DEMOKOMP – Forskning – Institutt for lærerutdanning
DEMOKOMP: Ungdoms demokratiske kompetanse
Forskningsprosjekt ved Institutt for lærerutdanning
DEMOKOMP: Ungdoms demokratiske kompetanse
DEMOKOMP undersøker hvordan demokratisk kunnskap, verdier, holdninger og samfunnsengasjement utvikles gjennom videregående opplæring og i samspillet mellom skole, hjem og medier. ICCS 2022 viste en betydelig nedgang i norske ungdomsskoleelevers demokratiske kunnskaper, og det er samme kohort som følges på videregående. Et viktig mål har derfor vært å si noe om hvilken utvikling som skjer fra ungdomsskolen til videregående. Dette er den første nasjonale kartleggingen av demokratisk kompetanse blant VG2-elever på mer enn 20 år. Prosjektet er nå avsluttet, og her finner du hovedfunnene fra studien.
DEMOKOMP (Ungdoms demokratiske kompetanse) er den første nasjonale kartleggingsstudien av demokratisk kompetanse blant elever i videregående opplæring på mer enn 20 år. Studien ble gjennomført vinteren 2025 og omfatter 3 215 elever på VG2 ved 33 videregående skoler over hele landet. I tillegg deltok elever, lærere, skoleledere og ansatte i elevtjenesten ved to caseskoler i kvalitative intervjuer. Samlet gir dette et bredt og nyansert kunnskapsgrunnlag om demokratiopplæring og demokratisk kompetanse blant unge som står på terskelen til voksent medborgerskap.
Hovedformålet med prosjektet var å undersøke hvordan videregående opplæring bidrar til å utvikle unges demokratiske kompetanse. Dette er gjort ved å kartlegge elevenes demokratiske kunnskaper, verdier og deltakelsesorienteringer, samt hvordan skolen, men også hjemmet og mediene, bidrar i unges politiske sosialiseringsprosess.
DEMOKOMP kombinerer kvantitative og kvalitative metoder. Elevene besvarte to spørreskjemaer, inkludert en kalibrert kunnskapstest om demokrati og medborgerskap. Intervjuene gir innsikt i hvordan elever og skoleansatte opplever demokratiopplæringen i praksis. De to datakildene utfyller hverandre godt: surveydataene gir kunnskap om omfang, mønstre og sammenhenger, mens intervjuene bidrar med dypere forståelse av hvordan demokratiske erfaringer, holdninger og læringsprosesser utvikles i skolehverdagen.
Elevene som deltok i undersøkelsen tilhører den samme alderskohorten som deltok i ICCS 2022, den gangen som elever i 9. klasse. DEMOKOMP gjør det derfor mulig å sammenligne enkelte resultater med tidligere målinger fra ungdomsskolen, og si noe om utvikling. Samtidig er studien mer enn en oppfølging av ICCS. Den undersøker hvordan demokratisk kunnskap, verdier, holdninger og samfunnsengasjement utvikles gjennom videregående opplæring og i samspillet mellom skole, hjem og medier.
Studien bygger på en forståelse av demokratisk kompetanse som samspillet mellom tre dimensjoner: demokratisk kunnskap, demokratiske verdier og holdninger, samt politisk engasjement og deltakelse. Med utgangspunkt i disse dimensjonene undersøker prosjektet hvordan det står til med unges demokratiske kompetanse mot slutten av videregående opplæring, hvilke elevgrupper som lykkes best, og hvilke grupper som kan ha behov for styrket demokrati- og medborgerskapsopplæring.
DEMOKOMP fyller et viktig kunnskapshull i norsk utdanningsforskning. Mens mye forskning har undersøkt demokratisk kompetanse på ungdomstrinnet, har elever i videregående opplæring i stor grad vært fraværende fra nasjonale kartlegginger de siste to tiårene. Resultatene fra studien gir derfor et unikt innblikk i hvordan dagens unge forstår demokrati, forholder seg til demokratiske verdier og forbereder seg på rollen som framtidige samfunnsborgere. Funnene gir samtidig et viktig kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av demokrati- og medborgerskapsopplæringen i norsk skole.
Kunnskapsfordelingen på VG2 er svært lik den som ble målt på 9. trinn i ICCS 2022, og den samlete faglige progresjonen i demokratikunnskap synes å være liten fra ungdomsskole til videregående skole.
Rapporten viser at norske elever har god forståelse av grunnleggende demokratiske prinsipper som ytringsfrihet, forskjellen mellom demokrati og diktatur, og Stortingets rolle. Samtidig er kunnskapen svakere når det gjelder politiske institusjoner, maktfordeling og rettsstatlige mekanismer. På spørsmål om hva som er det viktigste formålet med maktfordeling i et demokrati, var det kun 41,9 prosent som krysset av for riktig svaralternativ (kontroll og balanse: hindre maktkonsentrasjon).
Funnene avdekker et tydelig digitalt kompetanseparadoks: Mange elever opplever at de kan mye om digitale medier og kildekritikk, men kunnskapstesten viser betydelige kunnskapshull. Bare rundt halvparten av elevene svarer riktig på spørsmål om personvern og digitale rettigheter.
Utdanningsprogram selekterer
Hvilket utdanningsprogram elevene går på har størst betydning for å forklare forskjeller i elevenes kunnskapsnivå, men det er også forskjeller mellom skolene. Lærerstøtte og lærerforventning forklarer samlet om lag 11 prosent av variasjonen i kunnskapsnivå, uavhengig av skole og program. Foreldres utdanningsnivå har imidlertid moderat betydning, mens kjønn og innvandrerbakgrunn mister forklaringskraft når man kontrollerer for skole og program.
Guttene har tatt innpå jentene
Sammenlignet med hvordan elevene skåret på niende trinn, finner vi at guttenes kunnskapsnivå økte fram til VG2, mens for jentene er fordelingen uendret. Det er fortsatt slik at det er en betydelig høyere andel gutter som skårer på de laveste nivåene, sammenlignet med jenter, men hvis vi ser på elevgruppen som skårer på høyeste kunnskapsnivå er det knapt kjønnsforskjeller på videregående skole.
Høy tillit til demokratiske institusjoner
Elevene viser høyest tillit til vitenskap og eksperter. Ungdommene har høyere tillit til rettsvesenet og politiet sammenlignet med Stortinget, og spesielt norske politikere. En av fem oppgir å ha lav tillit til norske politikere. 56,3 prosent har høy tillit til tradisjonelle redaktørstyrte media, mens bare 6,9 prosent har høy tillit til sosiale media. Elevene skiller mye tydeligere mellom tradisjonelle og sosiale medier på videregående enn hva de gjorde på ungdomsskolen, basert på ICCS2022.
Det er en tydelig sammenheng mellom elevenes demokratiske kunnskaper og tillit. Tilliten til vitenskap, myndigheter, rettsvesen, Stortinget, politikere og tradisjonelle media øker med kunnskapsnivå, mens sammenhengen er motsatt for tillit til sosiale media.
Støtte til likebehandling som demokratisk verdi
Elevene viser relativt høy støtte til likebehandling som demokratisk verdi. Støtten til likestilling mellom kvinner og menn, likebehandling etter seksuell legning og funksjonsevne er noe høyere enn støtten til likebehandling etter kjønnsidentitet. Lavest støtte finner vi til at innvandrere bør ha samme rettigheter som alle andre.
Guttene støtter i større grad opp om likebehandling av kvinner på videregående sammenlignet med ungdomsskolen.
Samlet sett indikerer funnene at demokratiopplæring i skolen bidrar til styrket forståelse for og oppslutning om demokratiske verdier, som i neste omgang øker tillit til demokratiske institusjoner. Dette skjer først og fremst gjennom utvikling av kunnskap, men også ved å etablere klasserommene som trygge arenaer for debatt og meningsutveksling.
Elevenes syn på godt medborgerskap: Personlig ansvar viktigere enn politisk deltakelse
Elevene legger størst vekt på medborgerskapshandlinger som beskriver et personlig ansvarlig medborgerskap. Handlinger som å si fra om urettferdig behandling, følge loven, ikke misbruke velferdsordninger og holde seg oppdatert på nyheter vurderes som særlig viktige for å være en god medborger. Derimot tillegges handlinger som uttrykker en mer deltakende eller rettferdighetsorientert medborgerforståelse – som å delta i politiske diskusjoner, engasjere seg i organisasjoner eller delta i demonstrasjoner – gjennomgående mindre betydning.
Samtidig er det er det slik at selv de lavest rangerte formene for samfunnsdeltakelse vurderes som viktige av en betydelig andel av elevene. Resultatene tyder dermed på at elevenes medborgerideal først og fremst vektlegger personlig ansvar og lovlydighet, men uten at mer aktive former for samfunnsdeltakelse avvises.
Politisk interesse og engasjement
Politisk interesse kan forstås som en form for samfunnsorientering – det å være oppmerksom på og interessert i politikk og samfunnsspørsmål. Slik interesse er viktig fordi den legger grunnlaget for kunnskapstilegnelse, meningsdanning og senere samfunnsdeltakelse.
Å være interessert i politikk og samfunnsspørsmål korrelerer sterkt med hvor gøy man synes politikk er, og det er stor spredning blant elevene på videregående når det gjelder politisk interesse. Det er tilnærmet lik andel elever som skårer lavt og som skårer høyt på politisk interesse, mens hovedvekten plasserer seg i en midtkategori.
Politisk interesse kommer ofte til uttrykk gjennom politisk engasjement. Ved å diskutere politikk og samfunnsspørsmål med andre kobler unge seg på den offentlige debatten og utvikler kunnskap, perspektivforståelse og mestringstro - kompetanser som er sentrale i et demokrati. Vi finner imidlertid at elevene i gjennomsnitt skårer noe lavere på politisk engasjement enn de gjør på politisk interesse, noe som indikerer at interesse ikke nødvendigvis materialiserer seg i form av engasjement.
Begrenset politisk aktivitet
Å utdanne for aktivt medborgerskap et viktig mål med demokratiopplæringen i skolen, men læreplanene konkretiserer ikke hvilke aktiviteter opplæringen skal fremme. Vi finner at politisk forbruk er den aktiviteten unge i størst grad utfører. Rundt halvparten har unnlatt å kjøpe produkter i løpet av det siste året basert på politiske meninger. Den nest mest populære aktiviteten omhandler digital deltakelse, hvor 41,1 prosent har delt eller spredt informasjon om en politisk sak. Hovedtendensen er at unge i liten grad utøver politiske handlinger.
Med unntak av å stemme ved valg, er hovedtendensen er at elevene også i liten grad viser intensjon om utstrakt deltakelse i framtiden.
Politisk sosialisering i hjemmet er den viktigste faktoren for unges politiske interesse, engasjement, mestringstro og forventninger om framtidig deltakelse. Skolen spiller også en rolle, særlig gjennom å styrke elevenes demokratiske kunnskap. Et åpent klasseromsklima har gjennomgående positive effekter, spesielt for politisk engasjement. Dette tyder på at klasserom preget av diskusjon og meningsutveksling kan motivere elever til å engasjere seg i politikk også utenfor skolen. Elevmedvirkning har derimot ingen eller begrenset betydning.
Mot en mer demokratisk forståelse av elevmedvirkning
Skolens demokratiske praksiser er i noen grad preget av ambivalens. Elevene rapporterer om klasserom som trygge arenaer for debatt, men diskusjoner er ofte lærerstyrte og i liten grad preget av reell uenighet. Samtidig beskriver lærere og elever et tausere klasserom, der frykt for sosiale reaksjoner og feiluttalelser utløser selvsensur. Sosiale medier forsterker dette gjennom økt eksponering og risiko for negativ respons, også utenfor klasserommene. Lærerne opplever også flere situasjoner der kontroversielle ytringer er vanskelige å håndtere, og etterlyser profesjonsstøtte. Selv om åpent klasseromsklima styrker engasjement og tillit, ser det ikke ut til å påvirke kunnskapsutviklingen i seg selv, det må kombineres med faglige strukturer og begrepsmessig opplæring for å gi utbytte.
Elevmedvirkning, som ofte løftes frem som betydningsfullt i skolepolitiske debatter, viser seg i vår studie å ha liten eller ingen egen effekt på demokratisk kunnskap, verdier eller deltakelse. Intervjuene gir imidlertid et viktig korrektiv: Elevmedvirkning praktiseres i stor grad som individuell valgfrihet, snarere enn som kollektive beslutninger. Dermed risikerer mye av elevmedvirkningen å bidra til økt individualisering, ikke styrket demo-kratilæring. Mange elever ønsker heller ikke å ta verv eller ansvar, og både elever og foreldre uttrykker i økende grad rettigheter heller enn plikter. Dette utfordrer skolens demokratiske danningsoppdrag, som nettopp forutsetter at elevene sosialiseres inn i felleskap som krever ansvar, deltakelse og forpliktelse. Funnene peker derfor på et behov for å styrke demokrati som et fellesskapsprosjekt, der ansvar, deltakelse og forpliktelse står sentralt.
Demokratisk tilknytning formes hjemme – men styrkes på skolen
Om lag én av fire elever er demokratisk frakoblet – de har både lav politisk interesse og lav deltakelse. Selv om slike mønstre til dels samsvarer med kjønn, utdanningsprogram og foreldres utdanning, forsvinner betydningen av disse ulikhetene når vi kontrollerer for politisk sosialisering i hjemmet. Hjemmet er dermed den sterkeste enkeltfaktoren for demokratisk tilknytning. Likevel viser studien tydelig at skolen kan kompensere for en svak politisk sosialisering.
Elever som opplever at de forstår fagstoffet, som får faglig støtte og møter tydelige faglige forventninger, og som inngår i trygge diskusjonsfellesskap, har betydelig lavere risiko for frakobling. Dette gjelder også elever som ellers har svake forutsetninger. Mye tyder på at det er særlig viktig at elever får erfare at de er betydningsfulle for andre - at de inngår i fellesskap der deres bidrag faktisk gjør en forskjell. Nettopp slike fellesskapserfaringer - faglige og sosiale - ser ut til å styrke både demokratisk tilknytning og unges mentale trivsel, og fungerer som en motvekt til individualisering og utenforskap.
Hva kan gjøres? Fem tiltak for å styrke demokratisk beredskap
DEMOKOMP viser at demokratisk kompetanse ikke bare handler om kunnskap, men også om tilhørighet, fellesskap og muligheten til å erfare at egne bidrag betyr noe for andre. I en tid preget av polarisering og digital fragmentering understreker rapporten skolens sentrale rolle i å utvikle framtidens demokratiske borgere.
Studien peker på behov for tydeligere læreplaner i demokratiopplæringen. Sentrale begreper som maktfordeling, rettsstat, parlamentarisme og digitalt personvern bør konkretiseres bedre, slik at alle elever utvikler et felles kunnskapsgrunnlag for demokratisk deltakelse. Samtidig understreker rapporten at kunnskap må kombineres med diskusjon, deltakelse og fellesskap. Funn fra studien peker på flere tiltak som kan styrke unges demokratiske kompetanse og motvirke demokratisk utenforskap.
For det første bør demokratiopplæringen gi større plass til kunnskap om demokratiets institusjoner, maktfordeling, rettsstat og digitalt personvern. Studien viser at demokratisk kunnskap er en nøkkel til både tillit, deltakelse og motstandskraft mot desinformasjon.
For det andre er det behov for å styrke klasserommet som arena for trygg meningsutveksling. Lærere bør få bedre støtte i arbeidet med kontroversielle temaer og i å utvikle elevenes argumentasjonskompetanse.
Rapporten understreker også at skolen må ruste elever til en digital offentlighet der sosiale medier spiller en stadig større rolle. Kildekritikk alene er ikke nok - elever trenger et solid kunnskapsgrunnlag for å orientere seg i et komplekst medielandskap.
Videre viser studien at faglig trivsel og tilhørighet er viktige forutsetninger for demokratisk deltakelse. Elever som opplever mening, mestring og støtte i skolen, har lavere risiko for demokratisk frakobling.
Til slutt peker rapporten på behovet for å styrke fellesskapsorienteringen i skolen. Demokrati læres ikke bare gjennom individuelle valg, men gjennom deltakelse i faglige og sosiale fellesskap der elever opplever at de betyr noe for andre.
