Innovasjonsledere

Innovasjon

Innovasjonsledere

Innovasjonslederne på IE-fakultetet jobber med samme mål for øyet: å bidra til mer innovasjon, og til å bidra til å omsette mer forskning om til nytte. Deres viktigste oppgave er å utløse mer av innovasjonspotensialet fra forskning og forskningssamarbeid. Det gjør de på ulikt vis og med forskjellige virkemidler fra hvert sitt institutt. Ida Fuchs er ansatt ved Institutt for elkraftteknikk, Anna Leida Mölder jobber ved Institutt for datateknologi og informatikk og Odd Kr. Pettersen ved Institutt for elektroniske systemer. 

Sentrale arbeidsoppgaver for en innovasjonsleder ved NTNU:

1.    Gå aktivt i dybden i forskningsresultater for å identifisere og realisere ideer til mulige innovasjoner
2.    Bidra til å øke nyskapingsaktivitet med utgangspunkt i klynger, sentra og satsinger
3.    Realisere forskningsbasert innovasjon sammen med samarbeidspartnere
4.    Videreutvikle innovasjonskultur og innovasjonsfaglig arbeidsmetodikk i fagmiljøene
5.    Øke synligheten av fagmiljøenes og samarbeidspartnernes innovasjonsaktivitet
6.    Delta på relevante strategiske arenaer

Totalt har NTNU 15 innovasjonsledere som jobber sammen innenfor NTNU Strategisk program for kunnskapsbasert innovasjon (SKI)

 

Les intervju med:


Ida Fuchs, Institutt for elkraftteknikk

"Innovasjonslederrollen passet perfekt til meg!" 


Anna Leida Mölder, Institutt for datateknologi og informatikk:

"Det jeg er aller mest fornøyd med har jeg ikke gjort ennå!"

 

<a name="ida"></a>Innovasjonslederrollen passet perfekt til meg!

Innovasjonslederrollen passet perfekt til meg!

– Da jeg leste stillingsutlysningen så tenkte jeg, endelig skal elkraft ha noe skikkelig innovativt.
Ida Fuchs

1. Hva motiverte deg til å søke innovasjonsleder-stilling og hvilke ambisjoner hadde du?

Jeg har tidligere vært ansatt ved Elkraft som forsker. Jeg så stillingsutlysningen og tenkte rett og slett at stillingen passet veldig godt til meg. Samtidig fikk jeg mange ideer om hvordan jeg ville utforme jobben. I tillegg var det flere som pekte på meg og sa at jeg burde søke.


2. Hvordan ble du tatt imot av fagmiljøene?

Det var overhodet ikke noe problem, jeg kjente halvparten av de som jobbet der fra før. Dessuten snakket jeg stammespråket, noe som gjør jobben lettere. Jeg har kontor sammen med de vitenskapelige, så jeg sitter tett på fagmiljøet.


3. NTNUs nettsider lister opp seks sentrale oppgaver for innovasjonslederne. Hvilke(n) har du prioritert– og hvordan har du jobbet med denne/disse?

Innovasjonslederstillingen har i første omgang en fase på 3 år. Det første året fokuserte jeg på innovasjonskultur. Da jobbet jeg med forankring ved Elkraft. Vi måtte få en felles forståelse om hva innovasjon handler om. Deretter begynte vi å identifisere og realisere innovasjonsmuligheter. Vi opprettet en innovasjonsgruppe internt hvor alle fem forskningsgruppene var representert med en professor og en ph.d., samt at administrativt ansatte var representert med en person. Teknisk stab og lab var også representert. Vi hadde tre samlinger det første året som varte ca. 2-3 timer. Da satte vi ulike tema på agendaen. Disse samlingene brukte jeg til å etablere en felles forståelse av begrepet innovasjon. Forankring og involvering er i mine øyne noe som bidrar til å bygge innovasjonskultur. Jeg fikk også ofte tid på agendaen i ledermøtet, i strategisamlinger, alle slike samlinger som instituttet uansett har. Der presenterte jeg blant annet hva innovasjonsgruppen har funnet ut til hele instituttet. Det skapte en slags bevissthet rundt jobben min, og det bygget opp en innovasjonsforståelse og innovasjonskultur.

Dette gjorde det lettere å arbeide med å identifisere og realisere mulige innovasjoner. Jeg pratet direkte med ansatte, og leste paper og abstract når de hadde publisert noe nytt. Når de presenterte ideene sine, var jeg veldig aktiv i forskningskollokvier. Det blir lett å være synlig og stille spørsmål når noen presenterer nye resultat. For eksempel; hva har du her, hvem er dette nyttig for, hvor kan dette brukes? Dette bygger også innovasjonskultur. For å oppsummere, det andre året har jeg brukt på å realisere forskningsinnovasjon sammen med samarbeidspartnere. Jeg begynte også å involvere meg i å skrive prosjektsøknader.

I år tre har jeg hatt mer fokus på studentperspektivet. Det er noe som ikke er formulert så tydelig i SKI-programmet, men vi har ved instituttet bestemt at vi må innlemme utdanningen og studentene sine synspunkt i innovasjonsaktiviteten. Jeg har også hatt ansvar for en EIT-landsby for å kunne teste ut verktøy og tools for å motivere studentene sterkere til å bruke sine ideer og ta de gjennom NTNU sitt økosystem for innovasjon. NTNU har et veldig godt økosystem for innovasjon. Dette gjorde jeg for å øke antall ideer fra studentene. Studentene får erfaring med å søke midler fra blant annet Spark og Forskningsrådet. Studentperspektivet er en viktig del av arbeidet som innovasjonsleder også.

4. Fortell om det du er mest fornøyd med å ha utrettet som innovasjonsleder.

Her er det vanskelig å trekke frem en tElectrical power griding, men Gridville-prosjektet er jeg veldig stolt av. Kort forklart, så er det et initiativ som har kommet fra studentene selv om å bygge et mikronett for utviklingsland. Gridville-prosjektet vil bli lagt opp som et tverrfaglig prosjekt der studenter fra mange områder ved NTNU får erfaring med prosjektplanlegging og implementering. Dette prosjektet støtter opp om bærekraftsmål nummer 7: Ren energi til alle. IE-fakultetet har støttet dem med 75000, nå skal de få det samme fra IV-fakultetet også. Organisasjonen er i vekst, og at vi fikk til dette prosjektet er det jeg er mest stolt av. Det var mye arbeid. Det er et prosjekt som gir reell erfaring på mange områder, som for eksempel søke penger, bygge en organisasjon; det er som å bygge en start-up. Det at studentene har noe de kan gjøre der de kan bruke det de lærer i fagene og bli motivert til å ta fag igjen. Det er veldig bra for innovasjonskulturen til studentene våre. Det gjøres mye der for at det skal bli en skikkelig suksess, men vi har kommet så langt og jeg er veldig stolt av at dette ble skapt.


5. Har du forslag til noe som kunne gjøre jobben som innovasjonsleder enklere/mer produktiv?

Det er alltid barrierer man må komme seg over. En jobb uten barrierer finnes ikke. Innovasjonslederjobben skal ikke være enkel. Det er bra med utfordringer i hverdagen. Jo større utfordring, dess mer interessant blir jobben.

6. Hvis du fikk 50 millioner å bruke på innovasjon ved IE, hva skulle de gå til?


Det er to ting som er veldig viktig for meg. Det ene er at jeg ville kjøpt mer tid til hver ph.d.-student / forsker til å faktisk drive med innovasjon. Per i dag har du mulighet til å få innovasjonsstipend på 6 måneder, noe jeg tenker er altfor lite. Man trenger minst et år. Derfor ville jeg tilby 1 million til 25 ph.d.-er på hele IE som et forsøk. Disse midlene skulle brukes på innovasjon og følges opp av innovasjonsleder. Det skulle gå til ekstra utdanning, ekstra fag, transferrable skills innenfor innovasjon, og i tillegg enda et fag som går i dybden på innovasjon. I tillegg måtte stipendiatene få tid til konkrete innovasjonsaktiviteter; snakke med næringslivet, snakke om forskningen sin, presentere ideer for de som faktisk kan bruke ideene og diskutere det ute i for eksempel næringsklynger.

De andre 25 millionene ville jeg ha brukt på et tema som er veldig disruptivt og gjør at hele elkraft-industrien må omstille seg: solenergi. Jeg ville opprettet et innovasjonssenter som ser mer på den endringen som vi ser i selve faget. Da kunne jeg tenkt meg et senter som faktisk ser på hvordan disse nye oppfinnelsene eller store skritt i teknologiutviklingen kommer til å endre elkraft eller hele kraftsystemsektoren i fremtiden, og da spesielt med fokus på solenergi.

7. Sett fra ditt ståsted: Hvordan står det til med innovasjonskulturene ved IE? Hvordan kan denne forbedres?

Jeg synes vi har en bra innovasjonskultur i utgangspunktet. Vi har mye som trengs for innovasjonsaktiviteter, både i fagmiljøene og for studenter. Noen institutt har bedre forutsetninger enn andre. Vi har mange studentorganisasjonene som bygger konkrete ting og innoverer selvstendig. Vi har fagmiljøer som er godt innafor innovasjonstallene dersom du ser på hele NTNU. Når det angår innovasjonsindikatorene så er ikke IE de verste. Noe som jeg kunne tenkt meg som kunne forbedres, er samarbeid på tvers. Vi bør også rekruttere smartere. Dette kan skje gjennom veldig mange ting. Som for eksempel når jeg sier at jeg vil bruke 25 millioner på at ph.d.-er får et ekstra år med innovasjon, så må dette skrives inn i stillingsutlysningen; det forventes at du forsker, men også at du innoverer. Det blir en helt annen stilling, en helt annen mulighet, når det ligger i stillingen at det forventes at du bygger opp din start-up i løpet av de fire årene. En slik stilling ville appellere til flere. Vi må tenke mer sånn: universitetet er forskning, men universitetet er også en plattform for å føde start-ups. Vi må integrere en slik tankegang bedre, slik at disse type aktiviteter ikke oppleves som at de kommer på toppen av alt annet som foregår på NTNU. Innovasjonslederrollen er også et slikt eksempel. Jeg ser på meg selv som en endringsagent. Vi er plassert ut i organisasjonen og skal skape endringer. På sikt bør vi jobbe for at innovasjon er integrert i undervisning og forskning. Jeg tenker dersom vi skal bli bedre, så må vi sørge for at vi ikke får nye stillingstyper inn, men at dette blir integrert inn i systemet selv. Hele poenget er å bygge ned siloer på alle nivåerog ha samarbeid på kryss og tvers. Dersom vi skal lykkes med innovasjon så må det bedre integreres i de naturlige strukturene til universitetet og akademia.


<A NAME="ANNA"></A>Det jeg er aller mest fornøyd med har jeg ikke gjort ennå!

Det jeg er aller mest fornøyd med har jeg ikke gjort ennå!

Anna Leida Mölder

1. Hva motiverte deg til å søke innovasjonsleder-stilling og hvilke ambisjoner hadde du?

Min første arbeidserfaring var i en spin-off fra universitetet der jeg jobbet med R&D. Så bestemte jeg meg for å gå tilbake til akademia hvor jeg tok en ph.d. Da hadde jeg en fot i hver verden og lurte litt på hvor jeg skulle gå. Så dukket denne stillingen opp, og det kombinerte de to verdenene perfekt. Man får bruke forskningsresultater til noe mer enn bare en artikkel og bidra til å skape en kultur som er mer rettet mot å nyttiggjøre forskningen. Da jeg begynte ønsket jeg å dels støtte studenter, men også å kunne påvirke fremtidig finansiering og få i gang diskusjoner rundt etiske spørsmål, f.eks. hvilke prosjekter man setter i gang og hvorfor, særlig innenfor AI. Denne stillingen var en perfekt plattform å arbeide fra.

2. Hvordan ble du tatt imot av fagmiljøene?

Det er en ny stilling, så rollen må formes underveis, og IDI er et stort og variert fagmiljø. Jeg har fått spørsmål om å bidra litt her og litt der, arbeidet videre på eksisterende prosjekter og etter hvert så har det spredt seg. For fremtiden er det viktig at jeg informerer om hva jeg kan bidra med, og prioriterer ting som kan komme alle forskere til gode.

3. NTNUs nettsider lister opp seks sentrale oppgaver for innovasjonslederne. Hvilke(n) har du prioritert – og hvordan har du jobbet med denne/disse? 

Jeg har jobbet mest med nr. 3. Det aller enkleste har vært å hoppe på eksisterende prosjekter og jobbe med dem, starte med en forsker om gangen og jobbe seg videre. Kulturendring starter på individnivå. Men på lang sikt ville jeg helst prioritere nr. 4, for da kunne jeg etterlate meg prosesser som står igjen etter meg og kan ha mer varig innvirkning.

4. Fortell om det du er mest fornøyd med å ha utrettet som innovasjonsleder. 

Det jeg er aller mest fornøyd med har jeg ikke gjort ennå! Men jo, rent konkret har jeg bidratt til å få til stand finansiering av enkeltprosjekter, som ellers ikke hadde blitt realiserte.

5. Har du forslag til noe som kunne gjøre jobben som innovasjonsleder enklere /mer produktiv? 

Kulturendring krever mange som dytter litt av gangen i samme retning. Støtte fra fagmiljøer, ledelse og fremfor alt økt samarbeid er helt avgjørende for å få til stand endringer. 

6. Hvis du fikk 50 millioner å bruke på innovasjon ved IE, hva skulle de gå til? 

De unge som har fremtiden foran seg er de som har best kunnskap om hva som er de beste innovasjonene. Jeg ville spurt studentene hva de ville brukt det til, og gitt hoveddelen av pengene til dem i form av studentinnovasjon og ressurser for ph.d.-studenter interesserte i å arbeide med entreprenørskap. Jeg ville gitt penger spesielt til prosjekter som har problemer med å få finansiering andre steder, og som tar sikte på å gjøre fremtiden bedre.

7. Sett fra ditt ståsted: Hvordan står det til med innovasjonskulturen ved IE? Hvordan kan denne forbedres? 

Jeg kjenner IDI best. Der har vi historisk hatt en god innovasjonskultur. Det er likevel stort fokus på undervisning av de store studentkullene, så innovasjon henger veldig på enkeltindivider. Her har man et potensial til forbedring gjennom å gjøre innovasjonsarbeid mer tilgjengelig for alle. NTNU har mange ressurser og mange gode initiativ som det gjelder å ta vare på. Jeg ser mange muligheter i samarbeid på tvers av institutt.