Høsten 2020 åpnet Fagland på Dragvoll. Den tidligere store lesesalen, som lå rett innenfor hovedinngangen på Dragvoll, var slitt og gammel. Med andre ord perfekt til å brukes i en pilot om læringsareal - hvor intensjonen var å teste løsninger i forkant av flytting av fagene ved Dragvoll ned til Gløshaugen.

«Fagis på Dragis»

Emilie Hybertsen Lysø, tidligere student ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, har skrevet en masteroppgave om Fagland. Oppgaven har fått navnet «Fagis på Dragis» og har utforsket hvordan studenter tar i bruk det nye studentarealet, sett fra studentenes perspektiv.

- Masteroppgaven handler om hva som skjedde de seks første månedene etter at Fagland ble åpnet og er en fortelling om tilhørighet, samarbeid, sosialisering og korona, sier Emilie Lysø.

Hvorfor ønsket du å studere nettopp Fagland?

- For meg som student har fysisk tilstedeværelse på campus spilt en viktig rolle for utvikling av faglig og sosial tilhørighet. Jeg syntes det var interessant å studere tilhørighet ved en campus i endring og der fysisk tilstedeværelse ikke nødvendigvis var normen, forklarer Lysø, og viser til både samlokaliseringen og pandemien.

- Nå som så mange fagområder, som tidligere har hatt avstand til hverandre, skal samlokaliseres, vil de ulike aspektene ved studenttilhørighet være spesielt viktig. Å få frem slike aspekter tror jeg kan bidra til at NTNUs nye campus blir en attraktiv arena for studentene, også utenom undervisningstid, sier hun.

Følelsen av tilhørighet skapt gjennom medvirkning

Fagland ble utviklet gjennom studentenes medvirkning og uten tydelige rammer for bruk. Det ble gjennomført flere spørreundersøkelser og workshops for å få frem studentenes behov, ideer og innspill.

- Designgruppen ønsket å skape et åpent areal uten tydelige rammer for bruk, noe som gjorde at studentene satte sitt preg på arealet og «gjøre det til sitt eget». Dette bidro igjen til å gi en forståelse av hvilke behov de forskjellige studentene har til areal, og hva studentene selv opplever som viktig når det kommer til utforming av areal, forteller Lysø.

- Fagland skiller seg ut fra andre arealer der hvor aktiviteten er klarere definert, slik som lesesaler, grupperom og kantiner. Det var interessant å se nærmere på hva som skjer i arealer der forventningene til aktiviteten er mer uklar og hvordan tilhørighet dannes i disse arealene, sier Lysø.

Hvilken teori og metode brukte du i oppgaven?

- Jeg har brukt Science and technology studies (STS), hvor en er interessert i det som skjer i møtet mellom mennesker og teknologi. En ser på sosiale dimensjoner og teknologiske prosesser i et gjensidig påvirkningsforhold, fremfor å se på dem separat, forteller Lysø.

Når det gjelder metode forklarer hun at studien er basert på data fra intervjuer, observasjoner, brukerundersøkelse, dokumenter og bilder. Analysene er gjort med utgangspunkt i temaene samarbeid, sosialisering og psykisk helse.

«Innbyggeren», «turisten» og «gjestearbeideren»

I masteroppgaven presenteres tre overordnede brukergrupper. Disse studentgruppene tar i bruk og har «domestisert» Fagland på ulike måter – som vil si at de har gjort arealet til en del av sin hverdag.

- «Innbyggeren» har gjort Fagland til sitt faste tilholdssted. Hen strukturerer hverdagen sin ut fra at hen skal ha sin faste plass i arealet. Innbyggeren bruker Fagland som en faglig og sosial arena, hvor «individualisten» er mest opptatt av det faglige, og «lagspilleren» fokuserer mer på det sosiale, forklarer Lysø.

«Turisten» bruker Fagland som et sted for å møte venner, for å slappe av og som et sted hvor hen kan være seg selv. «Den sosiale turisten» bruker Fagland som et sted for avslapning i fellesskap, men «den søkende turisten» bruker arealet som et sted for å danne nye inntrykk og bekjentskaper.

- Den tredje brukeren av Fagland er «gjestearbeideren». For gjestearbeideren representerer Fagland ett av mange alternativer. «Den potensielle tilflytteren» holder kanskje vanligvis til på lesesal, men er åpen for å bli en innbygger av Fagland. «Vikaren» har kanskje tilhørighet til en annen campus og bruker Fagland mer sporadisk, forklarer Lysø.

Whitebord-tavlenes funksjon

Inne i Fagland er det whiteboard-tavler som under de seks månedene Lysø var til stede, alltid var fulle av tekst og tegninger. Lysø forteller at hun fant ut at tavlene fungerte som en plattform for å uttrykke seg og kommunisere med andre.

- Ikke bare om faglige tema, men også om mer personlige og såre, eller humoristiske og hverdagslige tema, sier Lysø. For eksempel ble tavlene en plattform under korona-pandemien for å uttrykke støttende beskjeder som «det er ingen skam å være ensom» og «alle er i samme båt, ta vare på hverandre».

I en kort periode ble også tavlene brukt til å uttrykke behov for nytt utstyr i arealet, slik som blant annet mikrobølgeovn og vannkoker.

- Med slagordet «Make fagis great (again)» fikk Fagland et slags kjælenavn, noe som tydeliggjorde hvordan flere av studentene hadde gjort Fagland til en del av studiehverdagen sin, forteller Lysø.

Behov for fysiske læringsmiljø, selv under pandemier

Emilie Lysø gjorde sine observasjoner av Fagland under koronapandemien. Dette tror hun nok gav en ekstra dimensjon ved bruken av arealet, hvor Fagland ble en viktig arena for å møtes og kommunisere.

- Fraværet av den faglige og sosiale fysiske kontakten under pandemien har nok lært oss hvor viktige uformelle og spontane møter er for å skape gode læringsarenaer. På Fagland kunne studentene til en viss grad opprettholde dette i trygge omgivelser med gode smittevernstiltak og avstand, forklarer Lysø.

Selv om vi under pandemien har sett at den digitale teknologien i læringssituasjoner kan erstatte mye av det fysiske, ser vi nok et økt behov for fysiske samlingssteder, som tilrettelegger for mer «analog» sosialisering og uformell læring. Kanskje pandemien gjør at vi må redefinere relasjonen mellom læring og areal? spør Lysø.

Relevante funn for NTNUs campusutvikling

Emilie Lysøs masteroppgave viser at studentene opplever Fagland som et viktig samlingssted - et sted for uformell læring og som bidrar til å skape en følelse av tilhørighet. Samtidig viser den at det er en sammenheng mellom tiltenkt bruk og den faktiske bruken av arealet, men at bruken ikke ble helt som tiltenkt for noen av sonene eller artefaktene.

- Jeg tenker studien kan være et nyttig bidrag for å identifisere bruk og brukere av studentarealer. Den viser at det er viktig å ta hensyn til at studentene har ulike tilnærminger og behov i studiehverdagen. De er ikke en homogen gruppe, men bruker arealene ulikt, avslutter Lysø.