Bakgrunn og aktiviteter

Jeg er historiker og har min utdannelse fra NTNU og Aarhus Universitet i Danmark. Doktorgradsstipendet var tilknyttet prosjektet Forum for kunnskapshistorie ved NTNU. Jeg disputerte høsten 2011 på avhandlingen Vilkår for offentlighet. Sensur, økonomi og transformasjonen av det offentlige rom i Danmark-Norge 1730-1770. Fra mai 2011 har jeg vært forsker på NTNUs 1814-prosjekt, Grunnloven og regionene: hegemoni, kontinuitet og brudd. Prosjektet var finansiert av Norges Forskningsråd. Fra 2016 har jeg vært professor i samfunnsfag ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

I avhandlingen analyserer jeg det dansk-norske eneveldets system for politisk kommunikasjon og argumenterer for at det frem til 1755 er særegent og betinget av den eneveldige styreform. I siste halvdel av 1750-åra velger myndighetene å lette på den strenge sensuren, noe som får gjennomgripende, og for myndighetene uventede, konsekvenser. Systemet endrer funksjonsmåte. En av de mest interessante konsekvensene er forbindelsen mellom lettelsen i sensuren og at myndighetene ser seg tvunget til å opprette en politisk privatsfære for sine undersåtter med en viss grad av autonomi i forhold til statsmakten. Et sentralt tema er forholdet mellom enevoldsmaktens tvang og kontrollbehov, og undersåttenes trang til politisk og religiøs frihet.

I 1814-prosjektet har jeg vært særlig interessert i å undersøke på hvilke måter regionene kom til å prege hendelsene dette året, og i årene som fulgte. Dette har resultert i to artikler. I "Riksforsamlingen og enhetsstaten" prøver jeg fra et regionalt utsiktspunkt å spore bakgrunnen for etableringen av den norske enhetsstaten, og om etableringen av denne ble utfordret av andre forestillinger om hva Norge var og burde være. I artikkelen "Flaggsaken 1814-1821 og regionen Nord-Norge" ser jeg på de mange forslagene til nytt norsk flagg som inneholdt regionale markeringer og undersøker hva det kan bety. Artiklene er publisert i antologien Riket og regionene. Grunnlovens regionale forutsetninger og konsekvenser, publisert på Akademika forlag. For denne antologien er professor Ida Bull og undertegnede redaktører. Sammen har vi også skrevet bokens innledningsartikkel "Med regionen som utsiktspunkt". Lenke til prosjektets hjemmeside: http://www.ntnu.no/ihs/grunnloven

Gjennom arbeidet med flagget, ble jeg oppmerksom på den tilsynelatende urimelig store betydning kaprevirksomheten til de såkalte ”barbareskene”, eller Nord-Afrikanske ”røverstatene” som de også ble kalt, hadde for unionen mellom Norge og Sverige. Her har jeg skrevet artikkelen "Corsairs and Constitutions. Civil ensigns in the union of Norway and Sweden, 1814–1821" publisert i Scandinavian Journal of History (2017). Dette er et spennende og oversett tema som omhandler kompleksiteten i møtet mellom ulike religioner og kulturer, og hvordan etableringen av moderne statsformer endrer vilkårene for transkulturell samhandling.

2016 - 2018 var jeg ansatt som professor II ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO i tilknytning til prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900

Leder for Trondhjem Historiske Forening (2016-2021), https://trondhjemshistoriske.no/

Fra 2017 lærebokforfatter Gyldendal, Refleks (5-7) Jakob Maliks | Gyldendal

2021-2023 leder av humanistisk klasse og styremedlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

Fra 2021 medlem i Norsk Publiseringsutvalg

For kontakt: jakob.maliks@ntnu.no, mobil: 926 97 963

Vitenskapelig, faglig og kunstnerisk arbeid

Et utvalg av nyere tidsskriftspublikasjoner, kunstneriske produksjoner, bok, inklusiv bokdeler og rapport-del. Se alle publikasjoner i databasen

Tidsskriftspublikasjoner

Bøker

  • Maliks, Jakob Mattias; Bull, Ida. (2014) Riket og regionene. Grunnlovens regionale forutsetninger og konsekvenser. Akademika forlag. 2014. ISBN 978-82-321-0374-4.

Del av bok/rapport

  • Maliks, Jakob Mattias. (2019) Regjeringen og offentligheten. Fra Collegial-Tidende til Rigstidende 1798-1821. Frie ord i Norden? Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap 1814-1914.
  • Maliks, Jakob Mattias. (2017) Tankens autonomi. Om den politiske transformasjonen fra en representativ til en borgerlig offentlighetsform i Danmark-Norge 1755-1764. Eneveldet før undergangen. Politisk kultur i Norge 1660-1814.
  • Maliks, Jakob Mattias. (2015) Mellom det gamle velde og den nye konstitusjonelle staten - representasjon, strid og intriger på Riksforsamlingen. Nord-Norge og 1814 - med eller utenfor?.
  • Maliks, Jakob Mattias. (2015) To Rule is to Communicate: The Absolutist System of Political Communication in Denmark-Norway 1660-1750. Eighteenth century periodicals as agents of change. Perspectives on Northern Enlightenment.
  • Maliks, Jakob Mattias. (2014) Flaggsaken 1814-1821 og Nord-Norge. Riket og regionene. Grunnlovens regionale forutsetninger og konsekvenser.
  • Maliks, Jakob Mattias. (2014) Imprimatur i provinsen : sensuren av det trykte ord utenfor København 1737-1770. Kritikk før 1814.
  • Maliks, Jakob Mattias. (2014) Riksforsamlingen og enhetsstaten. Riket og regionene. Grunnlovens regionale forutsetninger og konsekvenser.
  • Maliks, Jakob Mattias. (2014) Trondheim stift - en brikke i stormaktenes spill. Trondheim, 1814.
  • Maliks, Jakob Mattias; Bull, Ida. (2014) Med regionen som utsiktspunkt. Riket og regionene. Grunnlovens regionale forutsetninger og konsekvenser.

Rapport/avhandling

  • Maliks, Jakob Mattias; Supphellen, Steinar. (2011) Vilkår for offentlighet: Sensur, økonomi og transformasjon av det offentlige rom i Danmark-Norge 1730-1770. 2011. ISBN 978-82-471-3062-9. Doktoravhandlinger ved NTNU (250).
  • Maliks, Jakob Mattias E.. (2002) Folkets mængde er rigets lyksalighed. Befolkning som tema i dansk-norsk økonomisk debatt 1755 - 1765. 2002.