrere

– Et undervisningsopplegg om migrasjon basert på møter mellom elever i voksenopplæring og VGS

   ​​​​​​​​​    

​​​​​​​                                     

Elever: Fortsett på siden du er på nå       Lærere: Besøk denne siden

​​​​​​​

 

​​​​​​​Velkommen til Vi er alle vandrere!

​​​​​​​Dette er et undervisningsopplegg om urfolks landområder, kolonisering og migrasjon der elever fra VGS og elever i voksenopplæringa jobber sammen. Dere kommer fra forskjellige steder i verden, og har ulike kunnskaper. I dette prosjektet skal dere bli kjent med hverandre og samarbeide om å tegne forskjellige kart, og lage digitale fortellinger.​​​​​​​ Undervisningsopplegget delt inn i tre deler:
 

Finn en samarbeidsklasse i VO eller VGS, og bli kjent med hverandre

Kartlegg land og folk i lokalsamfunnet og hele verden før og nå 

Lag digitale fortellinger om migrasjon basert på egne og andres erfaringer

 

​​​​​​​​​

På denne nettsiden finner dere oppgavene dere skal jobbe med underveis. Men først, ta en kikk på introduksjonsvideoen om Vi er alle vandrere. Lykke til med arbeidet!

 

 


Bli kjent

Bli kjent

I denne oppgaven skal du skrive et brev til en i samarbeidsklassen. Dere skal utveksle brev, bli bedre kjent og jobbe sammen i store deler av dette prosjektet.

 

Først skal du skrive et brev:

I brevet skal du svare på følgende spørsmål:

1. Hvem er du?

· Hva er navnet ditt? Litt om deg selv - hva er hobbyene dine, for eksempel?

2. Hvordan ser det livet du ønsker deg ut? Må du flytte på deg for å leve det livet du ønsker?

· Her kan stikkord være: Rettigheter, interesser, studier, jobb, familie, og liknende.

3. Må du forandre samfunnet der du er? Kan du forandre samfunnet der du er for å leve det livet du ønsker?

· Stikkord kan være: Medborgerskap og demokratisk deltagelse. Påvirkningskanaler (media, politikk, organisasjoner og demonstrasjoner). Hvordan kan man forandre og påvirke i såvel lokalsamfunnet som storsamfunnet?

 

Etterpå skal brevet deles med samarbeidsklassen:

1. Du skal utveksle brev med samarbeidspartneren din

2. Etter å ha lest brevet til samarbeidspartneren skal du lage noen spørsmål til den andre. Hva lurer du på?

3. Det første møtet mellom dere tar utgangspunkt i brevene dere har skrevet til hverandre og de spørsmålene dere har laget. Her er det meningen at vi skal bli bedre kjent og at dere skal få muligheten til å spørre om ting dere lurer på som den andre kan belyse.

Arbeid med blindkart

Arbeid med blindkart

I disse oppgavene skal dere jobbe med blindkart. Et blindkart er et kart som har hav og land tegnet inn, men ikke grenser og stedsnavn. Først skal dere jobbe med et kart over den regionen dere bor. Så skal dere jobbe med verdenskart etterpå.  

 

Kartoppgavene inneholder 6 steg:

    1. Blindkart og urbefolkning i Trøndelag.

    2. Kartpersepsjon og verdensanskuelse - generell kartkunnskap.

    3. Blindkart av verden - urbefolkning.

    4. Blindkart av verden - kolonisering.

    5. Blindkart av verden - avkolonisering.

    6. Blindkart av verden - Migrasjon.

 

I dette steget skal dere bli kjent med urfolk og reindrift i deres region. Dere jobber i deres respektive klasser med dette. Dere skal jobbe med et blindkart om å fylle inn reinbeitedistrikt i Trøndelag.  

Undervisningsøkta i steg 1:

I denne oppgaven jobber dere i par eller individuelt.

  1. Fyll inn de reinbeiteområdene i Trøndelag dere kjenner til fra før. Kart finner dere her.
  2. Deretter skal dere bruke en ressurs fra www.gaavnoes.no som gir oversikt over reinbeitedistrikter i Trøndelag. Skriv inn navnene på reinbeitedistriktene på sørsamisk.
  3. Læreren vil til slutt oppsummere økta gjennom et felles kart over reinbeitedistrikter i Trøndelag. Her kan det være dere må hjelpe læreren å fylle ut dette på tavla. I denne oppsummeringa kan dere komme med innspill til klassen og læreren på hvilke reinbeitedistrikter dere kjente til fra før og hvilke som var nye for dere.

Ressurser:

  • Kart
  • ​​​​​​​Gaavnoes – sørsamisk digitalt er ressurs om språk, kultur, geografi og historie i sørsamisk område. Temasidene om reindrift har en rekke ulike kart som du kan brukes til oppgaven om samiske stedsnavn.

 

   

 

 

I dette steget skal dere lære mer om kart på et grunnleggende nivå gjennom å bli introdusert for flere typer kart. Ulike kart viser at verden blir oppfattet på ulike måter. Dere skal igjen ta utgangspunkt i hva dere kan fra før og bygge videre på dette. Dette steget skjer i det første fysiske møtet mellom samarbeidsklassene, og det kommer etter sesjonen hvor dere samtaler/intervjuer hverandre på bakgrunn av brevvekslingen.

Undervisningsøkta i steg 2:

  1. Dere sitter allerede i par med deres brevpartner/samarbeidspartner.
  2. Hvert par får utdelt blindkartet over verden. Dere samtaler rundt kartet og prøver å finne verdensdeler, hjemland, hav, andre stater dere kjenner til m.m. Dere trenger ikke å skrive ned dette. Aktiviteten kan ta 10 minutter.
  3. Læreren tar opp blindkartet på lerret og gjennomgår det kort med innspill fra klassen på hva dere vet fra før.
  4. Deretter vil lærer kunne ta opp et ferdig utfylt kart og plassere det dere ikke har nevnt så langt.
  5. Hvorfor ser verdenskartet slik ut? Hva ligger i sentrum? Vises de ulike statene og verdensdelene i riktig «størrelse» i forhold til hverandre?
  6. Dere vil nå se på ulike kartframstillinger og globus (hvis tilgjengelig) sammen med lærer og resten av klassen mens dere diskuterer deres svar på spørsmål 5.
 

I dette steget skal dere bruke blindkartet dere fikk utlevert i steg 2. Dere skal nå plassere urbefolkning og deres leveområder på blindkartet. Start med å fylle inn det dere allerede vet før dere tar i bruk ressursene under. Her er det viktig at dere samarbeider godt. Kanskje vet dere forskjellige ting når det kommer til urbefolkning sine landområder? 

​​​​​​​Undervisningsøkta i steg 3:

  1. I par får dere utdelt et blindkart av verden og gul farge til å fargelegge områdene til urbefolkning dere vet om. Skriv også inn navn på urbefolkningene dere kjenner til fra før.
  2. Dere kan så hente opp ressurskart på pc-ene deres og jobbe ut ifra det: Kart over urfolk i verden i dag.
  3. Hva ser dere på kartene deres angående hvor urbefolkning lever nå til sammenligning med tidligere?  

Ressurser:

 

I dette steget jobber dere i par videre med det samme blindkartet, men nå skal dere fylle inn kolonisering i kartet. Dere vil i dette arbeidet kunne se sammenhenger som vil tydeliggjøre oppgave 3 i forrige steg vedrørende urbefolkning.  

Vi minner om at de respektive kartlagene dere tegner inn etter hvert gir et kart som viser interessante sammenhenger.

Undervisningsøkta i steg 4:

  1. Læreren introduserer temaet, og gjør begrepsavklaringer knyttet til kolonisering.
  2. Basert på det dere vet fra før skal dere tegne inn/fargelegge kolonier og okkuperte land over hele verden med en lysegrønn fargeblyant. Skriv navn på koloniene dere kjenner til med svart penn.
  3. Åpne så kartressursen på deres egen PC: Wikimedia Commons Atlas of Colonialism. Da kan dere se utviklingen i kolonisering over flere hundre år.  
  4. Nå skal de tegne inn/fargelegge kolonier og okkuperte land over hele verden ved hjelp av kartressursen. Skriv navn på koloniene med svart penn og finn ut når de ble kolonisert.  
    1. Hvem koloniserte hvem? Skriv hvem som koloniserte de ulike områdene. Kolonimaktene skrives med mørkegrønn.
    2. Hva kjennetegner kolonisering? Sentrale begrep fra introduksjonen av økta vil her tematiseres ytterligere, som makt og ressurser m.m.

Ressurser:

I dette steget skal du og partneren synliggjøre avkolonisering og frihetskamp ved å tegne det inn i det samme blindkartet. Avkoloniseringens mange nivå vil berøres i dette steget. Det åpnes for at du kan forfølge aktuelle problemstillinger som interesserer deg i videre i din digitale fortelling.

Undervisningsøkta i steg 5:

  1. Introduksjon av temaet avkolonisering, med begrepsavklaringer styrt av lærer.
  2. Dere fortsetter så med å fylle inn i kartene deres når de respektive koloniene ble frigjort. Dette gjør dere som før først ut ifra allerede eksisterende kunnskap.
  3. Deretter bruker dere igjen Wikimedia Commons Atlas of Colonialism for å fylle inn relevant informasjon i kartene deres. Her er det kanskje naturlig å velge de samme koloniene som i steg 4 (kolonisering), evt. legge til noen flere hvis tid.
    1. Alternativt: Tegn inn stater som er blitt selvstendige etter 1945. Dere skal markere hvilke tiår statene ble selvstendige, gjerne gjennom ulike farger – eller bruk året for medlemskap i FN.
  4. Undersøk betydningen av begrepene «mandat-område», «oversjøisk territorium», «protektorat». Hvilken betydning har de i dag?
  5. Ta for dere en verdensdel og undersøk nærmere hvordan demokratiserings-prosessen har skjedd i etterkrigstida. Har prosessen skjedd jevnt eller i bølger? Hvordan kan du forklare det som har skjedd?
  6. Oppsummering styrt av lærer hvor dere deler deres funn.

Ressurser:

 

 

I dette steget jobber dere med kartene deres for å fylle inn dagens migrasjonsmønster i verden. Dette gjør dere gjennom å vise hvem som flytter hvor i verden i dag. Dette steget utfordrer dere også på å reflektere omkring årsaker og virkninger til migrasjon i verden i dag.

Undervisningsøkta i steg 6:

  1. Introduksjon av migrasjon og begrepsavklaring styrt av lærer, men med mulighet for innspill fra dere. I dette ligger det en gjennomgang av ulike former for migrasjon med respektive årsaker og virkninger.  
  2. Fyll inn hvem som flytter hvor i verden i dag. Tegn inn på kartet, med piler, hvor folk flytter og flykter til og fra.  
  3. Besvar så følgende spørsmål sammen i parene:  
    1. Hva er årsaker til at folk flytter eller flykter til og fra disse statene? Skriv ned årsaker til migrasjon.
    2. Hvordan skapes migrasjonsmønster?
    3. Er det forskjell i folks vilje til å flytte på seg, og deres muligheter til å gjøre det?
  4. Nå skal dere synliggjøre årsaken til at folk migrerer i kartene deres. Bruk ulike mønster på pilene, ut ifra en forhåndslaget kode, for å vise de respektive migrasjonsårsaker.
  5. Oppsummering (lærerstyrt) av dagens migrasjonsmønster som de fremkommer på kartet deres i lys av de øvrige kartlagene. Hvilke sammenhenger er synlige for dere? Er vi alle vandrere?

Ressurser:

 

Digitale fortellinger

Digitale fortellinger

 

I denne delen av læringsopplegget skal dere lage en digital fortelling om migrasjon. Du skal lage en fortelling om migrasjon i fortid eller fremtid. Fortellingen kan ta for seg tiden før, under eller etter migrasjonen.

Digitale fortellinger er korte fortellinger på 1,5 til 2 minutter, fortalt med lyd og bilder eller video.

Prosessen med å lage en digital fortelling, består av åtte steg:

  • Steg 1: Finne en idé
  • Steg 2: Utforske, skissere og lære
  • Steg 3: Skrive manus
  • Steg 4: Planlegge med dreiebok
  • Steg 5: Lage eller finne bilder, lyd og video
  • Steg 6: Sette sammen fortellingen
  • Steg 7: Dele fortellingen
  • Steg 8: Tilbakemeldinger og refleksjoner

Bolkene under tar for seg hvert av disse stegene, knyttet opp mot de tidligere delene av kurset og temaet migrasjon. For å få en oversikt over hva dere skal igjennom, kan dere starte med å se en introduksjonsvideo som oppsummerer prosessen:

 

Det første du må gjøre, er å finne en idé til din digitale fortelling. En digital fortelling er en kort fortelling som består av:

  • Bilder, som fotografier eller tegninger. Det er vanlig å bruke 6 – 12 bilder.
  • Lyd, ofte en tekst som er lest inn
  • Og gjerne musikk.

Den digitale fortellingen dere skal lage, skal handle om migrasjon. Dere kan for eksempel lage fortellinger om følgende:

  • Dersom du selv har erfaring med migrasjon – for eksempel at dere har kommet fra et annet land og til Norge  – kan den digitale fortellingen handle om deres reise. Du kan velge hva du ønsker å fortelle om.
  • Dersom du ikke har erfaring med migrasjon, kan du intervjue en elev fra samarbeidsklassen som har migrert.
  • Du kan også velge å lage en fiktiv fortelling om migrasjon.

For å se en læringsvideo om hva digitale fortellinger er, kan dere klikke her.
Klikk her for å laste ned manus, eller her for å se manus i Google Doc-format

Det viktigste er at dere baserer fortellingen på oppgavene dere har gjort til nå, som brevskrivingen, kartoppgavene og samtaler med samarbeidselevene. Dere kan også basere innholdet på videre intervjuer med samarbeidselever, noe dere lærer mer om i neste steg. Nå skal du først komme med idéen til din digitale fortelling!

  1. Start med å lage et tankekart med idéer til hva som kan være med i fortellingen. Du kan bruke penn og papir, eller et verktøy som: Mindmeister, Coogle, Canva, Wisemapping, MindMaster, Mind42, Xmind
  2. Del ideene dine med en annen i klassen. Fortsett å jobbe med tankekartene dine etter å ha utvekslet idéer.

Eksempler på digitale fortellinger:

Etter å ha jobbet med tankekart, er det viktig at dere lærer mer om og utforsker det dere skal lage en fortelling om. Tenk over det dere har lært om tidligere i dette kurset om migrasjon. Hvordan kan dere bruke dette i fortellingene?

En måte å utforske temaet videre på, er ved å intervjue hverandre. Hvis dere skal intervjue hverandre, må dere bruke god tid til å forberede spørsmål.

  • Tenk over hvilken informasjon du ønsker til fortellingen din.
  • Åpne spørsmål er lurt - unngå ja/nei-spørsmål.
  • Forbered oppfølgingsspørsmål.

Tenk over hvordan du kan bruke svarene til å bygge opp fortellingen din, og om du kan bruke flere kilder i tillegg. Kan du bruke det du har lært tidligere i kurset til å ramme inn fortellingen? Kan du finne annen relevant informasjon du kan bruke?

 

 

Etter at du har bestemt deg for hva historien skal handle om, skal du skrive et manus. Dette er teksten du skal lese inn. Den er ofte på 150 til 300 ord.

Skriv på PC eller på papir, gjør det som gjør at ordene flyter best for deg. Noen andre tips kan være:

  • Les teksten høyt underveis. Det er enklere å forbedre teksten når man hører den opplest.
  • Del teksten med medelever eller lærere. Hvis du har intervjuet en elev i samarbeidsklassen, kan han eller hun gi deg tilbakemeldinger.
  • Bruk ordbøker eller spør hverandre om hjelp til staving og grammatikk, eller for å variere språket.

For noen er det best å jobbe med manus og dreiebok samtidig, og det er helt greit! I så fall kan du se læringsvideoen under, eller gå videre til neste steg.

Klikk på bildet eller denne teksten for å se en læringsvideo om manus og storyboard
Klikk her for å laste ned manus, og her for manus i Google Doc-format

 

Etter at du har skrevet manus, skal du lage en dreiebokEn dreiebok består av tegninger av hver scene du vil ha med. I dreieboken kan du også skrive  inn manuset til hver scene.

Vil du se hvordan dreiebøker kan se ut for kjente filmer? Kikk på eksemplene under - kanskje du har sett noen av filmene også! Husk at du ikke trenger å tegne detaljert for at en dreiebok skal være bra, strektegninger holder i massevis.

Klikk på bildet eller denne teksten for å se en læringsvideo om manus og dreiebok
Klikk her for å laste ned manus, og her for manus i Google Doc-format

 

 

I denne delen av læringsopplegget skal du finne bilder, lyd og video til den digitale fortellingen.

Finne bilder:

Det er mange måter å finne bilder til en digital fortelling.

Du kan bruke dine egne bilder:

  • Du kan ta bilder med mobiltelefonen din eller et digitalt kamera
  • Du kan bruke tegninger, avisutklipp, og fotografier som du skanner inn eller tar bilder eller filmer av
  • Bruk digitale verktøy som Google Maps, som du tar bilder eller opptak av.

Du kan bruke andres bilder:

Tenk over hvordan du framstiller migranter i din fortelling. Er det en fortelling om folk som er redde? Sinte? Modige? Vanskelige?

Tips til deg som skal ta egne bilder eller video:

  • Mye lys: Gjør opptak/ta bilder i dagslys
  • Ryddig bakgrunn: Ikke for mye ting og rot i bakgrunnen
  • Test: Gjør testopptak for å sjekke at alt virker.

Når du tar egne bilder, kan du lære noen triks fra filmskapere:

  • Hvis du vil at en person skal se skummel ut, kan du ta bilde nedenfra og opp eller mot lyset
  • Hvis du vil at en person skal se liten eller redd ut, kan du ta bilde ovenfra og ned eller nært ansiktet
  • Og hvis du vil at det skal se ut som om det er natt, kan du bruke et blått lys

Læringsvideo om å finne bilder:

Klikk her for å se en læringsvideo om å finne bilder
Klikk her for å laste ned manus, eller her for manus i Google Doc-format

Lenker til bildesider med gratis bilder:

 

Nå som du har funnet bilder og skrevet manus, kan du sette sammen fortellingen din!

Det er mange verktøy som du kan bruke. Hvis du har en PC, kan du bruke Windows Movie Maker eller PowerPoint. Hvis du har en Mac, kan du bruke iMovie eller Keynote.

Du kan også bruke Adobe Spark:

  1. Gå inn på spark.adobe.com i nettleseren din
  2. Lag en ny konto. Trykk “Start now for free”. Trykk «Sign up with e-mail». Fyll ut med navn og e-posten din.
  3. Når du har laget en konto, kan du logge deg inn på Adobe Spark. Trykk på «log in». Trykk «log in with Adobe id». Skrivn inn e-post og passord for kontoen din. Trykk til slutt «Sign in»
  4. Klikk på pluss-tegnet, og velg «create a video» helt nederst på siden
  5. Skriv inn tittelen på fortellingen din. Trykk «Next»
  6. Velg en mal, eller «start from scratch»
  7. For å legge til et bilde, klikker du på pluss ikonet og så på «photo». Her kan du søke etter bilder, eller laste opp dine egne bilder
  8. For å legge til flere bilder, klikker du på pluss-knappen til venstre i verktøylinjen
  9. Det er enkelt å spille inn lyd. Bare klikk på mikrofonknappen og hold den inne mens du leser inn teksten
  10. Vil du ha musikk også? Klikk på «music». Velg en sang, eller last inn din egen
  11. For å se hvordan fortellingen din ser, kan du klikke på «Preview» øverst i vindue
  12. Når fortellingen er ferdig, kan du velge «Download» øverst i vinduet

Nå har du laget en digital fortelling!

Klikk her for å se en læringsvideo om å sette sammen fortellingen på PC
Klikk her for å laste ned manus, eller klikk her for manus i Google Doc-format

Ressurser:

 

Sette sammen fortellingen på mobiltelefon

Du kan også sette sammen fortellingen din i Adobe Spark-appen på din mobiltelefon. Denne videoen forteller deg hvordan du gjør dette på en iPhone.

  1. Gå inn på på App Store. Søk etter Adobe Spark Video. Last ned appen.
  2. Lag en ny konto.
  3. Når du har laget en ny konto og er logget inn, kan du begynne å sette sammen fortellingen din. Klikk på plusstegnet, og velg "Start from scratch".
  4. For å legge til video eller bilde, klikker du på plusstegnet. Klikk på "Photo". Her kan du du velge om du vil legge til bilder fra telefonen din, søke etter gratis bilder, eller ta et bilde med mobiltelefonen din.
  5. Du kan også legge til en video som ligger på telefonen din. Klikk på "Video", og velg videoen du vil bruke. Klikk og dra i punktene for å velge hvor mye av videoen du vil bruke.
  6. Du kan også legge til tekst. Klikk på "pluss"-knappen midt på bildet, og skriv inn teksten du vil vise. Klikk på "Done" når du er ferdig.
  7. For å legge til flere bilder eller video, klikker du på "pluss"-tegnet til høyre. Du kan lett flytte på bildene ved å klikke, dra og slippe der du vil at bildene skal være.
  8. Det er enkelt å spille inn lyd. Bare klikk på mikrofonknappen og hold den inne mens du leser inn teksten.
  9. Vil du ha musikk også? Klikk på noteikonet. Velg en sang, eller last inn din egen.
  10. For å se hvordan fortellingen din ser ut, kan du klikke på "Play"-knappen nederst til venstre. 
  11. Når du er ferdig med fortellingen din og vil dele den, kan du klikke på ikonet øverst til høyre. Prøv for eksempel å velge "Copy link to clipboard". 

Nå kan du dele lenken til fortellingen din med andre!

Klikk her for å se læringsvideoen
Klikk her for å laste ned manus, eller klikk her for manus i Google Doc-format

Du er nå ferdig med din digitale fortelling. Denne skal du vise fram til læreren din og resten av klassen. Du og klassen din skal:

  • Organisere en “Oscarutdeling” slik som de har i Hollywood, USA hvor de digitale fortellingene skal vises fram. Læreren din kommer til å gi dere forskjellige oppgaver.
  • Til “Oscarutdelingen” er det vanlig å pynte seg med fine klær slik som din nasjonale folkedrakt, dress eller kjole.
  • Hvis du likevel ikke ønsker å vise fram din digitale fortelling så si ifra til læreren din.  

Husk å sende din digitale fortelling til læreren din.

Under “Oscarutdelingen” kommer du til å få se på digitale fortellinger fra de andre i klassen. Når du ser på fortellingene, skal du gi en tilbakemelding til de andre elevene. I tilbakemeldingen skriver du:

  • To ting som du syns er bra med fortellingen
  • En ting som du syns kan bli bedre med fortellingen

Tilbakemeldingen skriver du på er skjema som du får fra læreren din, og du gir dette skjemaet til eleven etter at “Oscarutdelingen” er ferdig.

Du skal også skrive en kort tekst om din egen digitale fortelling hvor du skriver:

  • Hvordan var det å jobbe med digitale fortellinger? Hva syns du var enkelt og hva syns du var vanskelig?
  • Hva syns du om din digitale fortelling? Hva er du fornøyd med og hva kunne vært bedre?
  • Hva har du lært med å jobbe med digitale fortellinger? Hvilke ord har du lært? Hva har du lært om de andre elevene i klassen din? Hva har du lært med datamaskinen? Hva syns du om “Oscarutdelingen”?

Denne teksten leverer du til læreren din.