Jeg er historiker og har min utdannelse fra NTNU og Aarhus Universitet i Danmark. Doktorgradsstipendet var tilknyttet prosjektet Forum for kunnskapshistorie ved NTNU. Jeg disputerte høsten 2011 på avhandlingen Vilkår for offentlighet. Sensur, økonomi og transformasjonen av det offentlige rom i Danmark-Norge 1730-1770. Fra mai 2011 har jeg vært forsker på NTNUs 1814-prosjekt, Grunnloven og regionene: hegemoni, kontinuitet og brudd. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd. Fra 2016 har jeg vært professor i samfunnsfag ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

I avhandlingen analyserer jeg det dansk-norske eneveldets system for politisk kommunikasjon og argumenterer for at det frem til 1755 er særegent og betinget av den eneveldige styreform. I siste halvdel av 1750-åra velger myndighetene å lette på den strenge sensuren, noe som får gjennomgripende, og for myndighetene uventede, konsekvenser. Systemet endrer funksjonsmåte. En av de mest interessante konsekvensene er forbindelsen mellom lettelsen i sensuren og at myndighetene ser seg tvunget til å opprette en politisk privatsfære for sine undersåtter med en viss grad av autonomi i forhold til statsmakten. Et sentralt tema er forholdet mellom enevoldsmaktens tvang og kontrollbehov, og undersåttenes trang til politisk og religiøs frihet.

I 1814-prosjektet har jeg vært særlig interessert i å undersøke på hvilke måter regionene kom til å prege hendelsene dette året, og i årene som fulgte. Dette har resultert i to artikler. I "Riksforsamlingen og enhetsstaten" prøver jeg fra et regionalt utsiktspunkt å spore bakgrunnen for etableringen av den norske enhetsstaten, og om etableringen av denne ble utfordret av andre forestillinger om hva Norge var og burde være. I artikkelen "Flaggsaken 1814-1821 og regionen Nord-Norge" ser jeg på de mange forslagene til nytt norsk flagg som inneholdt regionale markeringer og undersøker hva det kan bety. Artiklene er publisert i antologien Riket og regionene. Grunnlovens regionale forutsetninger og konsekvenser, publisert på Akademika forlag. For denne antologien er professor Ida Bull og undertegnede redaktører. Sammen har vi også skrevet bokens innledningsartikkel "Med regionen som utsiktspunkt". Lenke til prosjektets hjemmeside: http://www.ntnu.no/ihs/grunnloven

Gjennom arbeidet med flagget, ble jeg oppmerksom på den tilsynelatende urimelig store betydning kaprevirksomheten til de såkalte ”barbareskene”, eller Nord-Afrikanske ”røverstatene” som de også ble kalt, hadde for unionen mellom Norge og Sverige. Her har jeg skrevet artikkelen "Corsairs and Constitutions. Civil ensigns in the union of Norway and Sweden, 1814–1821" publisert i Scandinavian Journal of History (2017). Dette er et spennende og oversett tema som omhandler kompleksiteten i møtet mellom ulike religioner og kulturer, og hvordan etableringen av moderne statsformer endrer vilkårene for transkulturell samhandling.

Siden 2015 har jeg vært ansatt på samfunnsfagsseksjonen ved grunnskolelærerutdanningen ved NTNU.

Fra oktober 2016 er jeg ansatt som professor II ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO i tilknytning til prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815-1900.

 

For kontakt: jakob.maliks@ntnu.no, mobil: 926 97 963