Kvinnehelse og Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)

Institutt for klinisk og molekylær medisin

Kvinnehelse og Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)

Bilde av gravid kvinne i seng, som undersøkes av helsepersonell

Research activity

Prosjekter

Prosjekter

Prosjekt om amming og langtidshelse for mor og barn

- Konsekvens eller eksisterende risikoprofil?

I Norge, som i alle nordiske land, er det en sterk anbefaling og oppmuntring til amming. Vi tror at amming er gunstig for både mor og barn. Den offisielle anbefalingen fra helsemyndighetene er fullamming i seks måneder.

På midten av 1990-tallet utførte et internasjonalt team ledet av professor Michael Kramer fra Canada en stor randomisert, kontrollert studie på en ammeintervensjonskampanje i Hviterussland, hvor over 17.000 mor og barn deltok. Halvparten av fødselsklinikkene og tilhørende klinikker ble randomisert til å motta intervensjon (basert på WHO/UNICEFs Baby-Friendly Hospital Initiative), mens de andre fortsatte som før.

Studien viste at de som mottok intervensjon både fullammet og ammet lenger, men det resulterte ikke i mindre fedme eller lavere blodtrykk 11,5 år etter fødsel.

Kvinner med PCOS og amming

Vår studie på kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) viste at blant kvinnene som ikke opplevde enn økning av bryststørrelsen i svangerskapet, hadde høyere blodtrykk, BMI, triglyserid nivåer og fastende insulinnivåer allerede i første trimester, sammenlignet med de som fikk en økning i bryststørrelsen. Ingen økning i bryststørrelse ble også koblet sammen med ingen eller kortvarig amming. Denne studien antyder at det kan være faktorer som påvirker amming, lenge før fødsel og de første forsøkene på amming.

Disse funnene førte til spørsmålet om amming i seg selv har effekt på langtidshelse hos mor i form av lavere blodtrykk, mindre fedme og mindre type 2 diabetes mellitus (T2DM), eller om andre faktorer påvirker både evnen til å amme og langtidshelsen til mor.

Datakilder

Vi planlegger å bruke data fra HUNT 1, HUNT 2, HUNT 3, UNGHUNT 2 og 3, og data koblet fra Medisinsk Fødselsregister (MFR). Studien er finansiert av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og St. Olavs hospital.

CogMet-studien

I CogMet studien undersøker vi psykologisk og kognitiv utvikling hos barna til kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og friske kontroller som har deltatt i to tidligere studier.

Målsettingen er å undersøke den mulige effekten hos barn hvor mor har brukt metformin under graviditeten, sammenlignet med der hvor mor mottok placebo. Metformin passerer morkaken og fostret eksponeres derfor for metformin. Metformin har aldri blitt påvist å være fosterskadelig, men det er likevel viktig å innhente mest mulig informasjon om mulige effekter på fostret.

I perioden 2005-2009 ble 273 gravide kvinner med PCOS inkludert i en studie der vi ønsket å undersøke effekten av metformin på svangerskapskomplikasjoner sammenlignet med placebo (PregMet1 studien). Samtidig ble 123 friske kontroll kvinner inkludert i NormalFlow studien. I disse studiene fant vi fant indikasjoner på at metformin muligens kan forebygge for tidig fødsel.

Om studien

Studien startet vinteren 2016 og vi regner med å avslutte den sommeren/høsten 2016. Studien er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Midt-Norge. Studien er finansiert av Forskningsrådet, Novo Nordisk og NTNU/St. Olavs hospital.

Erstatningssaker i gynekologi

Dette forskningsprosjektet kommer til å beskrive årsakene til erstatningskravene innen gynekologi til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Håpet er at denne kunnskapen skal kunne øke kvaliteten på behandlingen og gi bedre pasientsikkerhet i fremtiden.

Konsekvensene av svikt i behandling er store, hovedsakelig for pasienter og deres pårørende, men også for helsearbeidere som er involvert i feilbehandling. For samfunnet betyr det også store summer. Fram til nå har ikke erstatningssakene registrert hos NPE innen gynekologi blitt vitenskapelig bearbeidet, analysert eller offentliggjort.

Mål for prosjektet

  1. Kategorisere og systematisere sakene for å få en detaljert oversikt over hvilke typer skader det dreier seg om
  2. Analysere om skaden er relatert til utredning, behandling eller oppfølgning
  3. Undersøke på hvilket nivå det sviktet: systemnivå eller individnivå
  4. Analysere årsaken til svikten: manglende kompetanse, manglende kommunikasjon, manglende rutiner eller at eksisterende rutiner ikke ble fulgt
  5. Analysere om svikten/skaden var unngåelig, mulig unngåelig eller uunngåelig
  6. Spesielt å studere svikt etter laparoskopisk kirurgi og etter forsinkelser i forbindelse med kreftbehandling.

Prosjektet er finansiert av Norsk Pasientskadeerstatning og Den norske legeforening.

Biveiledere

MumMet og PedMet studiene

I MumMet- og PedMet-studiene ser vi på langtidshelsen til mødre med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og deres barn.

MumMet

I MumMet-studien ønsker vi å undersøke mødrene med PCOS og de friske kontrollenes helse 5-9 år etter deltakelsen i PregMet1 og NormalFlow studiene. Vi ønsker å kartlegge mødrenes metabolske helse, hormonelle status, lungefunksjon og livskvalitet. Vi sammenligner langtidshelsen til kvinner med PCOS med kontrollenes, og helsen til kvinner med PCOS som brukte metformin med de som brukte placebo under graviditeten.

PedMet

I PedMet-studien følger vi opp barna til kvinner med PCOS og friske kontroller som deltok i PregMet1 og NormalFlow studiene (se lenger ned). Vi ser på vekst, vekt, hodeomkrets, muskel- og fettsammensetning i kroppen, hormonell status og glukosemetabolisme. Vi ønsker også å se om metformin-eksponering i fosterlivet har langtidseffekt på barnas helse. Vår hypotese er at de metformin-eksponerte barna har en bedre metabolsk helse sammenlignet med de placebo-eksponerte.

PregMet1 og NormalFlow

Mellom 2005 og 2009 ble 273 gravide kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) inkludert i en studie der vi ønsket å undersøke effekten av metformin på svangerskapskomplikasjoner sammenlignet med placebo (PregMet1 studien). Samtidig ble 123 friske kontroll kvinner inkludert i NormalFlow studien.

Om studien

Studien startet sommeren 2014 og beregnes å avsluttes sommeren 2016. Studien er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Midt-Norge. Studien er finansiert av Norges forskningsråd, Novo Nordisk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og St. Olavs hospital.

Kontakt

Eszter Vanky, Liv Guro Engen Hanem, Maria Othelie Underdal, Rønnaug Astri Ødegård

Forskningsprosjekt om Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) ved NTNU

person-portlet

Gruppeleder

Eszter Vanky
Professor
eszter.vanky@ntnu.no
72573819

Medieomtale

Medieomtale