Dette er en informasjonsfilm der Sigrid Slettebakk Berge forteller om hvordan man best mulig kan tilrettelegge for tegnspråktolk i klasserommet. Informasjonen er utarbeidet med tanke på lærere som har ansvar for å tilrettelegge for sine døve og hørselshemmede elever, men er også nyttig for alle som vil vite mer om bruk av tegnspråktolk generelt! 

Filmen er basert på Berges doktorgradavhandling “Tolkemediert undervisning for tegnspråklige elever i videregående skole. En analyse av undervisningstolkers rollesett”.

Hvordan oppfatt rytme og musikk om man er sterkt hørselshemmet? Lyd er vibrasjon. Vibrasjon spres seg gjennom kroppen, kjennes mot bordplaten eller golvet om den er kraftig nok. Blåser man opp ballonger kan man ved å kjenne på den merke vibrasjonen og rytmen i musikken! Prøve ved neste anledning. Musikk og rytme kommer innenfra – fra rytmen i pust og hjertelag, fra vår bevegelse.

Faget «Drama og rytmikk» er en del av læreplanen. Der beskrives dette faget slik i læreplanen (s.2): «Drama og rytmikk er et sentralt fag for skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling, der elevene lærer å uttrykke seg gjennom et mangfold av uttrykksformer. Drama og rytmikk skal skape møteplasser der elevene får kjennskap til en lang kulturtradisjon som del av storsamfunnets kulturelle mangfold. Gjennom faget skal elevene utvikle et bredt uttrykksregister som forbereder dem på å delta og utfolde seg på ulike arenaer.».

Visuell musikk for tegnspråklige elever, er et område som blant annet Statped er med og utforsker.

Gå inn på siden deres og se hvordan ulike multimodale virkemidler tas i bruk.

Se denne versjonen av Clint Eastwood av Gorillaz, her framført av Fie.

Området er i utvikling både i Norge, Nordisk og internasjonalt. I Finland har blant annet rapperen SIGN MARK gjort suksess. Søk opp nettsteder og opplev visuell musikk. Se deg rundt på kulturarrangement som blir tegnspråktolket.

Barnesanger, julesanger og også «Ja, vi elsker» finners i tegnspråklige versjoner. Se nettsidene til «Supervisuell», som for mange spennende eksempler.

Til diskusjon og refleksjon: 

Å synge med håndbevegelser kan gjøres på mange måter, men tegn for noen hovedord, eller i form av en oversettelse til en tegnspråklig versjon.

Musikk og sang kan tilpasses så flere får noe ut av det. Og tegn og musikk kan utvikles til et eget selvstendig kreativt uttrykk.

Se noen av bidragene til tegnspråklig visuell musikk. Hvordan opplever du/dere disse uttrykkene?

Til utprøving:

Kan musikk være en inngang for å lære mer om å uttrykke rytme igjennom kroppen?

Musikk på! Hvordan vil du kunne vise rytmen med hodet? Med hvor små bevegelser? Med hvor store bevegelser? Kan du bruke skuldrene til å uttrykke rytme? Med hendene? En fot? Hele Kroppen? Med munnen?

Når vet døve at musikken stopper? Bruk øynene, og la rytmen og bevegelsene være noe dere gjør sammen.

Se, reflekter og diskuter:

Jeg sitter i klasserommet.

Hva skjer her? Hvordan kan du tilrettelegge for meg?

Se de to filmklippene

(filmklipp E og F settes inn) 

Diskuter utfordringer og muligheter

Her kan du se Georg fortelle om tre episoder fra da han var barn og sin oppvekst som døv liten gutt. Da han vokste opp hadde han sammen med sin bror og foreldre utviklet et «hjemmespråk» med gester for mange dagligdags aktiviteter knyttet til hverdagen og hverdagens aktiviteter på hjemgården. Men hva når det skulle snakkes om andre ting enn det som var konkret og det som skjedde rundt dem? Hvordan snakke om liv og død? Hvordan forklare sammenhenger og forklare det som kunne være farlig eller skummelt? 

Se disse tre barndomsminnene «Å tenne opp ett bål», «Nabokona» og «Uhyret i uthuset», og med denne refleksjonen som bakteppe: Hva blir uforståelig uten språk?   

Se video

I dag vil jeg lage et bål! (tid: 1m 39s)

Skapningen på veggen inne i uthuset (tid: 1m 26s)

Da nabokona døde (tid: 1m 25s)

Les

I alles oppvekst er det behov for å få vite og å forstå og å se sammenhenger mellom ting. Hvor viktig er språklig kompetanse for å lære om viktige sammenhenger i livet og i hverdagen?

Som en døv liten gutt var det mye Georg ikke lærte hjemme. Han hørte ikke hva de voksne pratet om, han fikk ikke med historier og nyheter og det som ble fortalt når de voksne snakket sammen. For døve barn som vokser opp uten å dele familiens språk, er det mye som ikke det døve barnet lærer. Og forklaringer kan lett bli lite nyansert og framstilt som enten JA eller NEI, uten at man får med seg HVORFOR det er slik.

En voksen døv kvinne fortalte en historie fra oppveksten sin: Hun bodde i en liten småby. Huset de bodde i lå med kjøkkenvinduet ut mot en gate der mange gikk forbi. Som liten så hun ofte folk familien kjente gå forbi. Noen ganger banket moren på vinduet med knoken på pekefingeren sin. Det hadde effekt. De som gikk forbi vinket, smilte, kanskje stanset de. Dette var morsomt. Men da den døve lille jenta ville gjøre det samme – da så moren strengt på henne og ristet på hodet. Hvorfor var det slik? Jenta ville prøve igjen da en ny bekjent kom gående forbi vinduet. Hun reiste seg opp på stolen og banket hardt mot vinduet. Nå ville nok naboen se henne! Men det som skjedde det var at glassruten knustes!

Som voksen fortalte hun om denne opplevelsen – og av opplevelsen av forståelse det hadde gitt henne. Med ett forsto hun hva det var moren hadde ment du hun ristet på hodet og så streng ut – det var fordi at glasset kunne knuses og man kunne skade seg. Hun forsto med ett at det å få oppmerksomhet med å knakke fingerleddet mot vinduet, det måtte gjøres passe hardt og passe forsiktig. Dette forsto hun da glasset ble knust. Det var en brå erkjennelse, plutselig forsto hun det. Men hun forsto også at hun og moren ikke hadde ikke et språk felles til å forklare dette.

Som voksen reflekterte hun over en oppvekst der forklaringene ofte uteble, eller at ting ble forenklet og ble framstilt i «svart/hvitt», «ja eller nei» uten å få forklart detaljene og sammenhengen.

Da hun som voksen reflekterte hun over sin oppvekst og forklarte til foreldre og lærere om viktigheten av god tegnspråkundervisning for alle rundt døve barn, da ble denne historien fortalt. Og ett av hennes viktige poeng var å utvikle felles kommunikasjon innen en familie fra tidlig alder er av stor betydning. Slik kan man unngå at forklaringer blir uten at man får diskutert sammen og ta opp detaljer, nyanser og oppfatninger. Derfor er det å få gitt en tidlig og god tegnspråklig kommunikasjon så viktig for familier med døve småbarn. 

Hvordan kan mangel på felles språk, og mangel på delt kunnskap gi utfordringer? Hvordan kan man skape et grunnlag for å ta opp «vanskelige tema» for barn med begrenset begrepsforståelse? Hvordan kan man forberede og skape en god samtalesituasjon der man kan utvikle kunnskap og emosjonell forståelse sammen med barn som vil lære? Hvordan kan man støtte barn til å forstå det de ikke forstår?

Krav til lærere som skal undervise døve barn er opplæring i norsk tegnspråk

Kompetansekravet er 30 studiepoeng (for undervisning på barnetrinnet) og 60 studiepoeng for ungdomstrinnet. Hvor rustet er man da til å undervise og forklare og reflektere på norsk tegnspråk? Hvilke typer refleksjoner og samtaler vil man kunne legge til rette for med noe (men fortsatt begrenset) ferdigheter i norsk tegnspråk? 

Hvordan kan man som lærer til tegnspråklige elever arbeider for å utvikle sitt eget tegnspråk?

Å ta del i fellesskapets historier og kunnskap krever språk. Hvilke elevgrupper kan da stille svakere enn man ønsker. Hvordan ruste alle barn til å ta del i fellesskapets kunnskap?

Foreldre til døve barn må få lære tegnspråk.

Foreldre til døve barn må få se mulighetene.

Les

Georg sine foreldre ble fortvilte da det ble slått fast at han var døv. Han har fortalt om dette i videoklippet der han forteller: «Da mine foreldre fant ut at jeg var døv, og da mor trodde at all min framtid var ødelagt». 

I dag er informasjon og tilbud til foreldre til hørselshemmede organisert, blant annet ved tilpassningskurs og tilbud om opplæring for å sikre god kommunikasjon innen familien. Undervisningsopplegget er omfattende, med en organisert kurspakke med 40 kursmoduler. Det er viktig at foreldre og barn med hørselstap får møtes, for å lære og for å lære av hverandre.

Se brosjyren om undervisningsopplegget «Se mitt språk! Tegnspråkopplæring for foreldre».

Tegnspråkkurs tilbys også til søsken av døve barn.

Se video

Oppfordring til foreldre med døve barn (tid: 0m 34s)

Les

Det å få vite at sitt barn har en funksjonsvanske, er starten på en nyorientering. Bekymring, uro, sjokk og sorg kan være deler av denne prosessen.

Emily P. Kingsley skrev i 1987 en fortelling om denne prosessen, her oversatt og gjengitt i fortellingen om reisen til Holland:

«Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur – til Italia. Du kjøper en bunke guidebøker og lager store, flotte planer. Colosseum. Michelangelos David. Gondoler i Venezia. Du lærer deg kanskje noen strategiske fraser på italiensk. Du gleder deg enormt. Etter mange måneders spent forventning er dagen endelig kommet. Du pakker kofferten og legger i vei. Mange timer senere lander flyet. Flyvertinnen kommer på høyttalerne og sier: «Velkommen til Holland.» «Holland?! sier du. Hva mener du? Nederland? Jeg har billett til Italia! Jeg skulle vært i Italia! Jeg har gått hele livet og drømt om å dra til Italia.» Men flyruten er endret. Flyet har landet i Nederland, og der må du bli!»» … … ««Så nå må du ut å kjøpe nye guidebøker. Du må lære et helt annet språk og du vil treffe helt andre mennesker, folk du aldri ellers ville møtt. Det er bare et annet sted. Et sted med roligere tempo enn Italia, ikke like feiende flott som Italia. Men når du har vært der en stund og har fått igjen pusten, ser du deg om … og oppdager så smått at Nederland har vindmøller … og tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt- bilder. Men alle du kjenner, er på vei til og fra Italia … og alle skryter hemningsløst av hvor fantastisk flott de hadde det der. Mens du resten av livet må gå rundt og si: «Ja, jeg skulle egentlig dit jeg også. Det var det som var planen.» Og den smerten kommer aldri noensinne til å bli borte … for å miste den drømmen er et voldsomt tap. Men … hvis du går resten av livet og sørger over at du aldri kom til Italia, vil du kanskje aldri bli i stand til å nyte det helt spesielle, de virkelig nydelige tingene … ved Holland.»» (Kingsley,1987; oversatt i Solomon 2013).

Andrew Solomon, har skrevet boken «Langt fra stammen. Foreldre, barn og jakten på identitet», utgitt på Forlaget Press, Oslo. Basert på 300 intervju og møter med foreldre til barn med ulike funksjonshemminger, skriver han om det å danne en familieidentitet med barn som på mange måter er mer ulike seg selv enn man har forventet. Intervjuene bruker han til å utvikle en teori om identitet innen familier. Han bruker Emely Kingsley’s historie om reisen som viste seg å være til Holland, som et eksempel på å beskrive møte med et barn som er forskjellige fra sine foreldre og sin familie.  Solomon utvikler teori om slike familieprosesser, og med begrepet vertikal identitet ses de egenskaper som overleveres fra generasjon til generasjon i en familie, og med begrepet horisontal identitet beskrives egenskaper som barnet ikke har felles med sine foreldre og familie og som familien må forholde seg til. Materialet Salomon legger fram er fra familier som lever med veldig ulike utfordringer. Det kan være egenskaper med barnet pga utviklingshemming, døvhet, blindhet etc. og som man må lære å forholde seg til. Prosessene er omfattende, pågående og vil endres over tid.  Prosessene beskrives av foreldrene som utfordrende, men også som unike og som livserfaringer på både godt og vondt som bidrar til å skape og danne erfaringer og sterke bånd.

Reflekter

Hvilke tanker gjør du deg etter å ha sett Georg fortelle om da familien fikk stadfestet hans diagnose, og etter å ha lest om «reisen til Holland»? Har du selv egne familieerfaringer med å være en del av en familie med funksjonshemming? Hva tenker du at du som pedagog vil være bevisst på i møter med foreldre og familier som har funksjonshemming eller spesielle utfordringer som sin hverdag?  

Diskuter/reflekter

Tegnspråklige personer i dag vil beskrive seg selv som tilhørende en språklig og kulturell identitet. Med stor stolthet for egnet språk og styrke i en visuell orientering. Sosialantropologiske studier ser på kontaktpunkter og deltagelse mellom tegnspråklige nasjonalt og internasjonalt. Der beskrives framvekst av transnasjonale kulturer. Tegnspråklige organisasjoner, kulturelle sammenkomster, utdanning og fellesskap kan skapes og deles nasjonalt, nordisk, europeisk og internasjonalt. Fellesskap gir styrke og identitet.

Tegnspråklige personer kan slik både beskrives som funksjonshemmede og som en kulturell og språklig minoritetsgruppe. Diskuter årsaker og konsekvenser av disse to ulike holdningene og oppfatningen av tegnspråklige personer – funksjonshemming kontra språklig/kulturell minoritet.

Les

Georg forteller om da hans foreldre på 1950-tallet oppdaget at han ikke hørte. Han beskriver sjokket og fortvilelsen de opplevde. Men han ser nå som godt voksen tilbake på livet sitt og ser at det var ingen grunn til fortvilelse – det har gått bra med han.

Se video

Georg forteller om da han ble døv (tid: 1m 52s)  

Tidlig diagnostikk av hørselstap 

I dag scannes hørselen hos nyfødte barn, og man vil tidlig kunne påvise hørselstap. Da står et helt pedagogisk, medisinsk og teknisk støttesystem klart for å kunne bistå familiene. Innopererte hørselstekniske lydforsterkere (coclea implantat – CI) vurderes, tegnspråklig opplæring til familier og barnehage/skole tilbys og samlinger mellom familier med hørselshemmede barn er en del av dette tilbudet.

Tidlig diagnostisering og tidlige tiltak er viktig.

Opplæringstilbud for hørselshemmede er utviklet fra førskolenivå, grunnskoleplaner tilpasset hørselhemmede og forbereder for videre- og høyrer utdanning.

Utdanningsdirektoratet har en samleside om opplæring for hørselshemmede. Se Hørselshemmede (udir.no). De skriver på sin siden:  

«Barn og unge som har hørselshemminger møter mange utfordringer.  
Det er viktig at de får støtte på et tidlig tidspunkt - og den hjelpen som de har krav på.» 

Les

Orienter deg i Udirs informasjonssider om hørselshemming

Se også hva Statped skriver på sine nettsider.

I alle skoler finnes et mangfold av elever som undervisning og sosial aktivitet skal tilrettelegges for.  Å ha tanke for hva som skal til for å inkludere alle elever krever bevissthet.  Nyere nordiske kunnskapsoversikter viser at både barn som er synshemmede eller hørselshemmede elever står i fare for å oppleve manglende inkludering i skolen.

Her er det laget to korte filmeksempler med et klart budskap om å ha oppmerksomhet for alle.

Se video

Blind elev (tid: 0m 45s)

Hørselhemmet elev (tid: 0m 34s)

Les

For mer om dette temaet les denne forskningsoversikten:  Kermit, P. 2018. Hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole. Kunnskapsoversikt over nyere nordisk forskning.

Å være i et miljø der man lett kan gjøre seg forstått og å bli forstått er viktig. I mange korte videoklipp har Georg L. Bjerkli fortalt om hvordan ett hjemmetegnspråk ble utviklet innen hans familie, og hvordan dette språket bidro til kontakt mellom hans bror og nærmeste familie. Da han begynte på døveskolen, lærte han det konvensjonelle og rikt norsk tegnspråk, NTS. Uttrykksmulighetene ble da langt større. 

Georg beskriv i videoklippet under hvordan han i oppveksten opplevde ett dilemma – med det å lengte hjem og det å lengte til skolens språkmiljø der han kunne uttrykke seg og utvikle seg på mange områder.

Dette dilemmaet deler han nok med mange tegnspråklige  - hvilke sider av meg kan jeg få spille ut og utvikle i ulike miljø?

Se video

Reflekter

Å ha en tilhørighet i flere miljø kan være en frihet og en styrke. Og kan også være en prosess med å utvikle opplevelse av en god forankring. For tegnspråklige personer er det å ha et tegnspråklig fellesskap av stor betydning. Hvordan kan man i dag styrke og bygge tegnspråklige miljø for barn og unge?