Det finnes mange forskjellige typer pustestøttesystemer i dag og det har skjedd en stor utvikling innenfor dette området de siste årene. Vi ønsker å finne den beste pustestøtten for barnet som er effektiv, komfortabel og som letter samspillet med foreldrene.

Pustestøttesystemer

Continious positive airway pressure (CPAP)

Støtter barnets inspirasjon og ekspirasjon med et overtrykk i en luftstrøm med fuktet og varmet luft. Dette bidrar til å holde lungene åpne slik at de ikke kollapser.

High Flow Nasal Cannula (HFNC)

Systemet støtter barnets pust med en jevn luftstrøm, og er de seneste årene mye brukt i behandlingen av premature barn. HFNC er enklere i bruk enn CPAP og virker mer komfortabel for barnet og letter samspill med foreldrene.

Neural pustestøtte

Gir pustestøtte synkront med barnets egen pustesyklus. Barnet kontrollerer selv hvor mye pustestøtte som er nødvendig ved hvert enkelt pust. Ved å benytte en mer avansert ernæringssonde måles elektrisk aktivitet i diafragma (elektromyografi signaler) som avgjør styrken på pustestøtten. Dette gir oss et mål på muskelarbeidet i diafragma, og på denne måten får vi kontinuerlig online informasjon om barnets pustearbeid. Elektromyografi signaler fra diafragma benyttes i pustestøtteprosjektet der vi sammenligner HFNC og CPAP, og vi vil også undersøke aktiviteten i diafragma når vi tester ut et skåringsverktøy for pustebesvær.

Skår for pustebesvær

Silverman-Andersen Retraction Score ble utviklet i 1956, og benyttes internasjonalt som et systematisk klinisk skåringsverktøy for å avgjøre graden av pustebesvær hos premature barn. Vi ønsker nå å teste om skåringsverktøyet kan være et pålitelig testverktøy for å avgjøre graden av pustebesvær for barn som får ulike typer pustestøtte både invasivt og non-invasivt. Leger og sykepleiere skal skåre pustearbeidet til barna, og vi undersøker om det er høy grad av samsvar mellom skåringene. Prosjektet er klinisk og pasientnært og foregår i tett samarbeid med foreldrene.