Registerforskning for helsetjenesten - Regforsk

Forskningsmiljø

Registerforskning for helsetjenesten - Regforsk

Regforsk er et tverrfaglig forskningsmiljø som bruker prinsipper fra randomiserte forsøk på registerdata, for å studere årsak og virkning i alt fra ulike behandlinger til organisering av helsetjenestene. Regforsk startet som et prosjekt om kapasitetspress i helsetjenesten (2017-2025), og ble forankret gjennom miljøstøtte fra Forskningsrådet (2019-2024). Målet til Regforsk er å bidra med pålitelig faglig kunnskap for å legge til rette for bærekraftige helsetjenester og styrket folkehelse.

Randomiserte forsøk er ansett som gullstandard for å besvare spørsmål om årsak og virkning, men randomisering av endringer på systemnivå er vanskelig av både praktiske og etiske hensyn. Helsetjenesteforskning blir derfor i stor grad basert på registrerte data fra ulike kilder som kobles sammen. Registerdata viser hvordan helsetjenester faktisk har blitt brukt i daglig praksis og over lengre tid, slik at de kan brukes for å studere effekter av behandlinger og organisering, gitt visse forutsetninger.

For eksempel har mange studert hvordan pasienter sin helsetjenestebruk endres med tid med samme fastlege. Varighet av fastlege-pasient-forhold, er ikke tilfeldig, da pasienter kan bytte fastlege og gjør det i ulik grad, bl.a. påvirket av egen helse. I Regforsk har vi derfor studert hvordan pasienter sin bruk av helsetjenester endres når fastlegen pensjonerer seg. Det gjør fastleger uavhengig av pasientene, og pensjonering blir en tilfeldig hendelse for dem.

Pasienter blir også i enkelte tilfeller tilfeldig tildelt behandlende lege. En slik tilfeldig tildeling, har vi brukt til å studere legers foretrukne behandling og pasienters videre helseutfall. Et eksempel på denne metoden brukt med fokus på mental helse blir forklart av ph.d.-kandidat Schyler i denne videoen:

Utvalgte publikasjoner

Vi har studert effekten av henvisninger av eldre pasienter fra legevakt til sykehus i de tilfellene der henvisningsindikasjonen ikke er åpenbar. Altså de tilfellene hvor noen leger ville valgt å pasienten sende hjem. Studien finner at slike henvisninger fører til litt mer helsetjenestebruk, men at de som blir henvist har betydelig lavere dødelighet det neste halve året. Mer om resultat og metode kan du lese i artikkelen, med tilhørende Editorial.

Vi studerte perinatal dødelighet og risiko for transportfødsel i sammenlignbare populasjoner med ulike sykehusvolum og reisetider. Studien er publisert preprint her.

På populasjonsnivå finner vi at store sykehus reduserer perinatal dødelighet, mens lang reisetid øker risikoen for transportfødsel uten å tydelig påvirke perinatal dødelighet.

Les artikkelen fra Edwards og medforfattere for viktige perspektiver på forebygging og behandling. Artikkelen tar utgangspunkt i Geoffrey Rose og ideen om at lav sykdomsrisiko i en stor andel av populasjonen kan føre til minst like mange sykdomstilfeller som høy sykdomsrisiko i en liten andel av populasjonen.

Edwards og medforfattere illustrerer dette med BMI og helsetjenestekostnader. Personer med alvorlig fedme har høy individuell risiko, men dette betyr relativt mindre for de totale helsetjenestekostnadene enn kostnadene som kan tilskrives et mye større antall personer med overvekt.

I samfunnsdebatten er søkelyset ofte er rettet mot individer med fedme og mindre mot populasjonens BMI-utvikling. Dette så vi for eksempel i NRK-programmet «Eit feitt liv» hvor Ronny Brede Aase følte seg som en «utgiftspost».

I Norge har vi tilgang til helsetjenester av høy kvalitet. Samtidig er mange bekymret for at kapasiteten på sykehus ikke er god nok i travle perioder. Vi har brukt norske registerdata for å studere dette.

Når vi studerte eldre pasienter som ble akuttinnlagt på sykehuset fant vi liten eller ingen effekt på mortalitet og reinnleggelser av å bli innlagt i travlere perioder. Men, vi så også at risikoen for å bli skrevet ut på kveld og natt økte. Selv om vi fant begrensede effekter av travelhet på sykehusnivå, kan det fortsatt være skadevirkninger av spesifikke flaskehalser for ulike pasientgrupper. Andre analyser fra samme datamateriale viser for eksempel at når det er fullt på hjemmeavdelingen så har akuttinnlagte pasienter med hjertesvikt større risiko for å behandles på en annen avdeling, lengre liggetid og høyere mortalitet.

Vi har også sett at eldre med hoftebrudd er sårbare for travelhet. I denne studien fant vi at behandlingen påvirkes når det er stor pågang av pasienter som trenger akutt kirurgi. Når det var stor pågang av pasienter med behov for akutt kirurgi, tok det 20 prosent lengre tid før hoftebruddpasientene ble operert - sammenlignet med de mer rolige periodene. Vi fant også at når det er travelt på operasjonssalen, dør 20 prosent flere av hoftebruddpasientene i løpet av de første 60 dagene etter operasjonen.

I en studie som omfatter alle norske barn født mellom 1989 og 1998 hadde barn som var født i november-desember 80 prosent høyere risiko for å bruke medisin for ADHD, sammenlignet med de som hadde bursdag i januar-februar. For barn og ungdom som er født prematurt, dvs. før 37. svangerskapsuke, vedvarte denne effekten gjennom ungdomstiden og inn i tidlige voksne år, i motsetning til medelevene født til termin.

Funnene kan tyde på at for-tidlig fødte er mer sårbare for langvarige effekter av det å være relativt umoden, og at det er behov for tilrettelegging fra både skolesystem og helsevesen gjennom hele oppveksten for denne gruppen.

Språkvelger

RegForsk - toppbilde