Faglig innhold

Emnet gir en grundig presentasjon av hovedsakelig kromatografibaserte moderne analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering. Det tas opp bl.a. kromatografisk teori, herunder 'solvation parameter model' for retensjon; en del videregående momenter innen væskekromatografi (HPLC) og gasskromatografi (GC); koblede metoder for kromatografi-kromatografi: koblede metoder for kromatografi-spektroskopi; massespektrometri, spesielt i kobling med kromatografi. Flere tema kan bli aktuelle, bl.a. kapillær-elektromigrasjons-separasjoner, superkritisk fluid kromatografi, stereoisomer-separasjoner og preparative kromatografiteknikker. Studenten velger to av dem som selvstudie-tema, som valgbart eksamenspensum. På laboratorieøvingene anvendes noen av konseptene, bl.a. koplede metoder. Øvinger brukes dels til repetisjon av kromatografi-stoff, dels til gjennomgang av relevante aktuelle artikler, og til presentasjon av spesielle temaer. Emnet har tilnærmet samme innhold som, og undervises sammen med, KJ3059, unntatt en prosjektoppgave som må innleveres i tillegg, og noe ekstra lesepensum.

Læringsutbytte

Etter avsluttet emne studenten kan:

• kunnskap om prinsippene for et bredt utvalg av moderne analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering;
• anvende metodene i en bærekraftig kontekst som sirkulær økonomi;
• også ha kunnskap om, og delvis erfaring i, praktiske og tekniske aspekter ved de viktigste av disse teknikkene på et avansert nivå;
• kunnskap om kvalitetssikrings- og valideringsarbeid i forbindelse med kjemisk analytisk arbeid;
• ferdigheten til å vurdere styrker; begrensninger av ulike separasjons- og deteksjonsmetoder i forhold til egenskaper av prøve og analyse-problemstilling;
• ferdigheten til å finne, velge og planlegge bruken av egnede analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering for aktuelle avanserte analyseproblemstillinger med grunnlag i gode kunnskaper om de aktuelle separasjonsmetodene;
• ferdigheten til å vurdere egne og andres analyseresultater fra analytisk kjemiske metoder for separasjon og kvantifisering m.h.t. kvalitet av resultat og gjennomføring;
• ferdigheten til å forstå, og ev. tilpasse eller forbedre, tidligere publiserte prosedyrer i forhold til dagens praksis eller tilgjengelige tekniske muligheter;
• ferdigheten til å praktisere aktuelle avanserte metoder på en effektiv og fornuftig måte etter et minimum av praktiske opplæring; -
• den generelle kompetansen til å behandle problemstillinger og aktiviteter innen emnets fagområde på en selvstendig måte.
• den generelle kompetansen til å formidle grunnleggende, og praktisk eksperimentell, kunnskap i fagområdet videre på en forståelig og adekvat måte;
• den generelle kompetansen til å selvstendig og på avansert nivå oppdatere og fordype seg innen et avansert område av naturvitenskapen.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger (3 timer per uke), øvinger (1 time per uke), og laboratorieøvinger (ca. 40 timer). Alle laboratorierapporter må være godkjent for å få adgang til eksamen. Forelesningsplan publiseres ved semesterstart.

Forventet arbeidsinnsats i emnet er 200-225 timer.

Obligatoriske aktiviteter

• Godkjente laboratorieøvinger
• Godkjent prosjektoppgave

Spesielle vilkår

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger på emnet kromatografi, KJ2053 eller tilsvarende, og forutsetter således god kunnskap i grunnleggende kromatografi, og i organisk kjemi (inkludert grunnleggende organisk kjemi lab.). Det er en fordel med forkunnskaper i organisk spektroskopi, f.eks. tilsvarende KJ2022.

Forkunnskapskrav

Forkunnskaper i kromatografi, KJ2053 (Kromatografi) eller tilsvarende, og forutsetter således god kunnskap i grunnleggende kromatografi, og i organisk kjemi (inkludert grunnleggende organisk kjemi lab.). Forkunnskaper i organisk spektroskopi, f.eks. tilsvarende KJ2022.

Kursmateriell

Oppgis ved kursstart (Muligens: C. F. Poole, The essence of chromatography, 1.utg., 2003, Elsevier. Evt. alternativ og/eller tilleggslitteratur oppgis ved kursstart).

Studiepoengreduksjon