Implementering av behandlingsretningslinjer krever en bred tilnærming, og Folkehelseinstituttet skriver at det finnes evidens for at intervensjoner med stor sannsynlighet øker etterlevelsen av behandlingsretningslinjer, blant annet klinisk beslutningsstøtte (inkludert påminnelser), utdanningsbesøk, opplæring av faglige beslutningstakere, tilpassede intervensjoner og utdanningsmøter.

Vi ønsker, sammen med fasteleger, nefrologer, spesialister i klinisk biokjemi og IT-spesialister, å etablere et system for elektronisk flagging og påminnelse, basert på eGFR og urin-albumin/kreatinin-ratio, og å koble dette til gjeldende retningslinjer for diagnostisering, klassifisering og behandling av kronisk nyresykdom. Vi vil videre tilby digitale «speed dates» mellom nefrolog og fastlege og delta på lokale og regionale møter for å gi bred informasjon om håndtering av kronisk nyresykdom i primærhelsetjenesten. For å måle effekten av intervensjonen vil vi undersøke om det er endringer i forskrivningspraksis for nyrebeskyttende legemidler. Vi vil også tilby pasientopplæring via nettsiden vår.

Det er stor variasjon i biopsipraksis i Helse Midt-Norge, der enkelte helseforetak har en betydelig lavere biopsifrekvens enn andre sykehus både i regionen og nasjonalt. Vi vil etablere regionale retningslinjer for nyrebiopsi, øke det regionale samarbeidet og utdanningen og inkludere pasienter fra sykehusene i Møre og Romsdal i den nasjonale biobanken (NorKiBB).

Forhøyet nivå av alfa-1-mikroglobulin (A1M) indikerer redusert reabsorpsjonskapasitet i nyretubuli og er assosiert med dårligere prognose hos pasienter med høy risiko. Vi har tidligere funnet at A1M også er assosiert med høy risiko i befolkningen som helhet uavhengig av albuminuri og nyrefunksjon. Vi vil derfor implementere A1M, som allerede er kommersielt tilgjengelig, som en biomarkør ved laboratoriene i Levanger, St. Olavs hospital og Ålesund, slik at denne tubulære biomarkøren blir tilgjengelig for alle nefrologer i Midt-Norge.

I forbindelse med HUNT4 ble det gjennomført treningsbelastningstester hos 2 500 deltakere, inkludert maksimalt oksygenopptak (VO2 max). En undergruppe på 500 deltakere avla urinprøver før og etter trening. Vi vil undersøke hvordan albumin og flere andre tubulære urinmarkører påvirkes av fysisk trening og se om disse biomarkørene kan være assosiert med sykdom eller dødelighet etter 10 år. Videre vil en også undersøke tilsvarende undersøkelser hos pasienter som har deltatt i Generasjon 100 og hos gravide som har gjennomført systematisk trening i svangerskapet.

Nyreforskningsgruppen ved St. Olav og NTNU har over lengre tid forsket på tubulære biomarkører ved nyresykdom. I 2020 ble det etablert en biobank, NorKiBB, som lagrer biopsimateriale, blod- og urinprøver fra pasienter som har fått utført nyrebiopsi ved de største sykehusene i Norge. Per nå har en samlet inn materiale fra 800 pasienter med plan om ytterligere 200.

Vi vil undersøke en rekke biomarkører i urin for å vurdere om de kan reflektere skade på nyrenes tubuli ved ulike nyresykdommer.  Vi har videre etablert et samarbeid med forskningsmiljøet i Aachen i Tyskland, hvor digitale snitt fra nyrebiopsiene undersøkes ved hjelp av kunstig intelligens for å kartlegge potensielt nye histopatologiske mønstre som kan si noe om nyreskade og fremtidig prognose, og for å se om det er mulig å se sammenhenger mellom histopatologiske funn og biomarkører fra urin.