Barns perspektiver og tanker om hva de opplever som meningsfullt i hverdagen blir ofte marginalisert i en skole som i større grad enn tidligere vektlegger voksenstyrte aktiviteter og formelle læringsmål (UN, 2013; Klitmøller og Sommer, 2016). Evalueringen av 6 års reformen fremhever spesielt de yngste barnas behov for egeninitiert og fri lek som sentralt for trivsel, læring og utvikling. Utvalget uttrykker bekymring for at ensidige vektleggingen blant annet av innlæring av bokstaver fortrenger andre aktiviteter, som for eksempel høytlesning og funksjonell skriving (Bjørnestad mfl., 2023).

Øksnes og Sundsdal (2022) argumenterer for en større vektlegging av barns førstehåndserfaringer og problemløsning i utformingen av undervisningen. Samfunnets vektlegging av målbar kunnskap og testing av spesifikke kompetanser hos barna fratar lærerne handlingsrommet til selv å tilpasse undervisningen til barnas erfaringer og interesser (jmf. Dewey; Eisner, 2002;2004). En undervisning som ivaretar barnas innspill, nysgjerrighet, interesser og fantasi kan føre til at barna opplever skolen som meningsfull og et godt sted å være.

Mitt prosjekt undersøker barns mulighet til selv å velge lek og aktiviteter som ivaretar deres egne interesser gjennom hele skoledagen, både i SFO og i skoletiden. Jeg vil ha et spesielt blikk på barns lekende utforsking av skriftspråket, hvordan de deltar og skaper mening i formelle- og uformelle læringssituasjoner (Munch mfl., 2022; Pesch mfl., 2022). I varierte og rike læringsmiljø vil barn kunne ta i bruk skrift både som redskap og som tema for utforsking, men også som en del av sin lek. Fokuset i mitt prosjekt er barna, men jeg undersøker også lærernes perspektiver på sin praksis.

Prosjektet har et etnografisk design med observasjoner, forskerstyrte samtaler (videoopptak) i små barnegrupper, intervju med lærere/ledere, foto av fysisk miljø og barns tegninger/skriftlige uttrykk.

Oversikt over publikasjoner og formidling