WelGain-prosjektet undersøker hvorfor den offentlige debatten om velferd ofte legger større vekt på kostnader enn på gevinster. Denne ubalansen, kalt synlighetsbias, oppstår fordi de økonomiske utgiftene til velferdsordninger er lette å se og måle, mens mange av de positive virkningene forblir skjulte. Eksempler er bedre helse, sosial inkludering og økt selvstendighet over tid – effekter som sjelden fanges opp i vanlige økonomiske analyser.

Målet vårt er å utvikle et rammeverk som hjelper forskere og beslutningstakere med å vurdere både de synlige og de skjulte gevinstene av velferdsordninger. Vi kombinerer teori og data for å undersøke hvordan sosialpolitikk kan bidra til bærekraftige velferdssystemer, både økonomisk og sosialt.

Prosjektet ser særlig på to norske reformer. Den første er innføringen av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i 2017. Den andre er reformen fra 2020, som åpnet for at flyktninger kan bo i vanlige boliger i stedet for i mottakssentre. Ved å utnytte variasjon mellom kommuner sammenligner vi utviklingen i kommuner som gjennomførte reformene med utviklingen i kommuner som ikke gjorde det. Slik kan vi beregne hva som sannsynligvis ville skjedd uten reformene – det økonomer kaller et «kontrafaktisk» scenario.

Til slutt undersøker vi om holdninger til velferd endres når folk får informasjon om de mer usynlige gevinstene. Gjennom et spørreeksperiment tester vi om slik kunnskap kan redusere velferdssjåvinisme, altså ønsket om å begrense velferdsytelser for innvandrere.

Ved å synliggjøre både kostnader og gevinster ønsker WelGain å bidra til en mer balansert forståelse av velferdspolitikken – og til en debatt som verdsetter sosial inkludering og langsiktig bærekraft.