Kvinner puster i gjennomsnitt inn og ut to tredjedeler så mye luft som menn ved maksimal anstrengelse. Jo høyere man er, jo mer luft puster man, Den maksimale ventilasjonen synker fra 40-årsalderen, og deretter gradvis raskere jo eldre man blir og lungene blir mindre elastiske. Pustefrekvensen er omtrent lik for begge kjønn, men synker også med alderen. På slutten av en kondisjonstest til utmattelse puster menn ut om lag 34 % mer karbondioksid enn kvinner.

Kondisjonstestene vi gjorde av 4631 trøndere fra 20 til 90 år under HUNT3 Kondisprosjektet, viser videre at melkesyreterskelen ligger rundt 77 % av makimalt oksygenopptak for de fleste. Dette tilsvarer ca. 88 % av makspulsen, og er altså den intensiteten man kan holde ut over tid uten at det hoper seg opp melkesyre i blodet. I tillegg til å måle maksimale verdier, gjorde vi også målinger på to submaksimale belastninger underveis i testen. Vi laget også ikke-treningsformler som kan brukes til å beregne blant annet maksimal ventilasjon og ventilasjon på melkesyreterskelen.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardio-respiratory reference data in 4631 healthy men and women 20-90 years: the HUNT 3 fitness study

Tidsskrift: PloS One
Publisert 26. november 2014

Tilbake til toppen

Pasienter som fikk klemt av blodtilførselen i armen før en hjerteoperasjon, bevarte arbeidskapasiteten i hjertevevet bedre enn de som ikke fikk slik avklemming. Vi så også tegn til at avklemming økte aktiveringen av Akt, et molekyl som er kjent for å beskytte hjertet mot skaden som oppstår når blodtilførselen til hjertet stanses. Ved åpen hjertekirurgi må man stanse hjertets blodtilførsel i en periode for at man skal kunne operere. Studien tyder på at avklemming av blod til andre organer før operasjonen kan beskytte hjertet.

Alle de 60 deltakerne i studien skulle opereres på grunn av trange blodårer i hjertet. Hos 30 av dem blåste vi opp en blodtrykksmansjett for å klemme vi av blodtilførselen i armen i 3x5 minutter før operasjonen. Under operasjonen hentet vi ut en liten bit av hjertevevet, og kunne vise at pasientene som hadde fått klemt av blodtilførselen opprettholdt energiproduksjonen i  hjertet bedre under operasjonen enn de 30 pasientene som ikke hadde blitt trukket ut til å få slik iskemisk prekondisjonering. Vi så økt også fosforylering av Akt som følge av avklemmingen. Blant pasientene uten diabetes førte dessuten avklemmingen til lavere nivåer av markører på hjerteskade i blodet etter operasjonen.

Les hele forskningsartikkelen:
Remote ischemic preconditioning preserves mitochondrial function and activates pro-survival protein kinase Akt in the left ventricle during cardiac surgery: A randomized trial

Tidsskrift: International Journal of Cardiology
På trykk 15. desember 2014 (publisert på nett 14. oktober 2014)

Tilbake til toppen

80 % av pasienter med type 2-diabetes fikk normalisert hjertets evne til å fylles med blod mellom slagene etter å ha trent 4x4-intervaller i 12 uker. Blant de som trente med moderat intensitet, normaliserte denne diastoliske dysfunksjonen seg for 40 %. Intervalltreningen var også mest effektivt for å forbedre pumpefunksjonen til hjertet, til tross for at tida brukt til trening var under halvparten sammenlignet med den andre gruppa. Det maksimale oksygenopptaket økte klart mest med 4x4-intervaller, og vi så også at blodårene hadde økt evnen til å utvide seg i større grad enn etter moderat trening. I tillegg ble langtidsblodsukker og BMI signifikant redusert etter perioden med intervalltrening, men ikke etter trening med moderat intensitet.

Studien inkluderer resultater for 37 personer som både hadde diabetes og svekkelser i den diastoliske hjertefunksjonen. Dette gjelder omtrent halvparten av alle som har diabetes. Deltakerne ble tilfeldig fordelt til de to treningsgruppene. Intervallgruppa møtte til overvåket trening på sykehuset tre dager hver uke, men de øvrige deltakerne trente 30 minutter på egen hånd hver dag. Vi målte hjertefunksjonen deres med ultralyd før og etter 12 uker med trening, og igjen etter ett år med egentrening. Da hadde fortsatt deltakerne i intervallgruppa bedre diastolisk hjertefunksjon og fysisk kondisjon enn da studien starten.

Les hele forskningsartikkelen:
High-Intensity Interval Exercise Effectively Improves Cardiac Function in Patients With Type 2 Diabetes Mellitus and Diastolic Dysfunction: A Randomized Controlled Trial

Tidsskrift: Journal of the American College of Cardiology
Publisert 13. oktober 2014

Tilbake til toppen

Røykutsatte mus som trente intensive intervaller fikk gjenopprettet normal funksjon i høyre hjertekammer. Denne delen av hjertet pumper blod ut i lungekretsløpet, og funksjonen er ofte svekket hos pasienter med kols.

Vi benyttet 42 mus i studien, og halvparten ble utsatt for sigarettrøyk jevnlig i 14 uker. Dette svekket funksjonen til høyre hjertekammer. Så ble musene tilfeldig fordelt til enten inaktivitet eller en times intervalltrening fem dager i uka. Etter fire uker hadde treningen reversert den reduserte hjertefunksjonen. Treningen reduserte også mengden glatt muskulatur i lungeblodårene, noe som kan øke blodflyten.

Les hele forskningsartikkelen:
Effects of exercise training on pulmonary vessel muscularization and right ventricular function in an animal model of COPD

Tidsskrift: Respiratory Research
Publisert 28. september 2014

Tilbake til toppen

Både pasienter som fikk ekstra treningsoppfølging og de som ble overlatt til seg selv, opprettholdt kondisjon og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom usedvanlig godt i månedene etter at de hadde fullført treningsbasert hjerterehabilitering. Den fysiske formen til hjertepasienter er som regel redusert ett år etter den organiserte rehabiliteringen, men i vår studie hadde begge gruppene samme kondisjonsnivå som før de ble med i studien. Heller ikke blodtrykk, blodsukker og kolesterolnivåer hadde forverret seg, og deltakerne som trente på egen hånd, hadde fått bedre helserelatert livskvalitet.

Studien inkluderer 49 pasienter som nylig hadde blitt behandlet for hjerteinfarkt eller hjertekrampe. Etter 12 uker med systematisk trening på sykehuset, ble deltakerne tilfeldig trukket til å fortsette på egen hånd eller få et skriftlig treningsprogam med tre intervalltreningsøkter hver uke de påfølgende åtte månedene. Denne gruppa møtte også til én overvåket treningsøkt på sykehuset hver måned, og gjennomførte en kondisjonstest hver tredje måned. Kontrollgruppa ble kun testet før studien startet og etter 12 måneder, og vi kan spekulere i at det gode resultatet i denne gruppa skyldes at de fikk økt treningsmotivasjon av å vite at de skulle testes på nytt etter et år.

Les hele forskningsartikkelen:
Peak oxygen uptake after cardiac rehabilitation: a randomized controlled trial of a 12-month maintenance program versus usual care

Tidsskrift: PloS One
Publisert 23. september 2014

Tilbake til toppen

Genuttrykket for mikromolekyler er ulikt i hjertets venstre og høyre forkammer hos hjertepasienter. For fem slike mikro-RNA-molekyler fant vi kun en forskjell blant pasienter som også hadde atrieflimmer. MikroRNA er små RNA-molekyler som bidrar til å regulere aktiviteten til gener inne i cellene. Dersom resultatene blir bekreftet i større studier, kan de på sikt bidra til utvikling av bedre medisiner for pasienter med atrieflimmer.

Tidligere i 2014 publiserte vi en studie som så på energiproduksjon og genuttrykk av mikro-RNA i hjertets forkamre hos 47 pasienter med atrieflimmer. Nå har vi sammenlignet resultatene for høyre og venstre forkammer, og funnet flere forskjeller i genuttrykk både hos hjertepasienter med og uten atrieflimmer. Og fem av markørene var altså kun uttrykt forskjellig hos de 21 deltakerne som hadde flimmer. Når det gjaldt celleåndingen i de energiproduserende mitokondriene, fant vi ingen forskjeller mellom høyre og venstre hjertekammer hos noen av gruppene.

Les hele forskningsartikkelen:
Comparison of left versus right atrial myocardium in patients with sinus rhythm or atrial fibrillation - an assessment of mitochondrial function and microRNA expression

Tidsskrift: Physiological Reports
Publisert 28. august 2014

Tilbake til toppen

Kombinasjonen av trening og optimal medisinsk behandling kan gi gunstige endringer i plakk som tetter igjen hjertets blodårer hos pasienter med stabil hjertesykdom. Det fant vi ut ved å benytte intravaskulær ultralyd til å undersøke plakket i kransårene til 36 pasienter som hadde fått utblokking på grunn av trange blodårer i hjertet. Moderat trening ser ut til å ha samme effekt som intensiv intervalltrening.

Halvparten av deltakerne ble tilfeldig trukket til å gjennomføre 4×4-intervaller. Resten trente med moderat intensitet i én time. Vi undersøkte blodårene deres før og etter 12 uker med tre treningsøkter hver uke. Uavhengig av treningsgruppe var plakkene redusert med gjennomsnittlig 11 %, en endring som nesten var statistisk signifikant. Vi fant dessuten en signifikant reduksjon i størrelsen på den nekrotiske kjernen i deler av plakket i begge gruppene. Denne kjernen består av dødt vev og er en markør for at plakket kan sprekke og gi opphav til ny hjertesykdom. De fleste plakkene som endret karakter i løpet av treningsperioden, endret seg til en mer stabil form, noe som kan tyde på redusert risiko for framtidig hjerteinfarkt.

Les hele forskningsartikkelen:
Coronary atheroma regression and plaque characteristics assessed by grayscale and radiofrequency intravascular ultrasound after aerobic exercise

Tidsskrift: The American Journal of Cardiology
På trykk 15. november 2014 (publisert på nett 27. august 2014)

Tilbake til toppen

Både intervalltrening med høy intensitet og et lavt kaloriinntak reduserer risikofaktorer for ny hjerte- og karsykdom hos overvektige pasienter med stabil angina eller tidligere hjerteinfarkt. Etter 12 uker med 4x4-intervaller tre dager i uka, hadde deltakerne gått ned 1,6 kg, men beholdt all muskelmassen. Nivåene av det farlige magefettet var også redusert. Gruppa som hadde fulgt en diett med et kaloriunderskudd på nesten 1000 kalorier hver dag i samme periode, hadde redusert både vekt, midjemål og magefett vesentlig mer, men tenderte samtidig til å ha mistet noe muskelmasse i løpet av perioden.

Ikke overraskende forbedret maksimal arbeidskapasitet og maksimalt oksygenopptak seg mest i treningsgruppa, med en økning på drøyt 10 %. Begge gruppene forbedret nivåene av kolesterol og fett i blodet like mye, mens flere av deltakerne i kostholdsgruppa kunne trappe ned på bruken av blodtrykksmedisin. Studien er gjennomført i Danmark, med vår professor Ulrik Wisløff som en av medforfatterne. Totalt 70 hjertepasienter med BMI over 28 kg/m2 ble fordelt tilfeldig til de to gruppene.

Les hele forskningsartikkelen:
A randomised trial comparing weight loss with aerobic exercise in overweight individuals with coronary artery disease: The CUT-IT trial

Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
På trykk i august 2015 (publisert på nett 31. juli 2014)

Tilbake til toppen

Rosenborgs backer og vinger sprinter lenger og har flere høyhastighetsløp per kamp enn spillere i sentrale posisjoner. Alle spillerne løper mindre i 2. enn i 1. omgang, men gjennomfører like mange løp med full spurt i begge omgangene. I tillegg er både antallet sprinter, akselerasjoner og total løpsdistanse lavere i siste tredjedel av sesongen enn om våren og sommeren. Det ser også ut til at norske toppfotballspillere har færre akselerasjoner og sprinter enn det som er vist i lignende studier fra bedre rangerte ligaer i andre land i Europa

15 Rosenborg-spillere ble målt med ZXY-trackingsystemet gjennom 15 eliteseriekamper på hjemmebane i én hel sesong. Hver spiller dekket en distanse på gjennomsnittlig 11,2 km per kamp. 845 meter av dette var høyhastighetsløp over 20 km/t, og 213 meter av disse høyhastighetsløpene var full spurt over 25 km/t.

Les hele forskningsartikkelen:
Acceleration and sprint profiles of a professional elite football team in match play

Tidsskrift: European Journal of Sport Science
På trykk i mars 2015 (publisert på nett 8. juli 2014)

Tilbake til toppen

Sammenhengen mellom risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og blodårefunksjon er sterkere for kvinner enn for menn. Vi viste en klar sammenheng mellom opphopning av risikofaktorer – såkalt metabolsk syndrom – og svekket endotelfunksjon hos kvinner, mens sammenhengen ikke var statistisk signifikant hos menn. I tillegg hadde flere av kvinnene med høyt blodsukker svekket endotelfunksjon sammenlignet med kvinner med normalt blodsukker, mens det ikke var noen slik sammenheng blant menn.

Basert på oksygenopptaksmålinger av de 4739 deltakerne kunne vi også slå fast en tettere sammenheng mellom dårlig kondis og dårlig blodårefunksjon blant kvinner enn menn. Det samme gjaldt for høyt blodtrykk. Studien er ikke egnet til å slå fast årsakssammenhenger, med tyder like fullt på at metabolsk syndrom, høyt blodsukker, høyt blodtrykk og dårlig kondisjon kan svekke endotelfunksjonen mer hos kvinner enn hos menn.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiovascular Risk Factors Have Larger Impact on Endothelial Function in Self-Reported Healthy Women than Men in the HUNT3 Fitness Study

Tidsskrift: PLOS One
Publisert 3. juli 2014

Tilbake til toppen

Et friskere befolkningsutvalg kan være en grunn til at gjennomsnittskondisen i Kondisprosjektet i HUNT3 er høyere enn i de fleste andre lignende studier. Blant annet scoret våre 4631 deltakere i snitt 9 % høyere enn i en studie forskere ved Norges idrettshøgskole har gjennomført med 759 personer. I motsetning til oss inkluderte imidlertid disse forskerne deltakere med astma, hjerte- og karsykdom, kreft og type 2-diabetes.

I sin forskningsartikkel antyder NIH-forskerne at unøyaktig utstyr potensielt kan ha ført til at det gjennomsnittlige kondisjonsnivået i Kondisprosjektet er kunstig høyt. Våre forskerne sendte derfor inn en kommentar for å understreke at utstyret vi brukte til å måle maksimalt oksygenopptak, var grundig testet og og kvaltitetskontrollert før vi målte kondisjonen til deltakerne. Derfor er forskjeller i utvalget som ble testet i de to studiene en mer sannsynlig forklaring.

Les hele kommentarartikkelen:
Comparing Cardiorespiratory Fitness Across Populations

Tidsskrift: Chest
Publisert 1. juli 2014

Tilbake til toppen

Kondiskalkulatoren vår forutsier framtidig helserisiko for friske menn og kvinner. Både risikoen for å dø uansett årsak og spesifikt av hjerte- og karsykdom, er lavere jo høyere kondisjonstall testen viser. For både menn og kvinner under 60 år, synker for eksempel risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med drøyt 20 % for hver økning på 3,5 kondisjonstall, også kalt 1 MET. Også for personer over 60 år finner vi en sammenheng mellom estimert kondisjon og dødsrisiko, men denne er noe svakere enn for yngre personer.

Vi brukte Kondiskalkulator-formelen til å beregne kondisjonen til 37 000 friske personer som deltok i den første helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag på 1980-tallet. I løpet av de neste 24 årene døde nesten 9000 av dem, og av disse døde 3500 døde av hjerte- og karsykdom. Analysene våre viser blant annet at den femtedelen som scorer lavest på kalkulatoren, har vesentlig høyere risiko enn de 40 % som scorer høyest. Å ha gjennomsnittlig eller bedre kondisjon for alderen, er dessuten koblet til opptil halvert risiko sammenlignet med å ha et kondisjonstall på 85 % eller lavere enn det som er forventet for alderen.

Les hele forskningsartikkelen:
A simple nonexercise model of cardiorespiratory fitness predicts long-term mortality

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
På trykk i juni 2014 (publisert på nett 18. mai 2014)

Tilbake til toppen

Overvektige blir like sultne av å trene hardt og moderat, så lenge det totale energiforbruket er det samme. De spiser heller ikke mer etter trening enn de gjør på en dag uten fysisk aktivitet, og beveger seg like mye resten av dagen uansett om de har trent eller ikke. Resultatene tyder med andre ord på at trening gir et akutt energiunderskudd som ikke kompenseres senere på dagen.

Studien inkluderer 12 personer med overvekt eller fedme. Vi gav dem samme frokost ved fire anledninger. På tre av dagene gjennomførte de ulike treningsøkter én time etter frokosten: To dager med intervalltrening med maksimal intensitet i 8-sekundersbolker til de hadde forbrent henholdsvis 250 og 125 kalorier, og en moderat treningsøkt som ble avsluttet da energiforbruket nådde 250 kalorier. Ved lunsj tre timer etter frokost kunne de spise så mye de ville. Selv om blodprøver viste at de mest energikrevende treningsøktene hadde redusert nivåene av enkelte sulthormoner, var det ingen forskjell i hvor sultne deltakerne følte seg, hvor mye de forsynte seg, eller hva slags mat de foretrakk ved de fire anledningene. Vi målte også aktivitetsnivået deres og hva de spiste resten av dagen, uten at det var noen forskjell mellom de ulike dagene.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of Moderate- and High-Intensity Acute Exercise on Appetite in Obese Individuals

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
På trykk i januar 2015 (publisert på nett 16. mai 2014)

Tilbake til toppen

Personer med atrieflimmer har forhøyet aktivitet i mitokondriene, som står for energiproduksjonen i hjertets forkamre. Muligens skyldes dette at energibehovet i forkamrene er økt når hjertet slår ukontrollert. Atrieflimmer kobles også til økt genuttrykk for av en rekke mikroRNA-molekyler i forkamrene. Disse molekylene kan derfor være involvert i sykdomsprosessen som fører til atrieflimmer, og muligens kan hjerteflimmer behandles med medikamenter som regulerer disse molekylene.

MikroRNA bidrar til å regulere aktiviteten til gener inne i cellene. Vi undersøkte vevsprøver fra hjertene til 21 pasienter med atrieflimmer, og 16 hjertepasienter som hadde normal hjerterytme. Pasientene med atrieflimmer hadde høyere maksimal celleånding i både høyre og venstre atrium. De hadde også økt genuttrykkk for 15 typer mikroRNA i venstre forkammer, og fire mikroRNA i høyre forkammer.

Les hele forskningsartikkelen:
Mitochondrial respiration and microRNA expression in right and left atrium of patients with atrial fibrillation

Tidsskrift: Physiological genomics
På trykk i juli 2014 (publisert på nett 13. mai 2014)

Tilbake til toppen

Det er trolig endringer i sinusknuten som fører til at hjertene til veteranutholdenhetsutøvere slår saktere og kan ha behov for pacemaker. Denne helt nye oppdagelsen utfordrer den etablerte teorien om at det er endringer i den ikke-viljestyrte (autonome) delen av nervesystemet som gir lav hvilepuls etter mange år med trening. Lav hvilepuls er i utgangspunktet sunt, men kan utgjøre en helserisiko når den er så lav at det reduserer hjertets evne til å pumpe nok blod ut til kroppen.

Alle hjerteslag starter med en elektrisk impuls fra sinusknuten. Hjertefrekvensen avgjøres i stor grad av ionestrømmer fra HCN4-ionekanalen i cellemembranen i cellene i sinusknuten. I studien, som vi har gjennomført sammen med britiske og amerikanske forskere, blokkerte vi det autonome nervesystemet hos utholdenhetstrente mus med lav hvilepuls. Det påvirket ikke pulsen. I vevsprøver fra sinusknuten til trente rotter, fant vi derimot sterkt redusert genuttrykk for HCN4 og andre viktige ionekanaler, sammenlignet med hos utrente rotter. Da vi blokkerte ionestrømmen fra HCN4 i levende celler fra både trente rotter og mus, fikk de samme hvilepuls som utrente rotter og mus. Vi så også at trening endret genuttrykket for flere molekyler som påvirker syntesen av HCN4, og som dermed forklarer hvorfor trening gir lav hvilepuls. Alle endringene i sinusknuten gikk tilbake igjen av seg selv etter at musene hadde sluttet å trene i en periode.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise training reduces resting heart rate via downregulation of the funny channel HCN4

Tidsskrift: Nature Communications
Publisert 13. mai 2014

Tilbake til toppen

Menn som trente mer enn minimumsanbefalingene til helsemyndighetene i over 20 år, gikk fortsatt opp over 5 kilo i snitt i løpet av perioden. For tilsvarende aktive kvinner var vektoppgangen ca. 4 kg. Selv om dette var vesentlig mindre enn de drøyt 9 kiloene inaktive menn og kvinner gikk opp, tyder resultatene på at folk flest går opp noe i vekt når de blir eldre uansett hvor fysisk aktive de er.

En del andre faktorer, som alder, diabetes, røykevaner, alkoholforbruk og fysiske krav på jobb, kan både påvirke vektoppgang og aktivitetsnivå på fritida. Men selv etter at vi justerte analysene for disse forskjellene mellom de mest aktive og de inaktive deltakere, var forskjellen i vektoppgang på ca. to kilo. Studien inkluderer data om over 19 000 friske personer som deltok i alle de tre helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag på 1980-, 1990- og 2000-tallet. Det anbefalte minimumsnivået for fysisk aktivitet da analysene ble gjennomført, var 5x30 minutter med moderat intensitet eller 3x20 minutter med høy intensitet hver uke.

Les hele forskningsartikkelen:
Current physical activity guidelines for health are insufficient to mitigate long-term weight gain: more data in the fitness versus fatness debate (The HUNT study, Norway)

Tidsskrift: British Journal of Sports Medicine
Publisert 29. april 2014

Tilbake til toppen

For å presentere best mulig på et mellomdistanseløp i lavlandet, ser det ut til å være mest ideelt å bo på mellom 2000 og 2500 meters høyde i måneden før konkurransen. Løpere som ble tilfeldig valgt ut til å bo på disse høydene, forbedret tida sida på 3000 meter – i motsetning til de som forberedte seg til løpet på henholdsvis 1800 og 2800 meters høyde. Prestasjonsforbedringen gjaldt både rett etter returen til lavlandet og på et nytt testløp to uker senere. Nivåene av EPO økte i alle gruppene de første døgnene av høydeoppholdet, men effekten var mer kortvarig blant de som bodde lavest. Etter oppholdet hadde imidlertid nivåene av røde blodceller og det maksimale oksygenopptaket økt like mye i alle de fire gruppene. Det tyder på at utholdenhetsprestasjon etter høydeopphold påvirkes av andre faktorer enn bare de som skyldes endret kapasitet til oksygentransport i blodet.

48 mellomdistanseløpere som vanligvis bor i lavlandet, deltok i studien. Før de dro til høyden, gjennomførte de to 3000-metere og en felles treningsperiode på fire uker i lavlandet. Underveis i høydeoppholdet møttes alle gruppene for å trene rolig sammen i høyden, mens de dro ned til 1250 meters høyder når de skulle gjennomføre høyintensitetsøkter. Vår forsker Trine Karlsen har gjennomført studien sammen med amerikanske kolleger.

Les hele forskningsartikkelen:
Defining the “dose” of altitude training: how high to live for optimal sea level performance enhancement

Tidsskrift: Journal of Applied Physiology
Publisert 15. mars 2014

Tilbake til toppen

Hvis man trener 24 økter med 4x4-intervaller på tre uker, er det maksimale oksygenopptaket først på topp to uker etter at treningsperioden er avsluttet. Rett etter den knalltøffe treningsperioden så vi også tegn til svekket hjertefunksjon og redusert kapasitet til å overføre oksygen fra lungene til blodet. For deltakerne som fordelte de 24 øktene over åtte uker, økte derimot oksygenopptaket gradvis gjennom hele treningsperioden og til et høyere toppnivå enn etter det harde treningsregimet. I denne gruppa økte dessuten både hjertets slagvolum og energiproduksjonen i lårmuskulaturen rett etter treningsperioden.

Studien inkluderer 21 friske, middels godt trente NTNU-studenter som ble fordelt tilfeldig til å trene intervaller i tre eller åtte uker. Etter treningsperioden kuttet begge gruppene ut all trening i ni uker. Før, underveis og i tida etter treningsperioden testet vi de maksimale oksygenopptaket deres til sammen åtte ganger. Gruppa som trente åtte økter hver uke i tre uker, hadde ingen signifikant økning i VO2max fire dager etter siste økt. Ei uke senere var oksygenopptaket derimot 6 % høyere enn før studien startet. De som trente tre økter i uka, hadde økt O2-opptaket med over 10 % fire dager etter siste økt. For begge gruppene sank kondisjonen ned til samme nivå som før studien i løpet av seks uker etter siste treningsøkt.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of 24 sessions of high-intensity aerobic interval training carried out at either high or moderate frequency, a randomized trial

Tidsskrift: PloS One
Publisert 7. februar 2014

Tilbake til toppen

Rotter med hjertesvikt har oppregulering av gener involvert i autofagi i en av de eksplosive musklene bak på leggen. Autofagi innebærer at celler fordøyer sitt eget innhold. Funnene kan være med på å forklare årsaken til at muskelsvinn er vanlig ved hjertesvikt. I en annen, mer utholdende leggmuskel fant vi derimot ikke oppregulering av disse genene, noe som kan tyde på at prosessen hovedsakelig skjer i muskler med høy andel raske, type II-muskelifibre.

Studien benytter data fra rotter som hadde blitt påført hjerteinfarkt med påfølgende hjertesvikt. Rottene med svikt hadde uttalt muskelsvinn i både den eksplosive plantaris-muskelen bak kneet og den utholdende soleus-muskelen bak på leggen, og de klarte ikke å løpe like lenge på tredemølle som friske rotter. I plantaris – men ikke soleus – var uttrykket for en rekke gener som forbindes med autofagi betydelig oppregulert. Det samme gjaldt for gener som er koblet til svekket funksjon i de energiproduserende mitokondriene i muskelcellene. Studien er i gjennomført i samarbeid med brasilianske forskere.

Les hele forskningsartikkelen:
Autophagy signaling in skeletal muscle of infarcted rats

Tidsskrift: PloS One
Publisert 10. januar 2014

Tilbake til toppen