LUKI – Læring, Utøverkunnskap, Kunstnerisk utviklingsarbeid & Interpretasjon

LUKI – Læring, Utøverkunnskap, Kunstnerisk utviklingsarbeid & Interpretasjon

LUKI er en tverrfaglig FoU gruppe ved NTNU Institutt for musikk som undersøker utøverspørsmål, performativitet og musikalsk interpretasjon på tvers av sjangre og tid. Vi kobler kunstnerisk utviklingsarbeid, pedagogikk og musikkvitenskap for å utvikle ny kunnskap om hvordan musikk skapes, læres, fremføres og forstås – i rommet mellom scene, øvingsrom og utdanning. Gruppen har som ambisjon å styrke forsknings- og utviklingsarbeidet innen instrumental-, vokal- og ensembleundervisning på alle nivåer, med særlig vekt på høyere musikkutdanning. Vi utforsker og videreutvikler pedagogiske praksiser, kunstnerisk utviklingsarbeid og læringsprosesser i musikkfaglige utdanningskontekster. Gruppen samler utøvere, lærere, forskere og studenter i kollektive prosjekter, åpne seminarer og publikasjons  og formidlingsløp.

Bilde fra møte i forskergruppe LUKI
Foto Elin Angelo

Formål og profil

LUKI samler forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid om utøverkunnskap, performativitet og musikalsk interpretasjon, i samspill med læring, undervisning og veiledning i høyere musikkutdanning og tilstøtende praksisfelt. Vi undersøker hvordan tradisjon, teknologi, kroppsliggjort kunnskap, kontekst og publikum virker sammen i musikkfremføring.

LUKI utforsker hvordan performativitet, interpretasjon og historisk informert praksis påvirker og beriker instrumental , vokal  og ensembleundervisning på alle nivåer, med særlig vekt på høyere musikkutdanning. Vi kobler kunstnerisk utviklingsarbeid og pedagogisk forskning for å utvikle kunnskap om utøving, veiledning og læring – fra øverom til scene. 


Kjerneområder

  • Utøverspørsmål og utøverkunnskap: praksisbasert og reflekterende forskning på øving, samspill, kropp/teknikk, frasering, klangideal og materialitet (instrumenter, rom, akustikk).
  • Performativitet og interpretasjon: teorier og metoder som undersøker musikk som handling og hendelse; relasjonen mellom partitur, improvisasjon, verkforståelse, stil og estetikk.
  • Historisk fremføringspraksis (HIP): kildearbeid, instrumenthistorie, stilistikk og rekonstruksjon, og hvordan historisk innsikt kan vitalisere nåtidig utøving og undervisning.
  • Pedagogikk og vurdering: undervisningsformer, repertoar- og metodevalg, mangfold og makt, vurderingspraksiser, digital didaktikk og koblingen mellom egen utøving og veiledning. 
  • Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU): prosess  og prosjektformat som forener skapende/utøvende praksis og forskningsspørsmål, med vekt på dokumentasjon og refleksjon.

Ambisjoner og planer

  • Utvikle felles kunstneriske og vitenskapelige prosjekter som belyser krysningsfeltet mellom interpretasjon, performativitet og undervisning.
  • Samarbeide om søknader (NFR, HK-dir, EU/Creative Europe m.fl.) og publiserings-/formidlingsløp (tidsskrift, konferanser, innspillinger, forskningskonserter).
  • Styrke forskerrekruttering (MA, ph.d., postdok) og inkluderende åpne veiledningsfellesskap.
  • Bidra til IMUs strategi for inkludering, mangfold og likestilling, og til bærekraftige utdanningsmodeller. 
  • Videreføre og utvide praksiser fra eksisterende miljøer ved Institutt for musikk, med vekt på kvalitet og bærekraft i utdanning og FoU.

Aktiviteter 

  • Forumrekke med 2–3 samlinger per semester: work in progress, forskningskonserter, metodeverksted, og åpne gjesteforelesninger. 
  • Tematiske klynger: Musikk lab, performativitet & praksis, undervisningsdesign & vurdering, utviklingslæring. 
  • Publiserings- og søknadskollegium: kollektiv respons på kapitler, kunstneriske refleksjonstekster og finansieringssøknader.

Deltakere og organisering

Åpen for utøvere, lærere, stipendiater, studenter og eksterne samarbeidspartnere.


Resultater og leveranser

Konserter, artikler, antologikapitler, innspillinger, kritiske edisjoner/kildedigitalisering, kunstneriske resultater med refleksjon, undervisningsressurser, åpne seminarer/konferanser.