Jo gunstige gener for god kondisjon man har, jo lavere er risikoen for å dø tidlig og for å få hjerte- og karsykdom generelt, hjerteinfarkt, høyt blodtrykk og høyt blodsukker. For kvinner kobles en god kondisgensammensetning også til mindre hjertesvikt og hypertrofisk kardiomyopati. Vi vet at trening som forbedrer kondisen, gir bedre helse og lavere hjerterisiko, og studien tyder på at den beskyttende effekten av gode gener kommer i tillegg til denne treningseffekten.

Basert på gullstandardkondisjonsmålinger og DNA fra over 4500 menn og kvinner som deltok i Kondisprosjektet i HUNT3, utviklet vi en såkalt polygenetisk score som oppsummerer den samlede effekten av mange genvarianter. Vi brukte kondisjonsmålinger og gendata fra 65 000 deltakere i det store britiske UK Biobank-prosjektet til å fintune scoren, før vi til slutt testet den på over 82 000 deltakere som hadde bidratt med DNA som deltakere i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).

Deltakerne med best genetisk kondis-score hadde i snitt også bedre kondisjon estimert med Kondiskalkulatoren enn de med mindre gunstige gener. I de elleve årene mellom HUNT3 til HUNT4 sank estimert kondis mest hos deltakerne som hadde de dårligste kondisgenene. Og jo lavere genetisk kondisscore man hadde, jo høyere var altså risikoen for ulike hjertesykdommer og tidlig død. Dermed tyder funnene på at gener som påvirker kondisen, også påvirker risikoen for hjerte- og karsykdom.

Les hele forskningsartikkelen:
Polygenic prediction of cardiorespiratory fitness in the Trøndelag health study (HUNT)

Tidsskrift: Scientific Reports
Publisert 16. desember 2025

Tilbake til toppen

Både hos idrettsutøvere og folk som ikke trener, klarer en implantert rytmeovervåker i brystet å oppdage langvarige episoder med atrieflimmer med nokså stor nøyaktighet. I studien vår registrerte utstyret flimmer like treffsikkert hos utøvere som hos andre. Resultatene tyder på at denne typen sensorer kan fungere bra for å overvåke atrieflimmer, selv om algoritmene fortsatt bør bli bedre til å luke bort feilregistrerte flimmerepisoder.

Små sensorer som implanteres under huden like ved hjertet, gjør det mulig med kontinuerlig overvåkning av hjerterytmen til pasienter med atrieflimmer. Det kan for eksempel være nyttig for folk som trener mye, fordi annet utstyr blir mindre pålitelig under trening med mye bevegelse. Studien vår tyder imidlertid på at også implantatene gir en del falske flimmermålinger under trening.

Studien inkluderer deltakere fra to av studiene i NEXAF-prosjektet; 32 utholdenhetsutøvere fra NEXAF Detraining og 159 like gamle lite fysisk aktive personer fra NEXAF Trial. I fire uker før intervensjonsperioden i studiene startet, registrerte vi målinger fra sensorene de fikk implantert. I løpet av de fire ukene registrerte sensorene til sammen 3041 episoder med atrieflimmer. Vi kontrollerte om dette faktisk var reelle episoder med atrieflimmer, og når sensoren registrerte en episode som varte over én time, var dette ekte atrieflimmer i nær 90 % av tilfellene. Nøyaktigheten var langt dårligere for kortere episoder med atrieflimmer.

Det var altså ingen forskjell på hvor nøyaktig sensorene oppdaget flimmer hos utøverne og hos de som ikke trente så mye. Det er likevel verdt å merke seg at bare 43 episoder ble registrert mens utøverne trente. Av disse var kun ni reelt atrieflimmer. Det kan tyde på at utstyret har større utfordringer med å skille ekte atrieflimmer fra feilregistreringer under trening med høy puls og mye bevegelse.

Les hele forskningsartikkelen:
Atrial fibrillation detection in endurance athletes vs non-athletes: Positive predictive value and burden estimation using implantable cardiac monitors

Tidsskrift: Heart Rhythm O2
På trykk i februar 2026 (publisert på nett 10. desember 2025)

Tilbake til toppen

Å få dårligere kondisjon er koblet til høyere helserisiko enn å øke alkoholforbruket. Personer som opprettholder middels eller god kondisjon for alderen, ser dessuten ikke ut til å ta like stor skade av en moderat økning i alkoholforbruk som personer med dårlig kondis.

Studien benytter data fra omtrent 25 000 friske personer som deltok i både den andre og tredje helseundersøkelsen i Trøndelag, som ble gjennomført med elleve års mellomrom. Innen juni 2024 hadde nesten 4000 av dem dødd.

• Tidligere avholdspersoner som begynte å drikke alkohol, hadde omtrent 20 % økt risiko for å dø de neste 15-20 årene, sammenlignet med avholdspersoner som ikke begynte å drikke.
• Også de som økte alkoholforbruket fra lavt til høyt, hadde tilsvarende økt helserisiko.
• Til sammenligning hadde personer som gikk fra å være blant de 80 % med best kondisjon for alderen, til å bli blant de 20 % med dårligst kondis, opptil tredoblet risiko for tidlig død.

Studien viser videre at kondisjonsnivå, målt med kondiskalkulatoren vår, påvirker sammenhengen mellom alkoholforbruk og helserisiko:

• De som verken hadde dårlig kondis eller drakk alkohol på noen av tidspunktene, hadde størst sjanse for å overleve oppfølgingsperioden.
• Personer med dårlig kondis hadde opptil doblet helserisiko, uansett om de opprettholdt eller endret alkoholvanene sine gjennom studieperioden.
• Om man derimot var blant de 80 % av deltakerne som hadde middels eller god kondisjon for alderen, påvirket generelt ikke endringer i alkoholforbruk helserisikoen.

Analysene er justert for forskjeller mellom gruppene i BMI, røykevaner, blodtrykk, kolesterolnivåer, diabetesforekomst, selvrapportert helse og sivilstatus, så sammenhengen kan ikke forklares av at de sprekeste også hadde lavere helserisiko på andre områder. Selv om kondisjon ser ut til å være viktigere for helse enn alkoholforbruk, betyr ikke studien at god kondisjon oppveier helserisikoen av å drikke.

Les hele forskningsartikkelen:
Running from Death: Can Fitness Outpace Alcohol’s Harm? Changes in Alcohol Intake, Fitness and All-Cause Mortality in the HUNT Study, Norway

Tidsskrift: Sports Medicine
Publisert 9. desember 2025

Tilbake til toppen

Verken etter tre, fem eller ti år fant vi forskjeller i kognitiv funksjon mellom de tre treningsgruppene i Generasjon 100-studien. Effekten var altså ikke større blant deltakerne som fikk strukturert treningsoppfølging med høy eller moderat intensitet i fem år, sammenlignet med kontrollgruppa som ble oppfordret til å følge myndighetenes aktivitetsanbefalinger. Resultatene var de samme både for deltakere med og uten hjerte- og karsykdom.

Studien inkluderer 1486 deltakere, derav 252 med etablert hjerte- og karsykdom. Alle ble invitert til å teste hjernefunksjonen med en MoCA-test etter tre, fem og ti år. På denne testen, som blant annet måler korttidsminne, gjennomføringsevne og evne til å orientere seg i tid og rom, kan man få opptil 30 poeng. Gjennomsnittsresultatet for Generasjon 100-deltakerne etter tre år var 24,9, mens dette hadde sunket til 24,5 og 23,9 etter henholdsvis fem og ti år.

Gjennomsnittsscoren etter ti år var 0,3 poeng høyere i de to treningsgruppene enn i kontrollgruppa, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Vi kan derfor ikke si at treningsoppfølgingen ga bedre hjernefunksjon enn rådene kontrollgruppa fikk. Det er imidlertid viktig å merke seg at også deltakerne i kontrollgruppa var fysisk aktive gjennom hele 10-årsperioden. Resultatene betyr derfor ikke at trening ikke har betydning for hjernefunksjonen hos eldre, men at mer strukturert trening ikke ga bedre resultater enn å få gode råd om å trene.

Les hele forskningsartikkelen:
Effects of 5-Year Exercise Training on Cognition in Older Adults: 10-Years Follow-Up from the Generation 100 Study

Tidsskrift: Sports Medicine
Publisert 7. desember 2025

Tilbake til toppen

Når man tar hensyn til kondisjonsnivå, kan ultralydbilder gi bedre oversikt over om hjertene til ulike typer idrettsutøvere er sunne eller syke. Metoden ser ut til å gi langt mer presis informasjon enn den tradisjonelle metoden, hvor hjertestørrelsen justeres for kroppsstørrelse, men ikke for kondisjon.

Spesielt utøvere innen utholdenhetsidretter har hjerter som er større enn normalt, selv når hjertene er helt friske. Vi har tidligere vist at å justere hjertestørrelsen for kondisjon gir mer presis hjertediagnostikk enn å justere for kroppsstørrelse. I den nye artikkelen, som inkluderer 15 norske og 70 tyske utøvere fra ulike idrettskategorier, viser vi at dette også gjelder på tvers av idretter – enten de primært krever utholdenhet, kraft eller teknikk.

Med den tradisjonelle målemetoden var hjertestørrelsen ulik for de ulike utøvergruppene. Da vi i stedet justerte ultralydbildene for kondisjon, forsvant forskjellen. Dermed gir justering for kondisjon et bedre bilde av de fysiologiske kravene som stilles til hjertet, uavhengig av hvilken idrett man driver med. Metoden kan derfor gjøre det enklere for helsepersonell å vurdere hjertehelsa til idrettsutøvere uten å måtte bruke ulike referanseområder for hjertestørrelse i ulike idrettsgrupper.

Les hele forskningsartikkelen:
Physiological assessment of left ventricular size indexed by peak oxygen uptake across sporting disciplines

Tidsskrift: European Heart Journal - Imaging Methods and Practice
Publisert 30. oktober 2025

Tilbake til toppen

Både overvekt og høyt blodtrykk kan forårsake hjertesvikt der pumpefunksjonen er intakt. Slik hjertesvikt følges av lav toleranse for trening, blant annet på grunn av muskelsvinn, redusert muskelkraft og økt fosforylering av et molekyl som kalles titin, noe som kan øke stivheten i muskulaturen. Hos rotter med hjertesvikt drevet av fedme og metabolsk syndrom fant vi alle disse svekkelsene, mens vi ikke gjorde det hos rotter med hjertesvikt grunnet høyt blodtrykk.

Resultatene viser at årsaken til hjertesvikten kan ha betydning for hvordan musklene påvirkes, og at det er viktig å ta hensyn til dette når man velger hvilken type rotter som skal benyttes i forskning om effekter av trening og annen hjertesviktbehandling.

Les hele forskningsartikkelen:
Skeletal Muscle Alterations in Different Phenotypes of Heart Failure with Preserved Ejection Fraction

Tidsskrift: International Journal of Molecular Sciences
Publisert 27. juni 2025

Tilbake til toppen

Et av kondisgenene vi har oppdaget tidligere, er trolig ikke avgjørende for levedyktigheten eller energiproduksjonen i hjertemuskelceller. Funksjonen til kraftverkene i cellene endret seg ikke da vi gjorde celleeksperimenter hvor vi justerte opp eller ned genuttrykket for det aktuelle genet.

I 2022 publiserte vi en studie som avdekket at genet COX7A2L påvirker kondisjonen til både mus og mennesker, og at denne effekten kan skyldes av egenskapene til genet påvirker celleåndingen som står for mesteparten av energiproduksjonen i musklene våre. Siden hjertet er den viktigste faktoren for kondisjonen vår, ønsket vi i den nye studien å se på om COX7A2L-nivåene påvirker funksjonen til de energiproduserende mitokondriene også i hjertemuskelceller.

Vi fant imidlertid ingen effekt av verken reduserte eller økte nivåer på verken celleånding, total energiproduksjon eller andre mål på mitokondriefunksjonen. Dermed kan det virke som om COX7A2L-genet ikke har samme effekt i hjertemuskelsceller som i skjelettmuskelceller.

Les hele forskningsartikkelen:
Investigating the cardiorespiratory fitness gene COX7A2L in cardiomyocytes: Viability and mitochondrial function

Tidsskrift: PLOS One
Publisert 25. juni 2025

Tilbake til toppen

God kondisjon påvirker minst fem gener til å endre oppførsel, mens minst 13 andre gener responderer direkte på utholdenhetstrening. I studien har vi, i samarbeid med forskere fra en rekke land, samlet data fra mer enn 2300 muskelprøver fra over 1000 deltakere og kombinert en rekke avanserte teknikker for å se på hvordan god kondis og kondisjonstrening påvirker genene.

To mekanismer kalt DNA-metylering og transkripsjonsfaktorer endrer hvordan genene våre virker – uten at selve DNA-et endres. Når en metylgruppe legges til et DNA-molekyl, kan det «åpne» eller «lukke» genet, slik at det blir mer tilgjengelig for transkripsjon – altså produksjon av RNA-molekyler. Transkripsjonsfaktorene binder seg til DNA og regulerer hvor mye genet blir transkribert. RNA-molekylene inngår i produksjonen av proteiner som kan være viktige for blant annet muskelcellenes struktur, forbrenningsevne og sammentrekningsegenskaper.

Studien viser hvordan utholdenhetstrening og maksimalt oksygenopptak påvirker DNA-metylering og aktiverer eller deaktiverer transkripsjonsfaktorer i gener, slik at det produseres mer eller mindre av spesifikke RNA-tråder og proteiner. Blant genene som ble påvirket, var gener som er viktige for fettforbrenning, insulinresistens, immunforsvar og oksidativt stress.

Les hele forskningsartikkelen:
Molecular landscape of sex- and modality-specific exercise adaptation in human skeletal muscle through large-scale multi-omics integration

Tidsskrift: Cell Reports
Publisert 24. juni 2025

Tilbake til toppen

Både nivåene av Klotho, BDNF og GPLD1 øker umiddelbart etter styrketrening og intensiv intervalltrening. Kronisk økte nivåer av disse tre biomarkørene er tett koblet til bedre hjernehelse og redusert risiko for demens. Vi fant også ut at trening endret genuttrykket for noen av biomarkørene, noe som tyder på at trening påvirker produksjonen av disse stoffene i muskulaturen.

19 unge kvinner, 20 unge menn og 14 eldre menn deltok i studien. Vi tok blodprøver rett før og rett etter at de hadde gjennomført ei økt med styrketrening, og tok nye prøver etter tre og 24 timer. Et par uker senere gjentok vi blodprøvene i forbindelse med ei økt med intensiv intervalltrening. Vi hentet også ut muskelprøver fra 22 av deltakerne, slik at vi kunne analysere genuttrykket for de tre biomarkørene vi var interesserte i.

Klotho er et såkalt anti-aldringsmolekyl, og økte nivåer er kobla til sunnere hjernestruktur og ledningsnettverk i hjernen. I studien vår hadde unge menn høyere nivåer enn eldre menn før treningsøktene, men økningen knyttet til trening var like høy i alle aldre, og etter styrketrening var nivåene fortsatt forhøyet etter 24 timer. Genuttrykket for Klotho i musklene var økt i et døgn etter treningsøktene.

BDNF er en av de mest studerte biomarkørene for hjernehelse og blant annet involvert i utvikling av og samspill mellom hjerneceller. Både styrke- og utholdenhetsøkta økte nivåene i like stor grad hos både yngre og eldre. GPLD1 er kjent for å øke nydannelsen av hjerneceller, og økte nivåer gir bedre kognitiv funksjon. Her var det kun blant de unge kvinnene vi fant en signifikant økning etter styrketrening, mens kondisjonstrening gav økte nivåer hos både unge menn og kvinner tre timer etter økta.

Les hele forskningsartikkelen:
Acute effects of a single bout of high-intensity strength and endurance exercise on cognitive biomarkers in young adults and elderly men: a within-subjects crossover study

Tidsskrift: Journal of Translational Medicine
Publisert 19. juni 2025

Tilbake til toppen

Inaktive voksne ble raskt aktive da de ble med i en studie som gav dem mulighet til å måle PAI (nå AQ) i ett og et halvt år. Over 98 % av deltakerne oppfylte minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet den første uka de gikk med aktivitetsmåler, og i snitt var de aktive med moderat eller høy intensitet i 70 minutter hver dag. Etter å ha brukt PAI Health-appen (nå Mia Health-appen) i halvannet år, var fortsatt det gjennomsnittlige aktivitetsnivået høyere enn én time hver dag.

Studien inkluderer 183 voksne som selv oppgav å være mindre fysisk aktive enn helsemyndighetene anbefaler, altså under 150 minutter med moderat intensitet per uke. Deltakerne ble fordelt tilfeldig til tre grupper og fulgt opp digitalt gjennom 18 måneder. Den ene gruppa hadde kun PAI og PAI Health-appen som motivasjonsverktøy, mens de andre gruppene i tillegg hadde egen motivasjonsgruppe på Facebook og fikk tilgang til en rekke treningsøkter på internett.

Før, underveis i og etter studieperioden målte vi aktivitetsnivået deres med akselerometere. Aktivitetsnivået etter 18 måneder var like høyt i alle de tre gruppene, noe som tyder på at ekstratiltakene ikke økte aktivitetsnivået på lang sikt mer enn det å bare bruke PAI. Både fysisk og psykisk livskvalitet økte i alle gruppene, mens midjemålet sank.

Les hele forskningsartikkelen:
Online interventions to increase physical activity levels in self-reported inactive adults: the ONWARDS randomised controlled trial

Tidsskrift: BMJ Open Sport & Exercise Medicine
Publisert 16. juni 2025

Tilbake til toppen

Genuttrykk for GATA4 og AKT1-genene i hjertet økte hos eldre rotter som trente intervalltrening med høy intensitet. Disse genene har egenskaper som bremser aldringsprosessen, og vi så gunstige endringer både i venstre hjertekammer og i sinus- og AV-knuten, som er viktige deler av hjertets elektriske ledningssystem.

I studien, som er gjennomført i samarbeid med iranske forskere, fordelte vi 24 rotter tilfeldig til fire grupper. Intervalltrening med høy intensitet økte aktiveringen av antialdringsgenene, uansett om rottene trente mange eller få intervaller hver uke. Blant rottene som trente med moderat intensitet, endret derimot ikke genuttrykkene seg, sammenlignet med hos rotter som ikke trente.

Les hele forskningsartikkelen:
The effect of different exercise on the expression of cardiac anti-aging genes in myocardial tissue, sinoatrial node (SA) and atrioventricular node (AV) in elderly rats

Tidsskrift: Sport Physiology
Publisert 9. juni 2025

Tilbake til toppen

Utvalgte idrettsutøvere bør screenes for genetiske hjertesykdommer og potensielt farlige hjerterytmeforstyrrelser. Det er den klare anbefalingen i en ny forskningsartikkel fra Norsk cardiologisk selskap. Flere hjerteleger som også representerer CERG, sitter i arbeidsgruppa som har skrevet artikkelen.

De fleste unge idrettsutøvere som rammes av hjertestans, har en underliggende, uoppdaget hjertesykdom. Noen av disse sykdommene kan forverres med hyppig og intens kondisjonstrening. Ved å undersøke utøvere innen definerte risikoidretter – som landeveissykling og fotball – kan man forhåpentligvis unngå plutselig hjertedød i idretten, samtidig som man kan legge til rette for trygg og riktig trening i de tilfellene der screeningen avdekker høy risiko. Screening vil også øke kunnskap og bevissthet blant utøvere og trenere.

Kritikere mot hjertescreening har argumentert for at man feilaktig kan finne sykdom hos utøvere som faktisk er friske. Med moderne screeningmetoder er dette derimot et svært lite problem. Screening vil heller ikke eliminere alle tilfeller av hjertestans og kan for noen bidra til falsk trygghet. Norsk cardiologisk selskap vil lage en veileder for hvordan hjertescreening bør utføres, og hvilke grupper som bør screenes.

Les hele forskningsartikkelen:
Targeted cardiac screening of athletes

Tidsskrift: Tidsskrift for Norsk legeforening
Publisert 5. juni 2025

Tilbake til toppen

Mikro-RNA kan hjelpe oss med å stille bedre hjertesvikt-diagnoser. I dag anbefales det å måle nivåene av natriuretiske peptider i blodet for å stadfeste om en person har hjertesvikt, men dette fungerer ikke nødvendigvis så godt ved hjertesvikt med bevart pumpefunksjon, slik deltakerne i OptimEx-studien har.

Mikro-RNA er bittesmå molekyler som styrer mye av aktiviteten til genene våre. Vi målte rundt 150 mikro-RNA-molekyler hos OptimEx-rotter med hjertesvikt og fant økte nivåer av to slike mikromolekyler, mens to andre var redusert. Deretter viste vi at å måle disse mikro-RNA-molekylene også kunne skille pasienter med hjertesvikt med bevart pumpefunksjon fra personer uten hjertesvikt og pasienter med hjertesvikt og svekket pumpefunksjon.

Les hele forskningsartikkelen:
Multi-microRNA diagnostic panel for heart failure with preserved ejection fraction in preclinical and clinical settings

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 2. juni 2025

Tilbake til toppen

Etter fem år var deltakerne i Generasjon 100-studien mer fysisk aktive med høy og moderat intensitet enn ved oppstart. Etter ti års oppfølging var aktivitetsnivået fortsatt like høyt som ved oppstart. Vanligvis synker aktivitetsnivået til eldre litt hvert eneste år. Resultatene tyder på at mange fortsetter å trene dersom de får gode råd og følges opp med regelmessig testing, uansett om de deltar i organiserte treningsgrupper eller ikke.

1405 av Generasjon 100-deltakerne gikk med aktivitetsmålere i ei uke da de ble med i studien, og på nytt etter ett, tre, fem og ti år. Gjennom tiårsperioden satt deltakerne gradvis mer i ro, men dette skyldtes at de var mindre aktive med lav intensitet. Samtidig økte aktivitetsnivået med moderat og høy intensitet, som er viktigst for helsa, betydelig det første året, og holdt seg deretter høyere enn nivået ved oppstart gjennom hele tiårsperioden.

Generasjon 100-studien inkluderer deltakere som var mellom 70 og 77 år da studien startet i 2012. En fjerdedel ble tilfeldig trukket til å trene intervaller med høy intensitet, én fjerdedel har tilbud om treningsøkter med moderat intensitet, mens den siste halvparten får treningsråd og regelmessige tester uten tilbud om å delta på faste økter. Aktivitetsnivået endret seg likt i alle de tre gruppene gjennom studien.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of a 5-Year Exercise Intervention on Objectively Measured Physical Activity and Sedentary Time in Older Adults—The Generation 100 Study

Tidsskrift: Journal of Physical Activity and Health
Publisert 1. april 2025

Tilbake til toppen

Fysisk aktivitet gjør hjernen mer motstandsdyktig mot aldersrelaterte endringer og demens. Spesielt ser vi at det er viktig for hjernehelsa å opprettholde god kondisjon. I en oppsummeringsstudie publisert i det verdensledende tidsskriftet The Lancet har vi sett nærmere på hvilke mekanismer som gjør at trening og god kondisjon er så god medisin for hjernen.

For at hjernen skal ta imot oksygen, næringsstoffer og andre stoffer den trenger, må den ha god blodgjennomstrømning. Blodgjennomstrømningen svekkes med alderen, og konsekvensen er at viktige deler av hjernen krymper. Trening øker blodgjennomstrømningen i hjernen både akutt og over tid. Det skyldes trolig at produksjonen av stoffet NO, som hjelper blodårer med å utvide seg, øker. I tillegg blir blod-hjerne-barrieren, som regulerer hvilke stoffer som kan passere fra blodet og inn til hjernen, mer gjennomtrengelig. Trening kan derfor motvirke at viktige hjerneområder, som hippocampus, blir mindre.

Når man trener, skilles det ut mer av en rekke ulike signalstoffer fra blant annet muskler, lever og fettvev. Dette kan være hormoner, proteiner og fettstoffer, og på engelsk kalles de «exerkines». I og med at trening gjør blod-hjerne-barrieren mer gjennomtrengelig, vil flere av disse treningsinduserte signalstoffene kunne trenge inn i hjernen og styrke den. Andre stoffer er for store til å trenge gjennom, men kan likevel fremme god hjernehelse gjennom å aktivere andre signalveier og molekyler.

Trening har også en betennelsesdempende effekt i hjernen. Det oppstår ofte kronisk, lavgradig betennelse i hjerner som eldes, noe som igjen øker det oksidative stresset. Fysisk aktivitet reduserer betennelse og øker kapasiteten til å motvirke oksidativt stress. I tillegg kan trening bedre både håndteringen av kalsium og funksjonen til kraftverkene inne i hjernecellene. Dette styrker både signaloverføring i hjernen og hjernecellenes evne til å kvitte seg med skadde komponenter.

Nye hjerneceller dannes gjennom hele livet, men i mindre grad når man blir eldre. I dyrestudier er trening vist å være et av de sterkeste stimuli som finnes for å øke nydannelsen av hjerneceller og styrke forbindelsen mellom cellene. Koblingen mellom ulike deler av hjernen svekkes også med alderen, men styrkes med trening som øker kondisjonen. Trening ser dessuten ut til å motvirke at det hoper seg opp såkalte aldringsceller, altså celler som har sluttet å dele seg, og som kan drive aldringsprosessen i hjernen.

Dokumentasjonen på at trening holder hjernen ung er nå så sterk at effektene bør framheves i globale folkehelseinitiativ og retningslinjer for fysisk aktivitet. Spesielt viktig er det å understreke effekten av at de som er inaktive i dag, blir litt mer fysisk aktive. Det må forskes mer for å forstå hele bildet, men allerede nå kan vi trygt si at 30 minutter trening med høy intensitet hver uke kan gjøre underverker for hjernehelsa for mennesker over hele verden.

Les hele forskningsartikkelen:
Neuroprotective mechanisms of exercise and the importance of fitness for healthy brain ageing

Tidsskrift: The Lancet
Publisert 29. mars 2025

Tilbake til toppen

Personer som er genetisk anlagt for å sitte mye foran TV-en, har økt risiko for å få hjerte- og karsykdom. For de som har mange skjermtid-gener, er faren for sykdommer som høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag økt med om lag 25 % – og den økte risikoen kan ikke forklares av at stillesitterne i snitt også er mer overvektige, røyker mer og har lavere sosioøkonomisk status.

Til analysene har vi i samarbeid med finske forskere sett på genene til 300 000 finner og 35 000 trøndere. Vi fant en rekke gener som hang tett sammen med økt skjermtid på fritida, noe som er et godt mål på hvor lenge en person selv velger å sitte i løpet av dagen. Vi laget så en genetisk score ut fra hvor mange av de skjermtid-tilbøyelige genvariantene man hadde.

Både for finner og trøndere var flere skjermtid-gener koblet til høyere risiko for å få hjerte- og karsykdom i løpet av de neste 10–15 årene. Analysene tok høyde for andre faktorer som gjerne henger sammen med både stillesitting og hjerte- og karsykdom. Det kan bety at genene som gjør at man sitter mye stille, overlapper med gener som øker faren for hjerte- og karsykdom. Men ettersom studien ikke målte aktivitetsnivået til deltakerne, kan vi også tenke oss at den økte risikoen skyldes mindre fysisk aktivitet hos personer med dårlige skjermtid-gener.

Les hele forskningsartikkelen:
Genetic liability to sedentary behaviour and cardiovascular disease incidence in the FinnGen and HUNT cohorts

Tidskrift: British Journal of Sports Medicine
Publisert 26. mars 2025

Tilbake til toppen

Det akutte stresset trening gir på blodårene, kan øke produksjonen av nitrogenmonoksid (NO), som hjelper blodårene med å utvide seg. Vi så derimot ingen treningseffekter på NO-produksjon verken etter tre måneder eller ett år for pasienter med hjertesvikt.

Vi analyserte blodprøver fra 206 deltakere fra SMARTEX-HF og 160 fra OptimEx. Hos deltakerne i begge studiene, som tar for seg trening som medisin ved to ulike typer hjertesvikt, var NO-produksjonen mest svekket hos de med dårlig kondisjon. Imidertid endret verken trening med høy eller moderat intensitet nivåene av noen av stoffskifteproduktene som inngår i NO-produksjonen.

Les hele forskningsartikkelen:
Effects of exercise training on nitric oxide metabolites in heart failure with reduced or preserved ejection fraction: a secondary analysis of the SMARTEX-HF and OptimEx-Clin trials

Tiddskrift:  European Journal of Preventive Cardiology
Publisert 14. mars 2025

Tilbake til toppen

Ved hjelp av kunstig intelligens har vi laget en ny prediksjonsmodell som kan vurdere 10-årsrisikoen for å få hjerte- og karsykdom noe bedre enn dagens modeller, i alle fall for menn. Ved å finne flere av dem som har høy risiko, kan man starte tidlig med forebyggende behandling som trening og medisiner.

Vi laget en risikomodell for hvert kjønn, basert på data fra 32 000 friske voksne deltakere over 40 år fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Vi sjekket hvordan nesten 100 ulike variabler påvirket risikoen for å rammes og hjerte- og karsykdom de neste ti årene.

For både kvinner og menn var alder den klart viktigste risikofaktoren, og klassiske risikofaktorer som røyking og blodtrykk kom også høyt på lista for begge kjønn. For menn klarte vi å lage en modell, basert på 17 risikofaktorer, som forutsa risiko noe bedre enn dagens modeller NORRISK2 og SCORE-2. For kvinner virket derimot ikke den nye modellen bedre enn de som finnes fra før, selv om vi altså inkluderte langt flere – også kjønnsspesifikke – faktorer i risikoberegningene.

Les hele forskningsartikkelen:
Sex-specific cardiovascular disease risk prediction using statistical learning and explainable artificial intelligence: the HUNT Study

Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
Publisert 10. mars 2025

Tilbake til toppen

4x4-intervaller oppleves trygt og nyttig for pasienter som har fått operert inn en ny hjerteklaff etter infeksiøs endokarditt. Dette er en bakteriebetennelse som rammer hinnen som kler innsida av hjertet, og om lag halvparten med sykdommen må bytte hjerteklaff. I denne studien, som i hovedsak er gjennomført av forskere ved UiT Norges arktiske universitet, har elleve nyopererte pasienter testet 4x4-intervalltrening som rehabilitering og fortalt om sine opplevelser ved treningsformen.

Pasientene følte seg trygge på treningen og begrunnet det med at øktene var organisert og overvåket av fysioterapeuter som kunne tilpasse treningen individuelt. De ble også tryggere av at de kunne følge med på pulsen sin på ei smartklokke. Deltakerne rapportere om bedre form og helse etter bare noen få treningsøkter.

Samtidig understreket flere at det er viktig å få god informasjon om treningen på forhånd. En del syntes det var vanskelig å ta til seg all informasjonen om trening sammen med all annen info de fikk rett etter operasjonen. Deltakere påpekte at det er nyttig at informasjonen også gis til for eksempel nære familiemedlemmer og fastlege.

Les hele forskningsartikkelen:
Experiences with early aerobic interval training after heart valve surgery in patients with infective endocarditis. A qualitative study

Tidsskrift: European Journal of Physiotherapy
Publisert 25. februar 2025

Tilbake til toppen

Tre måneder trening gav en liten effekt på hjertets evne til å fylles med blod for pasienter med den typen hjertesvikt hvor denne evnen er svekket. Et hjerte som fylles bedre med blod, strekkes mer og pumper bedre. I OptimEx-studien ble denne egenskapen ytterligere svekket hos kontrollgruppa som ikke fikk et treningstilbud, mens gruppene som trente, opprettholdt funksjonen gjennom perioden.

Studien inkluderer de 61 deltakerne i OptimEx som ble undersøkt med hjerteultralyd under belastning før oppstart og etter tre måneder. Det var ingen sammenheng mellom endring i hjertets fyllefunksjon og kondisjon, og de små treningseffektene på hjertefunksjonen forklarer derfor neppe hvorfor treningsgruppene også forbedret kondisjonen mer enn kontrollgruppa. Dette er i tråd med tidligere resultater fra OptimEx, som tyder på at treningseffekten på oksygenopptak i denne pasientgruppa først og fremst skyldes at musklene bedrer evnen til å ta opp oksygen fra blodet.

Les hele forskningsartikkelen:
Training-induced change of diastolic function in heart failure with preserved ejection fraction

Tidsskrift: ESC Heart Failure
På trykk i juni 2025 (publisert på nett 12. februar 2025)

Tilbake til toppen

4x4-intervaller reduserer risikoen for raskt fall i nyrefunksjonen for personer i 70-årene. Deltakerne i høyintensitetsgruppa i Generasjon 100-studien hadde 25 % lavere risiko for hurtige svekkelser i nyrefunksjon de første fem årene av studien, sammenlignet med deltakere i kontrollgruppa. Vi fant ingen statistisk sikker effekt på nyrefunksjon for deltakerne som trente med moderat intensitet.

Hos mer enn én av fire eldre svekkes nyrefunksjonen raskt, noe som på sikt kan ende i nyresvikt og behov for dialyse. Mens 30 % av deltakerne i kontrollgruppa i Generasjon 100-studien hadde rask svekkelse i nyrefunksjonen over fem år, så vi dette hos bare 23 % i intervalltreningsgruppa. Studien inkluderer 1156 deltakere som fikk målt nyrefunksjonen med en blodprøve minst to ganger i løpet av perioden.

Dette er første gang en studie dokumenterer effekten av høyintensitetstrening på nyrefunksjon, og vi konkluderer med at bedre bevart nyrefunksjon kan legges til lista over treningseffektene fra intensiv intervalltrening.

Les hele forskningsartikkelen:
Long-Term Physical Exercise for Preventing CKD in Older Adults: A Randomized Clinical Trial

Tidsskrift: Journal of the American Society of Nephrology
På trykk i juli 2025 (publisert på nett 11. februar 2025)

Tilbake til toppen

Risikoen for tidlig død er minst like høy for personer med høy hvilepuls og normalt blodtrykk som for personer med normal hvilepuls og høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk ansees ofte som den viktigste risikofaktoren for å dø før forventet levetid. Vi mener leger bør måle hvilepulsen til pasientene sine rutinemessig på lik linje med blodtrykk og andre risikofaktorer.

Studien inneholder data fra nesten 700 000 friske voksne som ble fulgt i opptil 25 år etter at de fikk målt blant annet blodtrykk og hvilepuls i en helseundersøkelse, inkludert 56 000 deltakere fra den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Både blodtrykk og hvilepuls ble målt i sittende stilling på dagtid.

Drøyt 20 % av deltakerne hadde høy hvilepuls over 80 slag i minuttet, og det var like vanlig i alle aldersgrupper. Andelen med høyt blodtrykk økte derimot kraftig med alderen. For deltakere under 40 år var det ingen sikker sammenheng mellom høyt blodtrykk og levetid, mens høy hvilepuls var koblet til økt risiko for tidlig død i alle aldersgrupper.

Vi fant spesielt stor helserisiko for de med hvilepuls høyere enn 90. Denne gruppa levde i snitt over 10 år kortere enn de som både hadde normalt blodtrykk og hvilepuls. Til sammenligning var ikke levetida redusert med mer enn 5–6 år blant de som hadde normal hvilepuls og høyt blodtrykk. Den sterke sammenhengen mellom hvilepuls og tidlig død kunne ikke forklares av at personer med høy hvilepuls også hadde flere andre risikofaktorer – som røyking, høy BMI, diabetes eller høyt kolesterol.

Høyt blodtrykk var tettere koblet til dødsfall fra hjerte- og karsykdom enn høy hvilepuls, mens de to risikofaktorene hadde like stor betydning for dødsfall fra diabetes, kreft og nyresykdom. Bare høy hvilepuls var koblet til økt risiko for å dø av kols og leversykdommer. Høy hvilepuls var også forbundet med økt selvmordsfare, noe som viser at hvilepulsen er en viktig markør for både fysisk og mental helse.

Les hele forskningsartikkelen:
Resting heart rate – The forgotten risk factor? Comparison of resting heart rate and hypertension as predictors of all-cause mortality in 692,217 adults in Asia and Europe

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
På trykk 1. mai 2025 (publisert på nett 31. januar 2025)

Tilbake til toppen

Blodsukker og midjemål ble redusert hos personer med type 2-diabetes etter få måneder med et persontilpasset oppfølgingstilbud på frisklivssentral. Deltakerne ble mer fysisk aktive og presterte bedre på en gangtest. Også de som ikke fikk tett oppfølging, forbedret helse og aktivitetsnivå, noe som tyder på at lavterskeltilbud ved frisklivssentraler er effektivt ved diabetes type 2.

110 personer deltok i studien. Alle ble grundig kartlagt og fikk en personsentrert samtale med frisklivsveileder ved oppstart. Halvparten ble trukket til å få tettere oppfølging i 12 uker, og 65 % av dem valgte fysisk aktivitet som hovedfokus. Mange brukte PAI (nå AQ) for å måle aktivitetsnivå og opplevde dette som motiverende, selv om ikke alle nådde PAI-målet sitt og svært få trente med høy intensitet.

Kontrollgruppa endret også vaner og rapporterte økt aktivitet og sunnere kosthold etter studien. Langtidsblodsukkeret sank mest i intervensjonsgruppa (over 6 %), men forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant. Midjemål og kolesterol viste tegn til å bli mest redusert i intervensjonsgruppa, mens begge gruppene forbedret resultatet på den fysiske testen.

Les hele forskningsartikkelen:
Empowerment in Type 2 diabetes: A patient-centred approach for lifestyle change

Tidsskrift: Diabetes Research and Clinical Practice
På trykk i februar 2025 (publisert på nett 16. januar 2025)

Tilbake til toppen

Personer som trener nok til å oppnå 100 AQ i uka, har om lag 25 % lavere risiko for å dø i løpet av de neste par tiårene. AQ er CERGs nye aktivitetsalgoritme, og vår første publiserte forskningsartikkel med AQ viser at også risikoen for å dø av kreft eller hjerte- og karsykdom er 20–30 % lavere for de som holder et AQ-nivå på 100 eller mer. Studien, som inkluderer over en halv million deltakere, bekrefter videre at hvert eneste AQ-poeng teller, og selv 25 AQ i uka kobles til signifikant lavere helserisiko.

AQ kan måles med Mia Health-appen og er en mer sofistikert algoritme enn PAI, vår gamle aktivitetsalgoritme. AQ gir en nøyaktig poengsum på helsegevinsten av fysisk aktivitet, basert på hvor hardt hjertet jobber når man er aktiv. Siden forskningsgrunnlaget er større og bedre enn med PAI, kan vi nå også gi mer presise risikoestimater for personer med ulik kondisjon, helse, alder og kjønn.

Den første AQ-publikasjonen utforsker sammenhengen mellom AQ og risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og kreft hos over en halv million personer fra Taiwan. Deltakerne ble undersøkt mellom 1994 og 2017, og innen 2021 var 40 000 av dem døde. Nesten 14 000 døde av kreft, og 8500 døde av hjerte- og karsykdommer. Personer med minst 100 AQ kunne i snitt forvente å leve opptil fem år lenger enn de som ikke trente.

Deltakerne som lå over 100 AQ, var i snitt yngre, slankere, hadde høyere utdanning, drakk mindre alkohol og var sjeldnere røykere enn de som var mindre aktive. Ettersom vi justerte alle analyser for disse forskjellene, forklarer de ikke hvorfor personer med 100 AQ lever lengre og friskere liv enn inaktive. Analysene er også justert for livsstilssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes og forhøyet kolesterol. Dermed tyder alt på at det er den fysiske aktiviteten i seg selv om påvirker helserisikoen.

Godt under 10 % av deltakerne i studien trente nok til å klare et optimalt aktivitetsnivå på 100 AQ. Vi undersøkte også helsegevinsten av et lavere aktivitetsnivå – og kunne dokumentere at personer som tjener mellom 50 og 100 AQ, oppnår omtrent 80 % av effekten. Til og med personer som tjener mellom 25 og 50 AQ, har 10–20 % lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og kreft enn de som ikke er aktive i det hele tatt.

Sammenhengene mellom AQ-nivå og helse gjelder både for friske, for personer med høyt blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol, for overvektige og for røykere. Funnene var mer eller mindre like for alle aldergrupper, og helseeffekten av ulike AQ-nivåer var i stor grad den samme for kvinner og menn.

Les hele forskningsartikkelen:
Association between Activity Quotient and cause-specific mortality – A prospective cohort study of 0.5 million participants in Asia

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 10. januar 2025

Tilbake til toppen