Kybernetikk og robotikk - Krysspublisert på MITK - Ikke rør!

Masterprogram (sivilingeniør), 2-årig, Trondheim

Kybernetikk og robotikk

Glimt fra arbeidslivet:

Glimt fra arbeidslivet:

Nils Størkersen: På dypt vann

Nils Størkersen: På dypt vann

 - Teknisk kybernetikk er for oss kjernekompetanse, ifølge forskningssjef Nils Størkersen ved Forsvarets forskningsinstitutt. - Teknisk kybernetikk er for oss kjernekompetanse, ifølge forskningssjef Nils Størkersen ved Forsvarets forskningsinstitutt.

- Vi dansar, som robotar! sang Harald Eia i Åpen post. Nils Størkersens roboter gjør mer enn som så.

Hugin var en av guden Odins to ravner. Sammen med Munin fløy Hugin hver dag ut i verden for å samle inn kunnskap om hendelser i både gudenes og menneskenes verden. Ved dagens slutt fikk Odin vite om alt de to sorte ravnene hadde sett og hørt – og slik ble han den klokeste og mest kunnskapsrike av alle gudene.

HUGIN er noe helt annet. Eller er det kanskje visse likhetstrekk mellom ravner og ubåter?

Utforsker havdypene

Nils Størkersen er siv.ing. fra Teknisk fysikk ved NTH i 1980. I dag er han forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og rekrutterer ofte fagfolk med bakgrunn fra kybernetikkstudier. Hvilke oppgaver har de i vente, mon tro?

- Rundt 1990 startet vi en større aktivitet på utvikling av autonome undervannsfarkoster (AUV) som har vokst til å bli en relativt stor forskningsaktivitet ved FFI, med om lag 20 personer, pluss et tilsvarende utviklingsteam i industrien. AUV-utviklingen har blitt kommersialisert under produktnavnet HUGIN i Kongsberg Maritime AS. HUGIN-farkostene brukes blant annet til detaljkartlegging av dypvannsområder for utbygging av olje- og gassinstallasjoner på havbunnen. HUGIN-farkostene kan gå ned til 3.000 meters havdyp, og opererer som ubemannete roboter som systematisk samler inn data om havbunnen rundt omkring på kloden, forteller Størkersen.

- I tillegg har vi laget HUGIN-systemer som er blitt tatt i bruk i Sjøforsvaret. Farkostene er fullpakket av avansert teknologi, spesielt knyttet til etablering av autonomitet, avansert undervannsnavigasjon, energiforsyning og undervannsteknologi. FFI holder et meget høyt internasjonalt faglig nivå på disse områdene, og har et omfattende forsknings- og utviklingsmiljø med en sterk kopling mellom teknologiutvikling, praktisk utprøving i sjøen og kommersialisering, forklarer forskningssjefen.

"Kybere" har etterspurt kompetanse

- Hva slags arbeid kan dere sette en kybernetiker til å gjøre i FFI?

- Teknisk kybernetikk er for oss kjernekompetanse i dette utviklingsmiljøet og vi har rekruttert flere personer fra kybmiljøet på NTNU. Normalt vil han eller hun gå inn i et prosjektteam og få tildelt oppgaver med avgrenset varighet – typisk 2 til 3 år – med definerte målsetninger for leveransene. På FFI driver vi med en rekke prosjekter knyttet til autonome systemer, som HUGIN, autonome fly, missilsystemer, beslutningsstøttesystemer, navigasjon og mye annet, sier Størkersen.

- Hvilke utfordringer står ditt arbeidsfelt overfor i fremtiden?

- Etablering av autonome undervannssystemer vil være et viktig arbeidsfelt for FFI i tiden som kommer. Militære operasjoner vil i fremtiden bli mer og mer avhengig av ubemannede systemer der den spesialistkompetansen som teknisk kybernetikk representerer blir svært viktig. Utfordringen er å lage systemer med "kunstig intelligens" som på en robust måte kan operere uavhengig av overflatefartøy over lange tidsrom i ukjent farvann og på store havdyp, forklarer han.

- Hva ser dere først og fremst på når dere ansetter nye mennesker i FFI? Er det spesielle fagkombinasjoner, karakterer eller personlige egenskaper som teller mest?

- FFI rekrutterer i hovedsak nyutdannede forskere. Vi prioriterer derfor faglige kvalifikasjoner og ønsker å velge de personene med størst potensial for en faglig utvikling ved FFI. Det betyr at karakterer blir tillagt stor vekt ved ansettelsen, men vi vektlegger også personlige egenskaper med tanke på å kunne arbeide i team.

Fornøyd med studievalget

- Har NTNU-studiet vært et godt grunnlag for din yrkeskarriere, og i hvilken grad har du hatt bruk for det faglige grunnlaget du fikk i studiet i ditt daglige arbeid?

- Jeg synes studiet har gitt en god plattform for å arbeide innenfor FoU-sektoren. Teknologistudiene ved NTNU gir et godt faglig grunnlag, samtidig som de vektlegger anvendt forskning og teknologiutvikling. Dette passer godt for FFI, som er et anvendt forskningsinstitutt med fokus på å levere resultater som skal kunne anvendes av våre kunder, sier Nils Størkersen.

- Over til noe helt annet: Hvordan trivdes du som student i Trondheim?

- Trondheim er en flott by å studere i, og det sosiale miljøet i studietiden var svært bra.

- Har du fortsatt kontakt med tidligere medstudenter fra din egen studietid?

- Jeg har jevnlig kontakt med medstudenter som bor i Oslo-området – vi møtes cirka en gang i måneden. Vi feiret G-dag under UKA i fjor med meget godt oppmøte fra mitt kull. Kjempemoro! avslutter forskningssjefen i FFI.