Spørsmål og svar om HUNT

Spørsmål og svar om HUNT

Her finner du svar på vanlige spørsmål rundt HUNT og deltakelse i HUNT. Finner du ikke svar på spørsmålet ditt, kan du ta kontakt med oss. Send en epost til hunt@medisin.ntnu.no. Vi svarer innen få virkedager.

 

Om undersøkelsene

Om undersøkelsene

Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT1 (1984-86), HUNT2 (1995-97) og HUNT3 (2006-08). Til sammen har 120 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten 80 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng.
HUNT1, den første av de store helseundersøkelsene ble gjennomført fra 1984 til 1986. HUNT2 ble gjennomført fra 1995 til 1997. Den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 3, ble gjennomført fra oktober 2006 til juni 2008. HUNT4 startet datainnsamlingen høsten 2017.

Ja. Du har lovbasert innsynsrett i opplysningene som er lagret om deg, også i forskningsprosjekt. Men det er per i dag vanskelig for HUNT forskningssenter å gi tilbakemelding om analyseresultater i alle forskningsprosjekt, både av praktiske og etiske grunner.

Direkte etter at innsamling av data pågikk fikk du som deltaker et brev med resultatene fra noen av prøvene. Dette gjaldt blodtrykk, kolesterol, blodsukker og stoffskifte. Deltakere ble anbefalt å kontakte fastlegen hvis noen av prøvene var unormale. Disse resultater kan vi hente ut av databanken om du ønsker, og du kan få dem på nytt.

Etter innsamlingsfasen har blodprøver blitt brukt i ulike forskningsprosjekt, men HUNT forskningssenter har ikke gitt tilbakemelding til den enkelte deltaker om resultater av disse analyser. Dette fordi:

  • HUNT-undersøkelsene er ikke godkjent med tanke på å gi tilbakemelding av forskningsdata.
  • HUNT har kompetanse på forskning, men ikke individuell pasientveiledning. Når du får tilbake analyseresultater må vi gi en forklaring for hva de betyr, se på dem i sammenheng med eventuelle andre lidelser eller levevaner du har, og tilby veiledning i denne prosessen og eventuelle steg videre. Dette er noe fastleger og helsevesenet forøvrig i Norge kan mye om, men ikke HUNT forskningssenter.
  • Resultater kan ha betydning på gruppenivå, men vi kjenner som regel ikke betydningen av resultatene for den enkelte.
  • Det vil som regel ha gått lang tid siden prøvetakning, og det er ikke klart at resultatene fortsatt gjelder, eller at de er nyttige etter så lang tid.
  • Tilbakemelding om risiko for sykdommer det ikke finnes behandling for, er ikke helsefremmende. I slike tilfeller vil man først og fremst bli bekymret, og de fleste studier tyder på at det virker stressende.

Vår linje i HUNT har hele tiden vært at vi ikke gir tilbake risikoinformasjon til enkeltdeltakere, uansett om risikoinformasjon er av genetisk eller "ikke-genetisk" art. Veldig mange har økt risiko for fremtidig sykdom. Det betyr ikke at man er syk, og det betyr foreløpig heller ikke at man nødvendigvis blir syk. Men: hvis det kommer mer nøyaktige testmuligheter er det mulig at vi må endre ståsted og likevel melde tilbake om sykdomsrisiko. Noen har lurt på om det skulle gjelde genetiske opplysninger om for eksempel risiko for brystkreft. Her tror HUNT forskningssenter at risikoen sannsynligvis vil være kjent for de fleste som har mange tilfeller av brystkreft i familien, og av den grunn kan be om å la seg teste i det vanlige helsevesenet.

Men når dette er sagt – spørsmål rundt tilbakemelding av funn fra forskning er noe som diskuteres blant medisinere og etikere, og det er mulig at vi vil endre praksis i framtiden.


Deltaker-pictogram

pictogram mann og kvinne. tekst: deltaker. Lenke til siden for deltakere

Forskning som bruker HUNT

Forskning som bruker HUNT

Det er mange ulike og unike forskningsprosjekt som bruker HUNT-materiale, både nasjonalt og internasjonalt. Viktige emner er samfunn og helse, hjerte- og karsykdommer, overvekt og diabetes, alderssykdommer, ungdomshelse, mental helse og genetiske årsaker til sykdom.

 

Det er kun personer med forskerutdanning tilknyttet et godkjent forskningsmiljø som får tilgang til HUNT-materiale. Det kan være både norske og utenlandske forskere.

 

HUNT-prosjektet er kun mulig med støtte og tillit fra befolkningen i Nord-Trøndelag, og HUNT forskningssenter ønsker å opprettholde høye etiske standarder. Alle prosjekt som bruker HUNT-materiale er innenfor rammene av Helseforskningsloven og er godkjent av et Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). På deres nettsider finner man informasjon om hvordan de fungerer.

HUNT forskningssenter har egne etiske retningslinjer som ansatte og forskere forholder seg til. I store internasjonale forskningsprosjekter der data fra HUNT inngår, har ikke REK mulighet til å godkjenne hver enkelt delstudie. Disse studiene godkjennes av myndighetene i det landet studiene ledes fra. Den norske delen av forskningsprosjektene godkjennes av REK. Det vil si at REK godkjenner den norske deltakelsen i prosjektet, og forskningstemaet.
 

Nye funn basert på HUNT-undersøkelsen blir publisert i vitenskapelige tidsskrifter nesten hver uke. Alle nye publikasjoner legges ut her, og mange nyheter blir publisert på forsiden til HUNTs nettside.  I tillegg blir mange funn omtalt i norske og utenlandske medier.

Resultater fra HUNT er med på å informere helsetjenesten om årsaker til sykdom og helse, og påvirker på den måten framtidig helsetilbud.

 

HUNT forskningssenter er svært interessert i å motta din henvendelse hvis du har tips, ønsker eller forbedringsforslag til vårt forskningsarbeid. Henvendelsen din vil bli behandlet av ledelsen ved HUNT.

Ved klager vil ledelsen ved Fakultet for medisin og helsevitenskap og Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) bli informert og spurt til råds. Du vil alltid få svar på din henvendelse.

 

 

HUNT forskningssenter ønsker å forstå samspillet mellom arv og miljø, og forstå hvordan sykdommer oppstår. Det finnes egne sider om genforskning i HUNT.

 

Dette er svært vanskelig for oss å gjøre, da databasen for våre prosjekter ikke er organisert slik at det er registrert per deltaker hvilke prosjekt de har deltatt i. Det er derimot mulig å se på en felles oversikt over forskningsprosjekt som er gjennomført og pågående prosjekt. 

HUNT4 og HUNT i Trøndelag

HUNT4 og HUNT i Trøndelag

  • Din deltakelse bidrar til at vi kan finne ut mer av hva som påvirker helse og livskvalitet for alle grupper i samfunnet.
  • HUNT inviterte alle over 18 år til å delta. Var du under 76 år fikk du SMS og svarte elektronisk. Var du over 76 år fikk du invitasjon i posten. Du deltok ved å fylle ut spørreskjema, og samtykket til at dine data kan lagres og brukes
    til helse- og levekårsstatistikk og forskning.
  • Etter sammenslåingen av Trøndelag tilbød HUNT deltagelse til personer som bor i det tidligere Sør-Trøndelag.
  • HUNT har ikke en storby i sitt tidligere nedslagsfelt og det var derfor ønskelig å inkludere deltagere fra Trondheim.
  • Jo flere som deltok, jo mer helhetlig og verdifull er HUNT.

Du gir et viktig bidrag til helseforskning, og folkehelsestatistikk i kommunen din. Å være med er frivillig og gratis.

Du får ingen personlige tilbakemeldinger fra undersøkelsen. Du vil kunne følge med
på hvordan dataene benyttes i folkehelsearbeidet, og gjennom planlegging i kommunen og i helseforskning.

Ja, du kan få invitasjon til nye datainnsamlinger og forskningsprosjekter.

  • Formålet er helseforskning. Ved å fremstille en god oversikt over helse og levekår i kommunene og fylket, får vi et grunnlag for folkehelsearbeidet. Hvor mange har god helse? Hvor mange har økt risiko for å utvikle helsesvikt eller har allerede svekket helse? Hvorfor bevarer noen god helse, mens andre opplever sviktende helse? Gode svar på slike spørsmål er viktig for å kunne planlegge gode helse- og omsorgstjenester.
  • Gjennom HUNT ønsker vi å gi flere et sunt liv med god livskvalitet.

HUNT-undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom:

  • NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • HUNT forskningssenter
  • Trøndelag fylkeskommune
  • Helse Midt-Norge RHF
  • Helse- og omsorgsdepartementet
  • Trondheim kommune
  • Kommunene i Trøndelag

Genforskning

Genforskning

Se spørsmålet "Kan jeg få tilbakemelding om resultater fra analyser utført av HUNT-forskere?" lenger opp.

Genetisk forskning i HUNT-sammenheng er det samme som forskning på arvelighet. Gjennom genetisk forskning studerer man om likheter og forskjeller hos individer er et resultat av gener og/eller miljø.

Sykdom oppstår som følge av et samspill mellom genetiske (arvelige) faktorer og miljøfaktorer. Det er viktig å forstå dette samspillet, blant annet for å kunne forebygge sykdom på en mer effektiv måte. Data fra HUNT, og særlig de lagrede blodprøvene, er blant de viktigste kildene vi har for å framskaffe slik kunnskap.

Genetisk forskning krever store ressurser. Det er ønskelig at denne typen forskning skal kunne gjøres i Midt-Norge. For å få dette til, kan det være aktuelt å samarbeide med privat industri for å tilføre spisskompetanse, teknologi og kapital. Hvis det blir aktuelt med et samarbeid med private aktører, vil dette i så fall være underlagt strenge offentlige reguleringer og kontroll. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å innhente nytt samtykke. Uansett er salg av blodprøvene ikke aktuelt.

Genetiske analyser er fortsatt kostbare. og når vi slår sammen vårt materiale med det fra andre undersøkelser blir det flere som kan bidra til, og dra nytte av, denne forskningsmetode.

For å kunne utføre viktig forskning trenger genetikkforskere ofte mange deltakere. Dette gjelder spesielt for sjeldne sykdommer, der HUNT kanskje har ett eller to tilfeller av pasienter blant sine deltakere. Sammenslåing med materialet fra andre undersøkelser vil muliggjøre forskning som ellers ikke kan utføres.

Gjennom en slik deling blir det også lettere å samarbeide med andre forskere om materialet, noen av dem eksperter vi ikke har i Norge.

Du har samtykket til at blodprøvene dine kan bli brukt til helseforskning. Her finner du en oversikt over informasjonsbrosjyrer og samtykkeerklæringer.

Senere har du fått et brev der vi informerte om at HUNT-materiale ville bli brukt til genetisk forskning, og at genetiske data blir delt med forskere i andre land. Om du ikke lenger ønsker å være med i HUNT kan du alltid trekke deg fra undersøkelsen.

Nei, det kan de ikke. Ler mer under "Kommersiell bruk av HUNT" nedenfor.

Oppbevaring av data og biologisk materiale

Oppbevaring av data og biologisk materiale

HUNT-data knyttet til personidentifikasjon oppbevares ved HUNT forskningssenter på en sikker måte i vår databank. Det er kun noen få autoriserte ansatte som har tilgang til databanken hvor fødselsnummer inngår. Disse er underlagt taushetsplikt.

Alle data som gis til forskerne er avidentifisert. Det betyr at navn, fødselsdato og personnummer er slettet, slik at dine opplysninger ikke kan knyttes til deg som enkeltperson. Dette gjelder også blodprøvene.

Utenforstående, for eksempel arbeidsgivere, politi, forsikringsselskaper og lignende får aldri tilgang på resultatene.

Rutinene for personvern er underlagt streng kontroll, og overvåkes blant annet av Datatilsynet og Regional komité for medisinsk forskningsetikk i Midt-Norge.

En biobank er en samling av humant biologisk materiale som består av en eller flere prøver. Humant biologisk materiale defineres som organer, deler av organer, celler og vev og bestanddeler av slikt materiale, det vil si DNA, RNA eller proteiner. En slik samling av materiale er en biobank enten prøvene kan spores tilbake til en identifiserbar person eller ikke.

Formålet er å sikre at innsamling, oppbevaring, behandling og destruksjon av materiale som inngår i en biobank foretas på en etisk forsvarlig måte, og at biobanker utnyttes til individets og samfunnets beste.

Nedfrossede blod- og urinprøver blir lagret i biobanken ved -20ºC, -80ºC eller 196ºC, avhengig av hvilket materiale det gjelder og hva det skal brukes til: Blod- og urinprøver ligger fordelt i flere små rør og er nedfryst til -80˚C i store frysere. Et unntak er DNA – dette oppbevares ved -20˚C. En liten del av blodprøvene blir oppbevart ved -196˚C. Disse er ment å oppbevares over lang tid til nye typer forskning.

Prøvene er fordelt i flere små rør for å unngå unødvendig tining og frysing når de skal brukes i forskningsprosjekter. De fleste prosjekter bruker kun noen utvalgte prøver, for eksempel fra deltakere av en viss alder, kjønn, eller med sykdom, eller et tilfeldig utvalg.

Spyttprøvene fra ungdomsundersøkelsen er lagret på et spesielt papir og blir oppbevart i brannsikre skap. Alt materiale er oppbevart slik at det kreves særskilte tilganger for at det kan hentes ut.

Det er ikke avklart, men HUNT forskingssenter har planer om å oppbevare prøvene så lenge de kan bidra til ny kunnskap om folkehelse, det vil si i mange tiår framover.

Ettersom det ikke foreligger noen slike planer, er ikke dette avklart. Enten blir materialet destruert, eller sikret videre trygg lagring (for eksempel i Statsarkivet).

For materialet i biobanken er det den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk som bestemmer om opphør, nedleggelse eller overtakelse av biobanken. Dette er regulert i Helseforskningsloven § 30.

Alt materiale forblir oppbevart på HUNT forskningssenter og benyttet i videre forskning. Opplysninger om dødsårsaker i kombinasjon med HUNT-data er veldig verdifulle for mange forskningsprosjekt, eksempelvis for å finne årsaker til for tidlig død.

Personvern

Personvern

Det er du som deltaker som bestemmer over dine data. Du kan når som helst ringe og be om at dine data og prøver blir slettet og destruert hvis du ikke lenger vil bidra til forskningen som pågår. HUNT forskningssenter, som er en del av Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, forvalter dataene og det biologiske materiale som er samlet inn i HUNT.

 

I databanker ligger opplysninger fra folkeregisteret (fødselsnummer, navn, adresse, alder og kjønn), opplysninger du har gitt i spørreskjemaene du har svart på, resultater av målinger du har deltatt i (for eksempel, blodtrykk, syn, høyde og vekt), biologiske prøver (celler fra munnhule, blod og urin) og resultater fra analyser av disse biologiske prøvene. 

Etter at selve datainnsamlingsperiodene er over, blir fødselsnummeret brukt for å kunne koble opplysninger fra HUNT med opplysninger fra andre registre, for eksempel kreftregisteret, reseptregisteret, trygderegisteret eller dødsårsaksregisteret. Koblingen blir gjort per forskningsprosjekt, og opplysninger fra andre registre blir ikke tatt inn i HUNT-databank. Etter at data er koblet blir fødselsnummeret slettet, og forskere har ikke tilgang til det. Ellers blir opplysninger som fødselsnummer, navn og adresse brukt når vi skal sende ut informasjon eller en ny invitasjon til deltakere.

Alle som har deltatt i HUNT har fått opplysninger om helseundersøkelsene og har samtykket til at opplysningene benyttes i forskning.

I HUNT 1 (1984-86) ble det å møte fram, besvare spørreskjema og la seg undersøke fysisk, ansett som et tilstrekkelig samtykke. I HUNT2 og HUNT3 har alle deltakere skrevet under et samtykke for å godkjenne bruk av deres svar og prøver til forskning. Det samme skjer i HUNT4.

Alle forskningsprosjekt som bruker HUNT-materiale er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Det er frivillig å delta i HUNT. Hver deltaker har gitt sitt skriftlige samtykke for at opplysningene skal kunne brukes til forskning. De opplysningene og prøvene du har gitt blir oppbevart på ubestemt tid. I framtida kan de blir brukt i prosjekter som ennå ikke er planlagt, forutsatt at det er i samsvar med lover og forskrifter.

Det er du som deltaker som bestemmer over dine data. Som deltaker i HUNT kan du når som helst trekke tilbake ditt samtykke og be om at data om deg slettes eller at blod- og urinprøver blir ødelagt. Hvis du ønsker å trekke tilbake samtykket, ta kontakt:

HUNT forskningssenter, Forskningsveien 2, 7600 Levanger

Tlf.: 74 07 51 80 eller 74 01 92 40

E-post: hunt@medisin.ntnu.no

Her finner du informasjonsbrev og samtykkeerklæringer i forbindelse med HUNT-undersøkelsene.

HUNT forskningssenter ønsker i høyeste grad å ivareta personvernet. Ingen direkte personidentifiserbare data blir utlevert til forskere.

Alle data og prøver fra HUNT-undersøkelser blir oppbevart ved HUNT forskningssenter, med strenge regler for adgang. Alle data og blodprøver som forskere bruker i sine studier er avidentifiserte. Det betyr at navn, fødselsdato og personnummer er slettet, slik at data ikke kan knyttes til noen enkeltperson.

 

 

I de enkelte forskningsprosjektene kobles dine data ofte til  ulike medisinske registre og registre i Statistisk sentralbyrå (for eksempel trygderegister). Eksempler er Dødsårsaksregisteret, Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Reseptregisteret, Utdanningsregistret, Det sentrale folkeregisteret, og Trygderegistret (FD-trygd).

Kobling til disse registrene er i forskingssammenheng meget nyttig, og gjør HUNT til en svært viktig datakilde i internasjonal sammenheng.

 

HUNTs personvernerklæring

HUNT forskningssenter behandler personopplysninger for å kunne drive Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), og legge til rette for forskning som bruker opplysninger fra HUNT. 

Utskriftvennlig versjon av HUNTs personvernerklæring (pdf)

Hvem er behandlingsansvarlig?

Behandlingsansvarlig er HUNT forskningssenter ved daglig leder. HUNT forskningssenter er en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for medisin og helse, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.

Hva er formålet?

HUNT behandler personopplysninger for å kunne drive Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Formålet med HUNT er å være en kunnskapsleverandør om årsaker til, og faktorer som påvirker forløp av, plager, sykdom og helse i et folkehelseperspektiv. Kombinasjonen av innsamlet data og biologisk materiale gir mulighet til å studere samspillet mellom miljøpåvirkning, livsstil, genetisk og biologisk variasjon, som alle har betydning for helse og sykdomsutvikling.

Hva er det rettslige grunnlaget?

Grunnlaget for behandling av personopplysninger i HUNT er deltakernes samtykke, som hjemlet i helseforskningslovens §14 som beskriver vilkårene for et bredt samtykke og personopplysningsloven. Undersøkelsen er regulert av Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser.

Hvilke personopplysninger behandles?

Personopplysningene i HUNT innebærer informasjon om helse og sykdom, samt personidentifiserende informasjon som alder, kjønn, fødselsnummer, adresse. Sistnevnte blir kun brukt for å kunne kontakte deltakere, og for å koble HUNT opplysninger til andre datakilder. Fødselsnummer, navn eller adresse blir ikke levert ut til forskere som bruker data.

Hvor hentes opplysningene fra? 

Opplysningene hentes fra spørreskjema som deltakere har fylt ut, intervjuer, analyser av biologiske prøver og kliniske undersøkelser.  Opplysninger om fødselsnummer og adresse er innhentet fra folkeregisteret.

Er det frivillig å gi fra seg opplysningene?

Det er frivillig å delta i HUNT og å gi fra seg opplysninger som deltaker i HUNT. Deltakere kan når som helst trekke tilbake sitt samtykke, og be om å få slettet alle data og prøver om seg som ikke allerede inngår i vitenskapelige analyser eller artikler.

Utleveres opplysningene til tredjeparter?

Opplysningene nevnt over blir utlevert til forskere til bruk i forskningsprosjekter som er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), som har nødvendig konsesjon fra Datatilsynet eller tilråding av personvernombudet Norsk senter for forskningsdata (NSD). Opplysninger fra HUNT kan bli koblet til opplysninger fra andre kilder som for eksempel nasjonale registre, diagnoseregistre ved sykehus, journaldata fra legekontor. For en oversikt over hvilke registre HUNT data kan kobles til se informasjonsbrosjyren for de ulike HUNT undersøkelser. For å kunne koble HUNT data til andre kilder blir fødselsnummer brukt som koblingsnøkkel, men fødselsnummer blir ikke levert ut til forskere.

Hvordan slettes og arkiveres opplysningene?

Opplysninger om HUNT deltakere blir lagret i HUNT databank. Biologisk materiale lagres i HUNT biobank. Data fra analyser av blodprøver som krever stor lagringskapasitet, som genotyping og sekvensering, lagres i HUNT datasenter.  Forskningsprosjekter som benytter data fra HUNT oppbevarer opplysningene på forskningsinstitusjonenes datamaskiner og servere. Samarbeid med utenlandske forskere kan innebære at avidentifiserte data lagres i forskningsdatabanker eller hos forskere i andre land, i henhold til lovverket i Norge og gjeldende land. Helsedata om deltakere kan også legges på deltakernes personlige side på helsenorge.no.
Hvis deltakere ønsker å avslutte sin deltakelse i HUNT kontakter de HUNT forskningssenter som sletter alle opplysninger om personen, destruerer resterende prøvemateriale og eventuelle andre informasjonsbærere som for eksempel bilder eller røntgenbilder. Opplysninger/prøver som er utlevert til forskningsprosjekter skal etter avtale med HUNT forskningssenter slettes i så stor grad som mulig. Alt materiale skal slettes/destrueres eller returneres til HUNT databank/biobank etter at prosjektene er avsluttet eller etter at REK har godkjent sletting. Etter at analysearbeidet er fullført og manus for publisering i vitenskapelige tidsskrift er ferdigstilt vil det ikke være mulig å trekke seg fra et spesifikt forskningsprosjekt.

Hvilke rettigheter har den registrerte og hvilket lands lovverk gjelder?

Rettighetene til deltakere er beskrevet i Helseforskningsloven, Personopplysningsloven og i Forskningsetikkloven. Det er norsk lov som gjelder. Deltakere har rett til innsyn i opplysninger som er registrert om dem med mindre annet lovverk ikke åpner for det, de kan kreve retting eller sletting av uriktige opplysninger, og de kan når som helst avslutte sin deltakelse og få slettet opplysninger ved å trekke sitt samtykke.

Hvordan sikres opplysningene?

Personvernet ivaretas gjennom sikre IT-løsninger og regelverk for datahåndtering. Direkte personidentifiserbare data lagres i HUNT databank, en lukket dataløsning som ikke er tilkoblet internett. Alle som håndterer forskningsdata har taushetsplikt. Forskere og samarbeidspartnere får kun tilgang til avidentifiserte data, det vil si at fødselsnummer, navn og adresse ikke er med og at opplysninger som kan identifisere deltakere er fjernet i så stor grad som mulig. Data kan ikke benyttes til andre formål enn helserelatert forskning. HUNT gir derfor aldri utenforstående, som politi, arbeidsgivere, reklamebransjen, eller forsikringsselskaper tilgang til opplysninger som kan knyttes til en person fra HUNT.

Kontaktinformasjon

Henvendelser om innsyn, retting eller sletting av data rettes til:
HUNT forskningssenter
Forskningsveien 2
7600 Levanger
Telefon: 7407 5180
E-post: hunt@medisin.ntnu.no

Hvis du ønsker å klage på HUNTs behandling av dine personopplysninger kan du kontakte NTNU.
Telefon sentralbord: 73 59 50 00
E-post: postmottak@ntnu.no

Kommersiell bruk av HUNT

Kommersiell bruk av HUNT

Nei. HUNT-materiale benyttes først og fremst til helseforskning på universitetene, men materialet kan også være av interesse for bedrifter som utvikler diagnostiske tester og medikamenter.

Kommersielle bedrifter kan få tilgang til HUNT-data og analyseresultater mot betaling, men de kan ikke kjøpe selve prøvene.

Dette gjelder også resultater fra genforskning, der farmasøyter kan være interessert i å vite om hvilke deler av gener som kan knyttes til visse sykdommer. På den måten kan de prøve å utvikle medisiner som for eksempel motvirker en genmutasjon.

HUNT forskningssenter selger ikke deltakeres gener, men kan selge bruken av genetiske opplysninger for kommersiell bruk. Inntektene fra slik bruk av genetiske data vil tilbakeføres NTNU, Institutt for samfunnsmedisin og HUNT forskningssenter.