Institutt for pedagogikk og livslang læring

Norsk senter for barneforskning

Norsk senter for barneforskning (NOSEB) driver grunnforskning og anvendt langsiktig forskning om barn og barndom. Senteret tilbyr et internasjonalt, tverrfaglig masterprogram, MPhil in Childhood Studies, og et ph.d.-program i Utdanningsvitenskap, fagretning tverrfaglig barneforskning. NOSEB er et nasjonalt, tverrfaglig senter som startet sin virksomhet i 1982. Siden 2017 har NOSEB vært en del av Institutt for pedagogikk og livslang læring.

Gjennom undervisning og forskning skal NOSEB skape innsikt i barns aktiviteter og vilkår under oppveksten ved å initiere og gjennomføre tverrfaglige forskningsprosjekter. NOSEB tillegger internasjonalt samarbeid stor betydning. Senterets mange forskningskonferanser inngår som en viktig del av dette samarbeidet. Childhood, det ledende tidsskriftet innen internasjonal barneforskning, utgitt i samarbeid med Sage Publications Ltd., er et annet eksempel. NOSEBs internasjonale profil ivaretas blant annet ved at senteret deltar i flere forskernettverk og er nøkkelinstitusjon i Childwatch International. Videre er senteret arbeidssted for en rekke internasjonalt anerkjente barneforskere. Senterets tilbud om master- og ph.d.-utdanning har også en internasjonal profil. Nasjonalt vektlegger NOSEB utvikling av fagfeltet gjennom deltakelse i nettverk innen beslektede fagmiljøer som for eksempel geografi, sosialantropologi, sosiologi, historie og pedagogikk. Senterets tidsskrift Barn er en viktig nasjonal og nordisk formidlingskanal for denne tverrfaglige barneforskningen.

Barneforskning

Norsk senter for barneforskning har som mål å utvikle forskningsbasert kunnskap om barndom og barns hverdagsliv i samfunn i endring. Forskningen er teoretisk og metodologisk forankret i den tverrfaglige sosiale barneforskningen der barndom forstås som et sosialt fenomen skapt i en bestemt historisk og kulturell kontekst. Det er et dynamisk forhold mellom samfunnsstrukturelle forhold, politikkutforminger og hvordan barns som sosiale aktører aktivt bidrar til å utforme sin egen barndom. Barns rettigheter og et barneperspektiv står sentralt i den pågående forskningen. Tematisk er forskningen knyttet til tre satsingsområder:

  • Institusjonalisering av barns liv i det moderne velferdssamfunn
  • Barns rettigheter i et globalt perspektiv
  • Barn som konsumenter

Aktiviteter ved NOSEB

Prosjekter innen barneforskning

1. Valuing the past, sustaining the future. Education, knowledge and identity across three generations in coastal communities; a comparative approach

Prosjektledelse: Professor Anne Trine Kjørholt

Dette prosjektet studerer utdanning, kunnskap og identitet slik det erfares av ungdom, foreldre og besteforeldre i ulike kystsamfunn. Et overordnet mål er å utvikle en kunnskapsbase om sammenhenger mellom utdanning og kunnskap (formell og uformell), og samfunn og arbeidsliv. Prosjektet er forankret i ideen om at bærekraftighet ikke kun er knyttet til økonomi og miljø, men også har demografiske, sosiale og kulturelle aspekter. Vi anser bærekraftighet som et begrep som kobler sammen fortid, nåtid og framtid, hvor bærekraftige samfunn bevarer kulturell kontinuitet og tilhørighet gjennom læring på tvers av generasjoner. Prosjektet drives av en internasjonal forskergruppe. Den metodiske tilnærmingen er biografisk og komparativ, med fokus på fortellinger om utdanning, kunnskap og arbeid i tre generasjoner i kystsamfunn i Norge, Australia, Færøyene, Kypros og Irland. Gjennom anvendt forskning vil vi utvikle modeller for kunnskapsformidling på kryss av generasjoner og kulturer, i samarbeid med skoler, museum, bedrifter og lokalsamfunn.​

2. Effects of civil societies’ activities related to early childhood care and development in Ethiopia and Zambia (English description)

Prosjektledelse: Professor Anne Trine Kjørholt

3. Integrering for bedre folkehelse. Innvandrerbarn som helseaktører

Prosjektledelse: Professor Vebjørg Tingstad

Overvekt og fedme blir av helsemyndigheter vurdert som et betydelig problem i store deler av verden. Dette prosjektet er et samarbeid mellom NOSEB og ObeCe (fedmeklinikken) ved Fakultet for medisin og helsevitenskap samt Institutt for design, NTNU. Blant barn av innvandrere i Norge er dette helseproblemet eskalerende. Prosjektet vil primært ha en forebyggende målsetting, og en langsiktig innovasjonsambisjon ved å samle, koordinere og analysere kunnskap og erfaringer og trekke på og utvikle videre eksisterende nettverk og samarbeid innenfor dette feltet. Den overordnede problemstillingen er: På hvilke måter kan vi ved å kombinere medisinsk og samfunnsvitenskapelig forskning (barneforskning), tjenesteinnovasjon og utvikling/implementering av velferdsteknologi bidra til å bedre folkehelsen blant innvandrerfamilier? Prosjektets langsiktige målsetting er å utvikle gode og effektive tjenester overfor innvandrerbarn med fedme og overvekt (FO), utvikle ny kunnskap gjennom en tverrfaglig forskningstilnærming. Videre er det et mål å identifisere sammenhenger mellom problemforståelse og tiltak i arbeidet mot FO for dermed å kunne utvikle metoder for forebygging.

4. Nordic Network of African Childhood and Youth Research (NoNACYR) 

Prosjektledelse: Førsteamanuensis Tatek Abebe

Dette forskernettverket er et samarbeid mellom nordiske forskere og studenter som arbeider med de sosiale, kulturelle, økonomiske, politiske, epidemiologiske og demografiske realitetene i Afrika. Nettverkets oppgave omfatter stimulering av tverrfaglig dialog om empiriske forskningsresultater, forskningssamarbeid og publikasjoner samt akademiske og strategiorienterte debatter om forskning på/om/med barn og unge i Afrika.

5. Kartlegging av reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn og unge via TV, sosiale media, websider og blogger

Prosjektledelse: Professor Vebjørg Tingstad

Dette er et forskningssamarbeid mellom NOSEB og Annechen Bugge i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

6. Barnehagedata

Prosjektledelse: Professor Randi Dyblie Nilsen

NOSEB samarbeider med Margrete Haugum i Trøndelag forskning og utvikling. Sammen bistår vi Utdanningsdirektoratet med å gjennomføre årlige spørreundersøkelser til barnehagesektoren. Formålet med de årlige undersøkelsene er å koordinere datainnsamlingsbehovet i Utdanningsdirektoratet, og redusere belastningen på sektoren ved at spørsmål fra flere avdelinger i Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet samles i samme undersøkelse. Tema for undersøkelsene varierer fra år til år, og Utdanningsdirektoratet definerer tema og formulerer utkast til spørsmål.

Avsluttede prosjekter:

1. Det moderne barn og det fleksible arbeidsmarked: Institusjonalisering og individualisering av barn i lys av endringer i velferdsstaten

Prosjektledelse: Førsteamanuensis, daglig leder Anne Trine Kjørholt og Professor Jens Qvortrup

Dette forskningsprosjektet ser på i hvilken grad barnehager er en del av moderne diskurser om fleksibilitet, neoliberalistiske tilnærminger og brukerorientering, på samme måte som de er det i arbeidsmarkedet. Prosjektet inkluderer fem beslektede underprosjekter og har en viktig komparativ profil samtidig som det bestreber å kontrastere hovedtrender innen institusjonalisering med såkalte naturbarnehager, for eksempel når det gjelder deltakelse. 1 Fleksible arbeidskulturer og foreldres tidskonflikter, 2 Fleksibilitet, brukertilpasning og kvalitet: barn som deltakere og brukere, 3 Velferdsstatens småbarnspolitikk: Ved et veiskille? En historisk-komparativ undersøkelse av Norge, Sverige og Tyskland, 4 'Naturlige barndommer' i norske barnehager? 5 Institusjonalisering i en generasjonskontekst.

2. Barn som medborgere og ‘barnets beste' – en utfordring for moderne demokratier

Prosjektledelse: Førsteamanuensis, daglig leder Anne Trine Kjørholt og Professor Jens Qvortrup

Målet er å få forskningsbasert innsikt i relasjonene mellom globale diskurser om barns rettigheter og velferdspolitikk, samt om barns opplevelser og perspektiver på velferd. Prosjektets mål er, fra forskjellige perspektiver og på flere samfunnsnivå (jvf. Velferdsprogrammet, s. 3), å undersøke nærmere hvordan globale diskurser om barns rett til deltakelse (art. 12) og prinsippet om barns beste (art. 3) blir fortolket i Barnekonvensjonen og praktisert i forskjellige samfunn. Prosjektet forsøker å utvikle nyansert tenkning om generelle endringer innen demokrati og barndom, og om de erfaringer og opplevelser unge mennesker har i forhold til sin egen velferd. I prosjektet blir de begreper, perspektiver og tilnærmingsmåter som ligger i de globale diskursene om rettigheter kritisk analysert. Delprosjekter er: 1 Medborgerskap og nasjonsbygging i et komparativt perspektiv, 2 Barndommens tvetydighet – politikk og praksis om barns rettigheter i kontekst av familieendringer, 3 Barn som asylsøkere, medborgerskap og 'barns beste'.

3. Barn som forbrukere. Kommersialisering og endring i synet på barndom

Prosjektledelse: Professor David Buckingham og førsteamanuensis Vebjørg Tingstad

Prosjektet har som mål å studere markedsføring rettet mot barn og hvilken rolle kommersialisering og forbrukskultur spiller når det gjelder endringer i hvordan barndom defineres og erfares. Prosjektet vil integrere tre aspekter ved fenomenet, nemlig markedsføringen, produktet og forbrukeren. Delprosjekt 1 vil utforske historiske dimensjoner ved markedsføring rettet mot barn, dagens praksiser i media, reklame og industrier, samt konkurrerende diskurser som sirkulerer i offentligheten og i politisk debatt. Delprosjekt 2 og 3 vil se nærmere på markedsføring rettet mot barnehagebarn og tweens-gruppen. Delprosjekt 4 vil utforske implikasjoner av denne utviklingen med hensyn til medieregulering og utdanning.

4. Children, young people and local knowledge in Ethiopia and Zambia

Prosjektledelse: Førsteamanuensis, daglig leder Anne Trine Kjørholt, Norge og Dr. Fikre Dessalegn, Etiopia

The project, based on a network collaboration of researchers and academic institutions (Norwegian University of Science and Technology, Dilla University in Ethiopia and University of Zambia) aims to produce cross-cultural knowledge about children and young people in the context of development. Its core objectives are to: a) carry-out multi-disciplinary research on the ways in which children and young people participate in economic, social and cultural reproduction of society; and b) enhance the capacity of partner institutions through exchange of expertise, knowledge and experience.

5. Barnehagen i endring. Inkludering i praksis

Prosjektledelse: Professor Randi Dyblie Nilsen

Med prosjektdeltagelse fra Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), og Institutt for sosialt arbeid (ISA, NTNU), gjennomføres et større forskningsprosjekt som sikter mot ny kunnskap og dypere innsikt i barnehagen som en arena for inkludering og mangfold. I flere delprosjekt studeres personalets praksis i forhold til majoritets – minoritetsrelasjoner som inkluderer minoritetsspråklige barn, barn med nedsatt funksjonsevne og særskilte behov. Barnehagen og tverretatlig samarbeid vil også undersøkes når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne. Praksis og innhold i barnehagen vil relateres til historiske, politiske, kulturelle og samfunnsmessige forhold. Nasjonale og internasjonale nettverksaktiviteter er en del av aktiviteten i prosjektet. Følgende delprosjekter inngår:

  1. Barnehagen: En integrerende samfunnsinstitusjon?
  2. Barnehagens praksis i kulturell og historisk kontekst, med vekt på barn med særskilte behov,
  3. Barnehagen og kulturell identitet. 'Barn med nedsatt funksjonsevne – praksis og verdier i barnehagen' er et ph.d.-prosjekt som også inngår i prosjektet.

Tidsskriftet Barn og tidsskriftet Childhood

Ph.d.- og postdocprosjekter i tverrfaglig barneforskning

Ph.d.-avhandlinger under arbeid

Åsta Birkeland
Individualisering som danningsideal – en komparativ studie av barnehagelæreres praksis

Sophia Chanyalew Kassa
Children's  perspectives on parenting practices in Ethiopia

Trude Kyrkjebø
Media og meiningsskaping i eit småbarnsfellesskap

Marit Loveland
Cross-cultural food culture in a generational perspective. Immigrant children as health agents

Simen Mæhlum 
De yngste barnas kulturskapning i barnehagen: Rytmiske, dynamiske og improvisatoriske fraseringer i barnehagens hverdagsliv

Pedersen, Inger
Livshistorier om hverdagsliv, lokal kunnskap og identitet i tre generasjoner i et sjøsamisk samfunn.

Kjersti Satish
Lived experiences and identity formation for transracially adopted individuals in Norway and the UK

Sesiie Smørholm
Everyday life of infants and their caretakers in Zambia

Masteroppgaver i Childhood Studies

Publikasjoner

Konferanser og seminarer

Kontaktinformasjon NOSEB

Besøksadresse:
Norsk senter for barneforskning,
Institutt for pedagogikk og livslang læring
Paviljong D, Dragvoll
Loholt allé 91
NTNU

Telefon: +47 73 59 19 50

E-post:
kontakt@ipl.ntnu.no

Postadresse:
Norsk senter for barneforskning,
Institutt for pedagogikk og livslang læring
NTNU
7491 Trondheim

Noseb logo