HUNT4 Kondisprosjektet smacktop

HUNT4 Kondisprosjektet bildekollasj

Kondisprosjektet i HUNT 4: Hvor mye påvirker aldring kondisjonen?

Kondisprosjektet i HUNT 4: Hvor mye påvirker aldring kondisjonen?

Under den fjerde helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4) mellom 2017 og 2019 testet vi kondisjonen til mer enn 1500 kvinner og menn som også hadde gjennomført samme test under HUNT3 Fitness-studien ca. ti år tidligere. I tillegg inviterte vi alle HUNT4-deltakere i som hadde atrieflimmer til å få målt hjertefunksjonen og kondisjonen sin.

Resultatene gir oss det største datamateriale i hele verden som viser hvordan kondisjon utvikler seg over tid for mennesker som i utgangspunktet er friske. Det er også det største i sitt slag på direkte målt kondisjon hos personer med atrieflimmer.

Bakgrunn for prosjektet

Understudie: HUNT4 PAI-studien

Resultater fra prosjektet

Kan intensiv trening hindre at kondisen synker med alderen?

Bakgrunn for studien

Kondisprosjektet i HUNT3

Lite fysisk aktivitet og dårlig fysisk form i befolkningen er en av våre største helseutfordringer. HUNT er en unik database for forskning på hvordan fysisk aktivitet og kondisjonen påvirker folkehelsa.

Under HUNT3 i 2006–08 fikk alle uten spesielle sykdommer som deltok på storstasjonene i Stjørdal, Levanger, Verdal og Namsos tilbud om kondisjonstesting på tredemølle. Skoleelever fra Steinkjer fikk også det samme tilbudet. Kondisprosjektet ble en suksess, og til sammen ble det målt kondisjon på over 5000 HUNT3-deltakere.

Viktig forskning

Datamaterialet er et av verdens største på direkte målt kondisjon, og det første store som kan si noe om hva som er et normalt kondisjonsnivå for kvinner og menn i ulike aldersgrupper. Tidligere målinger var gjort med mindre nøyaktige metoder og i grupper som ikke nødvendigvis representerte hele befolkningen.

Resultatene fra Kondisprosjektet i HUNT3 har til nå vært brukt i flere titall vitenskapelige publikasjoner og flere doktorgrader. Blant annet har vi sett på hvordan kondisjonen henger sammen med ulike typer fysisk aktivitet, hjerteinfarkt, risikofaktorer for hjertesykdom, lungefunksjon, søvnvansker, hodepine og ulike blodmarkører. Vi har også funnet nye gener som påvirker kondisjonen og hjertehelsa. Og vi har utviklet nye praktiske verktøy som vi tror kan hjelpe folk til å bli mer aktive og bedre helsa, blant annet Kondiskalkulatoren og PAI.

Hvorfor et nytt Kondisprosjekt?

Alle som var med i Kondisprosjektet forrige gang ble invitert til nye tester i løpet av høsten 2017 og vinteren/våren 2018. Å følge opp disse deltakerne på nytt etter ti år gir oss unike muligheter for å studere hvordan kondisjonen endrer seg over tid og etter hvert som man blir eldre. Vi kan også studere hvordan denne utviklingen påvirkes av både arv, livsstil og miljø.

Denne gang har vi dessuten utvidet prosjektet til å inkludere deltakere med atrieflimmer (forkammerflimmer), som er en av de hjerterelaterte sykdommene som øker mest i Europa i dag. Sammenlignet med andre hjertesykdommer vet man lite om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kondisjon og atrieflimmer. Vi håper dette prosjektet kan bidra til å gi kunnskap som kan forebygge nye tilfeller av atrieflimmer og gi økt livskvalitet og prognose for pasienter som allerede har sykdommen.


Resultater fra HUNT4 Kondisprosjektet

Resultater fra HUNT4 Kondisprosjektet

Her oppsummerer vi de publiserte resultatene fra HUNT4 Kondisprosjektet på en lett forståelig måte etter hvert som de blir publisert, og spesielt interesserte kan lese forskningsartiklene i de vitenskapelige tidsskriftene der de er publisert.


Aldring går mindre ut over kondisen til personer som trener intensivt

Aldring går mindre ut over kondisen til personer som trener intensivt

Menn og kvinner som opprettholder det maksimale oksygenopptaket sitt godt gjennom en tiårsperiode, har også sunnere utvikling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn de som har større nedgang i kondisjonen. Trening med høy intensitet kobles samtidig til bedre bevart kondisjon. Resultatene signaliserer at høyintensitetstrening er nyttig for å bremse aldersrelatert tap av kondisjon og redusere risikoen for livsstilssykdommer.

Mellom 2006 og 2008 gjennomførte vi gullstandardtester av det maksimale oksygenopptaket til godt over 4000 friske nordtrøndere. Ti år senere testet vi omtrent 1500 av de samme personene på nytt, og sitter dermed på verdens største datamateriale som viser aldersrelatert utvikling i nøyaktig målt kondisjon hos friske. Kondisjonstallet hadde i snitt blitt 10 % lavere for de kvinnelige deltakerne og 12 % lavere for mennene, og nedgangen var større jo eldre man var. For inaktive sank kondisen med 15 % i snitt, mens deltakere som rapporterte å trene med moderat intensitet minst 150 minutter i uka hadde en tilbakegang på 9 %. Blant de som trente minst 75 minutter med høy intensitet hver uke, sank imidlertid oksygenopptaket med bare 5 %. Det viste seg også at de som i størst grad opprettholdt kondisjonen sin hadde mindre ugunstige endringene i kolesterolprofil, blodtrykk, hvilepuls og midjemål – og vesentlig redusert risiko for å ha opphopning av mange av disse risikofaktorene samtidig.

Les hele forskningsartikkelen:
Age-related change in peak oxygen uptake and change of cardiovascular risk factors. The HUNT Study

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 21. september 2020

Tilbake til toppen


HUNT4 PAI-studien

HUNT4 PAI-studien

I en understudie av HUNT4 Kondisprosjektet ønsker vi å se på om et aktivitetsarmbånd som måler fysisk aktivitetsnivå i PAI-poeng er effektivt for å forbedre kondisjonen og gjøre befolkningen mer fysisk aktiv.

HUNT4 PAI-kollasj

Les mer om HUNT4 PAI-studien

Kontaktinfo, Kondisprosjektet

Kontaktinfo, Kondisprosjektet

E-post-logo kondis@hunt.ntnu.no

Postadresse:

NTNU,
Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim