Landsby: Biomaterialer: Fremtidens kroppsdeler

Gruppa har laget et konseptdesign, og en enkel prototype, for et sett med interaktive lamper som skal fremme en følelse av nærvær mellom besteforeldre og sine yngre barnebarn. Besteforeldrene har én hovedlampe som er koblet sammen med én eller flere små lamper som tilhører deres barnebarn, og ved berøring vil de små lampene sende et signal som får hovedlampens lys til å endre seg, og omvendt. Lampene kan, på en enkel måte, gi følelsen av tilknytning på tvers av familiegenerasjoner. Gruppa har kalt sitt konsept "Bestelampen".

Studenter på gruppa: Camilla Dahlstrøm (industriell design), Jørgen Sirhaug (informatikk), Ola Iuell Høkli (industriell design), Siv Iren Kjørsvik (bygg- og miljøteknikk) og Susanne Irgens Gravdal (industriell økonomi og teknologiledelse).

Landsby: Big Data

Teamet utviklet en interaktiv nettside med en grafisk presentasjon av hvordan historiske personer har påvirket hverandre. På nettsiden kan brukere utforske en tidslinje med historiske personer og de kan søke etter spesifikke personer.  Datakilden er Wikipedia. Teamet refererer til denne grafen og mener at den kan være nyttig for folk som er interessert i historie og for diverse utdanningsinstitusjoner.  

Studentene bak prosjektet: Ahmed Ahmedov (Informatikk), Ivar Arning Flakstad (Informatikk), Ingvild Forseth (Kybernetikk og robotikk), Magnus Mellem (industriell økonomi og teknologiledelse), Reidar Kjøs Lien (Datavitenskap) and Sindre Solheim (Kommunikasjonsteknologi).

Landsby: Folkehelse

Hele landsbyen har vært med å arrangere en folkehelsekonferanse for og med barn og unge. Målet med konferansen har vært at deltakerene skulle få bedre innsikt i barns tanker og meninger om folkehelse. Teamene har sammen med elever fra 6.klasser ved skoler i Trondheim, forsket på fysisk aktivitet, kosthold og psykisk helse. Forskningsfunnene ble presentert av barna og studentene presenterte de ulike metodene som ble brukt for å involvere elevene fra 6.klasse. Konferansen inneholdt også en paneldebatt med barneombud Anne Lindboe og innlegg av Barne og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.

Gruppa gjennomførte en spørreundersøkelse og intervjuer knyttet til bruk av sykkelhjelm, og de fant ut at det er et tydelig behov for en enklere oppbevaring av sykkelhjelmen når sykkelen er parkert. Det at hjelmen må bæres rundt etter sykkelturen, eller henge på styret utsatt for vær og vind, gjør at mange kvier seg for å ta med hjelm. Som en løsning på dette utviklet gruppa BæggLåkk, som er en hjelmoppbevaringspose med sykkellås. Løsningen gjør det enkelt å oppbevare sykkelhjelmen på sykkelrammen, slik at hjelmen holdes tørr og sykkelen låst. Gruppa laget en enkel prototype av BæggLåkk.

Studenter på gruppa: Anne Kristine Berge (bygg- og miljøteknikk), Astrid Oline Almli Ressem (energi- og miljø), David Tollnes Flem (produktutvikling og produksjon), Mathieu Remaut Lund (industriell økonomi og teknologiledelse) og Truls Tveitdal (industriell design).

Landsby: Saving the world is not rocket science

Teamet har jobbet med overfisking og samarbeidet med WWF og MSC for å skape oppmerksomhet rundt overfiske og bærekraft i verdenshavene, samt å oppfordre til ansvarlig og bærekraftig forbruk av sjømat blant NTNU studenter, ansatte og kafe arbeidere. Det ble arrangert en bærekraftig sjømatdag på en av NTNUs kantiner hvor det ble solgt varmretter med bærekraftig sjømat, det ble holdt presentasjoner og quiz. Teamet har også satt igang en prosess med å få NTNU MSC sertifisert som en forsyner av bærekraftig sjømat. Og at all sjømat som serveres på NTNU dermed kommer fra bærekraftig fiske.  

Studentene bak prosjektet: Astrid Anette Carlsen (Atferdsøkologi/fysiologi), Cara Lynn McHardy (Industriell økologi), Elise Brygmann (Bioteknologi), Talgat Ospanov (Prosjektledelse) og Yajing Wang (Elektronisk systemdesign og innovasjon)

Landsby: Biomaterialer: Fremtidens kroppsdeler

Teamet utviklet produktet CarryBear som muliggjør kommunikasjon mellom langtidssyke barn og deres venner, som igjen kan føre til å redusere risikoen for at syke barn isoleres og utvikler mentale helseproblemer. CarryBear er en robust, holdbar og vanntett produkt som gjør det mulig for det syke barnet å kommunisere med venner igjennom en telefon, nettbrett eller datamaskin selv når venner er utendørs. 

Studentene bak prosjektet: Rebeca Alvarez, Lars Borge Hellesylt, Mette Stausland, Ken Lie, Per Kristian Pocher og Henri Ruul.

Landsby: Skoleanlegget

Gruppen har forsøkt å løse Åsvang skoles utfordringer med økende elevtall. Gruppen har laget en rapport som presenterer forslag som innebærer rehabilitering, ombygging og ny bruk av bygningene på skolen. Det gamle skolebygget blir til "Drivhuset", en referanse til et sted der barnas tanker og ideer kan gro og blomstre. Drivhuset vil inneholde bibliotek, vitenrom og læringsrom som har som formål å fremme elevenes naturvitenskapelige interesse og kritiske tenkning. 

Studentene bak prosjektet: Jan Fuhre (Idrettsvitenskap), Bente Bjerkan (Bevegelsesvitenskap), Sophie Kappler (Arkitekt), Steffan Jansen (Samf.økonomi) og Mari Skoge (Psykologi)

Landsby: The personal genome

Teamet har designet et brettspill om genetikk. Brettspillet skal skape oppmerksomhet rundt genteknologi, genmanipulasjon og hvordan denne teknologien påvirker oss. Spillet vil engasjere spilleren i diskusjon og refleksjon, hvor målgruppen er 16 år og oppover. Spillet korresponderer også med læringsmål for 10 klasse men er også relevant for videregående elever og andre som ønsker å lære om genteknologi. Spillet forsøker å balansere sansynlighet og kunnskap for å gjøre det mer levende.

Studentene bak prosjektet:  Emilie Kvaløy (Molekylærbiologi og biokjemi), Erlend Tande (Medisin), Shannen Sait (Miljøkjemi), Sunniva Haugen (Vitenskap og teknologistudier), Thomas Malmo (Bevegelsesvitenskap) og Viktor Olsson (Arkitektur)

Landsby: Gode idrettsanlegg

Gruppen har etter oppdrag fra Trondheim 2023, jobbet med å foreslå tiltak i og omkring tribuneanlegget for hoppbakkene slik at dette kan bli et attraktiv arbeidsområde for alt fra trening på toppnivå til aktiviteter for barn og unge. Hovedfokus er på aktivitet for barn. Gruppen har utarbeidet forslag og detaljerte beskrivelser for hinderløype, trollskog, sykkelløype, trappeløp og stigespill i tribuneanlegget.

Studentene bak prosjektet: Andreas Alvem (Materialteknologi), Henrik Alvestad (Energi og miljøteknikk), Runa Blix , Lise Endresen (Sivilingeniør Helse, Miljø og sikkerhet), Bjarte Espedokken (Industriell økonomi) og Joakim Lønset (Elektroingeniør).

Landsby: Virtuell og utvidet virkelighet (VR/AR) i læring og trening

Teamet har utviklet VR-applikasjonen MathWorld, som er et modulbasert spill med quiz-elementer som underviser og tester kunnskap innenfor geometri. Spillet tar deg med til Egypt og lar deg utforske en åpen verden. Problemstillingen de har arbeidet med er: "Hvordan kan VR bruker i læring av geometri hos ungdom på 8-10. trinn?"

Studentene bak prosjektet: Caroline Enevoldsen (Fysikk og matematikk), Eirik Fosse (Informatikk), Sophie Østli (Psykologi profesjon), Petter Johansen (Datateknologi), Simen Vadseth (Industriell økonomi og teknologiledelse) og Sindre Fossen (Simulering og visualisering).

Landsby: Skaping av fremtidens helsetjeneste

Teamet har utviklet en app kalt Min PasientProfil. Appen er et personlig verktøy for kreftpasienter. Her skal pasienten kunne registrere informasjon om seg selv som dagsform, symptomer, bivirkninger og annen helserelatert informasjon. Appen inneholder også viktig informasjon om egen sykdom og oversikt over avtaler for å gi pasienten bedre kontroll og sykdomsmestring.

"MinPasientProfil ville vært en stor trygghet for meg"

Pårørende

Studentene bak prosjektet: Gyrid Madsen (Voksnes læring), Bård Vegard Balto og Astrid Kirkaune (Entrepenørskap, innovasjon og samfunn)

Landsby: Innovasjon i helsetjenesten

Teamet har kommet opp med en ide om en mobil og brettbar støyreduserende skillevegg som kan brukes i rom med flere senger på sykehus. De ser for seg å lage skilleveggen med støyreduserende materialer og bruke en design som er inspirert av origami som gjør at veggen kan strekkes fra gulv til tak. Gruppen argumenterer for at veggen vil redusere støynivået i rommet og fremme pasientkonfidensialitet og sørge for at pasienter kan ha personlige samtaler. 

Studenene bak prosjektet: Magnus Bjørnøy (Økonomi), Emilie Marie Glas (Idrettsvitenskap), Marius Lyngstad (Arkitektur), Benedikte Smenes (Medisin) og Nike Welander (Nevrovitenskap).

Landsby:  Nanoteknologi, lite og godt?

Teamet startet ved å legge merke til at det er lite kommunikasjon og promotering av nanoteknologi i Norge, selv om nanoteknologi vil spille en viktig rolle for samfunnet i fremtiden. Som et svar på dette så utviklet teamet en nettside med mål om å fungere som en kommunikasjonsplattform for nanoteknologi. Målgruppen får nettsiden er studenter i videregående skole. Teamet har produsert følgende innhold for nettsiden: Tekster om nanoteknologi og videoer av besøk til Renrommet. 

Studentene bak prosjektet: Anna Ulvensøen (Kjemi og Bioteknologi), Anders Hutcheson (Kjemi), Kim Robert Tekseth (fysikk og matematikk), Philipp Ehlert (Kjemi og Bioteknologi), Henrik Malvik Halvorsen (Kybernetikk og robotikk) and Astrid Fagertun Gunnarshaug (Kjemi)

Landsby: Folkehelse og sosial ulikhet

Målet med prosjektet var å motivere elever i ungdomsskolen til å lagen en sunn, økonomisk og miljøvennlig matpakke, slik at de får et selvstendig forhold til matlaging. Teamet lagde en brosjyre med forslag til sunne og fristende matpakkeoppskrifter, som ble delt ut til elever i en skoleklasse. De holdt også kurs for klassen i en "Mat og helse"-time, der elevene fikk lage egne fristende matpakker. Kurset vle evaluert med en spørreundersøkelse før og etter, som viste at elevenes matpakkevaner var forbedret.

"Dere fikk meg til å innse at det er lett å lagge en god matpakke." Deltaker på kurset

Teamet opprettet en instagram konto med bilder av elevenes fristende nistepakker: @nistersomfrister

Studentene bak prosjektet: Frida Berglund (Energi og miljø), Eirik Levang (Industriell økonomi), Julie Aspesletten (Psykologi profesjon) og Eivind Grimstad (Produktuvikling og produksjon).

Landsby: Powerhouse

Gruppen har jobbet med å designe et Powerhouse for Brøset i Trondheim, som produserer mer fornybar energi enn det brukes i løpet av en levetid på 60år. Gruppen har beregnet energiforbruk til materialer, oppføring av bygget og oppvarmingsbehovet, i tillegg til strømproduksjon fra fornybare kilder og arkitektonisk utforming. 

Studentene bak prosjektet: Elisabeth Opsal (Marin teknikk), Ingrid Børve (Fysikk og matematikk), Emil Einarsrud (Bygg og miljøteknikk), Sarah Warloe (Industriell design) og Vegard Bjerkestrand (Materialteknologi)       

Landsby: Punktlig og effektiv jernbane

Gruppa utviklet et konsept for å redusere tiden passasjerene bruker til av- og påstigning når toget står ved stasjonen. Bevegelsessensorer i togets vogner registrerer hvor i toget det allerede er ganske fullt, og hvor det er bedre plass. Lyssignaler på perrongen viser deretter ventende passasjerer hvor det er mest gunstig å stå for å komme fort på toget.

I møte med NSB lærte gruppa at en stor del av forsinkelsene i jernbanen oppstår ved av- og påstigning, og at forsinkelser for ett tog kan medføre større følge-forsinkelser i hele systemet. Potensialet for konseptet er altså stort.

Studentgruppa testet en prototype med bruk av radarsensorer på et lokaltog i rushtiden. De erfarte imidlertid at konduktørens bevegelser gjennom vognsettet forstyrret beregningene med denne sensoren, og anbefaler heller å bruke annen sensorteknologi til dette formålet.

Studentene bak prosjektet: Nicklas L. Eriksson (bygg & miljø), Tor Høisæter (teknisk kybernetikk), Emanuel Nordbrenden (produktutvikling og produksjon), Håkon Solbjørg (informatikk)

Landsby: Punktlig og effektiv jernbane

Gruppa utviklet et konsept for å redusere tiden passasjerene bruker til av- og påstigning når toget står ved stasjonen. Bevegelsessensorer i togets vogner registrerer hvor i toget det allerede er ganske fullt, og hvor det er bedre plass. Lyssignaler på perrongen viser deretter ventende passasjerer hvor det er mest gunstig å stå for å komme fort på toget.

I møte med NSB lærte gruppa at en stor del av forsinkelsene i jernbanen oppstår ved av- og påstigning, og at forsinkelser for ett tog kan medføre større følge-forsinkelser i hele systemet. Potensialet for konseptet er altså stort.

Studentgruppa testet en prototype med bruk av radarsensorer på et lokaltog i rushtiden. De erfarte imidlertid at konduktørens bevegelser gjennom vognsettet forstyrret beregningene med denne sensoren, og anbefaler heller å bruke annen sensorteknologi til dette formålet.

Studentene bak prosjektet: Nicklas L. Eriksson (bygg & miljø), Tor Høisæter (teknisk kybernetikk), Emanuel Nordbrenden (produktutvikling og produksjon), Håkon Solbjørg (informatikk)

Bjørnar Berli

Landsby: forbruk | design | livsstil
Landsbytype og språk: Langsgående norsk
Fagfelt: Psykologi

Om det å være student i EiT

Det beste med EiT var at det var en avkobling fra mine øvrige studier. For det første var det vi jobbet med i EiT (landsbytemaet) noe helt annet enn det fagfeltet jeg studerer til daglig. Og for det andre er måten man jobber på i EiT annerledes enn på mitt fagfelt psykologi. På studiet mitt leser vi pensum, fordøyer det som står og gjør oss klare til eksamen hvor vi skriver en oppgave. I EiT skjer arbeidet mellom kl 08.00 og kl 16.00 på onsdager, og er litt mer som en vanlig skoledag med gruppeaktiviteter. Det nærmeste du kommer gruppearbeid på psykologi er kollokvie. Dessuten er det greit å huske at EiT blir du ferdig med før eksamenstiden.

I starten var det slitsomt med mye prosessfokus. Det var frustrerende med stadige evalueringer av gruppearbeidet, fordi jeg opplevde at jeg ikke visste nok til at jeg kunne evaluere på en god måte (at vi ikke hadde noe grunnlag så tidlig i semesteret). Prosessfokuset gjorde i tillegg at vi ikke kom noen vei med prosjektarbeidet, noe som også bidro til frustrasjonen. Men når vi først hadde kommet i gang med prosjektet så synes jeg at det var ålreit å fokusere på prosessen. Det var vel så lærerikt.

Fasiliteringen var "smooth" og jeg syntes ikke det var noe styr å bli fasilitert. Læringsassistentene var ikke i veien eller la seg for mye opp i gruppearbeidet. I starten så ble jeg litt frustrert over at det var så mye prosessfokus, men etter hvert så var det kult å lære om fasilitering og at gruppa ble mer selvfasiliterende. I landsbyen så opplevde jeg at landsbylederen og læringsassistentene var på "vårt lag" og gruppa mi så på dem som en ressurs.

Utbytte av EiT

Hovedsaklig så har jeg blitt mer bevisst på min rolle i et team. Jeg vil ikke si at jeg har blitt overraska over hvem jeg er, men heller at jeg har blitt mer bevisst på hva jeg bør gjøre eller ikke bør gjøre i den rollen jeg har.

Råd til nye EiT-studenter

Før EiT starter kan du tenke over hva du kan gjøre for å få en god start på gruppearbeidet og hvordan du kan påvirke gruppa i en positiv retning. Vær klar over at du har stor innvirkning på hvordan gruppa blir. Hvis du er positiv og ser lyst på arbeidet så vil folk trives, og du bidrar til å danne et godt grunnlag for resten av semesteret. Sett en god standard tidlig gjennom å gjøre det du sier du skal gjøre i større grad enn i andre fag og meld deg frivillig til å bidra slik at du inspirerer andre til å ta tak i oppgaver som gruppa må løse. På denne måten så bidrar du til å lage en ålreit gruppe og da kommer det til å gå bra.

Hvis jeg skulle tatt EiT en gang til så skulle jeg vært mindre resultatorientert – prosjektet er ikke det sentrale. Dessuten ser jeg ettertid at det var overraskende enkelt å komme i mål med prosjektet og dermed ingen grunn til å stresse med det. Et råd til framtidige studenter kan være å ikke bli så frustrert over prosessfokuset i starten.

Ingrid B. Gjerde

Landsby: Helsefremmende bomiljø og byutvikling
Landsbytype og språk: Langsgående norsk
Fagfelt: Psykologi

Om det å være student i EiT

I starten synes jeg at det var litt merkelig å bli observert og fasilitert, men jeg ble vant til det. Etterhvert ville vi ha mer og mer fasilitering. Gruppa mi syntes det var spesielt nyttig med sosiogram (vi fikk blant annet sosiogram som viste at "noen i gruppa så på alle, mens andre bare så på én" og sosiogram som viste "hvor mange ganger medlemmene tok ordet"). Sosiogrammene var veldig visuelle og gjorde det enklere å forstå noe av det som foregikk i gruppa, og da kunne vi snakke om hvorfor det er sånn og hva vi kunne gjøre med det. En gang fikk vi et sosiogram som viste at jeg var en av de som var dominerende i gruppa i form av at jeg snakket mye. Først opplevde jeg det som litt ubehagelig, men det ble tatt godt imot i gruppa og gjorde meg mer bevisst på meg selv i fortsettelsen.

Min gruppe var veldig tverrfaglig sammensatt med en student fra bygg, en fra industriell økonomi, en fra HMS, en fra energi og miljø, og meg fra psykologi. Vi brukte mye tid på å definere vårt felles prosjekt. I starten hadde vi veldig mange ulike ideer, sannsynligvis fordi hver enkelt av oss så på landsbytemaet ut fra eget fagfelt, noe jeg tror er naturlig siden vi ikke har noen annen referanse. Etter hvert fant vi et prosjekt hvor vi alle kunne bidra med noe (at vi skulle utvikle et bygg som skulle inspirere til fellesskap og samvær i et boområde), men det krevde forhandlinger oss imellom. Et eksempel på slike forhandlinger var at studenten fra bygg blant annet ønsket et basseng i bygget, men det konkluderte studenten fra industriell økonomi med at ble for dyrt. I EiT erfarte jeg at prosjektet ble bredere når hele vår tverrfaglige gruppe samarbeidet om det, sammenlignet med om hver enkelt av oss hadde gjennomført det alene. For eksempel: Dersom jeg hadde jobbet alene så ville jeg skrevet en rapport om relasjoner, men med samarbeidet med de andre på gruppa gjorde at rapporten også omhandler selve bygget, økonomi, markedsføring og drift.

Utbytte av EiT

At det finnes flere aspekt ved et prosjekt enn det jeg umiddelbart tenker at er det viktigste når jeg ser det på det ut fra mitt fagfelt. Du blir klar over slike andre aspekt når du hører at noen med andre "fagbriller" snakker om prosjektet. Da tar du et skritt tilbake og får helhetsbildet. 

Gjennom EiT fikk jeg erfaring med å gi og motta tilbakemeldinger, og lærte at dette er viktig for at gruppemedlemmene skal forstå hvordan man selv bidrar i et samarbeid. Mange i gruppa mi var veldig selvkritiske, derfor fokuserte vi på å gi positive tilbakemeldinger for å forsterke god adferd. Men vi fikk også veldig mye ut av de konstruktive tilbakemeldingene, selv om de er vanskeligere å gi. Etter hvert ble vi bedre til å gi tilbakemeldinger til hverandre. Vi ble flinkere til å ta utgangspunkt i konkrete eksempel og vise til spesifikke situasjoner når vi grunnet tilbakemeldingene vi ga, dermed unngikk vi at den som mottok tilbakemeldingene tok det personlig.

Råd til nye EiT-studenter

Forsøk å være bevisst fra starten av på hvilken rolle du pleier å innta i gruppearbeid og bruk EiT til å gå ut av den rollen. I EiT er ingen roller satt på forhånd, ingen kjenner hverandre fra før eller vet hva dere skal jobbe med, og du er en del av et helt nytt samarbeid. Dermed gir EiT en unik mulighet til å utforske og teste ut andre roller. Kan jeg være en annen enn den jeg alltid er i en gruppe? Kanskje du kan prøve å ta mer plass hvis du ofte er tilbakeholden? Jeg inntar ofte en lederrolle i gruppearbeid og benyttet muligheten til å teste ut andre roller i løpet av EiT-arbeidet, noe jeg opplevde var veldig lærerikt.

Suzana Zoric

Landsby: Improving Quality of Life through the Focus on Silence
Landsbytype og språk: Intensiv engelsk
Fagfelt: Arkitektur
 

Om det å være student i EiT

Det var spennende at landsbyen var flerkulturell og at det var stor tverrfaglig spredning. Jeg var student i en internasjonal landsby og bare i min gruppe var det folk fra Norge (halvt kroatisk), Aserbajdsjan og Sør-Korea. Fagfeltene var medisin, musikk, petroleum, childhood studies og arkitektur.

Til tross for at vi kom fra veldig ulike fagfelt gikk det overraskende lett å finne en felles problemstilling. Det hadde nok noe med kurset (landsbytemaet) å gjøre. Det er nemlig litt sært å ha stillhet som landsbytema. Jeg ønsket å samarbeide med studenter som var åpne og positive, og antok at studenter som søkte seg til dette landsbytemaet, og som i tillegg var internasjonale, kom til å ha slike holdninger. Dette viste seg å stemme, og jeg tror det var akkurat disse holdningene til alle som gjorde at det gikk fint.

Læringsassistentenes fasilitering var litt rar i starten, fordi vi ikke visste hva det gikk ut på. Den andre landsbydagen fikk vi utdelt et sosiogram som viste at to stykker i gruppa ikke hadde snakket, uten at vi var bevisste det. Vi lærte av dette å være mer bevisste og aktive i å gi ordet til alle i gruppa. Etter hvert gikk det helt greit å bli fasilitert, og det var interessant å høre deres observasjoner og spørsmål. Å bli fasilitert er noe man blir vant til.

Utbytte av EiT

EiT er et nødvendig emne. For meg var det kanskje ikke et behov faglig sett, men EiT er et fag man har behov for for å leve et bra liv i et samfunn, fordi du får erfaring med å samarbeide med folk som er annerledes og tenker annerledes. Vanligvis kan du samarbeide med dem du liker, mens i EiT har man ikke tid til å ikke like noen. Du må samarbeide med dem du er på gruppe med. Hvis man tar EiT seriøst så lærer man mye om mellommenneskelige relasjoner i arbeidslivet, hva man skal ta opp, og hvordan man skal si det.

I tidligere gruppearbeid har jeg ofte vært den som har tatt på meg oppgavene og gjort det meste selv. Etter å ha tatt EiT har jeg blitt mer selvreflekterende, og har lært å ta opp problemer med eksempelvis gruppemedlemmer med lave ambisjonsnivå, heller enn å «kaste inn håndkleet» og gjøre alt selv.

Råd til nye EiT-studenter

Ikke søk fritak fra EiT, for da gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Det man lærer i EiT er ikke det samme man lærer i arbeidslivet. I EiT får du tid og mulighet til å reflektere over samarbeidet på en helt annen måte enn i arbeidslivet, der resultatene er viktigere enn prosessen. Du kan kanskje få til et godt samarbeid intuitivt, men du er kanskje ikke bevisst hva som gjør det bra.