Det finnes uendelig mange måter å leve et menneskeliv på. Det som skiller sosialantropologi fra andre samfunnsfag er at vi kommer tettere på mennesker.

Sosialantropologi omtales gjerne som det sammenlignende studium av kultur og samfunn. Antropologer forsker på alt fra overgangsritualer i Nepal til migrasjonsprosesser i Europa, konsekvenser av naturkatastrofer og pandemier. Lurer du på hvordan vi kommuniserer og lever sammen i ulike kulturer og samfunn? Hvordan utvikler samfunnet seg når kontakten mellom folk og kulturer blir bundet stadig tettere sammen? Studiet strekker seg over all mulig slags samfunnstematikk, og vi kan si at all menneskelig virksomhet og kunnskap er interessant når sosialantropologer forsøker å forstå variasjon, sammenhenger og endring i samfunn og kultur. Kort sagt kan du som sosialantropologistudent studere mennesket i kulturer over hele verden, ja, til og med ulike nettsamfunn.

Til en viss grad kan denne forandringen knyttes til en alminnelig oppløsning av gamle skillelinjer mellom «oss» og «de andre». Forestillingen om det «primitive» mennesket er borte og tanken om en verden av atskilte kulturer viskes ut. Men det er ikke dermed sagt at vi alle er mer lik hverandre. Mye tyder på at vi snarere er forskjellige på en annen måte enn tidligere, og antropologen har fremdeles en viktig rolle som kulturoversetter blant ulike aktører. Kontekstualisering – se ting i sin sammenheng – peker seg ut som en av bærebjelkene i antropologisk analyse.

Gjennom deltakende observasjon, altså kombinasjonen aktiv deltakelse og intensiv observasjon, søker antropologen forståelse for og kunnskap om kulturelle logikker og praksiser. Antropologer i dag studerer mye forskjellig, som:

• inflasjon og økonomisystemer 
• politisk retorikk 
• miljø- og klimaproblematikk
• migrasjonsprosesser 
• ritualer og symbolikk 
• kulturelle trender lokalt og globalt 
• organisasjon og organisasjonskultur