Institutt for samfunnsmedisin

Prøveforelesningen (oppgitt emne):

"Risikofaktorer ved trening som terapeutisk intervensjon ved sykdom.  En systematisk oversikt."

tid:      fredag 25. mai 2012 kl. 10.15
sted:  Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter

Disputas:

tid:      fredag 25. mai 2012 kl. 12.15
sted:  Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Som førsteopponent er oppnevnt professor Annetine Staff og som andreopponent er oppnevnt studielektor Hans Lund.
Kandidatens veiledere har vært professor Siv Mørkved og professor Kjell Å. Salvesen.
Professor Ottar Vassejlen vil lede disputasen.

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Docent Birgitta Meding, Karolinska Institutet
Professor Magritt Brustad, Universitetet i Tromsø
Professor Svein Kolmannskog, NTNU

Prøveforelesningen (oppgitt emne): 
"Svarprosenter og forfall som metodologiske utfordringer i befolkningsbaserte undersøkelser"
fredag 04. mai 2012 kl. 10.15
Auditoriet NA, Nevrosenteret Øst, underetg.

DISPUTAS
fredag 04. mai 2012 kl. 12.15
Auditoriet NA, Nevrosenteret Øst, underetg.

Som førsteopponent er oppnevnt docent Birgitta Meding og som andreopponent er oppnevnt professor Magritt Brustad.

Kandidatens veiledere har vært professor Roar Johnsen, professor Turid Lingaas-Holmen og førsteamanuensis Torbjørn Øien.
Instituttleder, professor Jon Magnussen vil lede disputasen.
 
 
 

De valgte seg følgende temaer (stikkord):
- Skjermbruk - nyttig vertøy for å bedre kostholdet blant barn?
- Hvorfor er det så lite fysisk aktivitet i skolen? 
- Hvorfor har noen videregående skoler greid å redusere frafallet, mens andre sliter?
- Er læreplanen for mat og helse i grunnskolen et nyttig verktøy for å redusere sosiale helseforskjeller?
- Produktplassering i dagligvarebutikkene - hva betyr det for folkehelsa?

De har lest, samlet data og intervjuet forskere, poltikere og helsearbeidere, og vil presentere resultatene onsdag 25. april kl 1000 - 1230, i store møterom (02S21), andre etasje, 1902-bygget St. Olav Hospital.

Alle interesserte er hjertelig velkommen til å høre presentasjonene, stille spørsmål og diskutere!

Institutt for samfunnsmedisin har ansvar for en stor del av allmennmedisinsk utdanning i legestudien, og utplassering i praksis er integrert i opplæringen fra første studieår.

Les mer om studier ved ISM
Les mer om Lege-pasient kurs
Les mer om Praksistjeneste IIIc

Kilde:
Wesnes SL, Aasland O, Baerheim A.
Career choice and place of graduation among physicians in Norway.
Scand J Prim Health Care. 2012 Mar;30(1):35-40. Epub 2012 Feb 12.

Institutt for samfunnsmedisin driver forskning rundt temaene forebygging, allmennmedisin og primærhelsetjenester, sykdomsforståelse og utberedelse, og utforming og evaluering av helsetjenester.

Allmennmedisinsk Forsknings Enhet (AFE) ved ISM målsetter seg å fremme allmennmedisinsk forskning og bidra til 'kunnskap på allmennmedisinens egne premisser.' AFE Trondheim er samlokalisert med allmennmedisinen ved ISM og del av Instituttgruppe for primærhelsetjeneste.

 

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:

Senior Research Scientist Angela Coulter, University of Oxford
Professor Jonathan Tritter, University of Warwick
Post doc Marius Steiro Fimland, NTNU

Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted fredag 23. mars 2012 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:

"Moving from individual shared decision making to organizational improvement"

DISPUTAS finner sted fredag 23. mars 2012 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Som førsteopponent er oppnevnt Senior Research Scientist Angela Coulter og som andreopponent er oppnevnt professor Jonathan Tritter.
Kandidatens veiledere har vært professor Aslak Steinsbekk, førsteamanuensis Hilde Grimstad og førsteamanuensis Lasse Eriksen, NTNU.
Professor Geir Jacobsen vil lede disputasen.

Kontakt: Marit By Rise

Allmennleger og forebygging av hjerte- og karsykdom
Avhandlingen tar utgangspunkt i det faktum at allmennleger kun i beskjeden grad følger kliniske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom. Retningslinjene er ment å formidle nødvendig og oppdatert kunnskap til legene og fungere som et instrument for klinisk kvalitetsforbedring. Retningslinjer legger føringer for hva som regnes som forsvarlig klinisk praksis og kan bli styringsverktøy for helsemyndighetene med mulighet for økonomiske sanksjoner om de ikke følges.

Dagens retningslinjer overestimerer risiko
Samlet dokumenterer avhandlingens fire delstudier problemer med retningslinjene som har vesentlig betydning, både for klinisk praksis, ressursbruk og planlegging av helsetjeneste. Halfdan Petursson viser hvordan retningslinjene i praksis overestimerer hjerte-kar risiko. Om dette sier Petursson: "Retninglinjene hjelper dermed ikke allmennlegene til å gjøre en god og målrettet jobb. En strategi som i utgangspunktet skulle bidra til å gjøre det enklere for legene å identifisere og prioritere pasienter med høy risiko, ender i praksis opp som en dårlig planlagt massestrategi som ikke synes bærekraftig og heller ikke ansvarlig å implementere."

Det vil trolig kreve mye nytenkning og ytterligere forskning for å utarbeide forebyggende retningslinjer som fungerer godt i klinisk praksis. Avhandlingen inneholder noen forslag til hvordan man kan starte arbeidet med å forbedre retningslinjene.

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Kurt Svärdsudd, Institutionen för folkhälso- och vårdvetenskap, Allmänmedicin och preventiv medicin
Professor Gurit Rørtveit, Universitetet i Bergen
Professor Berge Solberg, NTNU

Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted fredag 16. mars 2012 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:

"Bærekraftig og etisk forsvarlig forebyggende medisin i Norge, 2015: Mål og strategier"

DISPUTAS finner sted fredag 16. mars 2012 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Som førsteopponent er oppnevnt professor Kurt Svärdsudd og som andreopponent er oppnevnt professor Guri Rørtveit.
Kandidatens veiledere har vært førsteamanuensis Linn Getz, professor Irene Hetlevik og professor Johann August Sigurdsson.
Professor Steinar Westin vil lede disputasen.

Kontakt: Halfdan Petursson

Last ned kort versjon av strategiplanen.

Antistoff mønsteret hos LADA pasientene er faktorer som påvirker LADA pasienters sykdomsutvikling og det er betydelig ulikheter i LADA fra en person til en annen. Det er også mulig at mange LADA pasienter har en lang periode med en type "prediabetes" i form av en pågående autoimmun prosess før de blir syke. Dette konkluderer Elin P Sørgjerd, stipendiat ved HUNT forskningssenter, og kollegaer i en fersk artikkel.

LADA pasienter har antistoffer som er relatert til type 1 diabetes, men er ikke insulinavhengig ved diagnose.
Sørgjerd og kollegaer har fulgt LADA pasientene som har deltatt i HUNT2 (1995-1997) og HUNT3 (2006-2008) og sett mer nøyaktig på den autoimmune bakgrunnen for LADA enn det som er gjort tidigere. Dette var mulig ved å måle ulike antistoffer (anti-GAD, anti-IA-2 og anti-ZnT8) i blodet som man vet er relatert til autoimmunitet hos pasienter med type 1 diabetes. Diabetikere ble klassifisert som LADA hvis de var antistoff positive og ikke hadde startet på insulin innen 1 år etter diagnosen.

Omtrent halvparten av LADA pasienter har ikke disse antistoffer 10 år etter målingen, og disse pasienter er mer typisk diabetes type 2 pasienter.
Blant LADA pasientene som hadde deltatt i både HUNT2 og HUNT3, hadde over 50% ikke lenger de målte antistoffene i blodet (antistoff negativ) i løpet av 10 års persioden. LADA pasientene som ble antistoff negative var mer type 2 diabetes like - de var bl.a. tykkere og hadde høyere alder når de fikk sin sykdom - enn de som beholdt positiviteten sin. Men, de nå antistoff negative LADA pasienten hadde betydelig lavere C-peptidverdier, som er et mål på egen insulinproduksjon, enn type 2 diabetikere. Dette tyder på at selv en kort periode med antistoff positivitet er av klinisk betydning ved at disse LADA pasientene får dårligere beta-celle funksjon som igjen fører til dårligere insulinfrigjøring.

Prøver analysert for antiGAD viste også at mange av dem som utviklet LADA etter HUNT2 hadde påvisbart antistoff i blodet allerede ved HUNT2 – altså før de fikk sykdommen. Hos en del LADA pasienter foreligger det altså en lang periode med "prediabetes" i form av en pågående autoimmun prosess.

Diabetesforskerne konkluderer at disse funnene viser at antistoff mønsteret hos LADA pasientene er faktorer som påvirker LADA pasienters sykdomsutvikling og at det er betydelig ulikheter i LADA fra en person til en annen. En tankevekker er også at mange LADA pasienter blir antistoff negative etter en tids sykdom. Dette kan føre til en underestimering av antall autoimmun diabetes hos voksne, understreker forfatterne.

Sørgjerd EP, Skorpen F, Kvaløy K, Midthjell K, Grill V.
Time dynamics of autoantibodies are coupled to phenotypes and add to the heterogeneity of autoimmune diabetes in adults: the HUNT study, Norway.
Diabetologia. 2012 Feb 2. [Epub ahead of print]

Kontakt: Elin Sørgjerd

Det er påvist sammenheng mellom overvekt/fedme og lavt vitamin D nivå i flere studier. Dette kan ha sammenheng med at vitamin D er fettløslig og at det målbare nivå av vitamin D i kroppen er lavere enn hva det totale nivå egentlig er.