Samfunnsøkonomi er en relativt generell utdannelse. Du opparbeider deg gode analytiske ferdigheter gjennom samfunnsøkonomistudier. Det gjør at du med bachelor eller mastergrad i samfunnsøkonomi står fritt til å velge mellom en rekke jobber både i privat og offentlig sektor.

En av de største etterspørrerne etter samfunnsøkonomer er staten. For eksemple er finansdepartementet, statistisk sentralbyrå, konkurransetilsynet, kommunene, fylkene og universitetene arbeidsplasser man finner mange samfunnsøkonomer.

Videre jobber mange samfunnsøkonomer i private banker, finans- og forsikringsselskaper og andre store private bedrifter. Internasjonalt er mulighetene ubegrenset dersom du er motivert og er villig til å legge ned en god innsats. Verdensbanken, FN, OECD, EU og IMF er bare noen eksempler på institusjoner som ansetter samfunnsøkonomer.

Etter endt utdanning i 2009 ble hun ansatt i traineeordningen Kandidat Helgeland ved Kunnskapsparken Helgeland AS (KPH). KPH jobber med kompetanseutvikling, forsknings- og utviklingsprosjekter og tiltak for å sikre rekruttering og økt bolyst på Helgeland. Som trainee fikk Siren mulighet til å jobbe konkret med samfunnsutvikling, samt bygge nettverk mot næringsliv og offentlig forvaltning. Gjennom ordningen fikk hun delta på et skreddersydd kompetanseprogram som innebar mye faglig utvikling, kontakt mot andre traineer og studietur til Brussel, hvor hun lærte mer om EUs påvirkning på norsk næringsliv.  

Senere har hun blitt ansatt ved NTNU VIDERE seksjon for fjernundervisning, etter- og videreutdanning, hvor hun nå jobber innen konferanseadministrasjon. Her bistår hun NTNUs fagmiljøer, næringsliv og offentlig forvaltning med profesjonell gjennomføring av både nasjonale og internasjonale konferanser.

ISØ utdanner attraktive kandidater

Tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne er gode. De er meget godt fornøyd med kandidatene, både faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper, og vil fortsette å rekruttere fra ISØ. Dette gjelder både studieprogrammet i samfunnsøkonomi og finansiell økonomi. Særlig fremheves kandidatenes bredde i fagkunnskap og gode holdninger. Kandidatene står ikke tilbake for kandidatene fra andre institusjoner som tilbyr tilsvarende studier, og enkelte arbeidsgivere går så langt som å ha som policy alltid kalle inn kandidater fra ISØ når de rekrutterer.

ISØ har i begrenset grad lyktes med å differensiere seg fra andre lignende studier

ISØ utdanner som sagt kandidater som oppfattes som svært gode av arbeidsgiverne, men i følge arbeidsgiverne kan de i begrenset grad se at disse kandidatene differensierer seg fra kandidater fra for eksempel NHH eller Universitetet i Oslo (UiO) hva gjelder fagkompetanse. Vi har også sett indikasjoner på at dette også gjelder kompetanse innen økonometri, et område hvor ISØ nettopp har hatt som ambisjon å skille seg ut. Kandidatene fremstår som dyktige generelle samfunnsøkonomer med god anvendelighet. Det har også kommet signaler om at matematikkompetansen kanskje er svakere hos ISØs kandidater enn for eksempel UiO, og at de er svakere i IT-verktøy som Excel og Visual Basic enn sivilingeniører i industriell økonomi. Kandidatene fra finansiell økonomi klarer til en viss grad å differensiere seg ved at de både har en samfunnsøkonomisk kompetanse og god faglig dybde innen finansiell økonomi.

Spennende utviklingsmuligheter for ISØ

Resultatene fra en undersøkelse basert på 11 intervjuer, hvor respondentene skal prøve å skille mellom kandidatenes personlige egenskaper og den fagkompetanse studiene ved ISØ har tilført dem, bør anvendes med varsomhet. Men det har likevel blitt synliggjort noen muligheter for ISØ, og vi vil gi følgende anbefalinger:

• Mer økonometri, gjerne tidligere i studieløpet og integrert i temafag
• Mer matematikk, og på et høyere nivå
• Tilby kurs i IT-verktøy, for eksempel gjennom ECONnect.
• Vurder programmeringsfag som del av mastergraden i finansiell økonomi
• Opprette Alumni-miljø
• Etablere dialog med relevante arbeidsgivere

Disse anbefalingene vil innebære at ISØ enten må øke studiebelastningen innenfor dagens studiepoeng eller velge bort andre emner. Fleksibiliteten til å velge bort er noe redusert på grunn av fag som eksperter i team og perspektivemner som "spiser" av total tilgjengelig studiebelastning – uten at noen av arbeidsgiverne har trukket frem disse fagene som styrker ved kandidatene. Men vi tror det kan være mulig å øke studiebelastningen ytterligere, særlig de første årene i et 5-årsløp.

Anbefalingene innebærer også en klarere strategi rettet mot potensielle arbeidsgivere for kandidatene; både profilering av rekrutteringsmuligheter, men også faglig samarbeid, for eksempel gjennom oppdragsforskning

Kandidatundersøkelsen fra 2010 viser at 60% av studentene med master i samfunnsøkonomi eller finans, uteksaminert mellom 2008 og 2010, fant sin første jobb før endt studieløp. Etter 6 måneder var over 95 % i arbeid.

Tradisjonelt har det vært lett for samfunnsøkonomene å få jobb i både gode og dårlige tider. Undersøkelsen viser at ca 45 % får sin første jobb i det offentlige, mens 40 % får sin første jobb i privat næringsliv.

Den vanligste begynnerlønnen er fra 375 000-400 000. Det vanligste er å gå rett ut i en konsulent/rådgiverstilling. Videre viser undersøkelsen at tidligere studenter gjennomgående er godt fornøyd med hvordan NTNU har forberedt dem på arbeidslivet, og at NTNU har et godt rykte i næringslivet.

Se også hva utdanning.no sier om samfunnsøkonomi.