Formålet med prosjektet er

å legge grunnlag for utvikling av ny og relevant kunnskap om ungdom, deres oppvekst, hverdagsliv og livssituasjon gjennom å blant annet utarbeide valide måleinstrumenter som bedre fanger opp forhold på individ- og samfunnsnivå.

Dagens ungdomsgenerasjoner, Generasjon Z (født 1996-2012) og Alpha (født 2010-2024), forbindes ofte med å ha nye krav til arbeidslivet, høy teknologikompetanse, er finansorienterte, verdidrevne og har høy skjermtid. De har hatt formative år under pandemi, har aldri levd i en tid uten internett og smarttelefoner, og vokser opp med økt internasjonal urolighet. Forskning viser også at disse generasjonene har en negativ utvikling når det gjelder psykiske helse, livskvalitet og skolemotivasjon, og vi ser betydelige holdningsendringer som vekker bekymring. Det er derfor behov for å utvikle forskningsbasert innsikt om disse generasjonene og måleinstrumenter som faktisk fanger opp de reelle og relevante faktorene som gir oss kunnskap om disse generasjonene.

Et sentralt utviklingstrekk er bruk av digitale media. Mange peker på at digitaliseringen er en viktig årsak til de negative trendene blant dagens unge både når det gjelder psykisk helse, skoleprestasjoner, utenforskap og meningsdannelse, og i en stadig mer medialisert hverdag er det krevende å måle både tidsbruk, type bruk, medievalg og ulike former for mediepåvirkning, samt konsekvensene av disse.

Et annet utviklingstrekk er økt individualisering, som vil si at vi har gått fra å organisere samfunn og fellesskap rundt kollektivet til at det er individet som er omdreiningspunktet. Når fellesskap forvitrer overlates unge i større grad til egen evne til å ta gode valg. Det er ikke alltid enkelt å vite hva som er gode valg, spesielt når en er ung, mangler erfaring fra levd liv og det er få faste rammer og normer å navigere etter. Mens noen opplever valgfriheten som et ubetinget gode, kan det bli overveldende og kaotisk for andre. Hvilke prioriteringer gjør de, hvordan tar de sentrale valg og hvordan forholder de seg til fellesskapet rundt seg?

For å utvikle kunnskap om og innsikt i de nevnte generasjonsendringer, er det av stor viktighet å involvere nettopp barn og unge i forskninga, både som informanter, men også som medvirkende i selve forskninga.

• Institutt for sosiologi og statsvitenskap, professor Brita Bungum 
• HUNT-undersøkelsen, professor Steinar Krokstad og førsteamanuensis Hanne Nissen Bjørnsen