Forskningsprosjektet undersøker effekten av problem posing (PP) på å forbedre inquiry-based learning (IBL) i matematikkundervisning. Det fokuserer på lærerstudenters (PSTs) praksis, med mål om å forstå hvordan PP-aktiviteter kan fremme et dypere engasjement i undersøkelsesprosessen i IBL. Studien benytter kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) som sitt teoretiske rammeverk for å analysere interaksjoner og transformasjoner innenfor utdanningsmiljøet.

Data ble samlet inn gjennom en kombinasjon av kvalitative metoder, inkludert leksjonsplaner, refleksjonsdagbøker, intervjuer og praksisrapporter, og ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. PSTene engasjerte seg i IBL gjennom PP-forelesninger og kursarbeid på campus. Etter kursarbeidet deltok PSTene i en praksisperiode hvor de implementerte en IBL-leksjonsplan som inkluderte PP, i tråd med praksisskolens agenda. Denne omfattende tilnærmingen tillot oss å studere hele implementeringsprosessen av IBL med PP, fra kunnskapen tilegnet i campusmiljøet til erfaringene oppnådd i skolepraksis.

Funnene indikerer at integrering av PP-aktiviteter i IBL ikke bare fremmer kritisk tenkning og kreativitet blant fremtidige lærere, men også søker å transformere tradisjonelle undervisningsmetoder, noe som til slutt fører til forbedrede elevresultater i matematikk. Det er potensial for videre studier på hvordan IBL gjennom PP-tilnærminger kan forbedre undervisning og læring. Funnene gir en mulighet til å legge til rette for PP-prosessen i et undersøkelsesbasert miljø, og forskere bør fokusere på å konsolidere denne praksisen i fremtidige studier. Utviklingen av nye modeller og undervisningspraksiser gir løfte om å forbedre PSTenes evne til å engasjere elever i meningsfull IBL gjennom PP. Våre fremtidige mål er å fokusere på videreutvikling av disse modellene og utforske deres langsiktige innvirkning på undervisnings- og læringsresultater.