Språkbruk i det norske døvemiljøet: et dypdykk i norsk tegnspråkøkologi

Gjennom flere studier av norsk tegnspråk vil dette prosjektet utfordre og kanskje snu opp-ned på tradisjonelle oppfatninger av hva “språk” og “grammatikk” er. Norsk tegnspråk er et nasjonalt minoritetsspråk i Norge som brukes av anslagsvis 20.000 døve og hørende mennesker. Målet med prosjektet er å forske på hvordan døve bruker dette språket, og hvordan språkbruken gjenspeiler fysiske, sosiale og historiske forhold i et språkmiljø i endring.

De planlagte studiene tar sikte på å undersøke hvordan døve tegnspråkbrukere:

bruker alle de språkene de kan (som norsk tegnspråk og andre tegnspråk, norsk, engelsk osv.)
bruker peking og andre typer tegn for å henvise til personer, ting, steder og andre forhold i verden
modifiserer tegn og grammatiske strukturer for å skape mening gjennom ikonisitet

For å kunne gjennomføre disse studiene, skal prosjektet utvikle to digitale ressursbanker for norsk tegnspråk: en korpussamling med et stort og representativt utvalg av språket, og en leksikalsk database som er en form for utvidet (tegn-)ordbok. Disse langsiktige ressursbankene gjør det mulig å videreutvikle beskrivelser av og forskning på norsk tegnspråk. Selv om utviklingen av ressursbankene er en sekundær målsetting for prosjektet, er de viktige både for døvemiljøet og det norske storsamfunnet fordi de bidrar til å dokumentere en hittil lite beskrevet del av den norske språk- og kulturarven.

Funnene i dette forskningsprosjektet vil ikke bare hjelpe oss til å forstå hvordan norsk tegnspråk fungerer, men også bidra til at vi bedre forstår hvordan både døve og hørende mennesker benytter seg av en rekke ulike strategier for meningsdanning i kommunikasjon og samhandling med hverandre. Slik sett gjenspeiler prosjektet et språksyn som anerkjenner det stadig vekslende og komplekse samspillet av visuell, taktil og verbal kommunikasjon i hverdagslivet vårt.