Her forteller Georg hvordan familien og han ble forberedt på det å begynne på døveskolen i Trondheim.

Georg forteller om artikulasjonstrening i 1. klasse (tid: 0m 26s).

Georg fortelle hva han gjorde på skolen (tid: 0m 53s).

Her forteller Georg om hvordan så det ut på døveskolens område.

Georg forteller om bygningene på døveskolen (tid: 1m 22s).

Georg forteller om at han sydde sin egen konfirmasjonsdress (tid: 0m 43s).

Georg forteller om hva vennegjengen på skolen holdt på med (tid: 1m 04s).

Hva er tegnet for SKOLE? Hvordan sier man med norsk tegnspråk DØVESKOLE, OPPVEKST og BARN? 

Her vil Georg lære deg noen tegn. Som du vil se kan det finnes flere versjoner for det begrep, som for eksempel ulike tegn for det å FORSTÅ eller «IKKE-FORSTÅ». Lykke til med å lære noen tegn!

Georg forteller om noen ord på tegnspråk som har endret seg med tiden (tid: 0m 59s).

Å vokse opp er å lære gjennom lek og aktivitet. Her er noen minner fra Georg sin oppvekst på døveskolen. Døveskolen lå midt i byen. De eldste elevene utforsket byen, og reiste med trikk til Lian der Trondheim døveforening hadde en hytte. På vinterstid, kunne man gå inn dit på ski.

Nærmeste nabo til døveskolen var Prinsen kino. Hadde man penger kunne man gå dit. Eller man kunne håpe på å få slippe inn gratis.

Vi spør: Du Georg, hva lærte dere egentlig på døveskolen? 

Georg svarer:

Vi lærte å lese, skrive, regne.  Og vi brukte mye tid på artikulasjonstrening. Det var komplisert og krevende. Utover ettermiddagene hadde vi praktisk opplæring. Vi fikk også lære praktiske ferdigheter som snekker-, skomaker- og skredderarbeid. Vi hadde dyktige lærere som lærte oss håndverksarbeid. Jeg ble god på det å sy klær, jeg sydde mange bukser og skjorter og andre ting til meg selv.

Til konfirmasjonen sydde jeg meg min egen konfirmasjonsdress, med bukse, jakke, skjorte. Her er et fotografbilde av meg i konfirmasjonsalder med de klærne på.

Reflekter og diskuter

1. Hva tenker du om eksemplet om konfirmasjonsdressen? Hva sier dette om hva som er forventet av oss og hva som er sett på som viktige ferdigheter - før & nå? Det kan tas mange perspektiv når man ser på innholdet i skolen, på kvalitet, utdanning og ungdoms selvhjulpenhet og selvstendighet.
2. I dag: Hvor mange 14 åringer kan sy sin egen konfirmasjonsdress? Hva skal til av ferdigheter for å kunne gjøre det?
3. I dag kjøper gutter/menn sine dresser. Hvor gammel er man ca. før at man gjør dette selv - uten hjelp av foreldre/foresatte?
4. Døve personer ble tidligere skolert til såkalte «S-yrker», som Georg nevner fikk de trening i snekkerarbeid, skomakerarbeid og skredderarbeid. Hvorfor ble disse yrkene regnet som gode utdanningsretninger for døve personer?

Den første spesialskolen i Norge, og den første døveskolen i Norge er Døveskolen i Trondheim, opprettet i 1825. Da skolen – Trondhjems døvstumme institut – ble etablert var dette tidlig i europeisk sammenheng. Nordens første døveskole åpnet i København i 1807. Det var dit den døve Trondheims-gutten Andreas Christian Møller ble sendt dit for å få sin skolegang. Der fikk han også en skolering som lærer, og han flyttet tilbake til sin hjemby for å etablere Norges døveskole. Da skolen feiret sitt 50-års jubileum ble det skrevet en jubileumsberetning av bestyrer Skavlan. Her finner vi den første beskrivelsen av norsk tegnspråk (Skavlan 1875). Her ved døveskolen i Trondheim kan vi med stolthet si: Her oppstod og utviklet norsk tegnspråk seg for nær 200 år siden!

Da det i 1855 ble bygd en ny egen skolebygning med internat for døve elever, var det bygget som nå omtales som «Rødbygget» i Bispegata 9b. Den gamle døveskolen ligger i dag midt på NTNUs campus Kalvskinnet, Institutt for lærerutdanning. Her finner vi blant annet Norsk døvemuseum, en tegnspråklig kafe, mm. Velkommen innom!  

(videoklipp:  Eli på Trappa til Rødbygget! Velkommen inn!) 

Georg L. Bjerkli forteller kort om innholdet på museeet og kommer med en anbefaling 

(videoklipp:  Her finner du ….. Jeg anbefaler et besøk)

Norsk døvemuseum 

Fra 1886 var det en blindeskole i Trondheim. I oppstarten var elevtallet lite, og skolen holdt til på Gløshaugen gård, der NTNU ligger i dag. I det som var gårdens hovedbygning etablerte man både en bolig og undervisningsrom for lærere og elever. 

Dalen offentlige skole for blinde ble åpnet i 1912. Den ble bygd for å være en yrkesskole for blinde fra hele landet, og det var også en barneskole for det nordenfjelske Norge. I denne store skolebygningen var det plass for klasserom, sovesaler, spisesal og diverse spesialrom. Det var musikkrom, trykkeri for punktskriftbøker, bibliotek, gymnastikksal og svømmehall. Musikkfag ble sterkt vektlagt, og det ble gitt opplæring i å lese og skrive punktskrift (Braille). Fra yrkesutdanningen ble det utdannet bl.a. kurvmakere, skomakere, organister og pianostemmere.

Blindeskolen fikk etter hvert et nytt og mer tidsriktig bygg i Melhus kommune – Tambartun kompetansesenter. Denne statlige spesialskolen ble lagt ned i 1988.

I dag er bygningen til den gamle Dalen blindeskole overtatt og i bruk som utdanning for barnehagelærere, Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning.

Trondsletten habiliteringssenter ligger på Brøset i Trondheim. Det ble bygd som et behandlingssenter for barn med cerebral parese. Trondsletten er oppkalt etter Trond Gundersen, en gutt som var født med cerebral parese (23. juli 1944–1. november 1983). Trond sine foreldre var ildsjeler for å få et bedre rehabiliteringstilbud for denne gruppen barn og unge. Trondsletten åpnet i 1957 og ble drevet som et institusjonstilbud i ca 40 år. Det kom barn til senteret fra et stort omland, og mange bodde der og fikk behandling der i lengre perioder, da fikk de også skolegang der. Bygget rommet da både behandlingssenter, barnehage, skole og internat.

Da Trondsletten ble bygd var ikke universell utforming av skolebygg et aktuelt tema. De fleste skolebygg var ikke tilgjengelige for barn med motoriske vansker og rullestolbrukere. På slutten av 1940-tallet tok fagfolk og foreldre mange initiativ til å forbedre situasjonen til barn med CP – som de kalte «de glemte barna». Om CP-vanskene var omfattende ble mange barn henvist til Åndsvakeomsorgen – uavhengig av kognitiv funksjonsevne.

I dag holder St.Olavs hospital’s behandlingstilbud til ulike grupper av diagnoser for barn i alderen 0-18 år til i lokalene: Trondsletten habiliteringssenter, Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Diskusjonsoppgave:

Hvilke tilpasninger og hvilke utfordringer møter elever med store bevegelsesvansker eller cerebral parese i skolen i dag?   Hva var omkostningene (for barn og familier) ved å måtte flytte til et rehabiliteringssenter for å få trening og opplæring?  Hva kan være mulige fordeler med å ha oppvekst på et rehabiliteringssenter? 

Hvilke aktiviteter og lokaler krever et spesielt blikk for tilrettelegging for inkludering av elever med cerebral parese?  Hvem har ansvar for dette?  Hvordan følge opp dette i skolehverdagen?

Røstad offentlig skole for evneveike var i drift fra 1903 til 1992. Skolen lå ved Levanger og tok imot elever fra Trøndelag og nordover. Da den åpnet, var den landets tredje skole for åndssvake.

Fra åpningsmarkeringen ble det skrevet i lokalavisen oppbudet som var da elevene ankom den nyåpnede skolen (sitert fra avisen «Nordre Trondhjems Amtstidende fra 30. juli 1903»):

Fredag forrige uke var en stor dag for Levangers innbyggere. Endel åndssvake bestemt for Røstad skole skulle nemlig komme med tog halv to. Hvilken begivenhet for de nysgjerrige byens barn. Å hvor morsomt! Tenk 30 stykker av samfunnets stebarn - det blir noe å se. Hvorledes montro de ser ut, er det virkelige mennesker?  

Videre i avisartikkelen står det at både gamle og unge, allmuen og sosieteten var møtt opp på togstasjonen denne dagen for "å se disse besynderlige skapningene". 

Røstad offentlige skole hadde et elevtall på mellom 150–180 barn, og ga både praktisk og teoretisk opplæring.

Deler av bygningsmassen til Røstad skole brukes i dag av Nord unviersitet.

Falstad var et skolehjem for gutter med atferdsvansker fra 1895. Skolehjemmet fikk et nybygg reist i 1921. Målgruppen var å være en oppdragelsesanstalt for "vanartede gutter fra Trondheimsområdet».

Under andre verdenskrig ble skoleområdet brukt som fangeleir. 

Fra 1951 ble det igjen et skolehjem, da med målgruppen elever med lærevansker på barnetrinnet, og det ble også opprettet en avdeling med yrkesutdanning for eldre gutter. Skolehjemmet hadde flere navn i etterkrigstiden - blant annet Ekne skole for evneveike. 

Skoletilbudet startet i Melhus kommune som et skolehjem med undervisningstilbud til folkeskoleelever i 1903. Målgruppen var elever fra 9–16 år med behov for et undervisningstilbud med heltidsopphold i institusjon. 

Etter få års drift ble virksomheten flyttet til Osloveien på Stavne. Med ulike navn og oppgaver var dette en «tvangsskole», en «observasjonsskole» og en «spesialskole», for gutter. Skolen var drevet av Trondheim kommune, og elevtallet var vel 20 elever. 

En beskrivelse av skolen i avisen Nidaros fra 1947 sier at skolen er, 

"et ledd mellom folkeskole og skolehjem; hit sendes gutter som skulker, viser oppsetsighet eller har rotet seg opp i ting som gjør det ønskelig å ha dem under særlig oppsyn». 

Stavne skole ble lagt ned i 1986.

Elever som fikk skolegang ved Stavne skole fikk mulighet til å søke kommunal oppreisning/erstatning pga. sin barndom her. Dette ut fra en «oppreisningsordning», som Trondheim bystyre vedtok i 2006, og som gjaldt fram til utgangen av 2010. Oppreisningen var fra bystyret ment å være en uforbeholden unnskyldning og økonomisk kompensasjon til personer som hadde opplevd omsorgssvikt eller overgrep i barnehjem, skolehjem eller fosterhjem etter plassering av Trondheim kommune. I alt I 353 personer fikk innvilget dette. 

Diskusjonsoppgave og videre arbeid

Hva var årsaken til at spesialskoletilbud ble opprettet? Hva var gode intensjoner og godt pedagogisk arbeid ved spesialskoler? Hva var ulemper og faremoment ved denne type tiltak? 

Har du vokst opp i/nær en kommune med en spesialskole?  Finn ut litt om denne skolen og det tilbudet skolen ga. Er noen av historiene fra pedagogisk arbeid og oppveksten på denne skolen beskrevet i lokalhistorie fra ditt hjemstedsområde? Undersøk litt om dette.

Institutt for lærerutdanning ved NTNUs lokaler på Kalvskinnet ligger i et historisk område for mange hendelser. 

Her er to klipp laget av studenter på Institutt for lærerutdanning om dette: 

Norsk Døvemuseum ligger i Trondheim (tid: 0m 12s)

Historiske omgivelser på Kalvskinnet (tid: 0m 16s)

Vikhov skole var en statlig skole for tunghørte elever. Skolen holdt til i Malvik kommune fra 1958–1992. For elever med noe hørselsrest, ble opplæring basert på hørselstekniske hjelpemidler – uten bruk av tegnspråk. Etter hvert ble bruk av tegn-til-tale innført som støtte i undervisningen.

Skolen tok inn elever fra Midt- og Nord-Norge, og hadde internatdrift.

Skolen ble i 1992 slått sammen med A. C. Møller skole, da den nye døveskolen flyttet til nybygde lokaler på Heimdal i Trondheim.