Seksuell helse etter brystkreft

Forskningsgruppe

Seksuell helse etter brystkreft

Group images
Fra venstre: Steinar Lundgren, Øyvind Salvesen, Guro Aune, Marianne Nilsen, Monica J. Engstrøm, Randi J. Reidunsdatter, Sunil X.Raj, Vigdis Moen, Jarle Karlsen, Ragnhild E. Åsberg, Guro F. Giskeødegård, Tone F Bathen, Harriet Børset. Foto: Karl Jørgen Marthinsen/NTNU

Delstudie 1 - Seksuell helse i den norske befolkningen

Delstudie 1 - Seksuell helse i den norske befolkningen

I Delstudie 1 av prosjektet Seksuell helse etter brystkreft skal vi utvikle såkalte «referanse- eller normdata» på helse og seksualitet. Normdata er data fra den generelle befolkningen på spesifikke helse-områder vi vanligvis vurdere hos kreftoverlevere. For å kunne vurdere hvor bra eller dårlig kreftoverlevere skårer på disse helsemålene er det helt nødvendig å vite hva som er normale variasjoner på helse og seksualitet hos norske kvinner og menn i ulike alder og livsfaser.  Med andre ord, hva som er «normen» for de som aldri har hatt kreft, og som er i tilsvarende alder og livsfase. Da først kan vi vite hvilke helseområder kreftoverlevere trenger hjelp med, og hvor helsevesenet bør sette inn sine ressurser.

Ulike land utvikler sine egne normdata for å kunne sammenligne og vurdere helsetilstanden til sine kreftoverlevere. Normdata på generell helse og funksjonsstatus (fysisk-, sosial-, kognitiv-, emosjonell-, psykososial- etc.) finnes i mange europeiske land. I Norge ble slike normdata sist samlet inn i 1989, og disse er for gamle til å kunne brukes i dagens forskning og må oppdateres. Normdata på seksuell helse er mer utfordrende å samle inn, fordi folk i mindre grad ønsker å svare på spørsmål om seksualitet. Tyskland, USA og Canada har derimot klart å samle inn gode normdata på seksuell helse, det vil si med veldig god svarrespons. I Norge har vi aldri hatt normdata på seksuell helse tidligere, så data fra dette prosjektet blir i så måte unik på dette området.

Hvordan skal vi lage norske normdata på helse og seksualitet?

Vi har sendt ut et spørreskjema til ca. 15 500 tilfeldige valgte kvinner og menn i alderen 18 til 79 år. Skjemaet ble sendt elektronisk til de i utvalget som har en digital adresse (Helsenorge eller Digipost), og her har vi brukt eFORSK, en teknisk løsning som er utviklet av HEMIT og driftes av Norsk Helsenett. De som ikke hadde en digital adresse fikk tilsendt spørreskjemaet på papir. 

Hvorfor er det viktig at flest mulig svarer på undersøkelsen?

For å få pålitelige og gyldige data, det vil si at data virkelig representerer den generelle norske befolkningen, er vi avhengig av at flest mulig i alle alderskategorier svarer på undersøkelsen.

Hva vil dette prosjektet bidra med?

Normdataene på generell og seksuell helse som genereres i dette prosjektet kan brukes som et nødvendig sammenligningsgrunnlag i forskningsstudier på ulike grupper av kreftpasienter. 


Video


Samarbeid, finansiering og varighet

Samarbeid, finansiering og varighet

Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU og St.Olavs hospital og er finansiert med midler fra Kreftforeningens- og Brystkreftforeningens Rosa-Sløyfe-aksjon og NTNU.
 
Prosjektet er godkjent av Regional etisk komité (REK id 58888) og prosjektperioden er 4-årig fra august 2020.


person-portlet

Kontakt

Randi Johansen Reidunsdatter
Førsteamanuensis
randi.j.reidunsdatter@ntnu.no
73412154
+4795253006

Brukerutvalg

Brukerutvalg

Brukerutvalget vårt består av tre tidligere brystkreftpasienter: