Hva ville du ha svart på spørsmålet «hva er viktig for deg?».

Min mormor ble 92 år. Som bondekone på trøndelagskysten var hun levende opptatt av og engasjert i alt rundt seg. Hun tolket sjøens flo og fjære ut fra månefasene, hadde alltid kaffemat i skapet og kaffekanna på plata i tilfelle noen kom på besøk – noe det ofte gjorde.

Vanskelig å svare

Jeg er usikker på om helsepersonell noen gang stilte mormor spørsmålet; hva er viktig for deg? Og hvis hun hadde blitt spurt, hva ville hun svart? Tidligere forskning viser at eldre brukere av både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten kan ha vanskelig for å svare når dette spørsmålet blir stilt. Forskningen viser også at de uttrykker sine ønsker på en annen måte enn det helsepersonellet hadde forventet. Et eksempel på dette kan være at de forteller en historie fra sitt eget liv.

Jeg tror mormor ville svart at hun ønsket at de som kom hadde tid til å sitte ned og prate, før samtalen trolig hadde gått over i en av de mange historiene jeg var så glad i å høre henne fortelle. Hennes ønske ville da ikke vært relatert til sykdom eller behov for hjelp, men til min mormor som menneske.

Hva er viktig for deg?-dagen

9. juni markeres Hva er viktig for deg?-dagen. Dagen skal sette søkelyset på brukere og pasienters tanker og ønsker for eget sykdoms- og behandlingsforløp. KS og Folkehelseinstituttet ønsker som en del av satsningen «Gode pasientforløp» en sterkere involvering av pasientene og brukerne i egen sykdom, og har derfor etablert kampanjen Hva er viktig for deg? Siden oppstarten i 2014 har 50 land sluttet seg til kampanjen og dagen markeres derfor både nasjonalt og internasjonalt. I Norge vil helsepersonell både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten bære Hva er viktig for deg?-buttons som en påminnelse om hvor viktig det er å innlede til gode samtaler.

Et av hovedmålene for kampanjen er å flytte helsetjenestens oppmerksomhet fra Hva er i veien med deg? til Hva er viktig for deg? Kampanjen kan også sees i sammenheng med satsningen på pasientsentrert omsorg innenfor helsevesenet. Hvor målet er et meningsfylt og/eller velfungerende liv for pasienten. Kampanjen har bidratt til etablering av prosjekter hvor pasienter og brukere får rom til å fortelle om hva som er viktig i deres liv.

Må bli bedre rustet

Forskning viser at brukermedvirkning blant eldre er komplekst. Årsaken kan være at det er utfordrende å få de eldre til å formidle egne tanker og ønsker. Samtidig er det fortsatt et behov for å sette helsevesenet bedre i stand til å gjennomføre slike samtaler.

Norsk forskning viser at helsepersonell bruker ulike tilnærminger til spørsmålet Hva er viktig for deg? og de velger forskjellige samarbeidsmønster i møtet med den eldre. Gjennom dialog motiverer helsepersonell eldre til å sette egne mål. De må omformulere målene de eldre har for å komme frem til realistiske mål som kan nås. De hjelper dem med å konkretisere ønsker de har og setter mål på vegne av eldre.

Det vanskelige spørsmålet

Funnene i forskningen viser at eldre har ulike mål. Derfor er det nødvendigvis ikke så enkelt å stille spørsmålet Hva er viktig for deg?

Helsepersonell opplever spørsmålet som en mulighet til å bli bedre kjent med mennesket. Det er positivt. De får vite ting den eldre ellers ikke ville ha fortalt. Samtidig er det også helsepersonell som synes spørsmålet kan være vanskelig å stille. Dette kan være fordi de er usikre på hvilket svar de får og hvordan ønsket eller behovene skal imøtekommes. Videre viser forskning at helsepersonellet kan oppleve spørsmålet Hva er viktig for deg? ulikt ut ifra arbeidssted og de kan få ulike svar fra samme person. Den eldre kan ha forskjellige svar på spørsmålet når det stilles i eget hjem, på sykehjem eller sykehus. Spørsmålet Hva er viktig for deg? kan dermed være både utfordrende å stille for helsepersonell, men også å besvare for de eldre som har ulike behov og ønsker for sine liv.  

Tilbake til min mormor. Hvis hun hadde levd i dag, hadde helsepersonell kanskje spurt henne om hva som er viktig for henne. Hva ville hun da ha svart og hvordan hadde det svaret blitt møtt?

Profilbilde av forfatter Randi Olsson Haave
Randi Olsson Haave
Profilside NTNU | + posts

Stipendiat ved Senter for omsorgsforskning, Institutt for helsevitenskap i Gjøvik