Forskningsgruppa “Barnevern, velferd og samfunn” er opptatt av barnevernets samfunnsmessige kontekst og hvordan sosiale strukturer, ulikhet og maktforhold påvirker barnevernets utforming og praksis. Vi forstår barnevern i vid forstand – ikke bare som barnevernstjenestens arbeid, men som et bredere samfunnsansvar for barns oppvekst og velferd.
Barnevernet forvalter betydelig formell makt, og sosial ulikhet og klasserelaterte forhold kan påvirke hvem som får hjelp, hvordan familienes utfordringer forstås, og hvilke tiltak som settes inn. Sosial ulikhet og klasse påvirker også hvem som oftest meldes til tjenesten og hvilke grupper som sjelden kommer i kontakt med barnevernet. Dette reiser spørsmål om strukturelle mekanismer som opprettholder og forsterker ulikhet i samfunnet, samt om barnevernets rolle, funksjon og legitimitet.  
Det er en vedvarende og tydelig sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og ulike familiers kontakt med barnevernet. Forskning viser at familiers erfaringer med barnevernet og beslutningsprosesser også henger sammen med deres sosiale klassetilhørighet (Kojan & Storhaug, 2021). Til tross for et sterkt politisk fokus på tidlig intervensjon og forebygging i norsk velferdspolitikk, finnes det begrenset forskningsbasert kunnskap om virkningen av barnevernets tiltak sett i sammenheng med sosial ulikhet og klassebakgrunn. Manglende kunnskap kan føre til at tiltakene får uintenderte konsekvenser.
Sentrale spørsmål for forskningsgruppa er hvordan sosial ulikhet og klasserelaterte maktforhold gjenspeiles i barnevernets vurderinger og beslutninger, og hvordan faktorer som kulturell, økonomisk og sosial kapital påvirker barns livssjanser og familienes omsorgsmiljø. Vi ser også på hvordan barnevernet forstår og samhandler med ulike sosiale grupper, og hva dette kan fortelle oss om samfunnets dynamikk.
Forskningsgruppa legger til grunn en bred forståelse av sosial ulilkhet og klasse og anvender både klasseteorier og et interseksjonelt perspektiv. Dette innebærer at sosial klasse analyseres i samspill med andre ulikhetsskapende kategorier som familiestruktur, kjønn, etnisk minoritetsbakgrunn og funksjonskapasitet, for å få en helhetlig forståelse av hvordan ulikhet skapes og opprettholdes.